Rådvill! Hva skal jeg gjøre

[tangenfoto]

Saks. Kreativt. 

Jeg synes det er bra at du er rusfri og ønsker å få deg jobb, tross bakgrunnen din Stå på videre, og ikke gi opp!!

Har ikke så mange andre tips å komme med enn det som er nevnt.  

[Frustrertmann30]

 

Høres kanskje fælt og kaldt ut, men den dagen jeg røyk inn og gjorde hva jeg gjorde så fikk jeg sjelefred.

Jeg synes det høres ut som et eksempel på at rehabilitering faktisk virker. Det at du fikk redusert straff, betyr at du ble trodd på de omstendigheter du har fortalt om her, og det må vi også legge til grunn. Og det er stor forskjell på en som soner sin straff, men ville gjort det samme om igjen, sammenlignet med deg som innser at du gjorde en tragisk feil og angrer.

 

Det viser styrke og karakter at du med din livshistorie har klart å komme dit du er i dag. Å forandre retning på livet så dramatisk som du har gjort, krever ressurser som ikke mange har. Dette viser at du har personlige egenskaper som bør være ettertraktet.

 

Kan du bruke historien din til noe positivt?

Rehabilitering virker først og fremst for den som virkelig vil. Så tror jeg tiden man har inne har litt og si. Hadde jeg vært dømt for noe annet med kortere dom så hadde jeg nok ikke lært av det. Jeg hadde såpass god tid at jeg fikk virkelig tatt en oppvask hos meg selv. Dårlig samvittighet ovenfor familien som alltid stilte opp. Når jeg da i tillegg så dem var der for meg under soningen så tenkte jeg at jeg aldri skal svikte dem noe mer. Så det er nok summen av det at jeg har valgt et rett spor her i livet.

 

Historien kan jeg nok bruke til noe positivt. Jeg tenker all bagasje er god bagasje. Jeg kunne ha brukt bakgrunnen til å drive forebyggende arbeid med ungdommer med rus og atferdsvansker, men problemet der er at jeg aldri ville ha fått jobbet med ungdommer under barnevernet. De hadde flere løsninger der før men ikke den dag i dag. Har søkt der også. Ellers så er det dette med foredrag som jeg kunne ha gjort. Foredrag for folk som jobber, skal jobbe med denne målgruppen.

Tror nok det er noe. Jeg har nå min historie og hvis jeg kan bidra med noe godt med den i bagasjen så er jeg mer enn villig til det.

[Frustrertmann30]

 

Saks. Kreativt.

 

Skrev jeg saks noen plass?

Takk, takk! Gir ikke opp ?

[Frustrertmann30]

 

Høres kanskje fælt og kaldt ut, men den dagen jeg røyk inn og gjorde hva jeg gjorde så fikk jeg sjelefred.

Jeg synes det høres ut som et eksempel på at rehabilitering faktisk virker. Det at du fikk redusert straff, betyr at du ble trodd på de omstendigheter du har fortalt om her, og det må vi også legge til grunn. Og det er stor forskjell på en som soner sin straff, men ville gjort det samme om igjen, sammenlignet med deg som innser at du gjorde en tragisk feil og angrer.

 

Det viser styrke og karakter at du med din livshistorie har klart å komme dit du er i dag. Å forandre retning på livet så dramatisk som du har gjort, krever ressurser som ikke mange har. Dette viser at du har personlige egenskaper som bør være ettertraktet.

 

Kan du bruke historien din til noe positivt?

Setter pris på å få tilbakemld på dette fra deg så mange takk! ?

Ikke hver dag jeg hører at jeg har gode ressurser i forhold til at jeg har kommet meg helskinnet ut av dette.

[IntelAmdAti]

Hei!

Jeg er ikke vant med sånne her type forum, men føler jeg har litt behov for andres synspunkter, tips og meninger.

