Rådvill! Hva skal jeg gjøre

[Frustrertmann30]

Hei!

Jeg er ikke vant med sånne her type forum, men føler jeg har litt behov for andres synspunkter, tips og meninger.

 

Jeg er en 30 år gammel mann som har et fantastisk liv sammen med samboer og 3 barn. Hvorav den yngste er vår felles. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg elsker det jeg har.

Livet mitt har ikke alltid vært en dans på roser. Jeg har nesten vært halve livet i fangenskap.

Jeg havnet på barneverns institusjoner når jeg var 16 år gammel grunnet kriminalitet og rus.

Der var jeg frem til jeg var 19 år gammel. Jeg hadde ikke skikket meg i løpet av tiden der. Tvert imot faktisk! Når jeg kom hjem igjen til Oslo intensiverte jeg missbruket mitt og levde av å stjele ting på bestilling og selge det. Jeg var vel ikke en skitten narkoman med sprøyta i armen, men man kan kalle en spade for en spade... Jeg var en narkoman. Dette var et omfattende bruk av amfetamin, kokain og ecstasy.

 

2005 hadde jeg akkurat blitt 20 år gammel og kom i fengsel.

Går ikke så inn i dybden på dette, men kan ta det i korte trekk.

Jeg tok et liv. Offeret var en jeg har vært et offer for selv. En pedofil nabo som forgrep seg på meg over en 4 års periode. Fra jeg var 8-12 år.

Jeg oppsøkte han 8 år etterpå og tok livet av han på en veldig brutal måte.

Det var ikke planlagt, men sinne tok overhånd og det ble som det ble. Jeg stiller meg veldig kaldt til saken og har faktisk ingen anger rundt dette i dag. Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Dette fikk jeg 11 år for. Forholdsvis mild straff men formildende omstendigheter med tanke på foranledningen.

Kom ut på prøve i 2013 etter god oppførsel. Inne brukte jeg tiden vel og kom ut med haka i været og har bestemt meg for: aldri mer kriminalitet og rus. Dette har jeg holdt.

 

Kjernen av saken!

 

Soningen begynner når man kommer ut! Jeg har søkt omlag 1300 jobber totalt siden jeg kom ut. 700 siden Mai 2015. Jeg er ikke kresen! Jeg liker å jobbe og har søkt alt mulig i alle mulige bransjer. Både over nett og jeg har fysisk stått i lokalet med søknaden.

CV'en min er ikke akkurat noe å juble for. Så jeg kan velge å være ærlig med bakgrunn eller å ikke si noe, men vil da ha et hull i CV på 9 år. Har prøvd begge innfallsvinkler ca 1300 ganger.

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke stå under paraplyen på velferdsfenomener som NAV og få støtte av noen slag eller tiltakspenger. Jeg vil ha en jobb jeg kan være stolt av. Må ikke tjene drit mye. Men det er greit å kunne spare til barna, kjøpe noe fint til dem iblandt og kunne dra på ferie. Det går ikke med NAV.

Jeg har en familie idyll som begynner å slå sprekker pga inntekten.

 

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

Endret 13. november 2015 av Frustrertmann30

[Skatteflyktning]

 

Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Hvorfor, og hvorfor ikke?

 

Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

Om du ikke får innpass i andre bedrifter start din egen, men prøv å ikke være så kravstor med ansettelseskravene som de andre.

Endret 13. november 2015 av Skatteflyktning

[gulpetter]

Har du utdanning? Viss ja, kva slags? Viss nei, so må du sterkt vurdere å ta deg utdanning i noko. 

[Jason P. C.]

Hør med nav om du kan få dekket noen kurs, evt truckførerprøven. Har du søkt på lagerjobber? Jeg har selv jobbet på lager, og der var det alle slags mulige folk. Og har du noen referanser, har du noen gang jobbet? Det er ikke nødvendigvis bakgrunnen din som gjør at du ikke får jobb, men du trenger ikke være 100% ærlig om det.

