Trenger litt råd

[darkness|]

Det handler nok ikke om å få falske forhåpninger. Det handler om at barna skal slippe å rives mellom foreldrene. Julen er en veldig stor høytid for barn, og hvis de feirer med kun mor eller kun far, så er nok det sårt å ikke få ha begge tilstede.

 

Har du spurt samboeren din om hvorfor han videreformidler sånne ting til deg? En ting er hva hun tenker og sier, men det er da helt meningsløst av han å si det videre til deg.

 

Hvor lenge har dere egentlig bodd sammen? Har han bare deltidsamvær med barna, eller bor de der 50/50?

[Gjest Bruker-245639]

 

Du visste at han hadde barn da dere ble sammen. Dette er en del av pakken. Vær glad for at de har et godt forhold. Det kunne vært mye verre med en bitter eks som stadig prøvde å stikke kjepper i hjulene for dere. Husk at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og en grunn til at han valgte deg.

Ja så klart vet jeg det er en del av pakka, men jeg syns det blir litt rart når de skal feire jul sammen.. Jeg syns det er kjempebra at de har et velfungerende forhold men når kontakten går forbi det med barna så føler jeg meg tilsidesatt.

 

Jul handler om kontakt med barna.

[Gjest Bruker-245639]

 

Hva er ditt forhold til barnas mor?

Vi er venner og ikke noen sure miner,  men hun kan komme med stikk kommentarer til min kjæreste slik som: ja hun er jo grei, men hun er jo veldig pyntedukke da, eller veldig ung, veldig selvopptatt (fordi jeg tydeligvis bryr meg om utseendet) osv... men disse har jeg valgt å se forbi

 

Kvinner... Hun er sjalu og vil ha makt over han. Det skal HAN ikke finne seg i. Han skal be henne holde totalt kjeft om hun skal snakke ned deg. Samtidig skal han ta deg i forsvar og fortelle henne i klartekst om alle dine positive egenskaper. Han bør også si at hun må forstå at en dag så får deres felles barn søsken som har deg som mor. (Om det er en del av planen for fremtiden da).

 

Hun kan komme til dere til jul!

[AnonymDiskusjon]

Det finnes ikke et fasitsvar på sånne ting som dette, og selvfølgelig er aldri sånne her ting helt ukomplisert. Men ut i fra opplysningene dine så må svaret mitt tilpasses opplysningene: og dette hadde vært nok for meg til å rygge laaangt unna. Mange steg tilbake.

 

Er selv i samme situasjon som deg, men jeg opplever ingenting negativt med å være i min situasjon nettopp fordi det ikke er sånn som dere har det - eller sånn som de to holder på, ikke deg (slik jeg oppfatter det). Jeg skjønner virkelig at du reagerer, følg magefølelsen din i denne situasjonen, sett foten ned og gjør det som skal til for at "hva enn det er som skal til" gjøres. Bli forstått.

 

Sett dere ned sammen, du og partneren din, og før en samtale om dette. Du er også et menneske, og skal ikke behandles som noen uviktig person opp i dette. Selv om de har barn sammen, er det dere to som har et forhold. Han jeg er sammen med har bare kontakt med eksen sin når det gjelder ungen - ingenting annet. Jeg har ikke trengt å legge inn et eneste "krav" om dette, det var noe de avtalte mellom seg på forhånd. I tillegg behandler han meg som en viktig person i livet hans: ikke et GODE i tillegg til alt annet, som er myyye viktigere. Her i huset er vi alle sammen viktige - alle sammen har en stemme. 

 

Kan ikke eksen hans komme å feire jul hos dere? 

Er det det beste for barna å feire jul med begge foreldrene? Jeg var skilsmissebarn selv, og synes det var ganske greit å feire adskilt når de først var skilt. Å feire sammen med pappa, mamma og kjæresten deres samtidig hadde ødelagt dynamikken i begge hjemmene. Men de kunne selvfølgelig henge sammen, men ikke over flere dager og feriere sammen og feire jul osv. Høres helt banalt ut....

Anonymous poster hash: ffab1...f88

[Nexx]

Høres mer ut som foreldras beste, enn barnas beste. Har de gått i fra hverandre, så har de det. Barna kommer over det, med mindre en syr svære puter langt under armene. Om det er noen av foreldra som klarer å være uten barna i jula er en annen sak..

