ANMELDELSE: StarCraft II: Legacy of the Void

[Tåkefyrste]

Hvorfor tror du det er trolling? Jeg vet det tar tid, men det var heller ikke poenget mitt.

[ATWindsor]

hva er greia med at folk ikke liker historien til starcraft? jeg personlig likte storyen svært godt, den strekker seg helt tilbake til "vanilla" SC og brood war. Serien er nok noe blottet for humor, noen små fraser her og der, - som ikke passer helt inn. Men hvor mye humor kan man få ut av en selvhøytidlig protoss? Settingen i starcraft tilsier ikke at det ikke er tid for humor heller, bare så det er nevnt. Starcraft er en av mine favoritt spill serier, storyen er ikke top nodge alà The last of us, men ikke noe dårligere enn Star Wars....

 

Greia er et det er en kjedelig klisjefyllt historie som gir deg svært lite. Historien i SC2-serien er i beste fall middelmådig.

 

AtW

[Nailer]

Er på sistebrett i epiloguen nå, og har storkost meg så langt.

 

Min eneste klage er at

 

"alle" missions er "knus X antall krystall-liknende ting innen tiden går ut, eller fienden gruser deg"

[ATWindsor]

 

Er på sistebrett i epiloguen nå, og har storkost meg så langt.

 

Min eneste klage er at

 

"alle" missions er "knus X antall krystall-liknende ting innen tiden går ut, eller fienden gruser deg"

 

 

Kjedelig, alt for mange "gjør X før stoppeklokka renner ut" i de tidligere utgavene også.

 

AtW

[Nailer]

 

 

Er på sistebrett i epiloguen nå, og har storkost meg så langt.

 

Min eneste klage er at

 

"alle" missions er "knus X antall krystall-liknende ting innen tiden går ut, eller fienden gruser deg"

 

 

Kjedelig, alt for mange "gjør X før stoppeklokka renner ut" i de tidligere utgavene også.

 

AtW

 

 

Jeg liker tidspress, det gjør at man ikke bare sitter på ræv, turtler og bygger en uendelig stor hær.

De oppdragene med tidspress har faktisk vært de gøyeste i spillet (ett brett hadde "zone control" gameplay, noe som var svært underholdende og spennende) . De hvor det bare er "ødelegg krystallene", uten noe tidspress, har ofte vært i letteste laget.

 

 

 

De siste missionsene lider sterkt av at det bare er å bygge så mange carriers man klarer, og så vinner man. Man TRENGER selvsagt ikke gjøre det, men hvorfor ikke bare gjøre det som garanterer deg seier?

 

 

[tankbug]

 

Stort sett er jo det bare for achievements. Det er nesten ingen missions hvor du feiler hvis du tar deg den tiden du trenger.

Endret 19. november 2015 av tankbug

[VanDerJoik]

For en gangs skyld er jeg veldig enig med en anmeldelse her på gamer. Er SC fan fra 1-eren kom, og spilt mye, både campaign og online. Dialogen i denne avslutninge er så dårlig skrevet at det rett og slett var pinlig og banalt. Måtte rett og slett ta på headsett da kona bare satt og lo hver gang det ble dialoger. Endte til slutt med å trykke gjennom alt selv da dialogen ikke fortalte noen verdens ting annet enn "for ære," "for universet" osv. At plottet aldri egentlig ga noen mening er også et tegn på ganske dårlig historieskriving.

 

Selve gjennomspillingen var helt ok, selv om det var veldig repetivt tilogmed for et RTS å være. Mangel på valg var også noe trist, men det har aldri vært Blizzards sterke side.

 

Multiplayer har fått et løft som blir spennende å følge med på.

[Judicator_Aldaris]

 

 

hva er greia med at folk ikke liker historien til starcraft? jeg personlig likte storyen svært godt, den strekker seg helt tilbake til "vanilla" SC og brood war. Serien er nok noe blottet for humor, noen små fraser her og der, - som ikke passer helt inn. Men hvor mye humor kan man få ut av en selvhøytidlig protoss? Settingen i starcraft tilsier ikke at det ikke er tid for humor heller, bare så det er nevnt. Starcraft er en av mine favoritt spill serier, storyen er ikke top nodge alà The last of us, men ikke noe dårligere enn Star Wars....

