Snakket man likt her i landet?

[xxh]

Hei    

 

 

Noen som vet om folk snakket likt her i landet før Ivar Aasen skapte Nynorsk?

 

 

Takk for svar!

[KatrinaS]

Nei. Dialekter har alltid vært en del av språket. Ivar Aasen skapte nynorsk ved å samle sammen ord fra hele landet gjennom mange dialekter.

[Roger Roger]

Nei tvert i mot, dialektene på den tiden var nok mye mer utbredt og "kraftigere" på den tiden der siden vi levde i et bondesamfunn med store avstander og elendige veiforbindelser.

[Dr. Chaos]

Folk snakka tvert i mot mer ulikt på den tida ettersom steder var mer isolert fra omverdenen. Etter hvert som teknologien skyter fart blir mange steder mindre isolert (reising, radio, TV og internett er stikkord). Noen kjennetegn i den lokale dialekten kan dø ut mens andre sprer seg. Ut av flere lokale dialekter kommer det en mer regional dialekt. Dersom en legger ut på reise i Norges land kan en fort bemerke seg skarpe språkskiller mellom steder som egentlig ikke er så langt unna hverandre. Et fjell, en fjord og liknende hvor kontinuerlig bosetning blir brutt er typiske steder som skiller dialekter. Andre steder, som f.eks. mellom flatbygdene på Østlandet, endrer det seg mye mer gradvis.

[The Avatar]

Det er heilt riktig som påpeikt her at dialekter blir skapt særlig i områder som er avskjært frå regelmessig kontakt med andre områder. Før i tida var det langs kysten særlig fjell som skapte slike språkskiller. Ein hadde mykje meir kontakt med dei som budde på andre sida av fjorden fordi det var raskt å ro over, medan det var langt vanskeligare å gå over fjellet til bygda på andre sida så det blei gjort skjeldnare.

Ikkje hadde dei nevneverdig grunn til å drive å krysse fjella heller, då det var langt enklare å handle langs kysten sidan ein fikk med seg mykje meir handelvarer per tur i ein båt enn ein gjorde når ein måtte pakke ting i ein ryggsekk og gå over fjellet.

 

Men om ein ser endå lenger tilbake til det norrønne språket så er dei fleste forskarar einige om at dette språket var svært likt i heile norden, mykje på grunn av dei som budde i norden i tidlig middelalder/vikingtida handla mykje langs heile kysten med båt. Både langs den danske, svenske og norske kysten, seinare også til island.

Så antageligvis var nok språket svært likt då, før det fordelte seg til meir distinkte språk og dialekter i løpet av middelalderen når folk blei meir landfaste gjennom etableringa av større byar og handelssteder, men også fordi kristninga av landet gjorde at alle bydesamfunna/regionane fikk sine eigne kyrkjer som folket blei sterkt knytta til, særlig gjennom konfirmasjon, bryllup og gravferder.

Så i denne perioda var folk mindre mobile fordi dei ville bu forholdsvis nært sin kirke der dei hadde sine slektningar gravlagde.

Før kristninga var begravelsesskikkane meir varierande, med både kremering, begravelser, gravhauger og massegraver som forskjellige begravelseskikkar. Dette gjorde at ein i vikingtida ikkje hadde samme tradisjonen for at dei døde skulle hedrast på ein bestemt lokasjon, dette gjorde også at folket var meir frie til reise rundt utan å ha for sterke band til ein bestemt lokasjon.

Dette endra seg i middelalderen med kristne kirker, kristne gravplassar, (og for ikkje å snakke om kirkeskatten) som gjorde at folk hadde mindre muligheiter til å reise og forflytte seg fritt gjennom heile norden.

[Dr. Chaos]

Det er heilt riktig som påpeikt her at dialekter blir skapt særlig i områder som er avskjært frå regelmessig kontakt med andre områder. Før i tida var det langs kysten særlig fjell som skapte slike språkskiller. Ein hadde mykje meir kontakt med dei som budde på andre sida av fjorden fordi det var raskt å ro over, medan det var langt vanskeligare å gå over fjellet til bygda på andre sida så det blei gjort skjeldnare.

Ikkje hadde dei nevneverdig grunn til å drive å krysse fjella heller, då det var langt enklare å handle langs kysten sidan ein fikk med seg mykje meir handelvarer per tur i ein båt enn ein gjorde når ein måtte pakke ting i ein ryggsekk og gå over fjellet.

 

Men om ein ser endå lenger tilbake til det norrønne språket så er dei fleste forskarar einige om at dette språket var svært likt i heile norden, mykje på grunn av dei som budde i norden i tidlig middelalder/vikingtida handla mykje langs heile kysten med båt. Både langs den danske, svenske og norske kysten, seinare også til island.

Så antageligvis var nok språket svært likt då, før det fordelte seg til meir distinkte språk og dialekter i løpet av middelalderen når folk blei meir landfaste gjennom etableringa av større byar og handelssteder, men også fordi kristninga av landet gjorde at alle bydesamfunna/regionane fikk sine eigne kyrkjer som folket blei sterkt knytta til, særlig gjennom konfirmasjon, bryllup og gravferder.

Så i denne perioda var folk mindre mobile fordi dei ville bu forholdsvis nært sin kirke der dei hadde sine slektningar gravlagde.

Før kristninga var begravelsesskikkane meir varierande, med både kremering, begravelser, gravhauger og massegraver som forskjellige begravelseskikkar. Dette gjorde at ein i vikingtida ikkje hadde samme tradisjonen for at dei døde skulle hedrast på ein bestemt lokasjon, dette gjorde også at folket var meir frie til reise rundt utan å ha for sterke band til ein bestemt lokasjon.

Dette endra seg i middelalderen med kristne kirker, kristne gravplassar, (og for ikkje å snakke om kirkeskatten) som gjorde at folk hadde mindre muligheiter til å reise og forflytte seg fritt gjennom heile norden.

Enig om presiseringen angående fjord og fjell. Etter vikingtida oppstod også mange av hovedforskjellene mellom vestlandske og østlandske dialekter som en ser i dag. Vestnorske og østnorske dialekter skilles geografisk av langfjella og en lang kyst, slik at de utvikler seg mer uavhengig av hverandre og har begrenset påvirkning på hverandre uten om skriftspråkets normering. Østnorsk blir derimot også påvirket østfra, og dette har blant annet gitt utslag i flere monoftonger (f.eks. "mer" i stedet for "meir") og diverse andre kjennetegn ved østnorske dialekter.