Ateister og Religion

[Lindoniel]

 

 

 

 

Du velger å IKKE tro på Gud. Om du velger det bort eller ikke er egentlig ikke relevant i seg selv, og du står fritt til å tro eller ikke tro på det du vil. Du sier du er opptatt av det som er riktig. Er det feil å tro på en Gud? Hvorfor?

 

EDIT: Fjernet youtube lenkene slik at quoten ikke skulle bli så ekstremt stor.

 

Såg du i det hele tatt videon jeg lenket til?

Er det feil å tro på påskeharen eller tannfeen? De samme argumentene som brukes om gud kan brukes om disse fantasifigurene. Jeg finner det like sannsynlig at påskeharen finnes som at gud finnes.

 

 

Kan godt hende, og likevel lar vi barna våre tro på både påskeharen og julenissen fordi det er en fin ting, og de får glede av det.

[Lindoniel]

 

 

 

Interresant tankegang, jeg tror du har noen gode poenger. Mulig det ikke er noe å gjøre noe med, men en kan jo lure litt hva som ligger til grunn for et slikt bastant livssyn. Det jeg klarer å forstå så heller det mot ikke-aksept og ekstremisme, og det tror jeg kan være lurt å reflektere rundt.

 

 

Den kristne gud er definert i bibelen og kan motbevises (som alle andre definerte guder) i den grad at de attributter vesenet tilegnes i bibelen ikke samstemmer med de attributter man kunne forvente at en evt skaper av universet skulle ha. Universet fremstår altfor fantastisk og komplisert til at et vesen så moralsk smålig som den abrahamske gud kan ha skapt det.

 

 

Det er også interessant hvordan så mange ateister snakker om den kristen guden, og kun den. Du utelater svært mange andre religoner og gudssyn som kan være like "riktige" som kristendommen. Ateisme er fornektelse av en gud,  eller valget om å ikke tro på en gud, og ikke det å utelukke alle andre livssyn.

 

Det er også ganske interessant hvor mange ateister som har "lest" bibelen, og tror de har den riktige tolkningen av den. De fleste kristne har ulike tolkninger av denne og ser på den som en rettesnor for sitt liv. Som ateist utelukker du den "riktige" tolkningen av bibelen også, og følger altså ikke denne rettesnoren. Hvorfor er det feil om andre følger den?

[ChiaroScuro]

Nå har jeg lest en hel del med innlegg i denne kategorien (religion,filosofi og livsyn) og i enkelte tråder blir religion nevnt og f.eks. bibelen sitert. Deretter er det svært mange ateiser, som på død og liv skal gjøre narr av eller avkrefte denne religionen, istedenfor å respektere at andre har en annen tro, eller ha en seriøs diskusjon om det temaet egentlig handlet om.

 

Spørsmålet er; hvorfor er ateister (i dette forumet) så selvrettferdige, og hvorfor føler de trangen til å rakke ned på andres livssyn?

 

Disclaimer: Dette er forøvrig ment som et seriøst spørsmål, og ikke som et sleivspark til verken ateister eller religiøse. Jeg skriver selvfølgelig dette før diskusjonen har begynt, men jeg ser potensialet til at dette kan bli en opphetet debatt, ber på forhånd derfor om at man forholder seg saklig.

Mitt ønske om å overbevis troende at de tar feil, er like sterkt som deres ønske om det motsatte.Derfor oppfatter jeg de troende som de selvrettferdige. Jeg begår den samme feilen du gjør, og kan derfor ikke svare på annen måte enn: "Du tar feil, Ateister ( i dette forumet ) er ikke selvrettferdige",

 

Diskusjon mellom en teist og en ateist kan sammenlignes med forholdet mellom en voksen og en tenåring som tror på julenissen. Man kommer til et punkt hvor man må si:"Hør her det er på tide at du får opp øynene. Å tro på julenissen, i din alder er for dumt " 

Klart tenåringen føler at hans/hennes livssyn blir rakket ned på, og som tenåring er reaksjonen å furte og komme med argumenter som:  Bevis at han ikke fins og Hvorfor er dere så slemme mot meg?

 

Jeg tror ikke teistene forstår hvor latterlig det er å velge èn tro, ut av mange, basert på geografi!

[Splitter]

Kan godt hende, og likevel lar vi barna våre tro på både påskeharen og julenissen fordi det er en fin ting, og de får glede av det.

Barn har nytte og glede av å uvikle sin egen fantasi. Det blir noe helt annet når voksne mennesker tar politiske avgjørelser som følge av denne fantasien. Problemet er ikke om naboen tror på Tannfeen eller Julenissen, men at religon kan påvirke samfunnet på en svært negativ måte. Hvorfor er det vanskelig å forstå at slikt skaper reaksjoner?

[LEiiOS]

 

 

 

 

 

Du velger å IKKE tro på Gud. Om du velger det bort eller ikke er egentlig ikke relevant i seg selv, og du står fritt til å tro eller ikke tro på det du vil. Du sier du er opptatt av det som er riktig. Er det feil å tro på en Gud? Hvorfor?

 

EDIT: Fjernet youtube lenkene slik at quoten ikke skulle bli så ekstremt stor.

 

Såg du i det hele tatt videon jeg lenket til?

Er det feil å tro på påskeharen eller tannfeen? De samme argumentene som brukes om gud kan brukes om disse fantasifigurene. Jeg finner det like sannsynlig at påskeharen finnes som at gud finnes.

 

 

Kan godt hende, og likevel lar vi barna våre tro på både påskeharen og julenissen fordi det er en fin ting, og de får glede av det.

