Trenger litt råd

[roughneck123]

Hei

 

Vet ikke om det passer inn her men dere får bare flytte tråden

 

Sitter med litt mye tanker så søker bare litt råd.

 

Jeg er ei jente på 26 som er sammen med en på 34 som har 4 barn. Jeg har ingen barn selv. Han er en utrolig herlig person og ser ikke noe negativt annet enn at jeg synes situasjonen med ungene er litt vanskelig naturlig nok. Det fører jo til at han må ha endel kontakt med exen sin som jeg selvfølgelig har forståelse for, MEN hvor går grensa? Jeg syns det er veldig vanskelig da det ligger mye følelser rundt det for min del og jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke eller føle rundt alt dette =/

 

De gikk fra hverandre for 2 år siden og har en veldig god tone sammen, noe som er veldig bra med tanke på barna. Men jeg føler kanskje de har litt for god kontakt til at jeg føler meg komfortabel. Skal jeg akseptere at de melder og snakker mye sammen utenom ungene, at han inviterer henne inn i vårt hjem (der hun har bodd før) for å vise alt vi har gjort av endringer, at hun viser halvnakne bilder av han på sin jobb og forteller hvor utrolig bra han ser ut og at alle på jobben var imponert over dette. 

Nå snakker de også om å feire jul sammen noe som jeg skjønner pga ungene, men jeg syns alt dette blir veldig rart og jeg tenker at det er urettferdig for han at jeg føler det slik, men dette er ikke noe jeg har sagt til han. Trenger bare noen synspunkt på dette (og som sagt er det mye følelser involvert så ikke så lett å tenke helt klart)

[darkness|]

Du visste at han hadde barn da dere ble sammen. Dette er en del av pakken. Vær glad for at de har et godt forhold. Det kunne vært mye verre med en bitter eks som stadig prøvde å stikke kjepper i hjulene for dere. Husk at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og en grunn til at han valgte deg.

[AnonymDiskusjon]

Du visste at han hadde barn da dere ble sammen. Dette er en del av pakken. Vær glad for at de har et godt forhold. Det kunne vært mye verre med en bitter eks som stadig prøvde å stikke kjepper i hjulene for dere. Husk at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og en grunn til at han valgte deg.

 

Enig med dette. Det her var du klar over og må nesten finne deg i det. Hadde de overnattet hos hverandre eller lignende derimot så hadde det vært rart

 

Anonymous poster hash: 53d71...c77

[anon12234]

Du må sette deg litt inn i hans situasjon, han har barn han må ta vare på og passe på at får en god oppvekst, han har mor til sine barn han må passe på og sørge for at har det bra så hans barn får en god oppvekst. Hva som skjer med deg har ingenting med barna å gjøre så at han ikke inkluderer deg i de viktige tingene med barna er vel bare naturlig?

Endret 19. november 2015 av Henrik2k

[PoWerFeeD]

Du må sette deg litt inn i hans situasjon, han har barn han må ta vare på og passe på at får en god oppvekst, han har mor til siden barn han må passe på og sørge for at har det bra så hans barn får en god oppvekst. Hva som skjer med deg har ingenting med barna å gjøre så at han ikke inkluderer deg i de viktige tingene med barna er vel bare naturlig?

 

Selvfølgelig bør hun være inkludert? Jeg hadde tatt det som en selvfølge at også jeg ble invitert om partneren min skulle feiret jul med ungene og ekskona. Og jeg hadde nok takket ja om forholdet var seriøst nok.

 

Dersom forholdet går bra så vil hun jo etterhvert bli sett på som en stemor og være en stor kilde til inspirasjon for ungene.

 

Så til trådstarter, jeg hadde syntes dette var veldig rart. Og forstår at du er forvirret. Vi vet jo lite om hvor seriøst forhold dere har. Men om dere er samboere så må det jo være ganske seriøst?

[Hansoen]

Se det heller positivt; isteden for at de krangler, er bittre etc(jeg kjenner en del som har felles barn og som ikke kan tåle trynet på hverandre og bruker barna til dels for å "ta" den andre"), så har de et sunt forhold hvor de faktisk kan være venner. Jeg vil tro det skaper en bedre livskvalitet for han, for barna og da også for deg. Folk som er glad er bedre å være sammen med Ta det positivt. Vet ikke helt hvordan du og eksen kommer overens, men der er det jo f.eks et potensielt vennskap?

