Er abort moralsk riktig eller galt?

[herzeleid]

Ingen lever før etter første åndedrett. Symbolikk og kontekst.

 

Du må nesten svar mer konkret. Du mener, om jeg forstår deg riktig, at det sitatet alene medfører at ingen mennesker er mennesker før de er født, og at kristne motsier seg selv. Baserer du dette på noe mer enn at det første mennesket, i følge bibelen, ble pustet liv i av Gud? Om så, ser du at det at det første mennesket ble pustet liv i av Gud ikke nødvendigvis medfører at alle må det?

[hekomo]

Er abort moralsk riktig eller galt?

 

Det er i dagens samfunn sett på som en selvfølge at det er moralsk riktig å ta abort om moren ønsker dette, men det har tidligere i historien vært mange praksiser som ble ansett som moralsk riktig, som vi i dag anser som moralsk forkastelig.

 

Så hva er ditt beste argument for eller mot abort?

 

 

Argumenter for ditt standpunkt!

 

Ditt argument skyter jo seg selv i foten. Tidligere ble abort sett på som moralsk galt, men samfunnet har utviklet seg og blitt mer opplyst. Nå, i nyere tid, er det blitt aksept for det.

[hekomo]

Selv innen forskningen har man etterhvert sett det at et foster innbefatter mye mer enn det man trodde på den tiden de fleste landene fikk sine abortlover.

 

Forskningen viser jo at fosteret ikke engang har muligheten til å kjenne smerte før i uke 24 eller 25. Grensen for selvbestemt abort er uke 12, så her er det langt innenfor slingringsmonnet.

 

"Du så til meg da jeg var et foster" - Salme 139 (etter hukommelsen). Hvis noen skadet et foster i en kvinnes morsliv så det døde, skulle regelen "liv for liv" gjelde (Moseloven).

 

Så Moseloven gjelder for kristne likevel? Som at par som har sex under kvinnens menstruasjon skal henrettes, m.m.

[Rigmor Ortiz]

Jeg syns det er ille, og jeg syns alltfor mange har et lekende forhold til det. "Erra bare å ta abbårt vell!.."

Men jeg syns det er langt mer umoralsk å ikke la noen bestemme over sin egen kropp. Man kan redde to liv med en abbort. 

[Milmo]

Retten til abort handler om selvbestemmelserett over egen kropp. Vi har eksempler på hvordan staten blander seg inn i vårt mest private på grunn av religiøses trang til å råde over våre liv. Ta for eksempel Irland der abort fortsatt er ulovlig på grunn av lobbyvirksomheten til landets sterke katolske maktelite. Her dør unge kvinner på operasjonsbordet fordi kirurgene er kneblet av arkaiske lover, selv når en abort er livsnødvendig. Abort er heller ikke mulig selv når det er påvist alvorlige misdannelser på foster. Kvinner må også fullføre svangerskap ved voldtekt. Er dette moralsk?

 

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.

Betyr det at du anser å stanse narkomane fra å drive på som en uting? Eller alkoholikere? Hva med selvmordsforsøkende?

Forøvrig er det ikke kun sin egen kropp det er snakk om. Det er 2 liv der. Kvinnens og fosterets. Idag går kvinner i tog og skriker av sinne, det fråder rundt munnen på mange som er helt ville i blikket, hvis noen antyder at vi burde føde de barna vi blir svangre med. Jeg fatter det ikke. Hvilken kultur hater sine egne avkom med et så intenst hat?

 

Etter min mening finnes det enkelte grunner som ikke er moralsk gode, men likevel riktige, da det blir å velge det minste onde av alternativene. Som når det står om livet f.eks.

[Visum]

Det er galt hvis du ikke er voldtatt. Frivillig abort bør straffes, men dette er mitt syn. Forøvrig bør Irland abortpolitikk bli praksiserende i hele verden.

[SirOas]

Nettopp, Adam hadde ikke liv før gud blåste i nesa hans. Det første mennesket.

Ingen barn puster før de fødes, ergo strider kristne mot sin egen bibel når de hevder at foster har liv i morens kropp.

 

Mitt syn er at religion er noe tull. Når tullingene ikke har andre argumenter enn:"Det er min tro" så har det ingen hensikt å argumentere for mitt syn. De tvinger meg til å argumentere mot deres syn.

