Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Har mannen min et alkoholproblem - trenger hjelp!


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Vær så snill bare seriøse svar!

 

Jeg er i en potensielt vanskelig situasjon der jeg føler at jeg ikke kan stole på mannen min når det kommer til alkohol. Vi har vært gift i 2 måneder. Da jeg møtte ham for to år siden drakk han ubegrensede mengder alkohol, på fest drakk han til det ikke var mer igjen. Han drakk også alene på rommet mens han studerte og totalt sett drakk han ca. 66 enheter i uken i gjennomsnitt. Ellers levde han et helt normalt liv, fikk gode karakterer og fungerte helt fint.

 

Da jeg ble oppmerksom på hans alkohol vaner ble jeg naturligvis bekymret for ikke bare drakk han til stadighet, men han snakket også unaturlig mye om alkohol, f.eks. ville han kommentere det hvis han så alkohol reklame eller alltid snakke om vi skulle dra på pubben osv osv. Da jeg har et ganske annet forhold til alkohol (jeg drikker bare på fest og spesielle anledninger) var jeg ærlig med han og sa at jeg ikke ønsket å være i et forhold med noen som hadde så lite kontroll på alkohol bruken, vi skulle jo tross alt i fremtiden potensiellt ha barn sammen og om ikke alkoholen var et problem for øyeblikket kunne det bli det med barn inni bildet.

 

Uansett, etter denne samtalen og mange lignende samtaler begynte han å drikke mindre (han klarte til og med å gå en måned uten alkohol) men jeg var nødt til å være veldig spesifikk med begrensningene hans da han hele tiden kom med unskyldninger når han alikevel hadde drukket alene på rommet mens han studerte . Til slutt ble vi 'enig om' at vi bare skulle drikke ved spesielle anledninger og fest. Dette gikk han med på og har for så vidt holdt seg til dette for det meste. Men, etter at vi giftet oss har jeg til stadighet 'tatt ham' i å drikke 'bak min rygg'. Det vil si, selv om vi har hatt mange krangler der jeg har begynt å gråte av frustrasjon fordi han har drukket utenfor de begrensningene vi har satt og jeg føler at det er umulig å stole på ham fordi han gang på gang drikker når han vet at jeg kommer til å bli lei meg, jeg har til og med sagt at hvis jeg tar han i å drikke igjen så kommer jeg til å kaste all alkoholen vi har i huset. I dag har han altså drukket igjen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg inføre nulltolereanse?

 

Ja, jeg vet at jeg kanskje er litt konservativ når det kommer til alkohol men hvis det var opp til ham så hadde vi hatt alkohol til alle måltider og whisky hver eneste kveld og dette er verken sunt eller noe vi har råd til. Jeg har prøvd alle mulige ting men det ser ut til at han føler at han får en redusert livskvalitet uten alkohol og derfor ønsker jeg jo ikke å ta det i fra ham. Selvfølgelig ville jeg aldri ha satt begrensinger for ham hvis han hadde hatt et normalt forhold til alkohol og jeg kunne stole på ham.

 

Hva mener dere? Er jeg gal? Har mannen min alkohol problemer? Hvordan kan han velge alkoholen over meg?? Vi drikker sammen minst en gang i uken, burde ikke dette være nok?

 

Jeg orker ikke lenger å være morra hans og konstant få spørsmålene: kan vi ha vin til middagen? kan vi dra på pubben? Kan jeg ha en øl til maten? Skal vi feire det ene og det andre med litt alkohol? Jeg er drittlei av å virke kjip!

 

Er det noen som vet hvordan jeg kan håndtere saken? Trenger vi profesjonell hjelp?



Anonymous poster hash: 0678e...7a4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mennesker tåler alkohol forskjellig. Et alkoholproblem oppstår når alkoholen skaper problemer for personen. 
Det kan være at mannen din kan få et alkoholproblem i fremtiden. Men enn så lenge virker det som om det handler om ulik drikkekultur og ulike holdninger til å drikke alkohol.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Du har svart på spørsmålet selv, i første avsnitt. Med et slikt forhold til alkohol er han et vandrende alkoholproblem.

 

Edit: og i tillegg kan han bli et økonomisk mareritt.

Endret av Slettet-376f9
Lenke til kommentar

Første du bør gjøre er å lese denne tråden, fantastisk bra https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1658682

 

Jeg har slitt med rus selv og det starter i det små... Man merker ikke/ innser ikke at det er et problem før det alerede har gått for langt. Jeg forstår det glorifiserte greiene du nevner, se på alle filmer med "kule mektige menn" som drar frem karaffelen når de kommer hjem, er på kontoret og liknende.

 

Jeg tror du må omgruppere littegrann og legge en skikkelig slagplan for å fikse dette. Det hjelper ikke med masing og litt grining, slik kan være forverrende.

Lenke til kommentar

Såvidt jeg kan forstå, bunner rusMISbruk i psykiske problemer. Mange tåler høy rusbruk uten at det blir et problem, hvis man er sterk og balansert og har et godt liv. Det blir fortere et problem om man har problemer med angst, depresjon eller lignende, og kamuflerer problemet med rusen. Var det meg så ville jeg heller fokusert på å få ham til psykolog for å kartlegge den mentale balansen. Tror det vil være mye mer konstruktivt enn å fortsette å prøve å tvinge ham til å la være å drikke, helle ut flasker osv, da kommer du bare i konflikt med ham og han vil skyve deg unna, og du kan ikke tvinge ham til å slutte uansett, hvis han ikke vil det selv. Det skal også gå an å delta på møter i AA, uten at han nødvendigvis er en erklært alkoholiker. 

