FEATURE: Hva skal til for at et langt spill ikke kjeder oss?

[aphelion3]

Dette var en godt skrevet artikkel! Selv finner jeg likevel "problemstillingen" ikke-eksisterende, all den tid jeg ikke har faste preferanser for hva jeg foretrekker i spill. Et åpen-verden spill som Skyrim har en fantastisk verden, men kjedelig hovednarrativ, noe som gjør at jeg ennå ikke har fullført det (merkelig nok fullførte jeg Oblivion...) Witcher 3 har en så engasjerende fortalt hovedhistorie- og sidehistorier at jeg ikke kunne legge det fra meg før det var ferdig, til tross for at spillmekanikkene begynte å jobbe overtid. Heck, jeg kan for den saks skyld elske et spill omtrent for musikken alene, og den stemningen det gir, f.eks Unreal.(Evt Commodore 64: Delta, med utilgivelig spillmekanikk, men musikk av Ron Hubbard - man bare måtte spille til endes for å få hele låten....)

[Ping7]

Vet ikke helt om jeg savner A-B spill, men de spillene jeg har mest glede av er A-B/C/D/E/F spill hvor valgene dine avgjør hvordan utfallet blir. Open world spill har jeg ikke tid til lenger, så Witcher 3 o.l. kommer jeg ikke til å spille.

[SpongeFrog]

Open world = kjedelig for min del. Syns det rett og slett er slitsomt. Savner mer lineære spill. A-B med en god historie og kampsystem.

Du savner skikkelige PS2 platform spill som ikke finnes lengre, dessverre.

[N o r e n g]

A til B spill har vi nokk av så skjønner ikke hva top kommenterane her klager over.

Virkelig?

Av store multiplattformspill lansert det siste året er det vel nesten bare open-world spill:

Dragon Age: Inquisition

GTA V

The Witcher 3

Batman: Arkham Knight

Far Cry 4

MGS V

Assassin's Creed: Syndicate

Mad Max

Fallout 4

 

Eneste unntak denne høsten er:

Call of Duty 12: Black Ops 3 (her kan de jo ikke avvike for mye fra oppskriften)

Battlefield 4: Star Wars Edition (ingen singleplayer)

 

EDIT:

Glemte Mad Max

Endret 21. november 2015 av N o r e n g

[Mala]

For meg er gjenspillingsverdi uinteressant. Gi meg enten tighte 5-10-timersspill som Last of Us, Psychonauts eller Journey, eller episke tidstyver som Fallout. Tror aldri jeg har spilt et spill igjen etter at historiedelen er ferdig.

 

Støttes. Open-world eller ei, er historiemodus ferdig skal det satans mye til for at jeg gidder å ta turen tilbake. Er som regel nye og mer fristende titler ute likevel.

 

Unntakene er vel Metal Gear Solid spillene. Er selvfølgelig mange andre titler jeg har rundet flere ganger opp igjennom årene da, men da med en del år mellom hver gang

Endret 21. november 2015 av Mala

[herzeleid]

 

For meg er gjenspillingsverdi uinteressant. Gi meg enten tighte 5-10-timersspill som Last of Us, Psychonauts eller Journey, eller episke tidstyver som Fallout. Tror aldri jeg har spilt et spill igjen etter at historiedelen er ferdig.

Støttes. Open-world eller ei, er historiemodus ferdig skal det satans mye til for at jeg gidder å ta turen tilbake. Er som regel nye og mer fristende titler ute likevel.

 

Unntakene er vel Metal Gear Solid spillene. Er selvfølgelig mange andre titler jeg har rundet flere ganger opp igjennom årene da, men da med en del år mellom hver gang

 

 

Akkurat Metal Gear solid er litt spesielt her for min del. Spilte gjennom nummer fire forrige sommer for andre gang, og storkoste meg. Femern, som jeg har gledet meg til, sliter jeg rett og slett litt med å gidde å jobbe gjennom. Litt kjipt når historiedrevne spill som MGS i så stor grad setter historien i baksetet. 

[henrikwl]

Veldig interessant artikkel! Jeg er en sånn gamer som ofte brenner meg ut på spill; jeg fullfører vel knapt nok 10% av alle spill jeg begynner på. Det som får meg til å fullføre et spill er en kombinasjon av gripende fortelling og varierte settings og spillmekanikk. Jeg har en forkjærlighet for skytespill (action-RPG, FPS, osv.), men måten veldig mange spillskapere øker utfordringen utover i spillet og prøver å gjøre det "klimaktisk" på irriterer meg grenseløst: de bare pøser på med flere og større fiender. Det er ikke utfordrende, det er utmattende.