 

Stemmer, og likevel lærer vi dem at de ikke finnes når de vokser opp, slik at de kan være voksne mennesker som fungerer i et samfunn. Det samme burde gjelde religion.

Voksne oppegående mennesker tror ikke på fantasier bare fordi "de får glede av det".

 

Det er nettopp på grunn av denne ulogiske tankegangen som gjør det vanskelig. Jeg respekterer religionen som en fortelling, jeg respekterer deg som et menneske, men jeg respekterer ikke din tankegang og ditt syn på religion.

 

 

Om du vil tro på religion, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre.

[Lindoniel]

 

Nå har jeg lest en hel del med innlegg i denne kategorien (religion,filosofi og livsyn) og i enkelte tråder blir religion nevnt og f.eks. bibelen sitert. Deretter er det svært mange ateiser, som på død og liv skal gjøre narr av eller avkrefte denne religionen, istedenfor å respektere at andre har en annen tro, eller ha en seriøs diskusjon om det temaet egentlig handlet om.

 

Spørsmålet er; hvorfor er ateister (i dette forumet) så selvrettferdige, og hvorfor føler de trangen til å rakke ned på andres livssyn?

 

Disclaimer: Dette er forøvrig ment som et seriøst spørsmål, og ikke som et sleivspark til verken ateister eller religiøse. Jeg skriver selvfølgelig dette før diskusjonen har begynt, men jeg ser potensialet til at dette kan bli en opphetet debatt, ber på forhånd derfor om at man forholder seg saklig.

Mitt ønske om å overbevis troende at de tar feil, er like sterkt som deres ønske om det motsatte.Derfor oppfatter jeg de troende som de selvrettferdige. Jeg begår den samme feilen du gjør, og kan derfor ikke svare på annen måte enn: "Du tar feil, Ateister ( i dette forumet ) er ikke selvrettferdige",

 

Diskusjon mellom en teist og en ateist kan sammenlignes med forholdet mellom en voksen og en tenåring som tror på julenissen. Man kommer til et punkt hvor man må si:"Hør her det er på tide at du får opp øynene. Å tro på julenissen, i din alder er for dumt " 

Klart tenåringen føler at hans/hennes livssyn blir rakket ned på, og som tenåring er reaksjonen å furte og komme med argumenter som:  Bevis at han ikke fins og Hvorfor er dere så slemme mot meg?

 

Jeg tror ikke teistene forstår hvor latterlig det er å velge èn tro, ut av mange, basert på geografi!

 

 

Noen av religionene har en aktiv overbevisning om at de skal prøve å omvende folk, å redde de, det er sant. Hvorfor har du det som ateist? Ateister i dette forumet ER selvrettferdige, og du går forran med et godt eksempel, der du sammenlikner teister med tenåringer mens du er den voksne.

 

Å tro på julenissen eller gud eller hva det skal være trenger ikke være en negativ kvalitet i seg selv, og svært ofte så har religioner positive innflytelse på menneskers liv, da de lærer seg positive livssyn og/eller kvaliteter.

 

Når en rakker ned på livssynet til andre mennesker, purt basert på ??? en følelse av overlegenhet? selvrettferd? besserwisserhet? hva? Jeg ser ingen logisk grunn til å rakke ned på valget andre mennesker har tatt basert på at du selv ikke tar det samme valget. Jovisst, noen starter kriger pga. religion, men det er like mange kriger/konflikter som er startet som ikke er basert på religion, sannsynligvis flere.

 

Bevis at han ikke eksisterer er nok en annen måte å si; gi meg en GOD grunn til å ikke tro på gud/julenissen, fordi jeg får noe positivt ut av det.

[Lindoniel]

 

Kan godt hende, og likevel lar vi barna våre tro på både påskeharen og julenissen fordi det er en fin ting, og de får glede av det.

Barn har nytte og glede av å uvikle sin egen fantasi. Det blir noe helt annet når voksne mennesker tar politiske avgjørelser som følge av denne fantasien. Problemet er ikke om naboen tror på Tannfeen eller Julenissen, men at religon kan påvirke samfunnet på en svært negativ måte. Hvorfor er det vanskelig å forstå at slikt skaper reaksjoner?

 

 

Voksne har også nytte av å utvikle fantasi og evne. Voksne har godt av å ha mål i livet, voksne har godt av å følge levesett og regler de trives med. Voksne trenger ofte noe å tro på, eller en gruppe å høre til. Religion kan påvirke samfunnet på en negativ måte, men det samme kan ignoranse og ikke-aksept/lite åpenhet ovenfor andre sine meninger. Og for å påpeke det åpenbare; religion kan også påvirke samfunnet positivt.

[Lindoniel]

 

 

 

 

 

 

Du velger å IKKE tro på Gud. Om du velger det bort eller ikke er egentlig ikke relevant i seg selv, og du står fritt til å tro eller ikke tro på det du vil. Du sier du er opptatt av det som er riktig. Er det feil å tro på en Gud? Hvorfor?

 

EDIT: Fjernet youtube lenkene slik at quoten ikke skulle bli så ekstremt stor.

 

Såg du i det hele tatt videon jeg lenket til?

Er det feil å tro på påskeharen eller tannfeen? De samme argumentene som brukes om gud kan brukes om disse fantasifigurene. Jeg finner det like sannsynlig at påskeharen finnes som at gud finnes.

 

 

Kan godt hende, og likevel lar vi barna våre tro på både påskeharen og julenissen fordi det er en fin ting, og de får glede av det.

 

Stemmer, og likevel lærer vi dem at de ikke finnes når de vokser opp, slik at de kan være voksne mennesker som fungerer i et samfunn. Det samme burde gjelde religion.

Voksne oppegående mennesker tror ikke på fantasier bare fordi "de får glede av det".