 

Greia er et det er en kjedelig klisjefyllt historie som gir deg svært lite. Historien i SC2-serien er i beste fall middelmådig.

 

AtW

det er din mening uten å begrunne så veldig mye. selvfølgelig er det klisjeer. dialogene passer også til de forskjellige rasene, Terran's, uhøytidlige fyllikker, Kerrigan, hevnsugen pms deluxe og Protoss, førstefødte med religion's komplekser. Er forståelig at det er første inntrykket, men ikke en bremser for spillopplevelsen. Synes spesielt karakteren Alarak var interessang, skikkelig sith lord

[ATWindsor]

 

 

Stort sett er jo det bare for achievements. Det er nesten ingen missions hvor du feiler hvis du tar deg den tiden du trenger.

 

 

Det er stappfullt av missions med denne type tidspress i de to første, greit med noen, men det er for mange, jeg savner flere rene basebyggingsoppdrag senere ut (når man har flere av unitsene)

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

hva er greia med at folk ikke liker historien til starcraft? jeg personlig likte storyen svært godt, den strekker seg helt tilbake til "vanilla" SC og brood war. Serien er nok noe blottet for humor, noen små fraser her og der, - som ikke passer helt inn. Men hvor mye humor kan man få ut av en selvhøytidlig protoss? Settingen i starcraft tilsier ikke at det ikke er tid for humor heller, bare så det er nevnt. Starcraft er en av mine favoritt spill serier, storyen er ikke top nodge alà The last of us, men ikke noe dårligere enn Star Wars....

 

Greia er et det er en kjedelig klisjefyllt historie som gir deg svært lite. Historien i SC2-serien er i beste fall middelmådig.

 

AtW

det er din mening uten å begrunne så veldig mye. selvfølgelig er det klisjeer. dialogene passer også til de forskjellige rasene, Terran's, uhøytidlige fyllikker, Kerrigan, hevnsugen pms deluxe og Protoss, førstefødte med religion's komplekser. Er forståelig at det er første inntrykket, men ikke en bremser for spillopplevelsen. Synes spesielt karakteren Alarak var interessang, skikkelig sith lord

 

 

Du begrunner jo i liten grad din mening også i innlegget jeg svarer på. Historien er klisjefyllt og kjedelig (ihvertfall i de to første)

 

AtW

[VanDerJoik]

 

 

hva er greia med at folk ikke liker historien til starcraft? jeg personlig likte storyen svært godt, den strekker seg helt tilbake til "vanilla" SC og brood war. Serien er nok noe blottet for humor, noen små fraser her og der, - som ikke passer helt inn. Men hvor mye humor kan man få ut av en selvhøytidlig protoss? Settingen i starcraft tilsier ikke at det ikke er tid for humor heller, bare så det er nevnt. Starcraft er en av mine favoritt spill serier, storyen er ikke top nodge alà The last of us, men ikke noe dårligere enn Star Wars....

 

Greia er et det er en kjedelig klisjefyllt historie som gir deg svært lite. Historien i SC2-serien er i beste fall middelmådig.

 

AtW

det er din mening uten å begrunne så veldig mye. selvfølgelig er det klisjeer. dialogene passer også til de forskjellige rasene, Terran's, uhøytidlige fyllikker, Kerrigan, hevnsugen pms deluxe og Protoss, førstefødte med religion's komplekser. Er forståelig at det er første inntrykket, men ikke en bremser for spillopplevelsen. Synes spesielt karakteren Alarak var interessang, skikkelig sith lord

 

 

Unnskyld meg, men hva gjør han interessant? Det eneste han sier er generisk lagde setninger om "jeg er så sterk" "jeg er så slem" "du er så svak." Karakterene er så overfladiske og uorginale at det bare er trist å høre på. Ingen av karakterene i historien sier noe som helst som gir de dybde eller mening. Og når hele plottet bare bygger opp rundt at din tusenår gamle fiende har et vokabular som en fjortenåring så blir det bare dårlig.