 

Du begår den logiske feilslutningen å vurdere helheten av noe ut ifra et enkelttifelle. Det er heller ikke eneste feilslutningen, siden du også ser ut til å være av den oppfatning at katolikker representerer alle kristne, altså en forhastet generalisering.

 

Du hadde visstnok to enkelttilfeller i argumentet ditt, men det gjorde jo ikke akkurat argumentet mindre ugyldig. Det ene enkelttifellet var fra 1.mosebok og det andre fra esekiel 37:5-6. Hvis vi ser bort ifra at ingen av bibelsitatene dine er i nærheten av å være det som faktisk står, er det dessuten lite som tilsier at versene i esekiel utgir seg for å være en faktisk hendelse. Derimot er det et syn forfatteren har, som helt tydelig ut ifra teksten har en billedlig betydning. Til din info er ikke bibelen en samling individuelle vers som du ser ut til å tro, men en samling med 66 bøker i forskjellige sjangre som bør leses i kontekst slik som alle andre dokumenter her i verden. Nok om det.

 

Et tilsvarende ugyldig argument, som det du lagde vil være:

Gunnar farget katten grønn, og Kåre hadde en drøm der Gunnar farget en katt grønn. Derfor er alle katter grønne.

 

Så ironisk nok er det du trodde var fakta om hva noen andre trodde, bare ubegrunnet tro fra din side. Jeg ville ikke vært så sikker på noe av det du tror du vet om jeg var deg.

Endret 21. november 2015 av SirOas

[SirOas]

Retten til abort handler om selvbestemmelserett over egen kropp. Vi har eksempler på hvordan staten blander seg inn i vårt mest private på grunn av religiøses trang til å råde over våre liv. Ta for eksempel Irland der abort fortsatt er ulovlig på grunn av lobbyvirksomheten til landets sterke katolske maktelite. Her dør unge kvinner på operasjonsbordet fordi kirurgene er kneblet av arkaiske lover, selv når en abort er livsnødvendig. Abort er heller ikke mulig selv når det er påvist alvorlige misdannelser på foster. Kvinner må også fullføre svangerskap ved voldtekt. Er dette moralsk?

 

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.

Jeg synes argumentet om retten over egen kropp er svakt, og tror også de fleste abortmotstandere vil være enige i at kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp.

 

Men siden fosteret er et individuelt liv, med eget dna, blodtype, kjønn og etterhvert kropp, så det blir helt feil å si at det er en del av kvinnenens kropp, selv om det naturligvis er avhengig av kvinnens kropp for å kunne leve. Hadde det vært en del av kvinnens kropp ville det jo vært en tohodet, firearmet, firelunget osv. kvinne, og en abortinngrep hadde bare vært noen som fjernet halvparten av sine kroppsdeler, og det ville sannsynligvis aldri vært noe debatt om temaet, men det er selvfølgelig absurd.

 

Så siden det er snakk om to individuelle menneskelige liv, mener jeg heller man burde argumentere for hvorfor den enes rettigheter skal komme før den andres.

[GeirHH]

 

"Du så til meg da jeg var et foster" - Salme 139 (etter hukommelsen). Hvis noen skadet et foster i en kvinnes morsliv så det døde, skulle regelen "liv for liv" gjelde (Moseloven).

 

Så Moseloven gjelder for kristne likevel? Som at par som har sex under kvinnens menstruasjon skal henrettes, m.m.

 

 

Jeg kan ikke se at Moseloven gjelder de kristne, men - den forteller oss i mange sammenhenger om Guds syn på ting.

[GeirHH]

 

 

 

I flg bibelen:

1. Mosebok 2:7 Først etter gud blåste luft i nesa hans, ble Adam  levende.

2.nd Mosebok 21:22 Det er ikke OK å foreta abort, og gjør du det - skal du bare bøtelegges, men dersom kvinnen dør under inngrepet - så skal du drepes. Så, abort er vel knapt noen synd. Det er i hvertfall ikke drap!

Ezekiel 37:5&6 Se! Jeg ordner det så du får luft i deg - og du skal få liv.

 

Rimelig klart at en ikke er et menneske før en puster.

 

Stråmann?

Hvorfor tror du presten står klar på sykehuset? Jo - for å døpe en nyfødt som kanskje ikke overlever. Man må være døpt for å bli med til himmelen.

