Mislykket studievalg - 28 år - Føler jeg skuffer alle - Deprimert

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg er 28 år og er på mitt 3 år som petroleumsingeniørstudent. Det har forsåvidt gått bra, til slutten av 2 året. Da "oljekrisen" begynte.

 

Resultatene gikk fra B til eksamen til D og E. 

 

Jeg har mistet all motivasjon. Litt fordi samboer vil at vi skal flytte sammen til Nord Trøndelag fordi hun har venner der. Jeg kjenner også folk der, så det er forsåvidt greit. Problemet er jo at behovet for en ingeniørutdanning innenfor olje&gass er fraværende i Nord-Trøndelag. Så ser ikke hele poenget med å fullføre.

 

Jeg er en fyr som ikke har noen venner. Det har litt med å gjøre at jeg flyttet fra Oslo til Trondheim når jeg var 18. Mistet da kontakten med barndsomvenner sakte men sikkert. Ble kjent med min nåværende samboer, fikk meg venner i Trondheim, men har nå flyttet til Stavanger og bodd der i snart 4 år. Jeg har aldri hatt mange venner, men jeg har ikke tenkt noe over på det før nå. Jeg har ikke drukket alkohol eller vært på fest på 1 års tid. Men det går greit, jeg har jo noen jeg snakker med på skolen og jobb, men aldri på fritid.

 

De siste ukene før eksamen nå har jeg vært preget av prolaps, og det var liksom toppen av kaka, da det å sitte å forberede seg til eksamen har vært vanskelig. Hadde eksamen i går, og det gikk dårlig. Tror jeg har verdens beste foreldre, og etter å snakket med dem i går begynte jeg å gråte. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror jeg savner dem masse. Jeg har liksom bare samboeren min, men hun har gått rundt å sagt siden dag 1 at hun gleder seg til å bli "oljefrue". Så jeg vet at jeg har mye press på meg. Samtidig virker det som hun ikke forstår at jeg er ganske nedfor. Jeg blir litt skuffet over hun, fordi hun klarer aldri å si hva hun selv følger eller snakke om ting som er litt dypere. 

 

 

Til sommeren blir jeg 29 år. Samboer er snart ferdig med egen utdanning, hun er noen år yngre. Hva nå tenker jeg? Jeg elsker å jobbe med data. Jeg er ingen programmerer, men jeg elsker IKT, nettverk og slike ting. Jeg har alltid drømt om å bli dataingeniør, men valgte petroleum fordi jeg følte mange forventet at jeg skulle forvente ett yrke som var forbindet med $$.

 

Problemet nå, er jo at jeg syntes selv jeg er for gammel til å studere igjen, og "løpet er kjørt". Jeg og samboer er veldig flink med penger, så jeg stresser ikke med det i livet. Samtidig er det "gratis" å eie noe i Nord-Trøndelag. I løpet av de siste 6-7 årene har vi til sammen spart opp ca 450 000 kr. Som nå står på BSU eller diverse høyrente konto.

 

Bekalger at det kanskje ikke er noe spesifikt spørsmål. Dette ble vel heller som et dagbok innlegg. Men når man sitter mye alene så er det kanskje greit å få skrevet ned tankene sine. Jeg blir bare så skuffet over meg selv, og jeg føler jeg skuffer samboer, foreldre (selv om de sier at de er stolt av meg uansett). Jeg har alltid satt høyre krav til meg selv.

 

Men kanskje for å runde av. Hadde dere prøvd en siste gang med utdanning hvis dere var 29 år? Andre tips på hvordan jeg kan få samboer til å bli flinkere å snakke om egne følelser og ikke minst oss. Jeg føler vi gror veldig fast. Vi har vært sammen i 7 år, og ting har blitt veldig kjedelig. Vi prøver jo ikke noe lenger. Sex har vi 1 gang hver 2 uke. Og når vi er hjemme, er det som regel joggebukse og en baggy tshirt. Ikke noe galt med det, men blir for mye helger på rad. Der vi bare ikke gjør noe sammen.

 

Føler meg ikke lykkelig akkurat, men jeg kunne aldri gjort det slutt heller. Fordi hvis jeg gjør det. Har jeg absolutt ingen i livet mitt, bortsett fra foreldrene som bor langt unna.

Anonymous poster hash: 74e78...ad5

Anonymous poster hash: 74e78...ad5

[Sampson]

 

Jeg har alltid drømt om å bli dataingeniør, men valgte petroleum fordi jeg følte mange forventet at jeg skulle forvente ett yrke som var forbindet med $$.

 

 

Classic.