[€uropa]

Det handler nok ikke om å få falske forhåpninger. Det handler om at barna skal slippe å rives mellom foreldrene. Julen er en veldig stor høytid for barn, og hvis de feirer med kun mor eller kun far, så er nok det sårt å ikke få ha begge tilstede.

 

Som de to siste innleggene er inne på, er jeg i tvil om en felles julefeiring er det beste for barna. Da utsetter man vel bare å fullbyrde saamlivsbruddet hvis ikke man feirer jul sammen til barna er voksne.

 

Foreldrene mine flyttet fra hverandre da jeg var 6 år gammel. Den første jula feiret jeg og broren min med mamma (og kanskje flere på hennes side av familien). Nyttårsaften var vi sammen med pappa og kjæresten hans. Jeg opplevde ikke det som å bli revet mellom foreldrene mine. Det var den nye normale ordningen at vi enkelte dager var sammen med pappa uten mamma. Derimot husker jeg at det året var en veldig vanskelig og forvirrende tid som jeg ikke klarte å sette ord på. Og det ville nok ikke blitt mindre forvirrende hvis mamma og pappa hadde feiret jul sammen etter å ha solgt huset og bodd i hver sin leilighet i flere måneder og pappa hadde fått ny kjæreste. Julefeiring er jo en familieting og jeg hadde smått oppfattet at vi ikke lenger var en familie på samme måte som før. For min del var det nok best at foreldrene mine i størst mulig grad fastsatte en ny hverdag og nye rammer med en gang og var tydelige på hvordan ting forholdt seg og ville forbli.

[darkness|]

Det kommer nok veldig an på hvilken samværsordning og hvilket samarbeid foreldrene har. Jeg vet at min barn gjerne skulle sett at vi feiret jul sammen. De bor 50/50 hos far og meg, og selv om jeg ofte er innom hos dem når de er hos far, så vet de nok veldig godt at vi ikke er sammen lenger.

[roughneck123]

Beklager at jeg svarer så sent til alle og tusen takk for mange gode svar. Noen vil jeg si meg mer enig i enn andre og derfor har jeg tatt en beslutning. Har bestemt meg for å gå i fra han, da jeg føler dette blir mer strev og usikkerthet enn det behøver å være. Når jeg ikke klarer å bli enig med mine egne følelser blir det for mye og det er nok til det beste.

tusen takk alle sammen!

[roughneck123]

 

Det handler nok ikke om å få falske forhåpninger. Det handler om at barna skal slippe å rives mellom foreldrene. Julen er en veldig stor høytid for barn, og hvis de feirer med kun mor eller kun far, så er nok det sårt å ikke få ha begge tilstede.

 

Som de to siste innleggene er inne på, er jeg i tvil om en felles julefeiring er det beste for barna. Da utsetter man vel bare å fullbyrde saamlivsbruddet hvis ikke man feirer jul sammen til barna er voksne.

 

Foreldrene mine flyttet fra hverandre da jeg var 6 år gammel. Den første jula feiret jeg og broren min med mamma (og kanskje flere på hennes side av familien). Nyttårsaften var vi sammen med pappa og kjæresten hans. Jeg opplevde ikke det som å bli revet mellom foreldrene mine. Det var den nye normale ordningen at vi enkelte dager var sammen med pappa uten mamma. Derimot husker jeg at det året var en veldig vanskelig og forvirrende tid som jeg ikke klarte å sette ord på. Og det ville nok ikke blitt mindre forvirrende hvis mamma og pappa hadde feiret jul sammen etter å ha solgt huset og bodd i hver sin leilighet i flere måneder og pappa hadde fått ny kjæreste. Julefeiring er jo en familieting og jeg hadde smått oppfattet at vi ikke lenger var en familie på samme måte som før. For min del var det nok best at foreldrene mine i størst mulig grad fastsatte en ny hverdag og nye rammer med en gang og var tydelige på hvordan ting forholdt seg og ville forbli.

 

 

 

Høres mer ut som foreldras beste, enn barnas beste. Har de gått i fra hverandre, så har de det. Barna kommer over det, med mindre en syr svære puter langt under armene. Om det er noen av foreldra som klarer å være uten barna i jula er en annen sak..

 

 

 

Det finnes ikke et fasitsvar på sånne ting som dette, og selvfølgelig er aldri sånne her ting helt ukomplisert. Men ut i fra opplysningene dine så må svaret mitt tilpasses opplysningene: og dette hadde vært nok for meg til å rygge laaangt unna. Mange steg tilbake.

