Sameie hytte, hvordan selge når det er flere eiere?

[AnonymDiskusjon]

Vi er tre søsken som har arvet ei hytte. Det foreligger ingen bruksavtaler eller noe slikt.
To ønsker å selge, mens den ene nekter.

Denne er blitt tilbudt å kjøpe oss ut, men vil fremdeles ikke.

 

Vi ønsker ikke å være eiere på en fritidsbolig vi aldri benytter oss av, og forstår det slik

av ved §15 i sameieloven kan vi begjære dette sameiet tvangsoppløst.

 

Men hvordan går vi frem for å gjøre dette?
Hvem skal kontaktes for å få dette sameiet oppløst?
Tingretten? Må vi ha advokat som gjør dette for oss?

Er det et skjema for tvangsoppløsning av sameie, eller skriver man fritt selv?

 

Takk for hjelp.
 

Anonymous poster hash: 0640a...b98

[The Avatar]

Det er vell namsretten som er rette innstansen å henvende seg til for å løyse opp sameiget. Du må nok ikkje ha advokat, men det kan nok fort være lurt.

 

Den største utfordringa i forhold til oppløysing av slike sameiger er at ein må bli einige i ein pris/verdi på hytta. Den av sameigarane som ikkje vil selge vil få forkjøpsrett på å kjøpe ut dei to andre eigarane. Dette vil også være den enklaste løysninga om ein får til dette, men den klassiske problemstillinga i slike saker er at det er den eine parten som har mest nytte av hytta. Denne personen vil sjølvsagt ikkje kjøpe ut dei andre sidan ein då må koste alt av vedlikehold sjølv. Dersom dei får velge så velger dei vanligvis den løysninga som gjer at dei i praksis har 100% råderett over bruken av hytta (fordi dei andre eigarane ikkje bruker hytta), samtidig som ein berre treng å betale 33% av utgiftene som er tilknytta sameiget.

 

Dersom den som ikkje vil selge heller ikkje har økonomi til å kjøpe ut dei to andre eigarane så er det oppløysning og salg av hytta som er det einaste alternativet. Dette er sjølvsagt litt synd dersom den eine parten har sterke sentimentale tilknyttningar til hytta.

I slike tilfeller vil den parten som ikkje vil selge ofte angripe prisantydninga og hevde at verdien av hytta er langt lavare enn dere legger til grunn, så ei verdivurdering basert på beliggenheit og teknisk stand vil nok også fort bli aktuelt å få utarbeida.

[AnonymDiskusjon]

Det er vell namsretten som er rette innstansen å henvende seg til for å løyse opp sameiget. Du må nok ikkje ha advokat, men det kan nok fort være lurt.

 

Den største utfordringa i forhold til oppløysing av slike sameiger er at ein må bli einige i ein pris/verdi på hytta. Den av sameigarane som ikkje vil selge vil få forkjøpsrett på å kjøpe ut dei to andre eigarane. Dette vil også være den enklaste løysninga om ein får til dette, men den klassiske problemstillinga i slike saker er at det er den eine parten som har mest nytte av hytta. Denne personen vil sjølvsagt ikkje kjøpe ut dei andre sidan ein då må koste alt av vedlikehold sjølv. Dersom dei får velge så velger dei vanligvis den løysninga som gjer at dei i praksis har 100% råderett over bruken av hytta (fordi dei andre eigarane ikkje bruker hytta), samtidig som ein berre treng å betale 33% av utgiftene som er tilknytta sameiget.

 

Dersom den som ikkje vil selge heller ikkje har økonomi til å kjøpe ut dei to andre eigarane så er det oppløysning og salg av hytta som er det einaste alternativet. Dette er sjølvsagt litt synd dersom den eine parten har sterke sentimentale tilknyttningar til hytta.

I slike tilfeller vil den parten som ikkje vil selge ofte angripe prisantydninga og hevde at verdien av hytta er langt lavare enn dere legger til grunn, så ei verdivurdering basert på beliggenheit og teknisk stand vil nok også fort bli aktuelt å få utarbeida.

 

takk for svar.

å ta takst er absolutt en mulighet vi er åpne for, men den tredje nekter å være med på noe som helst. Denne hytta har også  en veldig stor tomt, deriblant med veldig fin utsikt over sjøen.

Jeg kunne godt tenkt meg å bygge ei hytte selv i området, og har foreslått at jeg kan løses ut av eierandelen i hytta mot en del av tomten i dette området. dette er heller ikke den uvillige villig til.

 

vi har prøvd i over to år å komme til enighet med dette, og det fører ingen vei. Å få sameiet tvangsoppløst er eneste veien nå, så derfor lurer jeg på fremgangsmåten.

Jeg har fått informasjon om at den eieren som ikke vil selge å få et varsel før retten blir kontaktet, hvor lang frist skal denne personen få for å komme med svar.

 

Jeg skulle gjerne hatt advokathjelp, men har ikke råd, og har et par tusenlapper for mye i inntekt til at jeg kunne fått advokathjelp gratis.

 

 

Anonymous poster hash: 0640a...b98

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det finnes ikke noe standardsvar på hva "rimelig frist" er, f.eks.
 

Hva som regnes som rimelig frist vil avhenge av situasjonen og når begjæringen fremsettes. Kreves sameiet oppløst rett før sommeren, og dette er den vesentlige brukssesongen for fritidseiendommen må fristen være lengre enn dersom begjæringen fremsettes sent på høsten.

 

 

Dersom dette selges kan jo enkelte advokat/megler kontorer muligens være behjelpelige med hele prossessen dersom de får inntekt av det fremtidige salget. Du må nesten sjekke mulighetene der hvor stedet ligger.

[The Avatar]

Dei som blir berørt av oppløysninga av sameiget skal ha eit varsel om dette ja, men det finnes ingen definerte krav for kor lang frist ein har rett på å få.

Det som er viktig er at fristen er så lang at den som mottar varselet har reelle muligheiter til å innhente nødvendige opplysningar og besvare henvendelsen.

 

I eit slikt tilfelle trenger nok ikkje fristen å være særlig mykje lenger enn nokre veker. Det ein blir varsla om er om ein vil unngå tvangsoppløysning (og salg) av eigendommen ved å kjøpe ut dei andre eigarane. Om ein i det heile tatt har muligheiter eller råd til å kunne finansiere eit utkjøp vil normalt sett ikkje ta veldig lang tid å få klarheit i.