(Skole) Hensynet bak organansvaret, sml. med arbeidsgiveransvaret?

[d'espresso]

Hei!

 

Sitter og funderer på en ting i forbindelse med en oppgave.. Det er i oppgaven tale om å drøfte en forenings uaktsomhet. I og med at foreningen er en juridisk person, må det nødvendigvis foretas en identifikasjon.

 

Poenget er at det er tale om at det er formannen i foreningen som evt. har handlet culpøst, og organansvaret kommer dermed til anvendelse. Og det er da jeg lurer på; hvorfor er det viktig å presisere? Hvorfor kan vi ikke anvende arbeidsgiveransvaret jf. skl. § 2-1, i og med at det er foretaket som hefter uansett ansvarsgrunnlag, om kriteriene er oppfylt? Om jeg kommer til at formannen har handlet uaktsomt hefter foreningen, og om det hadde vært snakk om en vanlig ansatt i foreningen hadde handlet uaktsomt hadde foreningen heftet da og.. 

 

Hva er poenget? Takk..

[Herr Brun]

Uavhengig av hensynene: Fordi foretaket er ansvarlig uansett hva representanten for organansvaret har gjort, mens de som arbeidsgiver bare er ansvarlig for det som skjer "under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

 

Ellers er det enkelte typer ansvar som rett og slett ikke ilegges på bakgrunn av arbeidsgiveransvar, av en eller annen grunn. Se f. eks. rt. 2012 s. 1062.

[d'espresso]

Vel, er vel krav om en viss nærhet mellom den skadevoldende handling og arbeidets art? Om en ordfører mister en flyttekasse på foten til en ansatt i kommunen under flytting, vil ikke organansvaret bli anvendelig, jf. foreleser UiO..

 

Og; når det blir til at arbeidsgiver hefter uansett.. Hva er poenget? Er det eneste at kravet om at ikke arbeidstaker ikke må ha gått langt utenfor det som er rimelig å regne er borte?

[krikkert]

Organansvaret og arbeidsgiveransvaret er separat, jfr. Ot.prp.nr. 48 (1965-1966) s. 79 med videre henvisning til s. 63 flg. Opprinnelig kom dette skillet av at styremedlemmer, aksjonærer på generalforsamling, medlemmer på årsmøtet, mv. ikke ble ansett som arbeidstakere for den aktuelle juridiske personen. 

 

Da skadeserstatningsloven ble gitt var dette viktig fordi arbeidsgiveransvaret kunne lempes, det kunne ikke organansvaret (som var et culpa-ansvar). Dette får mindre betydning nå som vi har en generell lempningsregel. 

 

 

Fordi organansvaret er et culpa-ansvar kan man få oppreisning etter de bestemmelsene i skadeserstatningsloven som forutsetter utvist skyld (oppreisning for ikke-økonomisk skade i § 3-5, krenkelse av privatlivets fred i § 3-6, ærekrenkelseserstatning etter § 3-6a). Det får også betydning for spørsmålet om regress fra trygden etter § 3-7, og regress fra forsikringsselskap etter § 4-3. Dette gjelder også for andre regler som forutsetter personlig skyld for å idømme oppreisning, som for eksempel åndsverksloven i Rt. 2012 s. 1062. 

 

Det kan man ikke etter arbeidsgiveransvaret, fordi arbeidsgiver har ikke utvist noen skyld for å bli ansvarlig etter dette. 

 

PS: Styreformannen vil i regelen (men ikke unntaksløst) ikke være et "organ". Styret er et organ. Daglig leder er et organ.

[d'espresso]

Strålende! Tusen takk Da henger jeg med