 

Ingen spill har gjenspillingsverdi for meg. Hvis jeg først gjør et spill ferdig og ser rulleteksten, er det videre til neste spill. Jeg har ikke spilt et spill gjennom på nytt siden Resident Evil 2, hvor jeg spilte gjennom en milliard ganger for å låse opp det ekstraoppdraget hvor du var en blokk med tofu.

[Boss-Znakemaster]

A til b spill har i mine øyne nesten ikke gjennspillingsverdi.

 

Helt enig. En av mine favorittspill fra forrige generasjon er Infamous 1. Det er ett spill som er åpen verden, men det er en relativt liten åpen verden egentlig. Historien tar ikke mer enn 7 timer kanskje å komme gjennom, 8 timer med side missions og alt mener jeg å huske.

 

Likevel så det faktum at spillet gir meg frihet til å gå akkurat den retningen rundt i byen som jeg selv har lyst til ga spillet for mine del akkurat nokk gjenspillbarhetsverdi.

 

Finnes nokk A-B spill. Derimot Dead Space 2 fra forrige generasjon er ett eksempel på ett bra A-B spill. Tar omtrent 12-13 timer å runne. Husker Cliffy B nevnte at han syntes at det var gjerne litt for langt igjen. Personlig var jeg helt uenig. Spillet er tøft fra start til slutt og mer innhold gir bedre igjen bedre gjenspillbarhetsverdi.

 

I min mening så når jeg skal kjøpe spill så kjøper jeg aldri spill som ikke har gjenspillbarhetsverdi. Kjøper alltids spill som jeg kan virkelig leve meg inn i. Runde ferdig så hive meg på igjen gjerne New Game+. Spillene jeg har likt best oppover årene har jeg for leeengst mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har rundet de.

[Sacro]

Open world = kjedelig for min del. Syns det rett og slett er slitsomt. Savner mer lineære spill. A-B med en god historie og kampsystem.

 

Kjekkere med en klar linær historie MEN muligheten til å spore av sånn ca midt i spillet og gjøre masse ekstrainnhold om man ønsker. Typisk FF7 og FFX. Måten de introduserer open world muligheten på er enkelt og greit genial, og mengden ekstra innhold er stor. I tillegg er det meste av innhold spennende og utfordrene. Skulle det allikevel være for kjedelig, fullfør spillet da vel

 

Må også innrømme at jeg liker GTA V. Kanskje noe uklart med den linære historien til tider, men jevnt over et meget bra spill med masse morsomt ekstrainnhold og en ganske så god historie må jeg si.

 

For min del er historien i spillet det viktigste. En open-world historie ála Elder Scrolls er for meg vanskelig å forholde meg til da historien ofte handler om hele verdenen, og ikke figuren man spiller. Blir fort opptatt med alt for mye innhold på en gang og ingen skikkelig rød tråd i det.

 

Min mening da men

[Gunfreak]

Det spillet jeg har spilt om igjen flest ganger er duke nukem atomic edition.

Spilte det nesten hver dag i over et år, og med tanke på at jeg kunne ta mange brett pr dag ble det naturligvis mange runninger på det spillet.

[maanemann]

Mener artikkel at belønningssytemet er det som skal til for at "spill ikke kjeder oss", eller er de mer? Jeg tror hvis ikke det er mer at de som liker RvR vil ha et ord med i laget her.

 

Også litt vanskelig noen ganger i artikkelen å vite hva ordet det peker tilbake til.

 

Eller som her:

 

Sverd og skjold-mekanikken er et eksempel. Altså er det ikke alltid at mekanikkene er spesielt tiltrekkende, selv om spillet i sin helhet er fabelaktig.

 

Andre underlegne mekanikker er snikesystemet i de aller fleste Assassins Creed-spill, «inventory mangement» i de fleste rollespill,

Snakkes det i bold fortsatt om Skyrim, altså at det har dårlig snikesystem, eller er det Assassins Creed det snakkes om?

 

Forøvrig blir det vel litt som å diskutere om bilspill eller strategispill er best. Det er smaksavhengig hva man liker best. Dog skal jeg si at selvom jeg liker TES veeldig bra, er det vanskielig å trekke noe for kvaliteten og spillopplevelsen i Last of Us. Det er bare kvalitet i alle ledd. Defintivt lettere å skreddersy/polere en lineær spillopplevelse enn en openworld. Men det er mange lineære spill som ikke leverer kvalitet på nivået til Last of Us.

