Gå til innhold

Bør konvertering til kristendom eller tilkjennegivelse av homofil-legning gi automatisk asyl?


Mr.M

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det blir i alle fall vanskelig å påstå at Norge er eit konservativt land dersom vi innfører obligatorisk gjennomføring av samleie på offentlig sted.

 

Kanskje det til og med blir så liberalt at vi vil få ein straum av konservative nordmenn som flykter ut av landet for å søke asyl i Sverige fordi norske myndigheiter oppfordrer til umoralske og syndige handlingar på offentlig sted.  :wee:

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Ingen grunn til automatisk asyl, men veldig stor grunn til å henge ut drittlandet som truer med dødsstraff. Nå om dagen, Saudi-Arabia. For et drittland!

Lenke til kommentar

 

Ingen grunn til automatisk asyl, men veldig stor grunn til å henge ut drittlandet som truer med dødsstraff. Nå om dagen, Saudi-Arabia. For et drittland!

Norge truer fortsatt med dødsstraff, for ett drittland. ;)

 

PS Beklager Leif Norge avskaffet dødstraff ifjor ved grunnlovsendring.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Ingen grunn til automatisk asyl, men veldig stor grunn til å henge ut drittlandet som truer med dødsstraff. Nå om dagen, Saudi-Arabia. For et drittland!

Norge truer fortsatt med dødsstraff, for ett drittland. ;)

 

PS Beklager Leif Norge avskaffet dødstraff ifjor ved grunnlovsendring.

 

 

Å, hjalp det litt med tanke på å forandre din mening om staten som en voldsforherligende undertrykkende sosialistisk drapsmaskin? Gi Norge en liten sjanse til nå kanskje, eller har du bestemt deg for å være sur og sint på den for alltid?

Lenke til kommentar

 

Å, hjalp det litt med tanke på å forandre din mening om staten som en voldsforherligende undertrykkende sosialistisk drapsmaskin? Gi Norge en liten sjanse til nå kanskje, eller har du bestemt deg for å være sur og sint på den for alltid?

Nå har jeg aldri gitt uttrykk for at problemet kun er at Staten dreper, hvilket den norske stat nok fortsatt vil drive med i Afganisthan, Irak, Syria, etc

 

Problemet er at den er en undertrykkende voldsmaskin, drap er kun ett resultat av deres voldutfoldelse, det er den agressive voldsutfoldelsen til staten som er problemet. Hvorvidt volden består i å drepe deg, torturere deg, eller stenge deg inne på ett lite kott for lengre perioder eller ta fra deg det du eier så er de uansett voldelige overgripere, selv om noen anser drap som værre enn tortur, og tortur som værre enn kidnapping, så innebærer ikke det at man aksepterer tortur og kidnapping.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Nå har jeg aldri gitt uttrykk for at problemet kun er at Staten dreper, hvilket den norske stat nok fortsatt vil drive med i Afganisthan, Irak, Syria, etc

 

Problemet er at den er en undertrykkende voldsmaskin, drap er kun ett resultat av deres voldutfoldelse, det er den agressive voldsutfoldelsen til staten som er problemet. Hvorvidt volden består i å drepe deg, torturere deg, eller stenge deg inne på ett lite kott for lengre perioder eller ta fra deg det du eier så er de uansett voldelige overgripere, selv om noen anser drap som værre enn tortur, og tortur som værre enn kidnapping, så innebærer ikke det at man aksepterer tortur og kidnapping.

Også denne tråden må nå begrenses til å handle om deg og ditt. bare deg og ditt hele tiden, uten unntak. Ikke noe annet.

 

Monodiskutant. Du har kun ett tema, ingen ting annet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er et moment som ofte er misvisende, er fremstillingen (eller myten om man vil) at du nærmest automatisk blir henrettet som homofil i muslimske land. Det er den ensidige anti-islam propagandaen med henvisning til Koranen som "kilde" som har skapt denne feilaktige oppfatningen blant folk, -fremfor at man forholder seg til hvert enkelt land hver-for-seg, eller ser nærmere etter hva slags sosial praksis som faktisk er vanlig, samt innslag av evt. sekulære lov påvirkning.

 

Et eksempel er Iran. Spør ett tilfeldig menneske på gata her hjemme hvordan de tror homofile har det i Iran, så kan man gjette svaret.