 

Det er nettopp på grunn av denne ulogiske tankegangen som gjør det vanskelig. Jeg respekterer religionen som en fortelling, jeg respekterer deg som et menneske, men jeg respekterer ikke din tankegang og ditt syn på religion.

 

 

Om du vil tro på religion, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre.

 

Angående første punkt, så henviser jeg til svaret jeg gav til Splitter.

 

Du er med andre ord et ganske lukket individ som ikke respekterer andres meninger, fordi din mening er den eneste sannhet? Hvor har jeg hørt det før mon tro?!

 

Man kan si det samme om ateisme. Om du vil være ateist, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion/ikke religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre...

Bar det at den HAR det, meninger er bygget på livssyn, og du kan ikke stenge ute verden bare fordi du ikke liker den.

[PL610]

 

Nei, virkligheten har ikke rom for tro, det er noe mennesket selv velger å legge til sin opplevde virkelighet.

Men selve virkeligheten er uavhengig av hvordan vi opplever den. 

Det hjelper ikke at hele menneskeheten tror det finnes en gud, det skapes ikke plutselig en gud for det.  (Det gjør jo det i TV-serien Supernatural, riktignok   )

 

Du skriver som om de med religion ikke lever i samme verden som deg. De er mennesker som klipper håret og hagen og lager middag og generelt sett lever som deg. Forskjellen er hva de tror på, og hvordan de forholder seg til denne troen. Den virkelighetsoppfatningen du har ser jeg på som sneversynt med nykker av "bezzerwisser". Om menneskeheten tror det finnes en Gud, så vil fremdeles menneskeheten oppfatte det som, og ha verdier tilknyttet denne guden, enten han er virkelig eller ei.

 

Nei, det er helt uvesentlig hvilken virkelighetsoppfatning jeg eller du har.  Velger man å tro på et overnaturlig vesen frasier man seg automatisk deler av virkligheten og erstatter det med en fantasi. Det hjelper ikke om det er mange andre som tror det samme, det blir ikke virklig for det.

Man har alltid et valg.

[Rudde]

Jeg snakket ikke spesifikt om bibelen, det finnes andre religoner enn kristendom. De fleste kristne som jeg har pratet med er også enige om evolusjonsteorien. Det som er litt morsomt er at du nevner historie i sammenheng med bibelen (og harry potter), da flere av mine arkeolog kollegaer (meg inkludert), ser på bibelen som en av de eldste historiske referanser vi har. (Ikke nyere verk).

 

Jo, du tilskriver meg en egenskap basert på at du ikke tror på noen gud. Du driver med stråmannsargumentasjon og tilskriver meg egenskaper og meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. Jeg vil forøvrig ha et sammfunn med livssyns frihet, der folk står fritt til å tro på hva de enn vil, være det seg en gud, eller ingen gud.

 

Da er vi jo begge fornøyde da, så får den mest "opplyste" "vinne". Flertallet bestemmer fordi det flertalle mener, betyr at flere vil ha det bra, enten de er ateister eller islamister.

 

Nei, men da har du muligheten til å stemme på, eller til og med stille til politisk falg. Jeg henviser til punkt tre her. Jeg hadde muligens flyttet til et sted der flertallet hadde et annet livssyn. Forresten så hadde du sikkert ikke likt at nazister eller for den saks skyld jehovas vitner, som er den mer åpenbare sammenlikningen, pusher sin religion på deg. Det samme gjelder somregel for ateister, ingen som liker en "besserwisser", for tro det eller ei, ateister sitter faktisk ikke med fasitten for resten av menneskeheten.

Jeg vet du ikke snakker spesifikk om bibelen og har også gått utover den, men jeg velger å fokusere på den da det gjør det lettere å føre diskusjonen for alle parter, inkludert at mye av det vil gjelde for de fleste store.

 

Hvis du deklarere deg selv en kristen men ikke faktisk tror på den kristne tro så er du faktisk ikke kristen, du er en teist og muligens med tro på noe annet rart og av en eller annen grunn.

 

Jeg tildeler ikke deg noen meninger, jeg tildeler religiøse, det er ikke min feil at religiøse ikke vet hva de faktisk har sagt de tror, og hvis de ikke vet hva verkene de påstår de tror på inneholder, hvorfor skulle de trodd det? Jo fordi det er blitt hjernevasket av en eller annen som deg, eller av familie, skole i noen land, venner eller lokalt miljø.

 

Ja, da er vi det, så hva er det du klager over? Problemet med "flertallet" er vel også at stemmer kan kjøpes, manipuleres og importeres, jeg personlig er ikke for en sterk regjering som kan diktere ting i individets liv og hvis det hadde vært slik kunne jeg absolutt ikke brydd meg mindre om hva alle andre mente om forskjellige ting.

 

For det første kan du ikke bare flytte, si det til jødene, homofile i nazi Tyskland, eller ja, nøyaktig de samme i islamittiske stater. Så det du mener, er at det er greit at folk skal kunne jages basert på personlig livsstil som ikke påvirker noen i samfunnet, ingen andre individer? Separeres fra hjemlandet sitt, familie å venner?

 

Hvis du syns ateister kjører for hardt på religiøse i dette landet, kanskje du burde flytte til et land med færre ateister da?

[Lindoniel]

 

 

Nei, virkligheten har ikke rom for tro, det er noe mennesket selv velger å legge til sin opplevde virkelighet.

Men selve virkeligheten er uavhengig av hvordan vi opplever den. 

