Pliktetikk

[anette-n]

Er det gitt at en pliktetiker stoler på at andre ikke lyver, fordi han selv mener det er galt å lyve?

[Kikert]

Hvis h*n sier det så lyver h*n Det er menneskelig å tvile og det har hjulpet oss å gjøre vitenskapelige fremskritt.

[anette-n]

Hvis h*n sier det så lyver h*n Det er menneskelig å tvile og det har hjulpet oss å gjøre vitenskapelige fremskritt.

Kan du utdype svaret ditt? Mener du at en pliktetiker tviler på andre sin ærlighet?

[Kikert]

Ja, i situasjoner der det er naturlig å tvile. Ville vært veldig unaturlig å ta alt for god fisk, da er man rett og slett ikke helt frisk i hodet.

[Noxhaven]

Hvis en kronisk lystløgner forteller deg at han er en kronisk lystløgner, bør du da tro han? 

[Kikert]

Kommer an på om man vet at han er lystløgner fra før.

[anette-n]

Ja, i situasjoner der det er naturlig å tvile. Ville vært veldig unaturlig å ta alt for god fisk, da er man rett og slett ikke helt frisk i hodet.

Dersom en flyktning kommer til Norge og søker asyl med bakgrunn i at han er flyktning, og benekter at han er økonomisk immigrant. Hva ville en pliktetiker tenkt om dette? Ville han trodde på det han sa, fordi han selv følger moralloven hvor det er galt å lyve? Eller betvilt det han sa? 

[Løgn]

Det er naivt å tro at

 

P1: Det eksisterer etiske retningslinjer for atferd

P2: Det er uetisk å fortelle løgn

 

K: Folk lyver aldri fordi det er uetisk.

 

Dette er forøvrig også en logisk feilslutning. Et regelverk umuliggjør ikke "forbudt" atferd. Dermed kan ikke løgn utelukkes.

 

Men finnes det folk som tenker sånn? Det kan godt hende. Det finnes mange naive mennesker som ikke evner å granske noe som helst med en kritisk innfallsvinkel. Jeg mener så klart at slike mennesker ikke bør sitte i posisjon til å ta beslutninger som angår andre enn seg selv (og i mange tilfeller, heller ikke seg selv).

Endret 25. november 2015 av Løgn

[Kikert]

 

Ja, i situasjoner der det er naturlig å tvile. Ville vært veldig unaturlig å ta alt for god fisk, da er man rett og slett ikke helt frisk i hodet.

Dersom en flyktning kommer til Norge og søker asyl med bakgrunn i at han er flyktning, og benekter at han er økonomisk immigrant. Hva ville en pliktetiker tenkt om dette? Ville han trodde på det han sa, fordi han selv følger moralloven hvor det er galt å lyve? Eller betvilt det han sa? 

 

Man må bruke litt logikk i en del situasjoner også, ting går ikke bare på ren tillitt.

[Mindwheeel]

Er det gitt at en pliktetiker stoler på at andre ikke lyver, fordi han selv mener det er galt å lyve?

 

Jeg vil si det er motsatt : Hvis jeg selv ikke vil lyve , så vil jeg heller ikke gjøre antagelser om ting jeg ikke vet , og derfor gjør jeg heller ingen antagelser om hvorvidt andre lyver eller ikke.

 

Istedenfor å anta at det noen andre sier er løgn eller ikke , kan jeg ganske enkelt se på det som et reellt fenomen , uten antagelser om hva som liker bak dette fenomenet.

[Kasparov]

Er det gitt at en pliktetiker stoler på at andre ikke lyver, fordi han selv mener det er galt å lyve?

 

Nei. Det er ingen sammenheng mellom de to.