Kjæreste går opp i vekt

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg går ned i vekt. Bare ved å begrense spisinga noe, og kutte ut snacks totalt.

 

Men min kjæreste har alltid vært litt større enn meg. Jeg vil helst at hun ikke skal fortsette bli større. Hun kjøper gjerne godteri osv i ukedagene, og jeg merker at hun har blitt noe større i løpet av tiden vi har vært sammen (3 år). Hvordan skal jeg prøve å få henne til å gjøre det samme som meg, og heller satse på å gå ned isteden, og kutte ut godsaker ( i hvert fall holde det til lørdager), uten å såre henne?

 

Anonymous poster hash: 10027...695

[IntelAmdAti]

Enkelt, begynn å trene sammen

[Salvesen.]

Hva med å la henne bestemme over egen kropp? Så lenge det ikke går ut over helsen bør du virkelig ikke blande deg.. 

[PoWerFeeD]

Hva med å la henne bestemme over egen kropp? Så lenge det ikke går ut over helsen bør du virkelig ikke blande deg.. 

 

Overvekt går utover helsen, kun mindre overvekt går også utover helsen.

 

Til TS,

Ingen lett oppgave. Nå vet vi jo lite om din situasjon, hvor overvektig hun er. Hvor overvektig du er. Jeg ville iallefall ikke begynt å kaste stein i glasshus. Dersom du også er litt overvektig så ville jeg begynt å trene. Kanskje hun legger merke til at du går ned i vekt og får mer energi, dette er kanskje nok til at hun blir med.

Ellers prøve å forstå grunnen til hun spiser godteri midt i uka, om det kan være en trøst for noe som mangler i hverdagen.

 

Men om min kone gikk så mye opp i vekt at det begynte å bli fysisk utfordrerne for henne eller at hun risikerte å få livsstilssykdommer som diabetes type 2. Så ville jeg forklart det til henne, at jeg ønsker å ha henne i god helse så lenge så mulig. Og at jeg ville støttet henne 100%. Med som du allerede gjør, spise sunt og bli med henne på den formen for fysisk fostring som hun likte.

 

Men fremgangsmåten kommer helt ann på hvilken type kjæresten din er, hvordan personen takler kritikk o.l., og det vet du helt klart best selv.

[AnonymDiskusjon]

Vel, vi er ikke veldig overvektige. Ifølge BMI, er jeg nå ned til normalnivå og hun er midt på treet i overvektig. Hun legger på seg mer, og det vil jeg jo ikke. Støtter henne 100% og vil det beste for henne. Er jo for hennes del at jeg vil hun skal tenke over det, og prøve å gå ned i vekt, isteden for opp.

 

Hun er veldig følsom for kritikk, og jeg nevner når jeg går ned og at jeg blir glad når bukser passer bedre, og magen begynner å bli mindre etc.

 

Hun nevner selv at hun føler hun er for stor, og redd for å jeg skal synes hun er for stor/eller ser dårlig ut (hun er kanskje litt stor, og kunne gått ned litt, men hun ser i hvert fall ikke dårlig ut, og er like glad i henne uansett, men redd for at dette skal bli et problem for henne.

 

Trening har vi rett og slett ikke tid til. Det er ikke mulig å rekke i vårt tidskjema. For henne ville trening vært vanskelig også, grunnet veldig kraftig eksem og betennelse over kroppen (går av og på, veldig ofte. Prøver alle mulig behandlinger, kremer, piller, et titalls hudleger privat og offentlig, kjerringråd, uoffisielle kurer etc uten at noe hjelper. Funker i et par dager, så er det tilbake igjen) så svette og varme vil gjøre det veldig mye verre for henne.

 

Og eksem blir også mer trigget av overvekt. Man er også generelt varmere og svetter raskere, noe som forverrer eksemen. Så det går ganske hardt utover henne allerede.

 

Vanskelig tema dette her

 

Anonymous poster hash: 10027...695

[AnonymDiskusjon]

Hun tipper mot helseskadelig overvekt (30.5 i BMI), skrev feil.

 

Anonymous poster hash: 10027...695

[PerAndre123]

Quote: "Trening har vi rett og slett ikke tid til"

 

Ta dere tid. Prioriter annerledes. Er ikke snakk om mange timer hver dag, holder med en halvtime til dagen, og det klarer alle og enhver og finne tid til.

Endret 17. november 2015 av PerAndre123

[AnonymDiskusjon]

Quote: "Trening har vi rett og slett ikke tid til"

 

Ta dere tid. Prioriter annerledes. Er ikke snakk om mange timer hver dag, holder med en halvtime til dagen, og det klarer alle og enhver og finne tid til.