Det hjelper ikke at hele menneskeheten tror det finnes en gud, det skapes ikke plutselig en gud for det.  (Det gjør jo det i TV-serien Supernatural, riktignok   )

 

Du skriver som om de med religion ikke lever i samme verden som deg. De er mennesker som klipper håret og hagen og lager middag og generelt sett lever som deg. Forskjellen er hva de tror på, og hvordan de forholder seg til denne troen. Den virkelighetsoppfatningen du har ser jeg på som sneversynt med nykker av "bezzerwisser". Om menneskeheten tror det finnes en Gud, så vil fremdeles menneskeheten oppfatte det som, og ha verdier tilknyttet denne guden, enten han er virkelig eller ei.

 

Nei, det er helt uvesentlig hvilken virkelighetsoppfatning jeg eller du har.  Velger man å tro på et overnaturlig vesen frasier man seg automatisk deler av virkligheten og erstatter det med en fantasi. Det hjelper ikke om det er mange andre som tror det samme, det blir ikke virklig for det.

Man har alltid et valg.

 

 

Mulig vi har ulike oppfatninger av hva begrepet innebærer. Virkelighetsoppfatninger er hvordan DU, personlig opplever virkeligheten/verden. Hvis du velger å fraskrive deg utenfor enhver tvil at det ikke kan være en gud eller et vesen du ikke kan forstå, så får du gjøre det alt du vil, men det gjør ikke andres tro/oppfatning mindre legitime.

 

Man har alltid et valg; og selv om man er ateist så må det være mulig å respektere andre menneskers valg, selv om man ikke er enige i dem.

[Gjest Bruker-95147]

Spørsmålet er; hvorfor er ateister (i dette forumet) så selvrettferdige, og hvorfor føler de trangen til å rakke ned på andres livssyn?

 

Jeg kan bare svare for meg selv!

 

Før jeg oppdaget at det var noe mer enn det bak det helt åpenbare og sjekket nærmere, samlet erfaring og opplevde at det virket bedre enn hva man hadde forestilt seg, gikk jeg med en følelse av at noen av de troende man møtte hadde noe spesielt fint som for meg virket så uoppnåelig, uten at hverken jeg eller de kunne konkretisere på en tydelig måte hva dette var og hva jeg i så fall manglet, gjorde det meg litt irritert og dermed var i ett modus av å avvise alt som kom fra den kanten ...

 

Ikke gjorde det humøret mitt bedre at av og til møtte man noen som virkelig forsøkte å hjelpe meg, men de brukte å gi opp etter en stund, og mange av dem sa bare; du er for lukket til å motta  ... (infernalsk irriterende ,,   ) ..

 

Nå forstår jeg hva "lukket" betyr, og det var i grunnen alt som stod mellom meg og friheten. Ironien var at det var jeg selv som hadde plasserte obstruksjonen der den skygget for lys

 

Men må legge til at jeg aldri har vært noen sterk kritiker eller ateist, om man vil, jeg bare viftet dem irritert bort når de forsøkte seg

[Lindoniel]

 

 

Jeg vet du ikke snakker spesifikk om bibelen og har også gått utover den, men jeg velger å fokusere på den da det gjør det lettere å føre diskusjonen for alle parter, inkludert at mye av det vil gjelde for de fleste store.

 

Hvis du deklarere deg selv en kristen men ikke faktisk tror på den kristne tro så er du faktisk ikke kristen, du er en teist og muligens med tro på noe annet rart og av en eller annen grunn.

 

Jeg tildeler ikke deg noen meninger, jeg tildeler religiøse, det er ikke min feil at religiøse ikke vet hva de faktisk har sagt de tror, og hvis de ikke vet hva verkene de påstår de tror på inneholder, hvorfor skulle de trodd det? Jo fordi det er blitt hjernevasket av en eller annen som deg, eller av familie, skole i noen land, venner eller lokalt miljø.

 

Ja, da er vi det, så hva er det du klager over? Problemet med "flertallet" er vel også at stemmer kan kjøpes, manipuleres og importeres, jeg personlig er ikke for en sterk regjering som kan diktere ting i individets liv og hvis det hadde vært slik kunne jeg absolutt ikke brydd meg mindre om hva alle andre mente om forskjellige ting.

 

For det første kan du ikke bare flytte, si det til jødene, homofile i nazi Tyskland, eller ja, nøyaktig de samme i islamittiske stater. Så det du mener, er at det er greit at folk skal kunne jages basert på personlig livsstil som ikke påvirker noen i samfunnet, ingen andre individer? Separeres fra hjemlandet sitt, familie å venner?

 

Hvis du syns ateister kjører for hardt på religiøse i dette landet, kanskje du burde flytte til et land med færre ateister da?

 

 

Jeg har da aldri deklarert meg hverken kristen eller ateist. Det er nok sant at miljø vil påvirke hva du tror på, INKLUDERT ateisme. Jeg har forøvrig ikke noe imot ateisme, hvis du har fått den oppfatningen, men jeg har noe imot at folk (i dette tilfellet ateister), ikke kan være åpne for andres meninger.

 

Jeg klager over bastante virkelighetsoppfatninger som avskriver andres som irrelevante, uviktige eller rett og slett feil. Mulig enkelte religioner gjør dette også, men jeg ser det særlig blant ateistene. "How do you know someone is atheist? Don't worry, he'll fucking tell you... again, and again, and again."

 

Nei, det er et valg å flytte, liksom det er et valg å akseptere andres meninger. Det blir ikke jaging før samfunnet er lukket og bare aksepterer EN type oppfatning.

 

 

 

[Lindoniel]

 

Spørsmålet er; hvorfor er ateister (i dette forumet) så selvrettferdige, og hvorfor føler de trangen til å rakke ned på andres livssyn?

 

Jeg kan bare svare for meg selv!