[Frustrertmann30]

 

Men det jeg gjorde var feil og selvjustis er ikke en bra ting.

Hvorfor, og hvorfor ikke?

 

Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

Om du ikke får innpass i andre bedrifter start din egen, men prøv å ikke være så kravstor med ansettelseskravene som de andre.

[Frustrertmann30]

Man skal jo ikke ta et liv! Jeg var veldig voldelig i utgangspunktet, men jeg tok den litt langt med å ta livet av han..

 

 

Jeg er utdannet kokk. Har søkt mange kokkerelaterte yrker innad restaurant, hotell, institusjon, kantine og gatekjøkken til og med.

Så utdannelsen har ikke hjulpet meg mye

[Jason P. C.]

Hør med Nav om de kan dekke en praksisplass for deg. Så får du ihvertfall en fot innenfor arbeidslivet, og noe å skrive på cv'en

[Frustrertmann30]

Tingen er jo at jeg er under NAV men de klarer ikke å sluse meg videre. Jeg har pent takket ja til kurs dem har kommet med og har fått tiltaksplasser i dagligvarebutikker og kjøkken, men de vil ikke ha ansatte. Dette har jeg gjort i 2 år nå uten å få meg en fast stilling. De plassene jeg har vært skor seg på navsystemet og vil ikke lønne flere folk.

[Imlekk]

Jeg har egentlig ikke noen veldig konstruktive råd å komme med. Det eneste jeg vil si er at jeg syns at innstillingen din er beundringsverdig når man tar bakgrunnen din med i betraktningen. Mange i samme situasjon ville nok ha gitt opp.

[Skatteflyktning]

Man skal jo ikke ta et liv! Jeg var veldig voldelig i utgangspunktet, men jeg tok den litt langt med å ta livet av han..

Om det du skriver stemmer med virkeligheten ser jeg intet større problem med det.

[Jason P. C.]

Har du et stort nettverk? Det er ofte sånn man får jobb, kan noen gå god for deg? Har du en grei saksbehandler hos Nav forresten?

[Frustrertmann30]

 

Man skal jo ikke ta et liv! Jeg var veldig voldelig i utgangspunktet, men jeg tok den litt langt med å ta livet av han..

Om det du skriver stemmer med virkeligheten ser jeg intet større problem med det.

Harde fakta gitt!

[Dobbeltabbe]

Monsterbedriften? 

[Frustrertmann30]

Jeg har egentlig ikke noen veldig konstruktive råd å komme med. Det eneste jeg vil si er at jeg syns at innstillingen din er beundringsverdig når man tar bakgrunnen din med i betraktningen. Mange i samme situasjon ville nok ha gitt opp.

Har lyst til å gi opp. Flørter med tanken om raske penger, men jeg lever med den visshet om at jeg har barn. Så har jeg kastet bort nok tid på det. Er ganske rigid av natur så det gjør vel at jeg klarer å klore meg fast til håpet og drømmen om en anstendig livsførsel.

Takk for d

Endret 13. november 2015 av Frustrertmann30

[Frustrertmann30]

Har du et stort nettverk? Det er ofte sånn man får jobb, kan noen gå god for deg? Har du en grei saksbehandler hos Nav forresten?

Jeg kjenner mange folk men ingen har hittil kunne hjulpet med noe, men flere har forsøkt.

Paradoksalt nok eier og driver fruen min 2 barnehager som trenger ansatte, men der har jeg ikke lov til å jobbe med bakrunnen.

[Frustrertmann30]

Monsterbedriften?

Har sjekket ut dem men fikk beskjed om at jeg ikke var i målgruppen. De satser på nylig løslatte og planlegger med dem rett før dem kommer ut.

De eies av ferd som driver med sosialt entreprenørskap. Skulle jeg fått i gang et firma så kan de igjen hjelpe meg økonomisk med bedriften. Da må jeg ha et etablert firma en stund og så melde inn bedriften for et formål om sosialt entreprenørskap. Mølle, men noe å vende tilbake til om jeg får til et firma.

