Fordeling av arv mellom samboer og barn i samboerskap uten testamente

[Sandegutten]

Hei. Jeg har et juridisk spørsmål:  Når to mennesker har bodd I 30 år I sammen og de har ingen felles barn. Og har hver sin adskilte økonomi. Den ene eier bolig og bil 100% alene. Men deler utgifter til mat og strøm etc. Begge har barn på hver sin side. Det er ikke skrevet testament hos noen av dem. Hvordan blir fordelingen av bolig, bil og værdier hvis den ene skulle falle I fra?

[Whist1er]

Det kommer an på hvem av dem som faller fra. Uten eventuelt gjensidig testamente som dekker et slikt tilfelle, går arv i rett nedadstigende linje. (Evt opp til foreldre og deretter til søsken)

[krikkert]

Det spiller ingen rolle at de er samboere, med mindre de 1) har barn sammen, eller 2) har testamente.

 

Husstandsfellesskapsloven lar imidlertid i visse tilfelle den ene overta hus og innbo, se dennes § 2 første ledd:

 

 

 

§ 2. Dersom et av husstandsmedlemmene dør, kan gjenlevende, når særlige grunner taler for det, i forhold til avdødes arvinger få følgende rettigheter til husstandsmedlemmenes felles hjem:

 

1. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhørte den avdøde, og som retten til felles bolig er knyttet til, eller

2. rett til å overta boligeiendom eller til å tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, og

3. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

 

§ 2. ... når særlige grunner taler for det ...

 

Finnes det noen eksempler på hva som evt. oppfyller "særlige grunner" ?

[krikkert]

Noen eksempler på hva som kan være særlige grunner er nevnt i Ot.prp.nr. 52 (1990-1991) s. 22-23:

 

 

 

Vurderingen av om det foreligger særlige grunner, vil måtte foretas på grunnlag av en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmer og det avdøde husstandsmedlems arvinger. Et sentralt moment i en slik vurdering vil også være eventuelle barns behov. Omsorg for barn kan derfor være en omstendighet som kan begrunne overtakelsesrett til bolig og innbo for et gjenlevende husstandsmedlem. Andre momenter i en slik avveining kan være samlivets varighet og om boligen er bygget opp i fellesskap og til felles bruk av husstandsmedlemmene. Det er også naturlig å legge vekt på om gjenlevende husstandsmedlem har solgt sin egen bolig for å etablere seg i husstandsfellesskapet. Videre må en se hen til gjenlevende husstandsmedlemmers helsetilstand, alder og konkrete muligheter for å skaffe seg annen bolig.

 

På samme måte vil det være naturlig på den annen side å vurdere den tilknytning til og det behov som eventuelle arvinger etter det avdøde husstandsmedlem måtte ha for å overta avdødes bolig. Det vil f.eks. være naturlig å legge vekt på om boligen er et familiested hvor slekten har lagt ned investeringer og arbeid. Som nevnt i punkt 6.3.3, vil også det forhold at gjenlevende eventuelt ikke har vært sameier i eiendommen, være et moment som må tas i betraktning. Eventuelle avtaler som måtte vært inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer, vil også være et moment i den helhetsvurdering som skal foretas, jf nærmere under kommentarene til § 4. Det følger av begrepet «særlige grunner» at det må foreligge spesielle hensyn som tilsier en prioritering av ett eller flere husstandsmedlemmer fremfor avdødes arvinger. Kravet vil innebære at f.eks. medlemmer av et bokollektiv vanskeligere vil nå fram med krav etter paragrafen enn f.eks. en gjenlevende samboer med barn.

 

Det er ikke mange saker om bestemmelsen (og ingen saker der noen har vunnet frem), denne bestemmelsen kommer gjerne på spissen når en person dør og arvingene ønsker tvangsutkastelse av vedkommendes samboer (dvs. at den kommer opp når domstolene forkaster tvangsutkastelsen fordi det ikke er "åpenbart" at vedkommende kan kastes ut). For en sak der en ektefelle fikk en tilsvarende rettighet, se LG-2000-2092 (rett til å overta felles bolig som er den annen ektefelles særeie).