 

SC1 og Wol handlet om krig som tema, politiske situasjoner maktovertagelse av et totalitært regime, forræderi og ikke menneskelige elementer (overmind, cerebrates osv.) I SC2 HOTS og LOTV er det bare om personligheter, alt er gjort menneskelig (selv protoss er designet mer som mennesker i ansiktene enn i SC1) og ekstrem selvhøytidelighet og pompøsitet. i SC1 var terran "space cowboys" og Zerg var slemme, mens protoss var en telepatisk religiøs rase med kastesystem. Det var en forskjell i atferd og i spillbarhet. I SC2, særlig de to siste exp. var det i all hovedsak "FOR THE MOTHERLAND!" løp og drep.

 

Og at alt gikk fra sci-fi til magic wonderland with gods and heroes and stuff. Det er blitt barnevennlig Hollywood.

[Mithridates VI]

hva er greia med at folk ikke liker historien til starcraft? jeg personlig likte storyen svært godt, den strekker seg helt tilbake til "vanilla" SC og brood war. Serien er nok noe blottet for humor, noen små fraser her og der, - som ikke passer helt inn. Men hvor mye humor kan man få ut av en selvhøytidlig protoss? Settingen i starcraft tilsier ikke at det ikke er tid for humor heller, bare så det er nevnt. Starcraft er en av mine favoritt spill serier, storyen er ikke top nodge alà The last of us, men ikke noe dårligere enn Star Wars....

Problemet med historien i Starcraft 2 (jeg har ikke spilr LotV) er at den er skrevet av folk som knapt har lest en bok i hele sitt liv. Folk som bare har andre spill og noen actionfilmer som inspirasjonskilder. Folk som er like kunnskapsløse som de er fantasiløse, folk som helt mangler nysgjerrighet på verden rundt seg. Kort sagt er den skrevet av samme type folk som skriver 95% av historiene i dataspill\konsollspill.

 

Problemet er ikke som anmelder skriver at historien er blottet for humor og selvironi. Problemet er at den er veldig dårlig i utgangspunktet. Om man bare kan finne på en veldig dårlig historie så kan man komme seg bedre ut av det om man stapper inn mye humor og selvironi, og det er et grep mange spillutviklere har tatt fordi de har innsett sine egne begrensninger. F.eks:

Vi har lyst til å lage et fantasyspill! ....men vi har ikke noen egne ideer å komme med, eller ideer fra andre sjangre vi kan låne, det eneste vi har å komme med er ting du allerede har sett utallige ganger før.... Vent! Om vi gjør historien veldig selvironisk så kommer folk til å like den allikevel! - This game is self-aware!

 

(Humoristiske spill lagd av folk med mange gode ideer i utgangspunktet er noe annet.)

 

Historien i Starcraft 1 var ganske så bra, noe av det bedre jeg har sett av science fiction historier i dataspill. (Om noen faktisk skulle ha lyst til å lese noen gode historier i sjangeren så er det mye gull å finne i klassisk Amerikansk science fiction, blant annet novellene til Robert Heinlein.) Starcraft 2 er en såpeopera for gamere.

[DUFF_B33R]

Koste meg igjennom hele prologen, main og epilogen med unntak av at

 

 

 

du spiller hele greia som Protoss, med unntak av siste mission hvor du må spille som Zerg? Hva skjer??? Siste mission er vanskelig på Hard, så du må virkelig kjenne Zerg for å vinne... jeg spiller aldri Zerg, Zerg er noe min Zealots knuser . Spiller som Terran og, men der er det bare å sette opp nok tanks i siege mode i forsvarslinja så løser det meste seg.

 

 

[Judicator_Aldaris]

Koste meg igjennom hele prologen, main og epilogen med unntak av at

 

 

 

du spiller hele greia som Protoss, med unntak av siste mission hvor du må spille som Zerg? Hva skjer??? Siste mission er vanskelig på Hard, så du må virkelig kjenne Zerg for å vinne... jeg spiller aldri Zerg, Zerg er noe min Zealots knuser . Spiller som Terran og, men der er det bare å sette opp nok tanks i siege mode i forsvarslinja så løser det meste seg.

 

 

 

siste oppdraget var noe klundrete til å begynne med på hard. men etter å ordnet i stand 4 hatcheries, så trenger du bare en liten armada av roach og hydras til du får ultralisk cavern, innen den tid så skal det ikke være igjen mer enn 2 shards

[Judicator_Aldaris]

 

 

Unnskyld meg, men hva gjør han interessant? Det eneste han sier er generisk lagde setninger om "jeg er så sterk" "jeg er så slem" "du er så svak." Karakterene er så overfladiske og uorginale at det bare er trist å høre på. Ingen av karakterene i historien sier noe som helst som gir de dybde eller mening. Og når hele plottet bare bygger opp rundt at din tusenår gamle fiende har et vokabular som en fjortenåring så blir det bare dårlig.