På toppen av det hele. Barn født utenfor ekteskap, og etterfølgerne i 10 generasjoner får ikke være med i guds hus - uansett!

Antagelig blir det ikke bot en gang dersom barnet født utenfor ekteskap aborteres.

 

 

2 Mos 21:22,23 oversettes litt ulikt, men igjen - ingen tvil om at et menneskefoster ses på som mere enn en celleklump. For ordens skyld; det er bare adventistene som bekjenner seg til moseloven idag (minus den seremonielle delen). Det å døpe småbarn beror på en misforståelse, men det blir en omfattende debatt hvis alt omkring dette skal trekkes fram - jeg holder meg til abortsynet her. 

Endret 21. november 2015 av Fjellvåken

[GeirHH]

Milmo:

Retten til abort handler om selvbestemmelserett over egen kropp. Vi har eksempler på hvordan staten blander seg inn i vårt mest private på grunn av religiøses trang til å råde over våre liv. Ta for eksempel Irland der abort fortsatt er ulovlig på grunn av lobbyvirksomheten til landets sterke katolske maktelite. Her dør unge kvinner på operasjonsbordet fordi kirurgene er kneblet av arkaiske lover, selv når en abort er livsnødvendig. Abort er heller ikke mulig selv når det er påvist alvorlige misdannelser på foster. Kvinner må også fullføre svangerskap ved voldtekt. Er dette moralsk?

 

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.(SLUTT)

_______

 

Svar:

 

Det handler ikke "om selvbestemmelserett over egen kropp" - det handler om et foster som får næring og utvikler seg i en kvinnekropp.

 

Dette burde være den generelle regel. Alle ekstremsituasjoner må ses hver for seg og kan ikke gjelde en generell abortdebatt.

 

Men de som er ateister, evolusjonister etc. fraskriver seg selvsagt den åndelige dimensjonen i dette - at livet er hellig.

Endret 21. november 2015 av Fjellvåken

[hekomo]

Forøvrig er det ikke kun sin egen kropp det er snakk om. Det er 2 liv der. Kvinnens og fosterets. Idag går kvinner i tog og skriker av sinne, det fråder rundt munnen på mange som er helt ville i blikket, hvis noen antyder at vi burde føde de barna vi blir svangre med. Jeg fatter det ikke. Hvilken kultur hater sine egne avkom med et så intenst hat?

 

Argumentasjonen din holder rett og slett ikke vann.

 

Først til din påstand om liv: Du tar også liv, hele tiden. Du må drepe for å leve selv. Det du spiser holder deg i live, og det har en gang vært levende. Spørsmålet er således ikke om det er liv, men om det er et menneske. Og et foster på et tidlig stadium er ikke et menneske. Abortgrensen på 12 uker er langt utenfor det som kan anses for å være et menneske. Det er med god sikkerhetsmargin.

 

Så til din påstand om at en kultur hater sine egne avkom: Dette er selvsagt bare vås fra din side. Du lyver først om hvorfor kvinnene går i tog, og så lyver du om at kulturen hater sine egne avkom. Det handler slett ikke om dette, men så lenge du velger å lyve om det så er det åpenbart at du ikke er interessert i en rasjonell diskusjon.

[hekomo]

 

Retten til abort handler om selvbestemmelserett over egen kropp. Vi har eksempler på hvordan staten blander seg inn i vårt mest private på grunn av religiøses trang til å råde over våre liv. Ta for eksempel Irland der abort fortsatt er ulovlig på grunn av lobbyvirksomheten til landets sterke katolske maktelite. Her dør unge kvinner på operasjonsbordet fordi kirurgene er kneblet av arkaiske lover, selv når en abort er livsnødvendig. Abort er heller ikke mulig selv når det er påvist alvorlige misdannelser på foster. Kvinner må også fullføre svangerskap ved voldtekt. Er dette moralsk?

 

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.

Jeg synes argumentet om retten over egen kropp er svakt, og tror også de fleste abortmotstandere vil være enige i at kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp.