Endret 22. november 2015 av maanemann

[ASmirnov]

Mener artikkel at belønningssytemet er det som skal til for at "spill ikke kjeder oss", eller er de mer?

 

 

Sverd og skjold-mekanikken er et eksempel. Altså er det ikke alltid at mekanikkene er spesielt tiltrekkende, selv om spillet i sin helhet er fabelaktig.

 

Andre underlegne mekanikker er snikesystemet i de aller fleste Assassins Creed-spill, «inventory mangement» i de fleste rollespill,

Snakkes det i bold fortsatt om Skyrim, altså at det har dårlig snikesystem, eller er det Assassins Creed det snakkes om?

 

 

Ikke meningen å forvirre.

 

Jeg starter med å snakke om ett av Skyrim sitt dårligste mekanikker (slik jeg ser det), og går så over til å gi andre eksempler gjennom spill som for eks AC og Bioshock^^

 

I mine øyne blir menyspill og progresjonsystemer brukt til å gjøre spillet mindre kjedelig enn det egentlig er. Dette via belønningssystemer. Senere i artikkelen er jeg interessert i å få en slutt på denne trenden, og oppfordrer til bruken av noen av de andre alternativene.

[maanemann]

[klipp]

Andre underlegne mekanikker er snikesystemet i de aller fleste Assassins Creed-spill, «inventory mangement» i de fleste rollespill,

Snakkes det i bold fortsatt om Skyrim, altså at det har dårlig snikesystem, eller er det Assassins Creed det snakkes om?

 

 

Ikke meningen å forvirre.

 

Jeg starter med å snakke om ett av Skyrim sitt dårligste mekanikker (slik jeg ser det), og går så over til å gi andre eksempler gjennom spill som for eks AC og Bioshock^^

Så det er AC som har dårlig snikesystem da? Eller både Skyrim og AC?

Endret 22. november 2015 av maanemann

[ASmirnov]

Kun AC^^ Skyrim blir faktisk ikke nevnt i det avsnittet.

 

Snikemekanikken i Skyrim er faktisk veldig dyp, ettersom det baserer seg på ganske mange variabler, slik som line of sight, lys og skygge, lyd, samt brå bevegelser. I tillegg har den oppgraderbare egenskapen mye å si i seg selv, i form av gode perks osv.

[magne.moe]

Kun AC^^ Skyrim blir faktisk ikke nevnt i det avsnittet.

 

Snikemekanikken i Skyrim er faktisk veldig dyp, ettersom det baserer seg på ganske mange variabler, slik som line of sight, lys og skygge, lyd, samt brå bevegelser. I tillegg har den oppgraderbare egenskapen mye å si i seg selv, i form av gode perks osv.

Sikining i Skyrim er gøy og et temmelig dypt system, problemet er at det er temmelig enkelt å bli så god i skyrim at ingen ser deg.

Vanskligere i Fallout 4.

Selv har jeg stort sett kun spilt wow, Skyim ,  ESO, kerbal Space program, fallout nv, Fallout 4 de siste 4 årene.

Har spilt noen få andre spill men ikke fulført.

Nei spil selskapene hater folk som meg. Foretrekker sandkasse og åpene spill.

 

[BizzyX78]

 

 

Jeg er en veldig stor fan av "The Elderscrolls"-serien.
Ser man nærmere på RPG-spillene i serien...,så er det ikke mulig å komme vekk fra det faktum at på tross av sin åpne verden...,så er det fyktelig linært.

Man kan selvsagt forlenge reisen fra A til Å...,med å ta en del side-quests underveis...,men uansett hvordan man velger å se på det så er eneste måten å nå toppen på...,er å bevege seg oppover.

Trikset for spill-utvikklerne er å finne en god balanse mellom...,"God Historie"...,"Atmosfære"...,"Likbare Karakterer"...og antallet "veier" man kan velge i å ta...,for å nå målet.

 

Hmm jeg synes det er interessant at du ser på The Elder Scrolls som lineært.
Hva betyr det uttrykket for deg?

Tenker du for eksempel at om man velger å bli medlem i the thieves guild eller følger hovedfortellingen, så er fortellingen fra første til siste oppdrag veldig avgrenset?

Personlig ser jeg på Bethesda spill som noe av det minst lineære på markedet.

Til og med en MMO som WOW er mer lineært, ettersom oppdrag-designet har lite variasjon.
Bethesda-spill har lite "valg og konsekvenser", men de har mere av det i oppdragsstrukturen sin enn mange andre spill.