 

SC1 og Wol handlet om krig som tema, politiske situasjoner maktovertagelse av et totalitært regime, forræderi og ikke menneskelige elementer (overmind, cerebrates osv.) I SC2 HOTS og LOTV er det bare om personligheter, alt er gjort menneskelig (selv protoss er designet mer som mennesker i ansiktene enn i SC1) og ekstrem selvhøytidelighet og pompøsitet. i SC1 var terran "space cowboys" og Zerg var slemme, mens protoss var en telepatisk religiøs rase med kastesystem. Det var en forskjell i atferd og i spillbarhet. I SC2, særlig de to siste exp. var det i all hovedsak "FOR THE MOTHERLAND!" løp og drep.

 

Og at alt gikk fra sci-fi til magic wonderland with gods and heroes and stuff. Det er blitt barnevennlig Hollywood.

 

Jeg synes storyen var interessang fordi den knyttet til det hemmelige siste oppdraget i brood war, der zeratul oppdager at Samir Duran/Narud har andre tilknyttninger enn Kerrigan. SC1 og brood war er "bare" et kamuflerende manøver av Amon før den virkelige trusselen dukker opp i SC2. Hybridene blir jo også nevnt i det siste brood war oppdraget, og SC2 er resultatet av det. Jeg vil innrømme at SC1 hadde en bedre story, men det er jo en space-opera for gamere. Du vil ikke sitte igjen med så mye glede av den på lik linje som the last of us f.eks.

 

Hvorfor jeg synes Alarak var en karakter jeg noterte meg, var at han var så ulik alle andre protoss, hevnlysten fordi Amon har sviktet Tal'Darim, men at han likevel må gå inn i en allianse med Dal'aaem for å kunne bli highlord av sin klan (for så å forsvinne etter at Amon er tatt). Hierarkiet til protoss rasen er borte for lengs pga zergene, men at det har ikke noe påvirking på selve afterden til Protoss rasen, de er fortsatt en gjeng "gode jihadister", men at de må samles som en for å kunne motstå Amon og ta tilbake sin hjemverden, Aiur.

Zergene var jo slemme fordi Amon kontrollerte alt "the overmind" gjorde i sc1, Kerrigan var da løsningen på det problemet, men hun ble også styrt av Amon via The Overmind. Tassadar ødela ikke da den linken da han ofret seg selv å kverke the overmind.

 

 

 

I sc2 kommer da twisten, hvor dem da må bruke artefakten til å løsrive Kerrigan fra Amon's kontroll. Derfra (hots ->), er det hevnlysten til Kerrigan som styrer hele plottet, med Raynor's påståtte død, har ikke Kerrigan noe som helst å leve for (klisje deluxe), og blir dermed da Primal Queen of Blades, for å kunne ta tilbake zergene igjen, for så å ta ut Mengsk for så deretter å gå etter "stemmen" hun hadde i hode, Amon. Når zergene da er borte, ser de gjenværende protoss rasen, sjansen til å ta tilbake sin hjemverden, blir da lurt, fordi dem er da tilknyttet til Amon via Khala (akkurat som zergene var via The Overmind). Etter det så er de igjen kun igjen en liten hær av protoss, som da blir nødt til å bli litt "cheezy", siden det er bare dem igjen til å kunne kjempe mot Amon.

 

Alt i alt så knytter storyen tilbake til SC1, og derfor likte jeg den. Twistene, konspirasjonene til Mengsk, hybridene og Amon, knytter seg til konfliktene i SC2.

 

Derfor så liker jeg serien, ikke pga dialogene, men selve hovedstoryen.

 

Beklager at dette ble noe langt, men måtte bare få det ned.