Har søkt alt som driver med lignende som monsterbedriften og Ferd, samt de fleste bemannings og rekrutteringsbyråene. Nada!

Så jeg klør meg litt i huet her og lurer på hva som egentlig skjer.

Jeg har virkelig stått på og gitt en knallhard proaktiv innsats ved å snu på alle steiner som er.

Når det i tillegg er apparater som NAV, nettverk etter soning og WayBack inne i bilde og har stått på som noen piska skinn og ikke kan hjelpe så mye så er det ganske rart. Men, men...

[Horten Market]

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

 

Er det bakgrunnen din eller mangel på relevant utdannelse som hindrer deg?

 

Når jeg leser om den trøblete bakgrunnen din, at du har gjort opp for dine feilgrep, om hvordan du har tilstrebet deg for å bli en redelig borger, så får jeg lyst til å ansette deg. Du fremstår oppriktig og ordlegger deg som en med ressurser. Jeg er fristet til å gi deg et blankt ark for en ny start. Men det er to ting som bekymrer meg, som jeg ville ha fått avklart nærmere dersom jeg var en potensiell arbeidsgiver:

 

1. Du har drept en person med grov vold. Hvordan er sinnet ditt, er det unormalt høyt, har du lav impulskontroll, hva kan jeg forvente?

 

2. Du er tidligere narkoman. Hva er sjansen for en sprekk? Hva blir konsekvensene for jobben din hvis det skjer? Jeg innser at det at du faktisk har en jobb, kan redusere sjansene for en sprekk.

 

Jeg er ikke ute etter et svar som overbeviser om at dette ikke er noe problem, selv om det hadde vært det beste. Det er nok at jeg får avklart situasjonen, slik at en eventuell jobb kan tilpasses for å redusere risikomomenter, til beste for begge parter.

 

Som arbeidsgiver vil jeg sette pris på at du viser meg tillit og er åpen om bakgrunnen din. Det trekker i positiv retning. Om det kommer frem ting senere, som er relevant og burde vært opplyst om, trekker det i motsatt retning. Du må ikke legge alt på bordet, som i en rettssal eller hos psykolog, bare det som er relevant og gir et riktig bilde av deg.

 

Problemet ditt er vel at du ikke kommer i en slik posisjon at en arbeidsgiver vurderer deg. Jeg tror det er mer mangel på relevant utdannelse enn kriminell bakgrunn som er årsaken. Har du undersøkt om NAV kan støtte en form for omskolering?

 

Muligheten for å starte egen bedrift er nevnt. Det er lettere sagt enn gjort. Eller, det er enkelt å starte en bedrift, men å drive den lønnsomt, med en høyere inntekt en du uansett får fra NAV, det er ikke så lett. Unntaket er om du har en spesielt lur idé. De fleste gründere tror jeg imidlertid jobber lange dager for lite penger over mange år, før bedriften eventuelt blir lønnsom. Det er nok ikke en ideell situasjon for en småbarnsfar.

[Anatman]

Man skal jo ikke ta et liv! Jeg var veldig voldelig i utgangspunktet, men jeg tok den litt langt med å ta livet av han..

Jeg er utdannet kokk. Har søkt mange kokkerelaterte yrker innad restaurant, hotell, institusjon, kantine og gatekjøkken til og med.

Så utdannelsen har ikke hjulpet meg mye

Hva med kokk ombord på båt? Feks fiskebåt. Autoliner, snurper, tråler ol. Om du er så heldig å bo i eller i nærheten av en kystby hvor det er fiskebåter innom av og til så kan du kanskje gå og snakke med dem. Spørre hva som skal til for å få en jobb som kokk osv

Endret 4. desember 2015 av Anatman

[Frustrertmann30]

 

 

Hva skal jeg gjøre? Er det ikke meningen at jeg skal kunne få en sjanse til her ute i samfunnet! Jeg har forsøkt å føye meg inn i en normal hverdag så hardt jeg kan. Men gir snart opp! Jeg vil være en ærlig og redelig borger som jobber, betaler skatt og har et sunt og godt liv. Men får ikke innpass!