 

Men siden fosteret er et individuelt liv, med eget dna, blodtype, kjønn og etterhvert kropp, så det blir helt feil å si at det er en del av kvinnenens kropp, selv om det naturligvis er avhengig av kvinnens kropp for å kunne leve. Hadde det vært en del av kvinnens kropp ville det jo vært en tohodet, firearmet, firelunget osv. kvinne, og en abortinngrep hadde bare vært noen som fjernet halvparten av sine kroppsdeler, og det ville sannsynligvis aldri vært noe debatt om temaet, men det er selvfølgelig absurd.

 

Så siden det er snakk om to individuelle menneskelige liv, mener jeg heller man burde argumentere for hvorfor den enes rettigheter skal komme før den andres.

 

Man trenger ikke det, for et foster på et tidlig stadium kan ikke anses for å være et menneske.

[hekomo]

 

 

"Du så til meg da jeg var et foster" - Salme 139 (etter hukommelsen). Hvis noen skadet et foster i en kvinnes morsliv så det døde, skulle regelen "liv for liv" gjelde (Moseloven).

 

Så Moseloven gjelder for kristne likevel? Som at par som har sex under kvinnens menstruasjon skal henrettes, m.m.

 

 

Jeg kan ikke se at Moseloven gjelder de kristne, men - den forteller oss i mange sammenhenger om Guds syn på ting.

 

Da må du nesten bestemme deg: Gjelder den eller ikke?

[GeirHH]

 

Da må du nesten bestemme deg: Gjelder den eller ikke?

 

 

Det har jeg allerede svart på. 

[Romeren]

Er abort moralsk riktig eller galt?

 

Det er i dagens samfunn sett på som en selvfølge at det er moralsk riktig å ta abort om moren ønsker dette, men det har tidligere i historien vært mange praksiser som ble ansett som moralsk riktig, som vi i dag anser som moralsk forkastelig.

 

Så hva er ditt beste argument for eller mot abort?

 

 

Argumenter for ditt standpunkt!

 

Galt, fordi det er en bevisst handling som hindrer et menneske fra å bli født og vokse opp.

 

Uansett diskuskjon om når "celleklumpen" blir et menneske er konsekvensen den samme. Vi har alle passert det å være forster og bli født og ingen av oss hadde vært her for å diskutere dette om vi hadde blit abortert av våre mødre og dem som står oss nærmest.

 

Våre foreldre - som etter fødselen skal være dem som tar seg av, verner og oppdrar sine barn med nærhet og omsorg og som selvfølgelig står sine barn nærmest - forventes å ha et helt distansert forhold til dette bare noen måneder før? Hvordan kan vi goda en retorikk som snakker vekk at det faktisk er deres egne barn det gjelder?

 

Jeg tror mange sliter veldig med å ta dette så lett som det forventes.

[GeirHH]

 

 

 

 

Man trenger ikke det, for et foster på et tidlig stadium kan ikke anses for å være et menneske.

 

 

Mitt liv begynte i unnfangelsen - gjorde ikke ditt?

[Gjest Bruker-95147]

The precept against killing

The world today is plagued by various kinds of conflicts: ethnic, racial, religious and ideological. Terrorism appears to reign supreme in many countries. War is not just a threat, it is a continuing actuality all over the globe. The use of nuclear power in war is a worldwide anxiety. The manufacture of firearms is a thriving industry. Are there wars because there are firearms, or are there firearms because there are wars? The two seem to form a vicious circle, and it may be questioned whether conflicts are maneuvered and nurtured in order to find a ready market for the flourishing arms industry.

 

Enough nuclear power is available today to blow the planet up several times over. Chemical and biological weapons capable of inflicting unimaginable torment have been designed to kill people but leave buildings intact. But it is well to remember that cruelty dehumanizes the victim overtly, and the perpetrators in more subtle ways. The question arises whether life is deemed more, or less, valuable today when man is at the apex of his technological prowess, than in earlier periods of his history.

 

If a world war erupts there will be no victor to enjoy victory, as the victor, victim, and the uninvolved will all be annihilated. Some realization of this imminent catastrophe seems to have dawned on the nuclear powers at long last, hence the recent negotiations for arms control. But it is a timely question to ask how valuable one individual holds the life of another to be.

 

When we pay attention to the precarious situation man faces today, we begin to appreciate and marvel at the real value and significance of the precept against killing. If only the scientific community of the proud modern world had observed this simple moral precept of the inviolability and sanctity of life, it might have concentrated only on the constructive uses of science. But what is paradoxical and even ludicrous today is that modern man is foolhardy enough to pride himself on unprecedented scientific achievement when in fact he has brought the entire human species to the very brink of disaster.