Endret 19. november 2015 av Hansoen

[G27]

Kommer vel an på hvor lenge TS og kjæresten har vært i lag. Om det er snakk om noen få måneder er det kanskje for tidlig at ungene feirer jul både med mor og far, og fars nye kjæreste. Ser for meg at det kan være rart for barna om de er så unge at de ikke helt forstår situasjonen. 

 

Barna er førsteprioritet for typen din, TS. Du kommer på andre (femte). Det er noe du må leve med. Det er naturlig at du blir usikker når kjæresten din skal være i lag med eksen, selv på julaften. De har tross alt vært kjærester, har hatt sterke følelser for hverandre, og alle vet at slikt kan blomstre opp igjen. Men husk på at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og det er en grunn til at kjæresten din har valgt deg. Du må slå deg til ro med tanken om at han gjør dette for at barna skal ha best mulig julefeiring. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg kunne personlig aldri vært i et slikt forhold, uansett hvor bra fyren var. Du må ta valget om hva som er viktigst for deg. lykke til

 

Anonymous poster hash: 1dc43...e17

[darkness|]

Jeg kunne personlig aldri vært i et slikt forhold, uansett hvor bra fyren var. Du må ta valget om hva som er viktigst for deg. lykke til

 

Anonymous poster hash: 1dc43...e17

Hva anser du som problemet?

[danielch]

Problemet for min del ville vært at man alltid måtte bært på bagasjen dette medfører. For det første barna som mannen ikke har hatt med deg, men med en eks og for det andre at denne eksen alltid vil være "rundt".

Endret 19. november 2015 av Enquad

[darkness|]

Problemet for min del ville vært at man alltid måtte bært på bagasjen dette medfører. For det første barna som mannen ikke har hatt med deg, men med en eks og for det andre at denne eksen alltid vil være "rundt".

Joda, men det er litt seint å finne ut av det nå, mener nå jeg. Det er et valg man må ta før man faktisk involverer barna. Grunnen du beskriver har jo ingenting med ham som person eller hva han gjør/ikke gjør. Det at han har barn fra før kan han ikke forandre.

[danielch]

Sant det. -men nå gjelder mitt prinsipp mitt syn på hvem som helst, uansett hvem (for min del selvfølgelig).

[ilpostino]

Jeg skjønner deg godt TS. Jeg synes det var ganske kjipt da sambisen feiret jul med sin ex-mann (faren til barna) og begge barna i julen i fjor. Det var første julen de var fra hverandre og de gjorde det for barna sin skyld.

 

En ting en må lære seg når en er sammen med noen som har barn fra tidligere forhold er at den andre foreldren vil være en viktig del av barna og den du lever med sine liv. Som darkness sier så er det en del av pakken en får når en går inn i et forhold med noen som har barn.

[Gjest Bruker-245639]

Hva er ditt forhold til barnas mor?

[roughneck123]

Du visste at han hadde barn da dere ble sammen. Dette er en del av pakken. Vær glad for at de har et godt forhold. Det kunne vært mye verre med en bitter eks som stadig prøvde å stikke kjepper i hjulene for dere. Husk at det er en grunn til at de gikk fra hverandre, og en grunn til at han valgte deg.

Ja så klart vet jeg det er en del av pakka, men jeg syns det blir litt rart når de skal feire jul sammen.. Jeg syns det er kjempebra at de har et velfungerende forhold men når kontakten går forbi det med barna så føler jeg meg tilsidesatt.

[roughneck123]

 

Du må sette deg litt inn i hans situasjon, han har barn han må ta vare på og passe på at får en god oppvekst, han har mor til siden barn han må passe på og sørge for at har det bra så hans barn får en god oppvekst. Hva som skjer med deg har ingenting med barna å gjøre så at han ikke inkluderer deg i de viktige tingene med barna er vel bare naturlig?

 

Selvfølgelig bør hun være inkludert? Jeg hadde tatt det som en selvfølge at også jeg ble invitert om partneren min skulle feiret jul med ungene og ekskona. Og jeg hadde nok takket ja om forholdet var seriøst nok.

 

Dersom forholdet går bra så vil hun jo etterhvert bli sett på som en stemor og være en stor kilde til inspirasjon for ungene.

 

Så til trådstarter, jeg hadde syntes dette var veldig rart. Og forstår at du er forvirret. Vi vet jo lite om hvor seriøst forhold dere har. Men om dere er samboere så må det jo være ganske seriøst?

 

Her sier jeg meg enig, hvis ikke han skal inkludere meg er det ikke noe vits å fortsette i det hele tatt.. Da vil jo jeg være dame nr 2 alltid..