Nei, vi har rett og slett ikke tid. Alt for få timer i døgnet til at vi rekker å gjøre noe. Endring i kosthold er noe vi fint kan gjøre.

 

Nyfødt baby med høye behov, jeg holder på med studier, og sliter med å komme gjennom alt, husarbeid (liten leilighet, trenger mye mer vedlikehold) osv, trenger ikke gå dypt inn på det. Vi har rett og slett ikke tid til det. Ferdig med det.

 

Anonymous poster hash: 10027...695

[ntls]

Hva med å la henne bestemme over egen kropp? Så lenge det ikke går ut over helsen bør du virkelig ikke blande deg.. 

 

Helt ok! Det er et veldig dårlig utgangspunkt å pushe på trening og andre spisevaner som en motivasjon for å gå ned i vekt. Men han beskriver det selv at det har allerede gått over helsen hennes. Nedgang i selvfølelse og selvtillit. Hissigere eksem blant annet.  Så på det tidspunktet er både hun og han påvirket av hennes vektøking.

 

Jeg foreslår til TS å virkelig å finne ut hvor langt i prosessen hun har kommet på veien til å motivere seg til å ha lyst til å gå ned i vekt, og såpass mye at hun er klar over hva som må til. Det er den eneste og første steget man må gjennom. Snakk med henne og finn ut om vil selv vil gjøre noe med det eller bare klager og uffer seg for å fiske etter trøst.

Endret 17. november 2015 av ntls

[PerAndre123]

 

Quote: "Trening har vi rett og slett ikke tid til"

 

Ta dere tid. Prioriter annerledes. Er ikke snakk om mange timer hver dag, holder med en halvtime til dagen, og det klarer alle og enhver og finne tid til.

Nei, vi har rett og slett ikke tid. Alt for få timer i døgnet til at vi rekker å gjøre noe. Endring i kosthold er noe vi fint kan gjøre.

 

Nyfødt baby med høye behov, jeg holder på med studier, og sliter med å komme gjennom alt, husarbeid (liten leilighet, trenger mye mer vedlikehold) osv, trenger ikke gå dypt inn på det. Vi har rett og slett ikke tid til det. Ferdig med det.

 

Anonymous poster hash: 10027...695

 

 

Legg inn litt trening i andre gjøremål. Når ungen skal på trille tur, finn noen bratte bakker å gå opp. Om studiene dine har relevante lydbøker/youtubeklipp o.l. last ned og ha det på øret mens du er på treningssenteret/løpetur og lignende. En halvtime mindre på vedlikehold av leilighet så har du energi til å være våken en time lengre så får du gjort det da.

[Hannah00]

Hvis hun akkurat har født en baby er det ikke rart at hun har gått opp i vekt i det siste. Men dess viktigere er det at dere begge får sunne vaner dere kan lære videre til barnet deres. Husk på at maten dere spiser er maten barnet vil spise og barnet tar av deres vaner og mønster. Så det er viktig å jobbe med det nå slik at barnet vokser opp i et sunt og balansert hjem (kostholds- og helsemessig). Det burde være en motivasjon nok.

 

Dere burde sette dere ned og snakke om dette. Fokuser på helse og livsstil, ikke utseende og attraktivitet. Fokuser på viktigheten av gode vaner som både dere og barnet deres vil ha nytte av i fremtiden. Utrykk bekymring for din egen og hennes helse hvis dere fortsetter å gå opp i vekt og fortsetter livsstilen dere har i dag. Uansett om du har begynt å forbedre deg kan det være lurt å inkludere deg selv i bekymringene dine. Da minsker kanskje sjansen for at hun tar det som et "angrep" mot henne og hennes utseende.

 

Lykke til TS og gratulerer som foreldre P.S. god trening kan være å velge en rute med mange oppoverbakker når dere er på trilletur. Det er tungt! Det er bedre med små forandringer enn ingen.

[darkness|]

Det kan jo være at et bedret kosthold ville ha hjulpet mot eksemet også. Som nevnt over, trilleturer eller bæreturer i skogen (sjal, meiai eller forsydd sele som manduca, ergo eller angelpack) er et sted for henne å begynne. Mange steder finnes også mor og barn-trening.

 

Husk at dere er inne i en tøff periode akkurat nå, men ting vil bedre seg etter hvert som barnet blir større.

[Zeph]

Trening er for så vidt ikkje nødvendig. Det er positivt, men kosthaldet er det viktigaste når ein skal ned i vekt. Godteri i kvardagane er eit eksempel på ting som har negativ innverknad på resultatet.
 
Biletet under et 10 bitar smågodt, som til saman utgjer over 400 kcal (kjelde).
 