[Kikert]

 

 

Jeg har alltid drømt om å bli dataingeniør, men valgte petroleum fordi jeg følte mange forventet at jeg skulle forvente ett yrke som var forbindet med $$.

 

 

Classic.

 

Nope.

 

Jeg har liksom bare samboeren min, men hun har gått rundt å sagt siden dag 1 at hun gleder seg til å bli "oljefrue".

 

Denne er "classic"

 

Ikke for sent å starte ny utdanning TS, mener å huske at det var en som skrev i en annen tråd at gjennomsnittlig alder på studenter var ca rundt alderen din. Drit i penger, gjør det du liker.

 

Problemet med at forholdet har blitt kjedelig (kanskje feil ord) er det muligens lurt å starte en egen tråd for?

[Visum]

Ta 3-årig dataingeniørutdanning - det er ikke forsent.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg har alltid drømt om å bli dataingeniør, men valgte petroleum fordi jeg følte mange forventet at jeg skulle forvente ett yrke som var forbindet med $$.

 

 

Classic.

 

Takk for konstruktiv tilbakemelding. Sa ikke at det jeg gjorde var riktig på noen måter. Men når du har familie rundt seg som er ekstremt suksessrik så skaper det jo et press. Det presset er helt sikkert selvskapt. 

 

 

 

 

Jeg har alltid drømt om å bli dataingeniør, men valgte petroleum fordi jeg følte mange forventet at jeg skulle forvente ett yrke som var forbindet med $$.

 

 

Classic.

 

Nope.

 

Jeg har liksom bare samboeren min, men hun har gått rundt å sagt siden dag 1 at hun gleder seg til å bli "oljefrue".

 

Denne er "classic"

 

Ikke for sent å starte ny utdanning TS, mener å huske at det var en som skrev i en annen tråd at gjennomsnittlig alder på studenter var ca rundt alderen din. Drit i penger, gjør det du liker.

 

Problemet med at forholdet har blitt kjedelig (kanskje feil ord) er det muligens lurt å starte en egen tråd for?

 

Takk for det, håpet bare ikke folk skulle være så "slem" å ta deler ut av det jeg skriver å henge meg eller min samboer ut. Penger betyr lite selvfølgelig, men takk for informasjonen om gj.snitts alder, og jeg skal vurdere å skrive ny tråd på det som gikk på forholdet. Takk skal du ha

 

Ta 3-årig dataingeniørutdanning - det er ikke forsent.

Takk for det

 

 

Anonymous poster hash: 74e78...ad5

[Sangesland]

ta å det minste å fullfør. du kommer hvertfall ingen vei med en halv bachelor.

[Kikert]

Takk for det, håpet bare ikke folk skulle være så "slem" å ta deler ut av det jeg skriver å henge meg eller min samboer ut.

 

Jeg prøvde ikke å være slem bare så du vet det, var mest et teit svar til han over, egentlig et hint til at han faktisk ikke klarte å dumme deg ut med den setningen som var best å gjøre det med. Du må nesten regne med slike ting på nett, men hvis ting blir for ille så er det gode moderatorer på dette forumet

[anon12234]

hei! ikke vær redd! 

 

Jeg kan skjønne det er enkelt å bli demotivert av nedgangstider men husk at bransjen ligger an til å ta seg opp til du er ferdig på skolen!

 

Dessuten, en 5-årig ingeniørutdanning innen petroleum er lukrativt innen MYE mer enn bare petroleum! Det kan jeg love deg. Velg så mange data og matematikk fag du klarer på studiet så er du kvalifisert til å jobbe med stort sett hva som helst! 

 

Jeg har selv jobbet som ingeniør innen petroleum de siste 4 årene og fikk meg nylig ny jobb innen noe helt annet med nesten dobbel lønn(!) da jeg ikke likte de labre fremtidsutsiktene innen petroleum! 

 

Graden din er mye vært! fullfør!

Endret 25. november 2015 av Henrik2k

[newman221]

Fullfør graden, den kan alltids benyttes senere når markedet endrer seg. I tillegg kan du med en fullført petroleumsing.grad bygge på med IT etterpå. Du har mange av basis- og fellesfagene fra før, så da kan du plukke de retningsbestemte i etterkant. Og vips så er du petroleums-IT-ingeniør! 

[Dufen]

 

 

 

Problemet nå, er jo at jeg syntes selv jeg er for gammel til å studere igjen, og "løpet er kjørt". 

 

Du vil ikke være så vennlig...........               