 

Norske domstoler derimot, som har gått grundig inn i spørsmålet,  pga. asylsøkere som har anket avslag på opphold, konkluderer med at det ikke er et problem å leve som homofil i Iran eller at man blir forfulgt.

 

En rettskraftig dom fra Borgarting Lagmannsrett, gjengir flere punkter i så måte:

 

I en redegjørelse fra 8. februar 2011 ga den norske ambassaden i Teheran en nærmere beskrivelse av situasjonen for homofile i Iran. I denne redegjørelsen uttales det blant annet:

 

"Det er helt klart mulig å leve ut sin seksuelle legning i Iran, enten man er lesbisk, homofil eller bifil. Forutsetningen er imidlertid at det skjer i den private sfære eller innen visse miljø. I de større byene, herunder Teheran og Esfahan, finnes det en rekke kjente møtesteder for homofile og lesbiske, både parker, kjøpesentre og kafeer. Disse må anses å være allmenn kjente, også for myndighetene. Likevel opplever verken stedene eller personene som frekventerer disse flere reaksjoner enn tilsvarende møtesteder for heterofile. Dette må ses som et utslag av myndighetenes pragmentariske holdning, ikke bare til homofili men også til en rekke andre aktiviteter som er ulovlige: Så lenge de utføres på et slikt vis at den allmenne offentligheten [ikke] tar anstøt las det passere."

 

"Lagmannsretten legger til grunn at homofili er like vanlig i Iran som i andre land, og at homoseksuell praksis er utbredt. Vitnet Wiborg forklarte at det finnes møteplasser for homofile, særlig i de større byene, og at det eksisterer mange homofile nettverk og grupper. Det trekkes likevel et klart skille mellom hva som stilltiende aksepteres hvis det foregår i den private sfære, og hva som ikke aksepteres i det offentlige rom. Myndighetenes strenge linje mot personers atferd i offentligheten, rammer ikke bare homofile. Myndighetene slår også med styrke ned på for eksempel seksualisert atferd mellom heterofile, inntak av alkohol og uriktig påkledning - særlig hos kvinner."

 

"Tilgjengelig landkunnskap viser at det eksisterer et grunnleggende skille mellom det offentlige rom og den enkeltes private sfære i det iranske samfunnet, og at svært mange homofile lever «vanlige» liv innenfor de rammene som er sosialt akseptert. Iranske homofile som velger å leve ut sin legning i det private rom, kan gjøre det uten å risikere forfølgelse."

 

https://www.udiregelverk.no/en/documents/court-decisions/lb-2012-162219/

Endret av Mr.M
Lenke til kommentar

Norske domstoler derimot, som har gått grundig inn i spørsmålet,  pga. asylsøkere som har anket avslag på opphold, konkluderer med at det ikke er et problem å leve som homofil i Iran eller at man blir forfulgt.

 

Dette var en spenstig påstand. Har du lyst til å sitere noe som støtter opp under påstanden? (Nei, det du siterte støtter ikke det du påstår.)

 

Vi har flere eksempler på at iranske homofile får asyl, altså at de blir forfulgt, og også disse avgjørelsene begrunnes i nevnte redegjørelse fra den norske ambassaden i Teheran (og med det samme vitnet fra myndighetene - Sidsel Wiborg). To eksempler er LB-2012-28456 og saksforholdet beskrevet i Rt. 2010 s. 858. 

 

Nåværende asylpraksis er at homofile fra Iran får asyl dersom det er noenlunde sannsynlig at de vil komme i myndighetenes søkelys ved retur (vil bli forfulgt ved retur). Etter dommen i Rt. 2012 s. 494 får man også asyl hvis man ved retur vil leve i skjul som homofil, dersom forfølgelsen helt eller delvis er årsak til at man vil leve i skjul, se dommens avsnitt 57: 

 

 

 