Er derimot veldig enig i det du sier om historie, atmosfære og likbare karakterer"^^

 

Ja...,det var Main-Storyline jeg tenkte på når jeg sa det.

Samme hvor mange greiner et tre har...,det gjør ikke treet høyere av den grunn.

Men misforstå me rett her...
Jeg elsker The Elderscrolls.

Jeg har ikke noe imot hverken Linære spill eller Open-World spill.

Jeg har faktisk veldig sansen for Sandbox spill.

Jeg har sett en god del spill opp gjennom årene som tilbyr spilleren muligheten til å utfolde seg i en Sandbox-mode.

En våt-drøm (...for meg i hvert fall...) hadde vært om noen hadde klart å virkelig kombinere Story-mode og Sandbox-mode på en god måte.

Jeg kjente meg virkelig igjen i den artikkelen om Skyrim for en tid tilbake siden...,der en fyr hadde tilbrakt mang en time i Skyrim uten å bry seg noe om Storyline.

Det hadde vært dig om man hadde hatt muligheten til å utfolde seg mer fritt i en slik spill verden.

F.eks. om de hadde føyd til None-Violent aspekter...,det hadde vært kjempe dig.

Eventuelt moralske og etiske problemstillinger.

Som de for øvrig klarte veldig bra i "The Walking Dead".

"Jeg VIL drepe","Jeg MÅ drepe","Jeg BURDE drepe","Jeg BURDE IKKE drepe","Jeg MÅ IKKE drepe","Jeg VIL IKKE drepe."

Samme valg også for andre handlinger og/eller valg en står overfor i det virkelige livet.

Flere yrkes valg og syselsettinger.

Muligheten for å faktisk kjøpe tomt(er) i spillverdenen...,og retten og muligheten til å gjøre hva man måtte ønske med den i spillverdenen (NB!...: Ikke via World-editor...,men som en standard funksjon i spillverdenen.).

Kjøp av hus i Oblivion og Skyrim er kult det...,men det jeg nevnte om tomt(er) i teksten over hadde vært mye kulere.

Og at man også hadde fått valget til å enten gjøre alt jobben selv...,eller å ansette snekker(e) til å gjøre jobben for deg.

Sawmill kan selge deg planker og Stonemason selger deg stein.

Man kan f.eks. starte opp en INN/Tavern.

En Clothing-store...,general-store...,etc.

Kanskje til og med ei kirke eller kloster for de spesielt intereserte.

Bare for å nevne noe.

Mulighetene er mange...,det er kun fantasien som setter grenser.

Endret 23. november 2015 av BizzyX78

[ASmirnov]

 

 

 

Det hadde vært dig om man hadde hatt muligheten til å utfolde seg mer fritt i en slik spill verden.

F.eks. om de hadde føyd til None-Violent aspekter...,det hadde vært kjempe dig.

Eventuelt moralske og etiske problemstillinger.

Samme valg også for andre handlinger og/eller valg en står overfor i det virkelige livet.

 

Flere yrkes valg og syselsettinger.

 

Muligheten for å faktisk kjøpe tomt(er) i spillverdenen...,og retten og muligheten til å gjøre hva man måtte ønske med den i spillverdenen (NB!...: Ikke via World-editor...,men som en standard funksjon i spillverdenen.).

 

Kjøp av hus i Oblivion og Skyrim er kult det...,men det jeg nevnte om tomt(er) i teksten over hadde vært mye kulere.

Og at man også hadde fått valget til å enten gjøre alt jobben selv...,eller å ansette snekker(e) til å gjøre jobben for deg.

 

Man kan f.eks. starte opp en INN/Tavern.

 

En Clothing-store...,general-store...,etc.

 

Kanskje til og med ei kirke eller kloster for de spesielt intereserte.

 

 

Jeg vet ikke om du har hørt om disse spillene eller ikke, men det høres ut som at du hadde likt noe slik som Eve online, eller Star Citizen...

[Lars Fosdal]

Spiller for tiden Dragon Age 3: Inquisition og det er helt klart historefortellingen som gir gleden her. Det, og en og annen total overraskelse som når en birollefigur plutselig starter å synge, og det etterhvert utvides til et kjempekor - eller som i går kveld, hvor min rollefigur må sette seg til doms over noen. - "Sakfører" forteller at denne personen har kastet en geit på veggen til borgen min - mens en "cut-scene" samtidig viser en geit som mekrer og slipper en fjert, samtidig som geit nr.2 kommer flygende og klasker i muren. Virkelig et LOL øyeblikk.