 

Jeg er en 30 år gammel mann som har et fantastisk liv sammen med samboer og 3 barn. Hvorav den yngste er vår felles. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg elsker det jeg har.

Livet mitt har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg har nesten vært halve livet i fangenskap.

Jeg havnet på barneverns institusjoner når jeg var 16 år gammel grunnet kriminalitet og rus.

Der var jeg frem til jeg var 19 år gammel. Jeg hadde ikke skikket meg i løpet av tiden der. Tvert imot faktisk! Når jeg kom hjem igjen til Oslo intensiverte jeg missbruket mitt og levde av å stjele ting på bestilling og selge det. Jeg var vel ikke en skitten narkoman med sprøyta i armen, men man kan kalle en spade for en spade... Jeg var en narkoman. Dette var et omfattende bruk av amfetamin, kokain og ecstasy.

 

2005 hadde jeg akkurat blitt 20 år gammel og kom i fengsel.

Går ikke så inn i dybden på dette, men kan ta det i korte trekk.

Jeg tok et liv. Offeret var en jeg har vært et offer for selv. En pedofil nabo som forgrep seg på meg over en 4 års periode. Fra jeg var 8-12 år.

Jeg oppsøkte han 8 år etterpå og tok livet av han på en veldig brutal måte.

Det var ikke planlagt, men sinne tok overhånd og det ble som det ble. Jeg stiller meg veldig kaldt til saken og har faktisk ingen anger rundt dette i dag. Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Dette fikk jeg 11 år for. Forholdsvis mild straff men formildende omstendigheter med tanke på foranledningen.

Kom ut på prøve i 2013 etter god oppførsel. Inne brukte jeg tiden vel og kom ut med haka i været og har bestemt meg for: aldri mer kriminalitet og rus. Dette har jeg holdt.

 

Kjernen av saken!

 

Soningen begynner når man kommer ut! Jeg har søkt omlag 1300 jobber totalt siden jeg kom ut. 700 siden Mai 2015. Jeg er ikke kresen! Jeg liker å jobbe og har søkt alt mulig i alle mulige bransjer. Både over nett og jeg har fysisk stått i lokalet med søknaden.

CV'en min er ikke akkurat noe å juble for. Så jeg kan velge å være ærlig med bakgrunn eller å ikke si noe, men vil da ha et hull i CV på 9 år. Har prøvd begge innfallsvinkler ca 1300 ganger.

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke stå under paraplyen på velferdsfenomener som NAV og få støtte av noen slag eller tiltakspenger. Jeg vil ha en jobb jeg kan være stolt av. Må ikke tjene drit mye. Men det er greit å kunne spare til barna, kjøpe noe fint til dem iblandt og kunne dra på ferie. Det går ikke med NAV.

Jeg har en familie idyll som begynner å slå sprekker pga inntekten.

 

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

 

 

Nød lærer naken kvinne å spinne. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort, forsøkt, eller klart å gjøre i din situasjon, for du har det absolutt alt annet enn enkelt. Men din spesielle situasjon, selv om den stenger dører for deg, så kan den åpne andre dører.

Med det mener jeg at du kanskje blir den personen som går den lange og vanskelige veien, mens alle andre går en enklere vei.

Jeg blir ikke overrasket om du starter et eget foretak, skriver en bok, blir en profesjonell samtalepartner eller motivator med livserfaring ingen psykolog har.

Kanskje dere reiser utenlands og begynner et nytt liv med blanke ark?

Jeg tror din spesielle situasjon vil føre til at du gjør noe spesielt, fremfor å følge i alle andres fotspor og sitte med billån og huslån til du er 50 år. Men enkelt blir det ikke.

 

Du fikk delt ut en elendig hånd, som alle andre må du bare gjøre det beste utav det. Det er urettferdig, men du lever ihvertfall, og du vil få oppleve å gi dine barn den oppveksten du aldri fikk.

 

Lykke til.