 

Før jeg oppdaget at det var noe mer enn det bak det helt åpenbare og sjekket nærmere, samlet erfaring og opplevde at det virket bedre enn hva man hadde forestilt seg, gikk jeg med en følelse av at noen av de troende man møtte hadde noe spesielt fint som for meg virket så uoppnåelig, uten at hverken jeg eller de kunne konkretisere på en tydelig måte hva dette var og hva jeg i så fall manglet, gjorde det meg litt irritert og dermed var i ett modus av å avvise alt som kom fra den kanten ...

 

Ikke gjorde det humøret mitt bedre at av og til møtte man noen som virkelig forsøkte å hjelpe meg, men de brukte å gi opp etter en stund, og mange av dem sa bare; du er for lukket til å motta  ... (infernalsk irriterende ,,   ) ..

 

Nå forstår jeg hva "lukket" betyr, og det var i grunnen alt som stod mellom meg og friheten. Ironien var at det var jeg selv som hadde plasserte obstruksjonen der den skygget for lys

 

Men må legge til at jeg aldri har vært noen sterk kritiker eller ateist, om man vil, jeg bare viftet dem irritert bort når de forsøkte seg

 

 

Flott svar!

 

Det kan hende de faktisk hadde noe som du ikke hadde, nemlig tro på en ting. De fikk noe ut av det, noe som du som (jeg oppfatter deg som) ateist ikke fikk. Helt forståelig.

 

Kan godt forstå at det var irriterende for deg, fordi du ikke fikk noe ut av deg, men du utelukket ikke (virker det som), at for dem så var dette en bra ting.

[Imlekk]

Siden et emne her ser ut til å være ateister som forsøker å overtale religiøse er det en ting jeg lurer på. Har noen noensinne sett en ateist stå ute på Karl Johan, eller gå fra dør til dør, for å dekonvertere noen her i Norge? Har noen på den andre siden gått gjennom Karl Johan en ettermiddag uten å se noen religiøse som er der for å forkynne sin tro?

 

Bare nysgjerrig...

 

Spørsmålet er; hvorfor er ateister (i dette forumet) så selvrettferdige, og hvorfor føler de trangen til å rakke ned på andres livssyn?

 

Dette er et diskusjonsforum. De som er her liker å diskutere. Det er forskjellige tilnærminger til disse diskusjonene, og mange har vært gjennom mange lignende diskusjoner tidligere. Det påvirker alle deltakere i diskusjonen.

 

For å stille et spørsmål tilbake til deg: Har du et livssyn, og hva er i så fall det?

 

Hvor er de "bevist" feil? Jeg har ikke sett en vitenskapelig artikkel om det. Det som ligger til grunn i Ateismen er bla. materialisme "jeg tror på det jeg kan se/bevise". Det gjør derimot ikke ting som du ikke kan bevise usant. (I denne forstand kan ateisme i seg selv bli sett på som en religion).

De klart vanligste forestillingene om en gud som påvirker verden på et vis passer ikke med den verdenen vi observerer. Religiøs tro, og religioner generelt, kan forklares som et psykologisk fenomen, uten noe behov for noe overnaturlig. Det finnes intet som bekrefter eksistensen av noe overnaturlig. Det eneste religiøse apologetikere kan klamre seg til er at det muligens ikke er logisk umulig med en (eller flere) gud(er).

 

Hvis dette ikke er tilstrekkelig for å ha "motbevist" religion i all praktisk forstand så mistenker jeg at du her setter en høyere standard for bevisbyrden enn du gjør i andre situasjoner.

 

Ateisme innebærer ikke materialisme. Det er en regelrett gal påstand. Ateisme er ingen tro. 

 

Religion fortjener forståelse, ikke respekt.

De som velger å tro på en eller flere religioner velger samtidig bort endel av virkeligheten.

 

Jeg ser ingen grunn til å tro (ehe, ehe) at religiøse bevisst velger å være religiøse.

 

Hvorfor det? Dette er de religiøse menneskenes virkelighet, hvorfor er det mindre verdt en ateistenes virkelighet?

 

Mindre verdt? Tja. Det er vel heller riktig å si at den samsvarer dårligere med det vi kan vite om virkeligheten.

 

(...)

Å være redd for å ta feil er allmennmenneskelig, men i motsetning til andre livssyn, så har de fleste ateister null slingringsmonn eller fleksibilitet i forhold til å kunne ta feil på noe som helst. Enhver innrømmelse av at det kan finnes noe mer mellom himmel og jord, rokker grunnfestet i ateistens tro. Av denne grunnen har mange ateister et anstrengt forhold til alle andre livssyn, da de føler at livssynet deres er truet om de kommer med noen «innrømmelser» eller «anerkjennelser». Eksempelvis en kristen eller agnostiker vil ikke ha det samme problemet, siden disse livssynene er mer fleksible og har flere alternative perspektiver.

(...)

 

 

 

Ergo tror jeg ikke dette er så veldig mye å gjøre noe med, annet enn å ignorere dem som utviser hat og diskutere med dem som viser evnen til å føre en rasjonell samtale.

 

Betyr det at du skal begynne å være villig til å ta saklige diskusjoner om kristendommen? For det hadde vært artig.

 

Da er vi jo begge fornøyde da, så får den mest "opplyste" "vinne". Flertallet bestemmer fordi det flertalle mener, betyr at flere vil ha det bra, enten de er ateister eller islamister.

Du forutsetter at folk veit hva som er best for dem. Dette er heller tvilsomt. 

 

Alle mennesker er hovedpersonen i sitt eget liv. Du opplever virkeligheten annerledes enn det neste mennesket. For å gi et eksempel; du ser kanskje fargen (på det skiltet) som rød, mens den personen som er fargeblind vil se den som grønn. Ingen av dere har feil, og meningene deres er allikevel like mye verdt.