For ei kvinne utan noko særleg fysisk aktivitet er det gjerne bortimot 1/4 av dagsbehovet. 20 bitar vil då tilsvare nesten eit halvt dagsbehov. Det er greit i mindre mengder på lørdagen, men å ha det jamnt og trutt i kvardagen er lite lurt.

 

For å gå ned i vekt må kaloriinntaket ned. Det største problemet i dette tilfellet er kanskje situasjonen med born og eventuelle grunnar til smågodt i kvardagen. Det er heller ikkje lett å diskutere eit sånt tema. Det er du som må vurdere kvar du tar dette her, men eg er positiv til at du vil hjelpe ho med å gå ned i vekt. Folk skal få ha den kroppen dei vil, men som mange er inne på, så går overvekt ut over helsa. Det kan òg gå ut over borna dine. Med mindre vekt vil ho kanskje ha lettare for å reise på tur eller andre fysiske aktivitetar. Det er ikkje tilfeldig at ein ofte ser overvekt blant born som har overvektige foreldre.

Endret 17. november 2015 av Zeph

[Emancipate]

At eksemen går av og på kan kanskje skyldes noe påvirkning utenfra. Ellers ville det vel vært konstant? Er det noen matvarer hun reagerer på? Prøv også å vaske klærne uten vaskemiddel og skyllemiddel.

 
Eksem kan bli bedre av faste. Da går hun også ned i vekt. Og når jeg sier faste, så mener jeg selvsagt ikke "juice-faste" eller noe annet der man spiser kalorier.

Endret 17. november 2015 av Emancipate

[Yippee]

Hei, jeg går ned i vekt. Bare ved å begrense spisinga noe, og kutte ut snacks totalt.

 

Men min kjæreste har alltid vært litt større enn meg. Jeg vil helst at hun ikke skal fortsette bli større. Hun kjøper gjerne godteri osv i ukedagene, og jeg merker at hun har blitt noe større i løpet av tiden vi har vært sammen (3 år). Hvordan skal jeg prøve å få henne til å gjøre det samme som meg, og heller satse på å gå ned isteden, og kutte ut godsaker ( i hvert fall holde det til lørdager), uten å såre henne?

 

Anonymous poster hash: 10027...695

Aktivitet er stikkord her, trenger ikke kutte ut mat, bare begynne og bevege på seg.

[Dr. Chaos]

For å gå ned i vekt bare ved å trene uten å kontrollere kostholdet må en trene sinnsvakt mye. Så mye at en enten ikke har appetitt til å spise for mye eller rekker å spise. Trening er veldig positivt for å gå ned i vekt det, men vinninga går fort opp i spinninga hvis en ikke samtidig kontrollerer hva en har i seg.

Dette er som nevnt et veldig betent emne, og konfrontasjon kan gjøre veldig vondt. Selv om hun kanskje føler det personlig også at hun er for stor kan det være vondt å få det ordrett. Det er ikke sikkert det er virkningsfullt heller ettersom det kan føre til negative evalueringer av seg selv. Viljen og motivasjonen til å legge om kostholdet og begynne en sunnere livsstil må komme innenfra, med mindre en er motivert for å vinne fete premier ala Reality-TV. Hvorvidt hun skal ned i vekt er det til syvende og sist hun som avgjør, så få det heller til å handle om å inspirere til en sunn livsstil i fellesskap. Foreslå sunnere middager, gå turer sammen og si at du blir fristet om hun spiser godteri foran deg. Dette er å bry seg både om seg selv og sine nærmeste.

[darkness|]

Hvis hun går på kortisonmedisiner så er det vel ikke uvanlig å legge på seg av det i tillegg.. Jeg tror nok jeg bare hadde fortsatt å handle inn sunn middag og mat. Evt. snakke om økonomi mtp. kjøp av godteri. Å slutte med sukker krever en indre motivasjon som jeg kan skjønne at hun ikke har akkurat nå. Smerter, lite søvn osv. døyves fort med sukker..

[KatrinaS]

Hvis hun går på kortisonmedisiner så er det vel ikke uvanlig å legge på seg av det i tillegg.. Jeg tror nok jeg bare hadde fortsatt å handle inn sunn middag og mat. Evt. snakke om økonomi mtp. kjøp av godteri. Å slutte med sukker krever en indre motivasjon som jeg kan skjønne at hun ikke har akkurat nå. Smerter, lite søvn osv. døyves fort med sukker..

Selv så sluttet jeg med alt sukker/brus/snacks for en god stund siden. Det var ekstremt vanskelig i starten, men nå frister det ikke i det hele tatt. Var nylig på besøk hvor alle satt og knaska. Alt jeg tenkte på var hvor herlig det var å slippe dette og ikke følte noe tvang til å spise.

 

Tok et par uker før sukkersuget forsvant.