 

Spillet er på en måte en miks av open world og a til b - men hvor det er mange veier fra a til b - og du kan også risikere å ende opp ved c. Timene renner på, og jeg lar meg fascinere av enorme mengder lore, sidequests, samtaler med bi-figurer, intriger mellom medlemmene på "mitt lag" og en ytterst variert miks av battles med alt fra naturen, via ymse strø-fiender til intense fighter med større grupper hvor du ikke lenger kan spille 3dje pers fordi så mye skjer samtidig, men må over i stop-motion top-down strategi - og tilsvarende mot bosser.

 

Har spilt Witcher 2, men ikke 3 - og så langt har DA3 vært totalt overlegent i variasjon og overraskelser.

Prisen? "Gratis" gjennom EA Access på XBox One - det kaller jeg valuta for pengene.

[BizzyX78]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det hadde vært dig om man hadde hatt muligheten til å utfolde seg mer fritt i en slik spill verden.

F.eks. om de hadde føyd til None-Violent aspekter...,det hadde vært kjempe dig.

Eventuelt moralske og etiske problemstillinger.

Samme valg også for andre handlinger og/eller valg en står overfor i det virkelige livet.

 

Flere yrkes valg og syselsettinger.

 

Muligheten for å faktisk kjøpe tomt(er) i spillverdenen...,og retten og muligheten til å gjøre hva man måtte ønske med den i spillverdenen (NB!...: Ikke via World-editor...,men som en standard funksjon i spillverdenen.).

 

Kjøp av hus i Oblivion og Skyrim er kult det...,men det jeg nevnte om tomt(er) i teksten over hadde vært mye kulere.

Og at man også hadde fått valget til å enten gjøre alt jobben selv...,eller å ansette snekker(e) til å gjøre jobben for deg.

 

Man kan f.eks. starte opp en INN/Tavern.

 

En Clothing-store...,general-store...,etc.

 

Kanskje til og med ei kirke eller kloster for de spesielt intereserte.

 

 

 

 

Jeg vet ikke om du har hørt om disse spillene eller ikke, men det høres ut som at du hadde likt noe slik som Eve online, eller Star Citizen...

 

 

 

 

Jeg har hørt om begge...,og sett litt av det på Youtube.

 

Jeg prøvde meg på Ultima Online for noen år siden...,men på tross av at det hadde mangen av de mulighetene som jeg nevnte så mistet jeg ganske kjapt interessen for spillet.

 

Det var ikke spillet sin feil...,men snarere spillerene sin feil.

 

Etter hvert så begynte jeg å føle at det ikke lengre var verdt pengene å fortsette.

Også var jeg ikke akkurat stinn i grynn på den tiden.

 

Ikke det at jeg har overflødig med penger nå heller.

 

Men helt ærlig så tenkte jeg mer i rettning offline-spill.

 

En ting som jeg liker veldig godt med "The Elderscrolls"...,er det faktum at du faktisk kan være the lonesome wolf...,for å si det sånn.

 

Noe som blir mer og mer sjeldent nå til dags.

 

Særlig i online-spill.

 

I meste parten av sånne spill så er det praktisk talt umulig.

 

Enten så må man være flere for å komme seg forbi hindringer.

 

Eller så må man ha noen som kan være liv-vakten(e) din(e).

 

Som de synger i Hakke-Bakke-Skogen...

 

"Borti skogen er et revehi, der går aldri noen mus forbi.

For der sitter Mikkel Rev på lur, og vil spise alle musene som går en tur.

Han vil spise meg, han vil spise deg..., han vil spise tra la lei."

Endret 23. november 2015 av BizzyX78

[Realzi]

 

A til B spill har vi nokk av så skjønner ikke hva top kommenterane her klager over.

Virkelig?

Av store multiplattformspill lansert det siste året er det vel nesten bare open-world spill:

Dragon Age: Inquisition

GTA V

The Witcher 3

Batman: Arkham Knight

Far Cry 4

MGS V

Assassin's Creed: Syndicate

Mad Max

Fallout 4

 

Eneste unntak denne høsten er:

Call of Duty 12: Black Ops 3 (her kan de jo ikke avvike for mye fra oppskriften)

Battlefield 4: Star Wars Edition (ingen singleplayer)

 

EDIT:

Glemte Mad Max

 

Hva er poenget ditt ?

Vil du ha flere A til B spill ???

be my guest.

 

Og du har nettop opsumert 1 % av spillene som kom ut it år

Gratulerer

Tror ikke du vet hva A til B betyr.

Endret 29. november 2015 av Realzi