 

Er selv i samme situasjon som deg, men jeg opplever ingenting negativt med å være i min situasjon nettopp fordi det ikke er sånn som dere har det - eller sånn som de to holder på, ikke deg (slik jeg oppfatter det). Jeg skjønner virkelig at du reagerer, følg magefølelsen din i denne situasjonen, sett foten ned og gjør det som skal til for at "hva enn det er som skal til" gjøres. Bli forstått.

 

Sett dere ned sammen, du og partneren din, og før en samtale om dette. Du er også et menneske, og skal ikke behandles som noen uviktig person opp i dette. Selv om de har barn sammen, er det dere to som har et forhold. Han jeg er sammen med har bare kontakt med eksen sin når det gjelder ungen - ingenting annet. Jeg har ikke trengt å legge inn et eneste "krav" om dette, det var noe de avtalte mellom seg på forhånd. I tillegg behandler han meg som en viktig person i livet hans: ikke et GODE i tillegg til alt annet, som er myyye viktigere. Her i huset er vi alle sammen viktige - alle sammen har en stemme. 

 

Kan ikke eksen hans komme å feire jul hos dere? 

Er det det beste for barna å feire jul med begge foreldrene? Jeg var skilsmissebarn selv, og synes det var ganske greit å feire adskilt når de først var skilt. Å feire sammen med pappa, mamma og kjæresten deres samtidig hadde ødelagt dynamikken i begge hjemmene. Men de kunne selvfølgelig henge sammen, men ikke over flere dager og feriere sammen og feire jul osv. Høres helt banalt ut....

 

Anonymous poster hash: ffab1...f88

 

 

 

 

 

Hva er ditt forhold til barnas mor?

Vi er venner og ikke noen sure miner,  men hun kan komme med stikk kommentarer til min kjæreste slik som: ja hun er jo grei, men hun er jo veldig pyntedukke da, eller veldig ung, veldig selvopptatt (fordi jeg tydeligvis bryr meg om utseendet) osv... men disse har jeg valgt å se forbi

 

Kvinner... Hun er sjalu og vil ha makt over han. Det skal HAN ikke finne seg i. Han skal be henne holde totalt kjeft om hun skal snakke ned deg. Samtidig skal han ta deg i forsvar og fortelle henne i klartekst om alle dine positive egenskaper. Han bør også si at hun må forstå at en dag så får deres felles barn søsken som har deg som mor. (Om det er en del av planen for fremtiden da).

 

Hun kan komme til dere til jul!

 

 

 

 

 

Du visste at han hadde barn da dere ble sammen. Dette er en del av pakken. Vær glad for at de har et godt forhold. Det kunne vært mye verre med en bitter eks som stadig prøvde å stikke kjepper i hjulene for dere. Husk at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og en grunn til at han valgte deg.

Ja så klart vet jeg det er en del av pakka, men jeg syns det blir litt rart når de skal feire jul sammen.. Jeg syns det er kjempebra at de har et velfungerende forhold men når kontakten går forbi det med barna så føler jeg meg tilsidesatt.

 

Jul handler om kontakt med barna.

 

 

 

Det handler nok ikke om å få falske forhåpninger. Det handler om at barna skal slippe å rives mellom foreldrene. Julen er en veldig stor høytid for barn, og hvis de feirer med kun mor eller kun far, så er nok det sårt å ikke få ha begge tilstede.

 

Har du spurt samboeren din om hvorfor han videreformidler sånne ting til deg? En ting er hva hun tenker og sier, men det er da helt meningsløst av han å si det videre til deg.

 

Hvor lenge har dere egentlig bodd sammen? Har han bare deltidsamvær med barna, eller bor de der 50/50?

 

 

Det kommer nok veldig an på hvilken samværsordning og hvilket samarbeid foreldrene har. Jeg vet at min barn gjerne skulle sett at vi feiret jul sammen. De bor 50/50 hos far og meg, og selv om jeg ofte er innom hos dem når de er hos far, så vet de nok veldig godt at vi ikke er sammen lenger.

 

 

Beklager at jeg svarer så sent til alle og tusen takk for mange gode svar. Noen vil jeg si meg mer enig i enn andre og derfor har jeg tatt en beslutning. Har bestemt meg for å gå i fra han, da jeg føler dette blir mer strev og usikkerthet enn det behøver å være. Når jeg ikke klarer å bli enig med mine egne følelser blir det for mye og det er nok til det beste.

 

tusen takk alle sammen!