 

Vi er samboere og jeg er ikke invitert til å feire sammen med dem (meg og exen har ikke dårlig forhold), så jeg føler kanskje de gir barna falske forhåpninger også ved å gjøre dette sånn. De har vært skilt i over 2 år og de feiret jul samme i fjor, men jeg tenker som så at de må gå videre. Exen har jo ikke noe ny mann enda men hun har selv sagt den dagen det skjer så feirer de ikke sammen lenger. Og takk for forståelsen, er veldig forvirret

Endret 24. november 2015 av roughneck123

[roughneck123]

Jeg skjønner deg godt TS. Jeg synes det var ganske kjipt da sambisen feiret jul med sin ex-mann (faren til barna) og begge barna i julen i fjor. Det var første julen de var fra hverandre og de gjorde det for barna sin skyld.

 

En ting en må lære seg når en er sammen med noen som har barn fra tidligere forhold er at den andre foreldren vil være en viktig del av barna og den du lever med sine liv. Som darkness sier så er det en del av pakken en får når en går inn i et forhold med noen som har barn.

Takk! De feiret jul sammen i fjor for barnas skyld og da tenkte jeg det var ok men jeg føler meg på sidelinjen og som dame nr 2 her

 

Selvfølgelig. Jeg aksepterer dette og har forståelse for det, men når kontakten går forbi barnaså føler jeg ikke det er greit lenger

[roughneck123]

Hva er ditt forhold til barnas mor?

Vi er venner og ikke noen sure miner,  men hun kan komme med stikk kommentarer til min kjæreste slik som: ja hun er jo grei, men hun er jo veldig pyntedukke da, eller veldig ung, veldig selvopptatt (fordi jeg tydeligvis bryr meg om utseendet) osv... men disse har jeg valgt å se forbi

[darkness|]

 

 

Hva er ditt forhold til barnas mor?

Vi er venner og ikke noen sure miner, men hun kan komme med stikk kommentarer til min kjæreste slik som: ja hun er jo grei, men hun er jo veldig pyntedukke da, eller veldig ung, veldig selvopptatt (fordi jeg tydeligvis bryr meg om utseendet) osv... men disse har jeg valgt å se forbi

Når er det hun sier dette? Sånn at du kan høre det, eller er det han som videreformidler det? Sånne kommentarer synes ikke jeg er greit. Hadde blitt steik forbannet selv.

 

Hvilket forhold har du til ungene? Regner med at de er hos dere på jevnlig basis?

 

Jeg gikk ut ifra at det var snakk om at dere skulle feire jul sammen alle tre. Skjønner at du blir lei deg når du ikke er invitert. Samtidig så er det litt vanskelig. Man vil så gjerne gjøre det beste for barna. Tipper det vil bedre seg den dagen barnas mor får ny kjæreste.

[roughneck123]

 

 

Hva er ditt forhold til barnas mor?

Vi er venner og ikke noen sure miner, men hun kan komme med stikk kommentarer til min kjæreste slik som: ja hun er jo grei, men hun er jo veldig pyntedukke da, eller veldig ung, veldig selvopptatt (fordi jeg tydeligvis bryr meg om utseendet) osv... men disse har jeg valgt å se forbi

Når er det hun sier dette? Sånn at du kan høre det, eller er det han som videreformidler det? Sånne kommentarer synes ikke jeg er greit. Hadde blitt steik forbannet selv.

 

Hvilket forhold har du til ungene? Regner med at de er hos dere på jevnlig basis?

 

Jeg gikk ut ifra at det var snakk om at dere skulle feire jul sammen alle tre. Skjønner at du blir lei deg når du ikke er invitert. Samtidig så er det litt vanskelig. Man vil så gjerne gjøre det beste for barna. Tipper det vil bedre seg den dagen barnas mor får ny kjæreste.

 

Dette er noe han videreformidler til meg, og ja jeg syns det er utrolig unødvendig! 

 

De er hos oss jevnlig men ikke blitt veldig knyttet enda, jeg er "Anne" som bor sammen med pappa, men de spør alltid etter meg hvis ikke jeg er hjemme og lurer på hvor jeg er

 

Nei ikke alle sammen, det er snakk om at de skal feire som en familie. De feiret sammen  fjor og følte i grunnen det burde være greit nok. Men jeg tenker er det virkelig det beste for barna eller er det å gi falske forhåpninger.. Jeg vet ikke, det er bare tanker