Teknisk sett så vil én person ha rett, da den som ikke er fargeblind sannsynligvis ser en mer korrekt gjengivelse av en objektiv virkelighet enn den som er fargeblind.

 

Jeg får inntrykk av at du forveksler mening om objektive ting med mening om subjektive ting. For eksempel så vil du kunne si at du liker sjokolade, mens jeg vil kunne si at jeg ikke liker sjokolade. Dette går på subjektive erfaringer, og ingen av oss kan si at "sjokolade er godt" som en generell greie.

 

Når man derimot snakker om objektive ting, som f.eks. jordas alder, så er ikke meninger likeverdige, da man enten har rett eller tar feil.

 

Hvis du er ateist velger du bort troen på Gud, eller rettere sagt du tror at det ikke finnes en Gud, da man ikke vitenskapelig kan bevise den ene eller andre tingen. Derfor ser jeg forøvrig på ateisme som en tro i seg selv.

Som ateist så er det ikke mulig for meg å velge å tro på en gud. Jeg kan forsøke å lyve for meg selv, men det er ikke et bevisst valg å tro eller å ikke tro på en gud.

 

Når det gjelder dette med bevis så er ikke bevisbyrden rundt en gud likeverdig. Ikke-eksistens, eller bevis for negative påstander (e.g. "det eksisterer ingen gud") er ikke likestilt med positive påstander (e.g. "det eksisterer en gud"). Dette er poenget med den velkjente tekanna til Russell.

 

Pr. din definisjon av en tro så er det å ikke tro at det finnes enhjørninger en "tro." Ok, greit nok. Men jeg tror du kunne ha godt av å nyansere trobegrepet ditt en smule. 

 

Den kristne gud er definert i bibelen og kan motbevises (som alle andre definerte guder) i den grad at de attributter vesenet tilegnes i bibelen ikke samstemmer med de attributter man kunne forvente at en evt skaper av universet skulle ha. Universet fremstår altfor fantastisk og komplisert til at et vesen så moralsk smålig som den abrahamske gud kan ha skapt det.

Det som er interessant ved dette er at mange religiøse har problemer med å definere deres gud. Når man definerer konkrete attributter som tillegges en gud så åpner man plutselig for at denne guden kan bevises (i logisk forstand) umulig.

[Rudde]

Jeg har da aldri deklarert meg hverken kristen eller ateist. Det er nok sant at miljø vil påvirke hva du tror på, INKLUDERT ateisme. Jeg har forøvrig ikke noe imot ateisme, hvis du har fått den oppfatningen, men jeg har noe imot at folk (i dette tilfellet ateister), ikke kan være åpne for andres meninger.

 

Jeg klager over bastante virkelighetsoppfatninger som avskriver andres som irrelevante, uviktige eller rett og slett feil. Mulig enkelte religioner gjør dette også, men jeg ser det særlig blant ateistene. "How do you know someone is atheist? Don't worry, he'll fucking tell you... again, and again, and again."

 

Nei, det er et valg å flytte, liksom det er et valg å akseptere andres meninger. Det blir ikke jaging før samfunnet er lukket og bare aksepterer EN type oppfatning.

Altså du kan ikke ha en mening på fakta, hvis du vil endre et verdensbilde må du komme med noe konkret som tilsier det, noe ingen religioner gjør. Du kan ikke bare gå rundt å si det og nekte å svare på alle bevis mot det og ta all kritikk som hetsing.

 

Ateister tror ikke på gud og har ofte et grunnlag for det om det er med i debatter om det. De kan viste til konkrete ting, konkrete FAKTA om hvorfor de ikke tror på gud. Troende har ingenting å komme med annet enn "fordi".

 

Du ser denne holdningen særlig bandt ateister fordi du BOR i et ATEISTISK land, har du bodd i USA for eksempel? Nei? For det har jeg. Og jeg kan tenke meg det er enda verre i land som er mindre utviklet.

 

Tenk på alle du kjenner, har alle disse deklarert at de er ateister til deg? For Norsk statistikk vil tilsi at de fleste av de er det.

 

Ja, så flytt da.

[LEiiOS]

 

Stemmer, og likevel lærer vi dem at de ikke finnes når de vokser opp, slik at de kan være voksne mennesker som fungerer i et samfunn. Det samme burde gjelde religion.

 

 

 

Voksne oppegående mennesker tror ikke på fantasier bare fordi "de får glede av det".

 

Det er nettopp på grunn av denne ulogiske tankegangen som gjør det vanskelig. Jeg respekterer religionen som en fortelling, jeg respekterer deg som et menneske, men jeg respekterer ikke din tankegang og ditt syn på religion.

 

 

Om du vil tro på religion, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre.

 

Angående første punkt, så henviser jeg til svaret jeg gav til Splitter.

 

Du er med andre ord et ganske lukket individ som ikke respekterer andres meninger, fordi din mening er den eneste sannhet? Hvor har jeg hørt det før mon tro?!

 

Man kan si det samme om ateisme. Om du vil være ateist, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion/ikke religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre...

Bar det at den HAR det, meninger er bygget på livssyn, og du kan ikke stenge ute verden bare fordi du ikke liker den.

 

Voksne har godt av å ha mål i livet, voksne har godt av å følge levesett og regler de trives med. Voksne trenger ofte noe å tro på, eller en gruppe å høre til:

Ja, det er samfunnet vårt du beskriver. Du tilhører samfunnet med alle andre. Vi kan tro på hverandre, VI har kommet til dette punktet fordi VI er en elite av pattedyr. vi trenger ingen gud for å ha noe å tro på/en gruppe å tilhøre.