 

PS: Jeg syntes du skulle fått belønning for å fjerne en barneovergriper fra samfunnet, tenk hvor mange barn du kan ha reddet.

[Ateist]

Hei!

Jeg er ikke vant med sånne her type forum, men føler jeg har litt behov for andres synspunkter, tips og meninger.

 

Jeg er en 30 år gammel mann som har et fantastisk liv sammen med samboer og 3 barn. Hvorav den yngste er vår felles. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg elsker det jeg har.

Livet mitt har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg har nesten vært halve livet i fangenskap.

Jeg havnet på barneverns institusjoner når jeg var 16 år gammel grunnet kriminalitet og rus.

Der var jeg frem til jeg var 19 år gammel. Jeg hadde ikke skikket meg i løpet av tiden der. Tvert imot faktisk! Når jeg kom hjem igjen til Oslo intensiverte jeg missbruket mitt og levde av å stjele ting på bestilling og selge det. Jeg var vel ikke en skitten narkoman med sprøyta i armen, men man kan kalle en spade for en spade... Jeg var en narkoman. Dette var et omfattende bruk av amfetamin, kokain og ecstasy.

 

2005 hadde jeg akkurat blitt 20 år gammel og kom i fengsel.

Går ikke så inn i dybden på dette, men kan ta det i korte trekk.

Jeg tok et liv. Offeret var en jeg har vært et offer for selv. En pedofil nabo som forgrep seg på meg over en 4 års periode. Fra jeg var 8-12 år.

Jeg oppsøkte han 8 år etterpå og tok livet av han på en veldig brutal måte.

Det var ikke planlagt, men sinne tok overhånd og det ble som det ble. Jeg stiller meg veldig kaldt til saken og har faktisk ingen anger rundt dette i dag. Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Dette fikk jeg 11 år for. Forholdsvis mild straff men formildende omstendigheter med tanke på foranledningen.

Kom ut på prøve i 2013 etter god oppførsel. Inne brukte jeg tiden vel og kom ut med haka i været og har bestemt meg for: aldri mer kriminalitet og rus. Dette har jeg holdt.

 

Kjernen av saken!

 

Soningen begynner når man kommer ut! Jeg har søkt omlag 1300 jobber totalt siden jeg kom ut. 700 siden Mai 2015. Jeg er ikke kresen! Jeg liker å jobbe og har søkt alt mulig i alle mulige bransjer. Både over nett og jeg har fysisk stått i lokalet med søknaden.

CV'en min er ikke akkurat noe å juble for. Så jeg kan velge å være ærlig med bakgrunn eller å ikke si noe, men vil da ha et hull i CV på 9 år. Har prøvd begge innfallsvinkler ca 1300 ganger.

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke stå under paraplyen på velferdsfenomener som NAV og få støtte av noen slag eller tiltakspenger. Jeg vil ha en jobb jeg kan være stolt av. Må ikke tjene drit mye. Men det er greit å kunne spare til barna, kjøpe noe fint til dem iblandt og kunne dra på ferie. Det går ikke med NAV.

Jeg har en familie idyll som begynner å slå sprekker pga inntekten.

 

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

 

Det var jo tragisk at du fikk oppleve det som barn men jeg synes ikke du skal sitte igjen med dårlig samvittighet for at du tok hevn for overgrepene som ble begått mot deg. Pedofili er verste sort når det kommer til kriminelle handlinger og straffes alt for mildt i Norge.

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å holde deg unna narkotika.

[FGK]

Kan anbefale nettverkettersoning.no

[Frustrertmann30]

Jeg er faktisk under dem. De hjalp meg til å få jobb som kjøkkenmedarbeider på et hotell, men jeg kommer meg liksom ikke ut av denne tiltaksstampen da. Kjempe dyktige, flinke og dedikerte folk som jobber der som bidrar med en god sak, men det er tiltaksplasser det går i. Den kommer jeg meg underlig nok meg aldri ut av.