Rådvill

[Frustrertmann30]

Hei!

Forsøkte denne inne på feil greie her om dagen så søker heller råd her og håper noen kan ha noen tips.

Jeg er ikke vant med sånne her type forum, men føler jeg har litt behov for andres synspunkter, tips og meninger.

 

Jeg er en 30 år gammel mann som har et fantastisk liv sammen med samboer og 3 barn. Hvorav den yngste er vår felles. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg elsker det jeg har.

Livet mitt har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg har nesten vært halve livet i fangenskap.

Jeg havnet på barneverns institusjoner når jeg var 16 år gammel grunnet kriminalitet og rus.

Der var jeg frem til jeg var 19 år gammel. Jeg hadde ikke skikket meg i løpet av tiden der. Tvert imot faktisk! Når jeg kom hjem igjen til Oslo intensiverte jeg missbruket mitt og levde av å stjele ting på bestilling og selge det. Jeg var vel ikke en skitten narkoman med sprøyta i armen, men man kan kalle en spade for en spade... Jeg var en narkoman. Dette var et omfattende bruk av amfetamin, kokain og ecstasy.

 

2005 hadde jeg akkurat blitt 20 år gammel og kom i fengsel.

Går ikke så inn i dybden på dette, men kan ta det i korte trekk.

Jeg tok et liv. Offeret var en jeg har vært et offer for selv. En pedofil nabo som forgrep seg på meg over en 4 års periode. Fra jeg var 8-12 år.

Jeg oppsøkte han 8 år etterpå og tok livet av han på en veldig brutal måte.

Det var ikke planlagt, men sinne tok overhånd og det ble som det ble. Jeg stiller meg veldig kaldt til saken og har faktisk ingen anger rundt dette i dag. Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Dette fikk jeg 11 år for. Forholdsvis mild straff men formildende omstendigheter med tanke på foranledningen.

Kom ut på prøve i 2013 etter god oppførsel. Inne brukte jeg tiden vel og kom ut med haka i været og har bestemt meg for: aldri mer kriminalitet og rus. Dette har jeg holdt.

 

Kjernen av saken!

 

Soningen begynner når man kommer ut! Jeg har søkt omlag 1300 jobber totalt siden jeg kom ut. 700 siden Mai 2015. Jeg er ikke kresen! Jeg liker å jobbe og har søkt alt mulig i alle mulige bransjer. Både over nett og jeg har fysisk stått i lokalet med søknaden.

CV'en min er ikke akkurat noe å juble for. Så jeg kan velge å være ærlig med bakgrunn eller å ikke si noe, men vil da ha et hull i CV på 9 år. Har prøvd begge innfallsvinkler ca 1300 ganger.

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke stå under paraplyen på velferdsfenomener som NAV og få støtte av noen slag eller tiltakspenger. Jeg vil ha en jobb jeg kan være stolt av. Må ikke tjene drit mye. Men det er greit å kunne spare til barna, kjøpe noe fint til dem iblandt og kunne dra på ferie. Det går ikke med NAV.

Jeg har en familie idyll som begynner å slå sprekker pga inntekten. Jeg har snudd på hver eneste stein med alle som skaffer jobber til tidligere innsatte og alle andre instanser som driver med bemanning og rekruttering.

 

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass! Prøver virkelig hardt men gir snart opp!

 

Hva skal jeg gjøre??

[Malvado]

Først og fremst : Ikke gi opp!

 

Det høres ikke greit ut å møte motstand , men snu litt på måten du tenker på og heller tenk på at du vil trolig finne en jobb der de faktisk kan godta deg som den personen du er og er villige til å gi deg en sjanse basert på hvem du er i dag og ikke den personen du har vært.

 

Jeg kan faktisk fortelle deg at jeg har selv en ganske så stor utfordring jeg må leve med resten av mitt liv , jeg lever med en sykdom ( ondartet hjernesvulst ) som kan når som helst utvikle seg og dermed gjøre slutt på meg innen kort tid , heldigvis har jeg fått 5 ekstra år siden jeg behandlet den for første gang og slik jeg tenker nå er at jeg kommer til å være her lenge , men skal innrømme at jeg har vært låst fast på mange områder nettopp pga den usikkerheten jeg lever med.

 

Sånn sett så har jeg vært langt nede , det har vært tøft å leve men jeg har greid å snu om på det og prøver faktisk å se det positive i samtlige situasjoner og har et ønske om at andre personer også skal ha det godt fordi det er nettopp på denne måten vi skaper et bedre samfunn for oss alle.

 

I din situasjon så er det viktig at du nå griper den sjansen du har og gjør det beste ut av det , du har jo fått en person som ser det som er bra i deg og har gitt deg en flott familie og et flott barn og barna dine vil også lære utifra hva faren sin gjør og på den måten kunne bidra på mange flotte måter i dette samfunnet.

De legger sikkert allerede merke til motstanden du møter og det er jo derfor det er viktig for deg selv å stå på fordi du vil også inspirere dem om de kommer i en vanskelig situasjon og kan tenke tilbake til "pappaen som ikke ga opp" for å selv kunne komme over kneika.

 

Det kan også være at du må stikke innom arbeidsplassene der du ønsker deg en jobb og prate for deg selv , vise hvem du er som person og vise at du er villig til å gjøre en innsats for selskapet / bedriften ved å være oppfinnsom og ikke minst stå for den du er uten å skjemmes for at du faktisk har en fortid (som du har gjort opp for nå) så er jeg ikke i tvil om at ting kommer til å gå bra. Jeg vet faktisk om en person som har vasket ruten på "Kaffe X" flere ganger i uka fordi det var alltid så skittent der og vedkommende fikk jobb etter hvert der som servitør og vasker den dag i dag som "ekstra" fordi han mener det er så viktig.

 

Håper det lar seg gjøre for deg å snu om på ting og tenke positivt , ønsker deg virkelig lykke til og at du får deg jobb snarlig.

[€uropa]

Det vil ikke være lett å finne en jobb i din situasjon, men et generelt råd du kan ha nytte av er å skrive hver søknad og CV riktig for jobben du søker. 700 søknader på et halvt år tilsvarer mer enn tre søknader per dag. Derfor tviler jeg sterkt på at du har gjort det nødvendige forarbeidet og skrevet hver enkelt søknad og CV skikkelig. Det er ikke om å gjøre å sende flest mulig søknader. Det er bedre å søke på færre, relevante jobber og skrive gode søknader og CV-er.

 

Ved siden av å søke på jobber bør du ta utdannelse. Selv om det tar lang tid å fullføre en utdannelse og du helst vil jobbe, viser du i det minste potensielle arbeidsgivere at du gjør alt du kan for å få orden på livet ditt og ruste deg opp for arbeidslivet.

[Aetius]

Hva med å høre med Stormberg? De har som policy at en andel av de ansatte skal være folk som har vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet, noen mange av oss har såpass sansen for at vi går av veien for å handle der fremfor hos konkurrenter.

 

Hvis du kan skrive er det sikkert også muligheter for å frilanse forskjellige steder. Det er mange om beinet, og lønnen er ikke god, men for folk med evner og stå-på-vilje er det muligheter.

 

Ønsker deg all mulig lykke til!