 

Militarism is not the only ill effect of the lack of sympathy for life. It is felt to a very marked degree in agriculture. The free use of insecticides, weedicides, and chemical fertilizers has caused soil pollution with disastrous long-term consequences. The natural chemical and bacterial balance of the soil has been disturbed. As a result the fertility and the productivity of the soil are diminishing at an alarming rate. Rivers and seas too have been polluted by chemical waste and in some areas rivers have become incapable of sustaining aquatic life. All these have adversely affected human life, and unless man turns over a new leaf with a radical change in attitude this dangerous trend portends disaster. A return to moral values seems a survival imperative.

 

Another disgraceful inhuman activity we hear of sometimes is the prevalence of baby farms in the Third World countries, where it is alleged that unwanted babies are sold to human tissue banks to provide organs and tissues for transplant purposes. One shudders, overcome with revulsion at this callous and shameful disregard for the life of another.

 

Money, status, and power seem to be the criteria which determine the value of one person's life as against that of another. Can civilized man, with a clear conscience, use the life of one individual to save the life of another? This shows the extent to which modern man has been dehumanized. Moral discipline is a crying need to impress upon him the inherent worth and dignity of all humanity.

[Milmo]

 

Det finnes sikkert tilfeller av abort som jeg personlig vil finne umoralsk, men hva så? Jeg bør da under ingen omstendigheter råde over hva en annen voksen person gjør med sin egen kropp.

Betyr det at du anser å stanse narkomane fra å drive på som en uting? Eller alkoholikere? Hva med selvmordsforsøkende?

Forøvrig er det ikke kun sin egen kropp det er snakk om. Det er 2 liv der. Kvinnens og fosterets. Idag går kvinner i tog og skriker av sinne, det fråder rundt munnen på mange som er helt ville i blikket, hvis noen antyder at vi burde føde de barna vi blir svangre med. Jeg fatter det ikke. Hvilken kultur hater sine egne avkom med et så intenst hat?

 

Etter min mening finnes det enkelte grunner som ikke er moralsk gode, men likevel riktige, da det blir å velge det minste onde av alternativene. Som når det står om livet f.eks.

 

Ja, jeg vil absolutt anse det å gripe inn ovenfor en narkoman eller alkoholiker med makt som en uting. Dersom det betyr at staten med loven i hånda kan straffe oss for det vi gjør med vår egen kropp. Staten eier ikke min kropp, slaveriet har vi opphevet for lenge siden. Selvmordsforsøk er en helt annen problemstilling hvor man har en situasjon der vedkommende som regel har en psykisk lidelse, gjerne kombinert med en sterk psykose i gjerningsøyeblikket. Altså et valg man ikke ville tatt dersom man hadde hatt alle fakulteter i behold. En vesentlig forskjell. 

 

Når det er sagt så støtter loven vår selvmord i en del tilfeller. Så tragisk det enn måtte være, så beskytter loven individets rett over egen kropp. Sykepleiere og leger har f.eks. ikke lov til å gripe inn ovenfor personer som sulter seg i hjel. Den samme retten gir vi ymse religiøse grupper som f.eks. Jehovas vitner og deres holdning angående blodoverføring. Noe som jeg personlig mener er galskap, for det har ingen logisk grunn. Men allikevel en nødvendighet for å ivareta individets rett.   

 

Nei, det er forøvrig ikke to liv der. En menneskekropp består av billioner av livsformer. I magesekken vår alene bor det over 40'000 arter med livsformer. Ergo, at det er liv er ikke et godt argument i seg selv, mot abort. Det er ord som ofte blir brukt som synonymt med en levende person for å vekke følelser, men liv er jo et utrolig altomfattende og generelt begrep.  

 

Dersom du ikke forstår kvinners kamp for egen selvbestemmelsesrett så er det ditt problem. Jeg synes det bør forsvares at staten ikke bør eie en annens kropp. Du er også utrolig arrogant og virkelighetsfjern dersom du tror at disse kvinnene hater "avkommet" sitt. For de fleste kvinner som tar abort så er det et av de tyngste avgjørelsene de tar i livet.