Klostervesenet i middelalderen

[holmestrandguten]

Hei,

Jeg har en skoleoppgave om klostervesenet i middelalderen der jeg skal peke på positive og negative sider. At klostersamfunnet var et innelukket samfunn er forsåvidt greit nok, men hvilke positive og negative sider samfunnet har, sliter jeg litt med. Er det noen som kan hjelpe meg?

[Budeia]

Positiv side: Foreldrene hadde et sted å sende vanskelige ungdommer (som eksempel ble den oppdiktede romanfiguren Kristin Lavransdatter sendt i kloster en periode. Denne historien var visst basert på grundige studier som forfatteren hadde gjort)

 

http://kirkehistorie.com/middelalderen/klostrene.htm

 

 

I middelalderen var det klostrene som tok seg av mange av de tingene staten og kommunene gjør i våre dager. Det var ingen selvfølge at folk skulle få hjelp hvis de ble syke eller kom i nød. I middelalderen fantes det ikke skoler. Derfor kunne folk vanligvis ikke verken lese eller skrive. Det de trengte å lære, lærte de hjemme av de voksne. En som ville bli munk eller nonne måtte først bli novise i klosteret. Det var både en prøvetid og en opplæringstid. Skolene i klostrene var først og fremst for novisene, men andre unge kunne også komme dit å lære. Både gutter og jenter kunne lære å lese og skrive i klosterskolene. Guttene kunne få utdanning til å bli prest, mens jentene kunne lære håndarbeid. Frem til Gutenberg oppfant trykkekunsten på midten av 1400-tallet var det munkene og nonnenes oppgave å skrive av bibelen. Dette var et tidkrevenede og møysomlig arbeid som resulterte i flotte, pent dekorerte bøker.
I klostrene ble det også drevet vitenskaplig arbeid. De dyrket også kunst, litteratur og musikk.

En del av oppfinnelsene som ble gjort i middelalderen, ble gjort i klostrene. For eksempel vindmøllen og seletøyet til hester ble oppfunnet i klostrene.

 

 

 

 

 

Positiv side: Man har kanskje en stor ressurs i at munker og nonner vier sine liv til å gå i forbønn for samfunnet.

 

Negativ side: Det sies at noen klostre var naboer med bordeller. Blant annet ryktes det at mennene ved klostrene i Bergen tok rikelig for seg av horer/friller på byens bordeller.

Hvis dette er sant, var det jo en tragedie og latterliggjøring av troen deres.

 

Negativ side; Norge trengte å ta vare på sitt språk, men i stedet ble mange unge folk sendt til klostrene, som antagelig brukte latin i alle sammenhenger. På den tida var det visst ikke lov å holde prekener på andre språk enn latin.

 

Negativ side: Dersom ungdommer eller faste medlemmer ble utsatt for maktmisbruk innenfor klosterets vegger, hadde de neppe noen sjanse til å slippe unna med en gang. De måtte vente til oppholdet var omme, eller hvis de var faste nonner eller munker hadde de kanskje aldri noen sjanse til å slippe ut fra klosteret, noensinne.

 

Negativ side: Dagens mennesker vil ofte stille seg negative til ideen om sølibat (leve alene). Dagens mennesker vil mene at klostervesenet var bygd på hykleri seksuelt sett, og kanskje også andre typer hykleri. Man tviler på at nonnene og munkene virkelig var seksuelt avholdne. Mens andre kan være enige i at det er mulig å nå et stadium der man kan dempe lystene i legemet og få et nærmere forhold til Gud.

[Spartapus]

Et av mine favorittema. Du har ikke nevnt spesifikt hvilken klostertradisjon det gjelder, så jeg går utfra at du mener den katolske/vesteuropeiske.

 

Forbønn har allerede blitt nevnt som en positiv side. I dag virker det kanskje meningsløst, men setter man seg i datidens mentalitet er det ingen tvil om at folk trodde forbønn (altså at noen med en sterkere tilknytning til gud ber på dine vegne) hadde en konkret effekt. Dette gjelder særlig i tidlig middelalder, før tro ble noe mer personlig og individualistisk i løpet av høymiddelalderen og spesielt senmiddelalderen.

 

Det mest positive med klostervesenet fra et mer sekulært ståsted er at klostrene i mange århundrer var så og si den eneste bæreren av en litterær tradisjon i Europa (med unntak av områder underlagt Bysants og Al-Andalus). I tidlig middelalder anslås det at bare en liten prosentandel av befolkningen kunne lese og skrive, og disse var stort sett munker. Var det ikke for at klostrene tok vare på og lagde kopier av (for hånd) bøker ville store deler av den europeiske kulturarven gått tapt. I samme periode var også klostrene det nærmeste man kom et skolevesen; de lærte ikke bare bort religion men også språk og realfag.

 

Klostrene var også (i det minste i teorien) det nærmeste man kom å ha velferdsordninger eller et sosialt sikkerhetsnett. En av klostrenes oppgaver var å hjelpe de syke og fattige i sitt område, selv om det selvfølgelig kunne bli så som så med dette i praksis.

 

At de fungerte som anstalter der familier med for mange barn kunne plassere noen av barna sine er også blitt nevnt. Det er da først og fremst snakk om adelige familier som ville unngå at landområdene deres ble delt opp mellom for mange arvinger, eller som rett og slett ikke hadde noe å tilby andre enn den førstefødte.

 

Det er litt vanskelig å snakke om negative sider uten å bli subjektiv. Selvfølgelig hører man igjen og igjen om klostre og munker som ikke levde opp til idealet, noe som var alvorlig da klostrene tok opp store ressurser i en tid der de fleste levde på et eksistensminimum. Dette henger sammen med at mange klostre etterhvert ble veldig rike fordi rike familier donerte landområder til dem i håp om at det ville hjelpe på frelsen, og at disiplinen i mange klostre ble sløvere over tid. Derfor fikk man også flere nye ordener av munker som brøt ut og dannet nye klostre etter å ha blitt desillusjonert - cistercienser-ordenen er kanskje det beste eksemplet på det (klosteret på Hovedøya i Oslofjorden var et cistercienser-kloster). Etterhvert kan man si at det ble et samfunnsproblem at klostrene satt på så store landområder og ressurser, og det var mye av grunnen til at mange klostre ble angrepet og ødelagt under den franske revolusjon.

 

Ellers vil jeg korrigere deg på generaliseringen om at "klostrene var innelukkede samfunn". Dette er sant for mange ordener, som benedikterne og cistercienserne, men absolutt ikke for fransiskanerne og dominikanerne, som først og fremst var opptatt av å være aktive blant folk og grunnla klostre i de mest sentrale områdene, i motsetning til f.eks. cistercienserne som helst ville bo så avsidesliggende som mulig.

 

Negativ side: Det sies at noen klostre var naboer med bordeller. Blant annet ryktes det at mennene ved klostrene i Bergen tok rikelig for seg av horer/friller på byens bordeller.

Hvis dette er sant, var det jo en tragedie og latterliggjøring av troen deres.

 

Dette med å opprettholde sølibatet var en kontinuerlig kamp gjennom hele den katolske middelalderen og i Norge ser det aldri ut til å ha lykkes før reformasjonen kom og gjorde spørsmålet irrelevant. Det hadde mye å gjøre med at man heller samlet inn bøter enn å forhindre inkontinens (som man kalte det).

 

Fra et sekulært ståsted kan man i det minste si at munkene på denne måten bidro til verdiskapning ved å sirkulere noe av rikdommen de satt på blant de fattigere.