Fullmakt

[AnonymDiskusjon]

Kari er ekspeditør i en moteforretning. Butikken var kjent for gode rabatter. Venninnen besøker forretningen, og finner en dyr kjole. Kari sier at hun kunne få kjolen til kostpris, de samme vilkårene som betjeningen. Venninnen blir overrasket, men slo til.

 

Etter å ha betalt for kjolen, kommer ekspeditørens sjef og sier at kjøpet må omgjøres fordi kjolen ikke kunne gå så billig. Venninnen avviser dette, idet en avtale er en avtale.

 

Har fullmektigen overskredet sin stillingsfullmakt?

 

 

Anonymous poster hash: c9ce6...779

[krikkert]

Utgangspunktet for stillingsfullmakt følger av avtaleloven § 10 annet ledd:

 

 

 

Indtar nogen ifølge avtale med en anden en stilling, som efter lov eller sedvane medfører beføielse for ham til indenfor visse grænser at handle paa den andens vegne, ansees han at ha fuldmagt til at foreta retshandler, som falder indenfor disse grænser.

 

Du må derfor ta stilling til om det er sedvanlig at ekspeditører kan gi rabatter, og om det er sedvanlig at ekspeditører kan gi svært høye rabatter til kunder.

[Simen1]

Uten å ta stilling til saken her, så vil jeg bare si at for ettertiden er det lett å omgå slike tilbakemeldinger fra sjefen ettersom ekspeditøren kan kjøpe varen selv, godt innenfor avtalen og deretter videreselge varen til venninnen i skjul/hjemme etc. Sjefen har ingenting med om ekspeditøren selger varen videre eller til hvilken pris.

[krikkert]

Uten å ta stilling til saken her, så vil jeg bare si at for ettertiden er det lett å omgå slike tilbakemeldinger fra sjefen ettersom ekspeditøren kan kjøpe varen selv, godt innenfor avtalen og deretter videreselge varen til venninnen i skjul/hjemme etc. Sjefen har ingenting med om ekspeditøren selger varen videre eller til hvilken pris.

 

Dette vil vanligvis raskt kunne bli ansett som underslag.

[Simen1]

Hvorfor det? Hva ekspeditøren gjør med en vare han eller hun har kjøpt selv på lovlig vis og som er i privat eie av har vel ikke butikken noe med? Kanskje skatteetaten hvis man gjør det i stor stil (næring)? Bruktsalg er vel like lovlig etter en time som etter et år i eie.

[Azona]

Du må derfor ta stilling til om det er sedvanlig at ekspeditører kan gi rabatter, og om det er sedvanlig at ekspeditører kan gi svært høye rabatter til kunder.

 

Ja, det må vurderes hva som er vanlig for stillingen, herunder vanlig oppfatning og praksis knyttet til stillingen. Vil det i den vurderingen være relevant å trekke in butikkens praksis med gode rabatter, eller er det først og fremst i en eventuell god tro vurdering?

 

I tillegg: det at betjeningen kan kjøpe varer i forretningen etter kostpris - må det forstås som en ordning bare for de ansatte? Og brudd på en slik ordning er å forstå som et instruksbrudd?

[vnp]

Uten å ta stilling til saken her, så vil jeg bare si at for ettertiden er det lett å omgå slike tilbakemeldinger fra sjefen ettersom ekspeditøren kan kjøpe varen selv, godt innenfor avtalen og deretter videreselge varen til venninnen i skjul/hjemme etc. Sjefen har ingenting med om ekspeditøren selger varen videre eller til hvilken pris.

Du har noe som heter "lojalitetsplikt" ovenfor arbeidsgiver. 

 

Du kan f.eks. lese her http://advokatveiledning.no/artikler/arbeidsrett/lojalitetsplikt_i_arbeidsforhold/

 

Som et eksempel kan jeg ta en erfaring jeg selv hadde i en liten kommune som ansatt i et firma som solgte og monterte parabolanlegg på 90-tallet. Jeg ble da ofte oppringt på kveldstid av folk som hadde kjøpt parabol men ville "montere den selv". Så ville de at jeg skulle gjøre det. Jeg svarte alltid at jeg selvfølgelig kunne gjøre det for dem, det var bare å ringe firmaet og bestille. Jeg kunne ikke drive som en konkurrent til min arbeidsgiver på fritiden. 

[krikkert]

Hvorfor det? Hva ekspeditøren gjør med en vare han eller hun har kjøpt selv på lovlig vis og som er i privat eie av har vel ikke butikken noe med? Kanskje skatteetaten hvis man gjør det i stor stil (næring)? Bruktsalg er vel like lovlig etter en time som etter et år i eie.

 

For det første: Personalrabatter er et skattemessig frynsegode, og dette frynsegodet er bare skattefritt for "vanlig privat forbruk". Videresalg til andre er ikke privat forbruk. Differansen (i praksis avansen butikken taper ved å selge til ansatt) skal i så fall skattlegges som lønn for den ansatte. 

 

For det andre: Det ligger gjerne som en forutsetning i systemet med personalrabatter at det ikke skal brukes for å kjøpe til andre enn seg selv eller den nærmeste familie, og å bruke systemet med personalrabatter for å svindle arbeidsgiver for kunder er ikke i tråd med dette. 

 

Ja, det må vurderes hva som er vanlig for stillingen, herunder vanlig oppfatning og praksis knyttet til stillingen. Vil det i den vurderingen være relevant å trekke in butikkens praksis med gode rabatter, eller er det først og fremst i en eventuell god tro vurdering?

 

I tillegg: det at betjeningen kan kjøpe varer i forretningen etter kostpris - må det forstås som en ordning bare for de ansatte? Og brudd på en slik ordning er å forstå som et instruksbrudd?

 

Det som er relevant er markedsmessig sedvane for stillingen på bransjenivå - ikke geografisk nivå, og ikke kjede- eller butikknivå. At butikken generelt har høye rabatter kan være relevant for en vurdering av god tro, men når man vurderer stillingens legitimasjon må man opp på et høyere plan. 

 

Kjøp av varer til kostpris vil si at butikken frasier seg all fortjeneste på varen (og taper i tillegg penger tilsvarende dekningsbidraget). Det er naturlig å anta at en slik kostprisordning bare vil være for ansatte (alternativt i begrenset utstrekning som lokkevarer ved salg). Salg av varer på ansattvilkår til ikke-ansatte vil være brudd på intern instruks.