 

 

 

http://www.itromso.no/nyheter/2015/11/24/Hilde-45-ble-medisinstudent-etter-12-%C3%A5r-hjemme-med-barna-11847320.ece

[Raven_Heart]

For å ta utdanningsspørsmålet: Jeg var i en lignende situasjon, der jeg endte opp med en utdannelse jeg egentlig ikke likte, og jeg startet på ingeniørutdannelse innen data da jeg var 28 år. Det gikk helt fint, selv om jeg da var blant de eldre i klassen, og jeg har nå en grei jobb innen IT. 

 

Så, mitt forslag er å gjøre ferdig utdanningen du har nå, og så eventuelt gå for IT etterpå. Lidenskap har ingen aldersgrense

[Notatblokk]

Jeg er 27 nå og ferdig til sommeren med bachelor for første gang. Samboeren min holder på å omskolere seg pga. yrkesskade, og han kommer til å være 31 når han er ferdig. Jeg har flere i klassen min som er type 40-50 år og som gjør det VELDIG bra på skolen. Jeg tror kanskje man i noen tilfeller har en annen motivasjon når man er litt eldre og klarer å prioritere på en annen måte. 

Ta ferdig det du driver med - og så er det uansett ikke for sent å fortsette med noe annet etterpå . Du er jo i den heldige situasjonen at dere er flinke med penger og du høres ut som pengene hvertfall ikke står i veien for å fortsette studiene.

 

Ang. samboerforholdet så blir det jo fort den samme gamle tralten.. for min del er stikkordet "ut av huset". Så fort vi GJØR noe, om det så bare er å gå en tur i nabolaget med bikkjekreket så flyter samtalen lett, vi snakker om helt andre ting enn vi gjør når vi sitter i sofaen og glor. Prøv å komme på småting å gjøre sammen som gjør at dere ikke bare sitter stille og ikke trenger å prate (det er jo greit det også, men blir fort kjedelig hvis man gjør det hver dag i ti år..). 

[trollhatt]

Som typ alle andre her sier, fullfør! Du syns kanskje det suger nå, men vet du hva som suger mer? Ikke ha noen utdanning å vise til!

[ltdata]

Oljekrisen kan fort snu. Trenger ikke la det påvirke motivasjonen din

[LordjOX]

Fullfør graden. Hvis du vil jobbe innen IT så er det mange muligheter for folk med bachelor/master (innen realfag) og veldig få for de uten noen ting.

 

I IT consulting bransjen finner man alle slags folk som både programmerer, designer, spesifiserer og tester. Vi har folk utdannet med bachelor/master i: statistikk, matematikk, astrofysikk, fysikk, astronomi, industriell økonomi, statsvitenskap (!), business admin.

 

Har selv jobbet med en som var petroleumsingeniør men mistrives med oppgavene og bransjen. Du står absolutt ikke på bar bakke!

 

Oljebransjen går opp og ned i faser. Men med din utdannelse behøver du ikke jobbe det, som regel er det formelle kravet en master i realfag for å bli noe nyttig.

 

Andre populære kombinasjoner med sertifisering som videreutdanning:

 

<whatever bachelor/master> + PRINCE2 = prosjektleder

<whatever bachelor/master> + ISTQB = testleder

<whatever bachelor/master> + ITIL = driftledelse

[Ardenus]

Gi nå faen i hva kjærringa forventer og gleder seg til, hva venner og familie forventer. Dette er ditt liv, du skal faktisk jobbe med noe i mange år, hvis du velger et yrke som du skyr pesten men tjener gode penger, blir du lykkelig av det? Nei, du blir lykkelig av å jobbe med noe du liker og trives med, som du også kan tjene helt greit på.

 

Penger betyr null for ens lykke, det er hva du gjør det til selv som gjør deg lykkelig.

[Gjest Bruker-245639]

Du gjør to gedigne tabber. Den første er å "bli noe" fordi du føler at det forventes av deg. Bli hva du vil, ikke hva du føler du må tilfredsstille hos alle andre. Den andre tabben er å gi opp kombinert med å lete etter problemer.  Drit i hva som er problemet. Når en møter på problemer så er løsningen å se hvordan en finner løsninger. I ditt tilfelle så er løsningen å fullføre med så gode karakterer som du har forutsetninger for. Selv om du har en oljerelatert utdannelse, så vil mye av kunnskapen der kunne brukes i andre yrker. men, da må du vise at du ikke legger deg ned og dør ved motstand, men at du står på og tar tak.

 

Hvis dama di ikke takler at du legger opp til en karriere DU trives med, vel, da skal du være glad om du blir kvitt henne. For da vet du at hun aldri vil være der om du virkelig skulle trenge henne en gang.

 

Så, gro baller, skaff deg en grad, vær stolt av å fullføre.