Lenke til kommentar

Såvidt jeg kan forstå, bunner rusMISbruk i psykiske problemer. Mange tåler høy rusbruk uten at det blir et problem, hvis man er sterk og balansert og har et godt liv. Det blir fortere et problem om man har problemer med angst, depresjon eller lignende, og kamuflerer problemet med rusen. Var det meg så ville jeg heller fokusert på å få ham til psykolog for å kartlegge den mentale balansen. Tror det vil være mye mer konstruktivt enn å fortsette å prøve å tvinge ham til å la være å drikke, helle ut flasker osv, da kommer du bare i konflikt med ham og han vil skyve deg unna, og du kan ikke tvinge ham til å slutte uansett, hvis han ikke vil det selv. Det skal også gå an å delta på møter i AA, uten at han nødvendigvis er en erklært alkoholiker. 

 

Trådstarter her: Du har rett det som er problemet er at mannen min har tidligere slitt med psykiske problemer som angst og depresjon. Etter at han møtte meg har han ikke lenger disse problemene men går fremdeles på laveste dose av anti depresjons tabletter. Jeg tror at han drikker for å fylle et tomrom og fordi han er en generellt mer nervøs type.

 

Anonymous poster hash: 0678e...7a4

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Hvis ikke TS har skjønt tegninga ennå, så gjør hun det aldri. Men jeg vil aldri fatte hvor langt jenter går for å forsvare, til og med sy puter under armene på dem som skader dem.

Lenke til kommentar

Første du bør gjøre er å lese denne tråden, fantastisk bra https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1658682

 

Jeg har slitt med rus selv og det starter i det små... Man merker ikke/ innser ikke at det er et problem før det alerede har gått for langt. Jeg forstår det glorifiserte greiene du nevner, se på alle filmer med "kule mektige menn" som drar frem karaffelen når de kommer hjem, er på kontoret og liknende.

 

Jeg tror du må omgruppere littegrann og legge en skikkelig slagplan for å fikse dette. Det hjelper ikke med masing og litt grining, slik kan være forverrende.

 

Trådstarter her: Takk for gode råd, skal lese denne linken :)

 

Anonymous poster hash: 0678e...7a4

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Mye kan vel tyde på at han trenger medikamenter i en eller annen form for å takle hverdagen, akkurat som om noen spiser store mengder antidepressiva hele livet. Noen spiser sovepiller hele livet for å få sove - man trenger ikke ha/få ett dårlig liv av den grunn.

 

Du tror han drikker for å fylle ett tomrom og kanskje sliter litt med angst. Hva med å spørre om hva han tror selv?

 

Man kan søke profesjonell hjelp. Faren er om dette utvikler seg over år med ett stadig høyere alkoholmisbruk hvor rusen er tydelig fremtredende. Siden du har ett konservativt forhold til alkohol er dette noe som trolig vil irritere deg fremover. Er ellers veldig enig i det makingFaces skriver i innlegget sitt.

Lenke til kommentar

Mye kan vel tyde på at han trenger medikamenter i en eller annen form for å takle hverdagen, akkurat som om noen spiser store mengder antidepressiva hele livet. Noen spiser sovepiller hele livet for å få sove - man trenger ikke ha/få ett dårlig liv av den grunn.

 

Du tror han drikker for å fylle ett tomrom og kanskje sliter litt med angst. Hva med å spørre om hva han tror selv?

 

Man kan søke profesjonell hjelp. Faren er om dette utvikler seg over år med ett stadig høyere alkoholmisbruk hvor rusen er tydelig fremtredende. Siden du har ett konservativt forhold til alkohol er dette noe som trolig vil irritere deg fremover. Er ellers veldig enig i det makingFaces skriver i innlegget sitt.

 

Tror du treffer spikeren på hodet her. Jeg leste dette inlegget for mannen min og han er enig. Muligens trenger han mer tabeletter mot angst for å kunne leve et normalt lykkelig liv.... Tusen takk

 

Anonymous poster hash: 0678e...7a4

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Medisiner mot angst har ofte mye bivirkninger, og alkohol er vel verdens eldste medisin mot nettopp angst. Det kan hende en kombinasjon funker best for han, det som er aller viktigst er jo å ikke miste kontrollen og gjøre dette for rusens skyld.

 

Har selv erfaring med en del drikking i familie og vennekrets og kong alkohol tar ofte overhånd i negativ forstand. Jeg tror profesjonell hjelp må til.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar

Ser det er flere som har kommet med samme råd, men det stemmer det at det er ikke direkte alkoholen som er problemet i seg selv, problemet er klart at han drikker for å døyve de kjipe følelsene han har inni seg.

 

Eneste måten han kutter ned/ut alkoholen er ved å løse hans problemer på.

 

psykolog etc, prate med folk som har opplevd det samme han har osv.

Lenke til kommentar

Mannen din har et alkoholproblem dersom konsumet skaper problemer for ham selv, eller for andre. Det skaper problemer for hans relasjon til deg, som er hans kone og nærmeste. Da er det også et problem for ham.

 

Selvsagt skal du ikke være "moren" til mannen din. Når han spør deg om "lov", så er han ikke ansvarliggjort som en voksen. I tillegg til at du opplever det som et mor-barn-forhold, må det også være nedverdigende for ham. Motivasjonen må ligge hos ham selv, ikke i hva du gir ham lov til.

 

Det er et stort håp i at dere begge er enige om å oppsøke hjelp. I den anledning vil jeg dele en artikkel som sto i Dagbladet for tre uker siden: Avhengighet er ikke hva du tror

 

Lykke til!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...