[VanDerJoik]

 

 

 

 

Jeg synes storyen var interessang fordi den knyttet til det hemmelige siste oppdraget i brood war, der zeratul oppdager at Samir Duran/Narud har andre tilknyttninger enn Kerrigan. SC1 og brood war er "bare" et kamuflerende manøver av Amon før den virkelige trusselen dukker opp i SC2. Hybridene blir jo også nevnt i det siste brood war oppdraget, og SC2 er resultatet av det. Jeg vil innrømme at SC1 hadde en bedre story, men det er jo en space-opera for gamere. Du vil ikke sitte igjen med så mye glede av den på lik linje som the last of us f.eks.

 

Hvorfor jeg synes Alarak var en karakter jeg noterte meg, var at han var så ulik alle andre protoss, hevnlysten fordi Amon har sviktet Tal'Darim, men at han likevel må gå inn i en allianse med Dal'aaem for å kunne bli highlord av sin klan (for så å forsvinne etter at Amon er tatt). Hierarkiet til protoss rasen er borte for lengs pga zergene, men at det har ikke noe påvirking på selve afterden til Protoss rasen, de er fortsatt en gjeng "gode jihadister", men at de må samles som en for å kunne motstå Amon og ta tilbake sin hjemverden, Aiur.

Zergene var jo slemme fordi Amon kontrollerte alt "the overmind" gjorde i sc1, Kerrigan var da løsningen på det problemet, men hun ble også styrt av Amon via The Overmind. Tassadar ødela ikke da den linken da han ofret seg selv å kverke the overmind.

 

 

 

I sc2 kommer da twisten, hvor dem da må bruke artefakten til å løsrive Kerrigan fra Amon's kontroll. Derfra (hots ->), er det hevnlysten til Kerrigan som styrer hele plottet, med Raynor's påståtte død, har ikke Kerrigan noe som helst å leve for (klisje deluxe), og blir dermed da Primal Queen of Blades, for å kunne ta tilbake zergene igjen, for så å ta ut Mengsk for så deretter å gå etter "stemmen" hun hadde i hode, Amon. Når zergene da er borte, ser de gjenværende protoss rasen, sjansen til å ta tilbake sin hjemverden, blir da lurt, fordi dem er da tilknyttet til Amon via Khala (akkurat som zergene var via The Overmind). Etter det så er de igjen kun igjen en liten hær av protoss, som da blir nødt til å bli litt "cheezy", siden det er bare dem igjen til å kunne kjempe mot Amon.

 

Alt i alt så knytter storyen tilbake til SC1, og derfor likte jeg den. Twistene, konspirasjonene til Mengsk, hybridene og Amon, knytter seg til konfliktene i SC2.

 

Derfor så liker jeg serien, ikke pga dialogene, men selve hovedstoryen.

 

Beklager at dette ble noe langt, men måtte bare få det ned.

 

Men problemet er at det er så dårlig skrevet, dårlig framfort og rett og slett feil i forhold til den tidligere historien. I SC1 gjør the Overmind the klart flere ganger at dens mål er å ta over Protoss for å kunne assimilere de inn i Zerg. Når Zeratul leser tankene hans er det også dette som kommer opp, en respekt for at Protoss er den mektigste rasen i universet og derfor må Zerg assimilere de. Ingenting i tankene hans om at han var "i et fengsel i sin egen tanke" som de sier i SC2. De går tilbake å endrer historien for at den skal passe bedre med Amon som den store antoganisten.

 

Hybridene blir nevnt i slutten av BW ja, og det er en for så vidt interessant i seg selv. Men i BW er dette et bakteppe, krydder på selve historien som handler om hvordan Kerrigan på flere ekstreme utspekulerte måter lurer de forskjellige aktørene til å handle slik hun vil. Intriger og drama. Ikke en Twilight-aktig kjærlighetshistorie, hjernedøde jihadister og schizofren/bipolar hovedperson i WoL (seriøst se på atferden til Raynor, helt ulogisk, voldelig og med et humør som endrer seg konstant). Historien knytter seg faktisk utrolig lite til SC1 bortsett fra enkelte referansepunkter, og en hel del ting de har endret. 

 

Alarak var forskjellige fra andre Protoss ja, men fortsatt ekstremt generisk, flat og kjedelig karakter. Ingen forklaring til hvorfor han handler som han gjør, eller hva som er meningen. 