 

Religion kan påvirke samfunnet på en negativ måte, men det samme kan ignoranse og ikke-aksept/lite åpenhet ovenfor andre sine meninger.

Jeg er åpen for alle som kan diskutere med meg. Men religion har bare ett argument, det er "Jeg bare tror på det, slik er det". Når man gjør det isolerer man alle andre fra debatten og gir alle andre mulighet til å si det samme.

Dette er ikke ignoranse eller mangel på åpenhet eller aksept, det har med at vi ikke skal bry oss om svada.

Hvorfor skal vi lage regler som går imot samfunnets fremgang bare fordi en fantasifigur mener noe.

 

Og for å påpeke det åpenbare; religion kan også påvirke samfunnet positivt.

Nei. Alt det "positive" religion bidrar med er IKKE ekslusivt for religion. Religion har tatt ting fra SAMFUNNET for å så implementert det i sin religion. Alt det positive kan dyrkes uten religion.

 

Du er med andre ord et ganske lukket individ som ikke respekterer andres meninger, fordi din mening er den eneste sannhet? Hvor har jeg hørt det før mon tro?!

Dette er ikke min mening. Det handler om hva som er fakta. Jeg gidder ikke diskutere dette med deg. Det er en mengde bevis for hvorfor jorden ble til som de ble, ikke laget av en gud.

 

Man kan si det samme om ateisme. Om du vil være ateist, helt topp. Gjør det i ditt eget hjem, få all gleden du trenger, kos deg. Ikke bruk religion/ikke religion i samfunnet, der har den ingenting å gjøre...

Du ser ikke forskjellen her heller, så jeg gidder ikke diskutere videre. Kos deg, du er som de fleste religiøse såpass blind at det er til ditt eget beste. Kos deg i eventyrverden med alle disse oppdiktede reglene dine, du er grunnen til at mennesket som rase kan gå til grunne.

[Lindoniel]

SITAT

<a data-ipb="nomediaparse" data-cke-saved-href="https://en.wikipedia.org/wiki/Russell" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Russell" s_teapot"="">

 

Somregel ikke på Karl Johan, eller dør til dør nei, det er somoftest på internett disse personene er mest aktive. Hvorfor? Det er forøvrig konvertering til ateisme som livssyn man snakker om.

 

Hvis du leter litt i religionsforumet her, så er det oftere for å rakke ned, å gjøre narr av, enn for å diskutere seriøst, skulle ønske det var motsatt. (Derav hvorfor jeg laget denne tråden). Ellers er jeg enig i den påstanden.

 

Tror det heter agnostiker? Tror ikke på en spesiell større makt, men avskriver heller ikke muligheten for det.

 

Jeg lurer på hva du legger i de "vanligste forestillingene", fordi jeg tror disse "vanlige forestillingene" for det meste kommer fra ateister som har tolket f.eks. bibelen som de vil, og satt seg lite inn i hva den aktuelle religionen EGENTLIG mener om tingen. Ja jeg stiller høye krav til bevisbyrde på generell basis, da det er slik vi mennesker gjør fremskritt, dette er også sant i forhold til nyvinninger og nytenkning opp igjennom tiden. Jorden er ikke flat, radioaktiv strålig kan være farlig, ild er ikke magi osv.

 

Som sagt; man kan ikke vitenskapelig bevise (eller motbevise) eksistensen av en guddom/høyere makt eller hva man enn velger å kalle det, derfor må det være en viss tro involvert om man går fra f.eks. agnostiker til å bli ateist.

 

Hva er det som samsvarer dårlig? Disse menneskene lever i den samme verden som du gjør, den eneste forskjellen er at de (muligens) følger et annet sett leveregler, eller har en annen tankegang.

 

Om folk vet hva som er best for dem eller ikke er her irrelevant, det er ikke opp til fåtallet å bestemme hva som er best for flertallet. I dette tilfellet er det som er "best" det flest folk er fornøyd med.

 

Det er her jeg tror mange faller av lasset, det finnes ingen objektiv virkelighet. Det finnes en virkelighet flertallet opplever.

 

Angående det med enhjørninger; det er overhode ikke det samme, fordi det å ikke tro at det finnes enhjørninger ikke (ihvertfall ikke enda) har sammenheng med et livsssyn.

 

[Lindoniel]

 

Jeg har da aldri deklarert meg hverken kristen eller ateist. Det er nok sant at miljø vil påvirke hva du tror på, INKLUDERT ateisme. Jeg har forøvrig ikke noe imot ateisme, hvis du har fått den oppfatningen, men jeg har noe imot at folk (i dette tilfellet ateister), ikke kan være åpne for andres meninger.

 

Jeg klager over bastante virkelighetsoppfatninger som avskriver andres som irrelevante, uviktige eller rett og slett feil. Mulig enkelte religioner gjør dette også, men jeg ser det særlig blant ateistene. "How do you know someone is atheist? Don't worry, he'll fucking tell you... again, and again, and again."

 

Nei, det er et valg å flytte, liksom det er et valg å akseptere andres meninger. Det blir ikke jaging før samfunnet er lukket og bare aksepterer EN type oppfatning.

Altså du kan ikke ha en mening på fakta, hvis du vil endre et verdensbilde må du komme med noe konkret som tilsier det, noe ingen religioner gjør. Du kan ikke bare gå rundt å si det og nekte å svare på alle bevis mot det og ta all kritikk som hetsing.

 

Ateister tror ikke på gud og har ofte et grunnlag for det om det er med i debatter om det. De kan viste til konkrete ting, konkrete FAKTA om hvorfor de ikke tror på gud. Troende har ingenting å komme med annet enn "fordi".

