Matte og menneskeheten.

[DAM]

Samfunnet vårt bygger mye på matematikk. Jeg velger å tro at DNA har et stykke i spillet om man naturlig er flink i matte eller ikke. Jeg har merket at det er mange som er flink i matte men dårlig i mange andre fag på skolen. Ved skolen mener jeg alt fra barneskole til universitet.

 

Hva tror dere? Er det bare om å følge med eller har det noe med DNA å gjøre om man er flink i matte fra ung alder? Jeg er enig i at man kan lære seg å bli flink i natte, men velger å tro at foreldre spiller en viss rolle.

[heblilla]

For så vidt enig med deg. Jeg suger i matte, og ingen mattelærer i hele verden kunne ha gjort noe med det. For matte interesserer meg ikke i det hele tatt. Og det har helt sikkert med dna å gjøre, dvs gener.

På den annen side, noen ganger faller eplet langt fra stammen. I de tilfellene spiller nok miljøet en betydelig rolle.

 

Mye er matematikk. Men følelser kan aldri bli matematikk:-)

[Gjest Bruker-245639]

Dette handler ikke bare om matte, men om alt her i livet. Men om du har tenkt å bruke DNA som forklaring på at du gjør det ræva i matte på skolen så tar du feil. Så lenge du ikke er reelt tilbakestående så har du ingen andre ting å skylde på enn innsats om du sliter med P-matte. Matte på dette nivået kan pugges og trengs knapt å forstås.

 

Det er forøvrig en interessant observasjon at de fleste teoretikere sliter i gym, samtidig som de som er desidert best i gym sjelden er flinke teoretikere. Som gjør det ekstra tullete at en skal vurderes etter innsats og ikke ferdighet i gym.

[DAM]

Ja, jeg er enig. Min dedikasjon til å bli god i matte har aldri vært på topp. Det jeg derimot prøver å si er at jeg tror DNA spiller en rolle fra ung alder.

[AnnonymG]

DNA er arvematerialet vårt, som forteller hvordan kroppen vår skal bygges opp, og hvordan kroppen skal fungere. Utover dette, så har kroppen del del tilpasninger i forhold til faktorer som påvirker kroppen vår gjennom livet. 

 

Når man skal lære seg noe, tilegne seg ny kunnskap, så skjer dette først ved en ytre faktor som påvirker kroppen, og hvorpå hjernen produserer et minne, ofte basert på hvor "viktig" eller "interessant" informasjonen er. Hva man lærer er veldig individuelt. Det hjernen oppfatter som viktig, nyttig, interessant vil i høyere grad skape et minne, kontra noe som man annser som verdiløst eller uinteressant. Siden vi i utgangspunktet ser, hører, føler og kjenner så mye hver eneste dag, så skulle man i utgangspunktet tro man produserer et minne av absolutt alt man opplever, men det er ikke tilfelle. Du klarer ikke å huske hvert sekund for eksempel de siste 10 årene, dette er fordi hjernen filtrerer ut veldig mye; unyttig informasjon. Det er ikke viktig for hjernen å vite hvilken farge det var på de husene du gikk fordi i går, hva de sa på en tv-serie eller hva sidemannen på kafeen spiste. Da ville hjernekapasiteten blitt sprengt for lenge siden. 

 

Slik er det med matte og alle andre fag også. Hvis man ikke har interesse, har ikke hjernen noen grunn til å tro at dette er viktig og ingen grunn til å produsere minner. Men, du kan selv skape en interesse for faget, finne det verdifulle og nyttige i matte som du finner interessant og nyttig. Dette er derfor personer som virkelig liker å gjøre noe, og blir sykt gode i det! 

 

Utover dette, så er repetisjon viktig for å skape et langvarig minne. Det første minne man lager varer ikke så lenge, men om det anvendes eller repeteres, vil det vare for en lengre periode.

 

Jeg prøvde å rase igjennom noen studier for å se hvorvidt mattekunnskaper kan arves. Der fant jeg ingenting, derimot var det noen påstander om at intelligens kunne arves, men dette var allikevel veldig vagt.

 

Men, når det kommer til mennesket, så er det ingenting som er "absolutt". Det er alltid noen som klarer å produsere minne om noe som er dørgens kjedelig, noen tar ting ekstremt lett, noen skjønner ting veldig fort osv., men rent generelt så har interesse for det du driver med nesten alt å si for hvor mye man vil lære av det.