Det skal altså ikke legges til grunn at asylsøkeren vil tilpasse seg hjemlandets sosiokulturelle normer når det gjelder seksuell orientering. Det må i stedet spørres om søkeren virkelig er homofil eller vil bli oppfattet som homofil av potensielle forfølgere i hjemlandet. Videre må det undersøkes om homofile som er åpne om sin seksuelle orientering i hjemlandet, er utsatt for forfølgelse i konvensjonens forstand. Dersom det er tilfellet, må det vurderes hva den enkelte søker ville gjøre hvis han eller hun ble returnert til hjemlandet. Hvis søkeren ville være åpen om sin seksuelle orientering, har han eller hun en velbegrunnet frykt for forfølgelse, selv om forfølgelse kunne vært unngått ved å holde den seksuelle orienteringen skjult. Dersom søkeren derimot ville skjult sin seksuelle orientering og på den måten unngå forfølgelse, må det undersøkes hva som er årsaken til dette. Hvis årsaken er at han eller hun selv mener det er riktig å holde den seksuelle legningen skjult, skal søknaden avslås. Det samme gjelder dersom årsaken er sosialt press - såfremt sanksjonene ikke er av en slik karakter eller omfang at de i seg selv utgjør forfølgelse. Er det derimot frykten for forfølgelse som er årsaken til at søkeren velger å skjule sin seksuelle identitet, må kravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» anses oppfylt.
Lenke til kommentar

 

Norske domstoler derimot, som har gått grundig inn i spørsmålet,  pga. asylsøkere som har anket avslag på opphold, konkluderer med at det ikke er et problem å leve som homofil i Iran eller at man blir forfulgt.

 

Dette var en spenstig påstand. Har du lyst til å sitere noe som støtter opp under påstanden? (Nei, det du siterte støtter ikke det du påstår.)

 

Vi har flere eksempler på at iranske homofile får asyl, altså at de blir forfulgt, og også disse avgjørelsene begrunnes i nevnte redegjørelse fra den norske ambassaden i Teheran (og med det samme vitnet fra myndighetene - Sidsel Wiborg). To eksempler er LB-2012-28456 og saksforholdet beskrevet i Rt. 2010 s. 858. 

 

Nåværende asylpraksis er at homofile fra Iran får asyl dersom det er noenlunde sannsynlig at de vil komme i myndighetenes søkelys ved retur (vil bli forfulgt ved retur). Etter dommen i Rt. 2012 s. 494 får man også asyl hvis man ved retur vil leve i skjul som homofil, dersom forfølgelsen helt eller delvis er årsak til at man vil leve i skjul, se dommens avsnitt 57: 

 

 

 

Det skal altså ikke legges til grunn at asylsøkeren vil tilpasse seg hjemlandets sosiokulturelle normer når det gjelder seksuell orientering. Det må i stedet spørres om søkeren virkelig er homofil eller vil bli oppfattet som homofil av potensielle forfølgere i hjemlandet. Videre må det undersøkes om homofile som er åpne om sin seksuelle orientering i hjemlandet, er utsatt for forfølgelse i konvensjonens forstand. Dersom det er tilfellet, må det vurderes hva den enkelte søker ville gjøre hvis han eller hun ble returnert til hjemlandet. Hvis søkeren ville være åpen om sin seksuelle orientering, har han eller hun en velbegrunnet frykt for forfølgelse, selv om forfølgelse kunne vært unngått ved å holde den seksuelle orienteringen skjult. Dersom søkeren derimot ville skjult sin seksuelle orientering og på den måten unngå forfølgelse, må det undersøkes hva som er årsaken til dette. Hvis årsaken er at han eller hun selv mener det er riktig å holde den seksuelle legningen skjult, skal søknaden avslås. Det samme gjelder dersom årsaken er sosialt press - såfremt sanksjonene ikke er av en slik karakter eller omfang at de i seg selv utgjør forfølgelse. Er det derimot frykten for forfølgelse som er årsaken til at søkeren velger å skjule sin seksuelle identitet, må kravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» anses oppfylt.

 

 

Jeg gjenga jo flere sitater fra Borgarting, som poengterer at man kan leve som homofil i Iran uten å bli forfulgt.

 

I det avsnittet du henviser til, stusser jeg litt over (hvis jeg tolker det riktig) at en asylsøker som oppgir at han vil tilpasse seg den sosiokulturelle normen (dvs. utøve sin legning i den private sfæren, på samme måte som heterofile er underlagt) kan sendes tilbake, mens asylsøker som bevist velger å leve "promiskuøst og utagerende" ved evt. tilbakesendelse, han får innvilget opphold. (?)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...