 

Som Mithridates VI skriver over her er problemet med hele Blizzard at de som skriver historiene ikke kan skrive. De har antagelig et ekstremt lite kunnskapsnivå om litteratur og litterære begreper. De behandler historien som en rett fram eventyr/action-film, dette er også tydelig i f.eks. Diablo3 vs. Diablo 1 og 2. (Ikke at historiene her var dype altså, men det er en klar forskjell i historiefortelingen). Men spill er ikke film, og banale one-linere som SC2 er full av blir bare cheesy og teit. Dessverre har spill de siste årene helt klart blitt Hollywood-ifisert på denne måten, med mer og mer dårlig historiefortelling. Gjennom hele SC2 er det knapt en eneste dialog hvor en karakter sier mer enn 2 setninger etterhverandre. I SC1 hadde flere av karakterene lengre utlegg og forklaringer om hvordan og hvorfor de gjorde som de gjorde. Historien var drevet av dialogen mellom oppdragene, og ikke av veldig-bra-laget-men-akk-så-kjedelige-cutscenes. 

 

 

[Judicator_Aldaris]

Var noe av uvissheten til Alarak som gjorde ham interessang, du visste ikke hvor du hadde han, ville han være av god hjelp, eller vil stikke deg i ryggen så fort anledningen bydde seg.

 

Men igjen, dere har rett. Karakterene mangler dybde, dialogene er cheesy, og historien er ikke skrevet av forfattere, no doubt!

 

Synes det blir likevel feil å sammenligne spill historier med film og bøker, men likevel være hollywood-isert.

Men det er slike spill som blir laget nå, trenden tilsier det og blizzard sine spill følger, eller tilogmed, leder denne bølge trenden sammen med andre som CoD bla.

 

Jeg forventer ingen oscar verdig historie, eller at jeg sitte å reflektere i en evighet etter at jeg har spilt kampanjen.

Spillet er gøy, vanskeligere enn de forrige (tror jeg har gitt opp å prøve brutal før jeg faktisk har prøvd),

men storyen er ikke noe bedre eller dårligere enn andre spill.

 

Problemet er vel det at vi forventer at serier som Starcraft og andre block buster spill skal ha en kjempegod story, men det kommer ikke til å skje.

Storyen burde ikke være så gjeldende for karakteren av et spill (mm det er enorme plotthull, og jepp, det er noen av de "im the man who's gonna kill you someday" bla.)

Jeg er en starcraft/blizzard fanboy, så å få en konklusjon til Brood War, var virkelig verdt det.

Epilogen var kanskje litt snodig, men Raynor fikk en verdig avsluttning.

 

Jeg synes storyen var god nok til å være et spill, fjortisaktig for nå så være, men likevel god nok.

 

Ser også at folk klager på at oppdragene også er noe repetative, men det er vel opp til dem selv hvordan de velger å spille, det som er så fint med RTS.

 

 

 

 

i det ene oppdraget hvor du får carrier's for første gang, synes jeg comboen med corsairs og arbiter var veldig gøy, for så å slippe ut wannabe Fenix for ødelegge alt som sto i veien for deg. Dette gjorde jeg uten å flytte på platformen en eneste gang på Hard.

[Tønne]

Vet ikke om det er bare meg, men jeg kjøpte dette spillet kun for multiplayer. Da jeg føler ingen rts skaper et så stort konkurranse spill. Ble plassert i bronze league i går kveld ser fram til i bli bedre og mestringsfølelsen er stor

[St1gar]

Jeg vil bare si at jeg elsker absolutt alle her som mener StarCraft 2 sin historie var elendig skrevet. Spesielt elsker jeg alt som har blitt sagt om "Jim Raynor"-figuren.

Vidunderlig å få høre andre mennesker si det jeg selv har ment siden Wings of Liberty.

Når det er sagt; tror jeg at jeg nå kommer til å måtte gjøre noe så kontroversielt som å innrømme at jeg faktisk syntes Legacy of the Void hadde minst irriterende historie, hittil. Muligens fordi at hovedpersonene her er en gjeng munk/samurai/ridder-klisjeer, og derfor kun snakker stoisk om ære og offer, og derfor har mindre mulighet til å oppføre seg som en gjeng hormonelle drittunger.

Endret 21. desember 2015 av St1gar

[ATWindsor]

Ja, mindre irriterende enn jeg husker den smørja i heart of the svarm som ihvertfall. (i tillegg slapp vi han sykt irriterende "essence-fyren")

 

AtW