 

Du ser denne holdningen særlig bandt ateister fordi du BOR i et ATEISTISK land, har du bodd i USA for eksempel? Nei? For det har jeg. Og jeg kan tenke meg det er enda verre i land som er mindre utviklet.

 

Tenk på alle du kjenner, har alle disse deklarert at de er ateister til deg? For Norsk statistikk vil tilsi at de fleste av de er det.

 

Ja, så flytt da.

 

 

Jeg ønsker ikke å endre noe verdensbilde, jeg ønsker åpen diskusjon rundt det. Ateister kan vise til fakta om hvorfor de ikke tror, det er ikke vanskelig å komme med fakta på hvorfor folk tror. Ingen av gruppene kan bevise eller motbevise hva som er riktig, det er altså INGEN FASIT.

 

Jeg bor kanskje i et ateistisk land, men jeg ønsker og håper at jeg også bor i et åpent land. De aller fleste av de jeg kjenner er nok ateister ja. De aller fleste er også ganske åpne, respekterer andres meninger, ser verdien i deres livssyn. Hvis vi ønsker et lukket samfunn der folk ikke kan tro det de vil, fordi EN retning er riktig, så nærmer vi oss farlig fascisme.

[Imlekk]

Somregel ikke på Karl Johan, eller dør til dør nei, det er somoftest på internett disse personene er mest aktive. Hvorfor? Det er forøvrig konvertering til ateisme som livssyn man snakker om.

Som regel ikke, eller aldri?

 

Ateisme er ikke et livssyn.

 

Hvis du leter litt i religionsforumet her, så er det oftere for å rakke ned, å gjøre narr av, enn for å diskutere seriøst, skulle ønske det var motsatt. (Derav hvorfor jeg laget denne tråden). Ellers er jeg enig i den påstanden.

Det er din opplevelse. Men jeg utelukker ikke at du lider av et lite tilfelle av confirmation bias. Men du gjerne ta en grundig gjennomgang av forumet, og vise hvordan fordelingen er på saklighet. Det hadde vært interessant.

 

Tror det heter agnostiker? Tror ikke på en spesiell større makt, men avskriver heller ikke muligheten for det.

Agnostiker er én betegnelse. Det går litt forskjellige definisjoner rundt omkring, og en annen definisjon du ville tilfredsstille er antakeligvis agnostisk ateist.

 

Jeg lurer på hva du legger i de "vanligste forestillingene", fordi jeg tror disse "vanlige forestillingene" for det meste kommer fra ateister som har tolket f.eks. bibelen som de vil, og satt seg lite inn i hva den aktuelle religionen EGENTLIG mener om tingen. Ja jeg stiller høye krav til bevisbyrde på generell basis, da det er slik vi mennesker gjør fremskritt, dette er også sant i forhold til nyvinninger og nytenkning opp igjennom tiden. Jorden er ikke flat, radioaktiv strålig kan være farlig, ild er ikke magi osv.

Men vanlige forestillinger så legger jeg i dette en gud som griper (eller grep) inn i verden, eventuelt svarer på bønner, sendte Jesus til jorden, osv.

 

Som sagt ovenfor her, religiøs tro kan forklares som et psykologisk fenomen, og vi har intet som bekrefter eksistensen av noe overnaturlig. Hvorfor er ikke dette nok til å forkaste religionenes forestiller om en eller flere guder?

 

Som sagt; man kan ikke vitenskapelig bevise (eller motbevise) eksistensen av en guddom/høyere makt eller hva man enn velger å kalle det, derfor må det være en viss tro involvert om man går fra f.eks. agnostiker til å bli ateist.

Jeg er uenig. Dette da, som jeg nevnte tidligere, bevisbyrden er ikke gjensidig. Absolutt sikkerhet har vi nok ikke om noe her i verden, men vi har gode nok grunner til til å mene at det ikke eksisterer noen guddom, som forestilt seg de fleste av verdens religioner.

 

Hva er det som samsvarer dårlig? Disse menneskene lever i den samme verden som du gjør, den eneste forskjellen er at de (muligens) følger et annet sett leveregler, eller har en annen tankegang.

De fleste religiøse fremmer også objektive påstander om verden, e.g. det finnes en gud, person A utførte mirakler, og så videre. Dette er tilfeller hvor religiøse later som om de vet noe de ikke kan vite.

 

Om folk vet hva som er best for dem eller ikke er her irrelevant, det er ikke opp til fåtallet å bestemme hva som er best for flertallet. I dette tilfellet er det som er "best" det flest folk er fornøyd med.

Poenget mitt, som jeg for å være helt ærlig føler burde være åpenbart, er at å la flertallet bestemme ikke nødvendigvis fører til det som er best for alle. Det kan gjøre det, men det må ikke gjøre det.

 

Det er her jeg tror mange faller av lasset, det finnes ingen objektiv virkelighet. Det finnes en virkelighet flertallet opplever.

Jeg er uenig.

 

Angående det med enhjørninger; det er overhode ikke det samme, fordi det å ikke tro at det finnes enhjørninger ikke (ihvertfall ikke enda) har sammenheng med et livsssyn.

Selvfølgelig er det det samme. Begge deler er en påstand om virkeligheten, og begge påstandene kan ikke bastant motbevises. Det betyr ikke at det krever noe lignende av en religiøs tro å mene at enhjørninger (eller gud) ikke eksisterer.

 

Ateisme er, som tidligere nevnt, ikke et livssyn. Humanisme er et livssyn. Antiteisme kan være et livssyn. Teisme er et livssyn. Ateisme er ikke et livssyn.