 

Hva skal jeg gjøre??

Er det bakgrunnen din eller mangel på relevant utdannelse som hindrer deg?

 

Når jeg leser om den trøblete bakgrunnen din, at du har gjort opp for dine feilgrep, om hvordan du har tilstrebet deg for å bli en redelig borger, så får jeg lyst til å ansette deg. Du fremstår oppriktig og ordlegger deg som en med ressurser. Jeg er fristet til å gi deg et blankt ark for en ny start. Men det er to ting som bekymrer meg, som jeg ville ha fått avklart nærmere dersom jeg var en potensiell arbeidsgiver:

 

1. Du har drept en person med grov vold. Hvordan er sinnet ditt, er det unormalt høyt, har du lav impulskontroll, hva kan jeg forvente?

 

2. Du er tidligere narkoman. Hva er sjansen for en sprekk? Hva blir konsekvensene for jobben din hvis det skjer? Jeg innser at det at du faktisk har en jobb, kan redusere sjansene for en sprekk.

 

Jeg er ikke ute etter et svar som overbeviser om at dette ikke er noe problem, selv om det hadde vært det beste. Det er nok at jeg får avklart situasjonen, slik at en eventuell jobb kan tilpasses for å redusere risikomomenter, til beste for begge parter.

 

Som arbeidsgiver vil jeg sette pris på at du viser meg tillit og er åpen om bakgrunnen din. Det trekker i positiv retning. Om det kommer frem ting senere, som er relevant og burde vært opplyst om, trekker det i motsatt retning. Du må ikke legge alt på bordet, som i en rettssal eller hos psykolog, bare det som er relevant og gir et riktig bilde av deg.

 

Problemet ditt er vel at du ikke kommer i en slik posisjon at en arbeidsgiver vurderer deg. Jeg tror det er mer mangel på relevant utdannelse enn kriminell bakgrunn som er årsaken. Har du undersøkt om NAV kan støtte en form for omskolering?

 

Muligheten for å starte egen bedrift er nevnt. Det er lettere sagt enn gjort. Eller, det er enkelt å starte en bedrift, men å drive den lønnsomt, med en høyere inntekt en du uansett får fra NAV, det er ikke så lett. Unntaket er om du har en spesielt lur idé. De fleste gründere tror jeg imidlertid jobber lange dager for lite penger over mange år, før bedriften eventuelt blir lønnsom. Det er nok ikke en ideell situasjon for en småbarnsfar.

Jeg hadde vel et temperament i sammenheng med rus. Selve drapet jeg ble dømt for var en harme som ble vekket da dette var en pedofil som missbruket meg i over 4 år. Jeg ble regelrett voldtatt av fyren jeg fra jeg var 8-12 år gammel. Jeg vil ikke kalle det berettiget harme og legitimere drapet deretter. Jeg oppsøkte han for å banke han opp, men jeg møtte motstand og det igjen førte til at jeg ble mer intens i voldsbruken. Sinne tok overhånd og resultatet ble fatalt.

 

Narko problemer har jeg ikke hatt siden jeg kom inn i 2005. Som tidligere nevnt lever jeg et rolig og idyllisk liv den dag i dag.

Høres kanskje fælt og kaldt ut, men den dagen jeg røyk inn og gjorde hva jeg gjorde så fikk jeg sjelefred. Jeg startet et nytt og bedre liv. Sånn har jeg holdt det siden jeg kom ut og etter at jeg fikk familie så er jeg enda mer sikker i mitt standpunkt.

Så det er dette med jobb som hefter meg. Det er ikke lett å finne seg en fast stilling i utgangspunktet og jeg med min bakgrunn stiller enda lenger bak i den rekka.

[Horten Market]

Høres kanskje fælt og kaldt ut, men den dagen jeg røyk inn og gjorde hva jeg gjorde så fikk jeg sjelefred.

Jeg synes det høres ut som et eksempel på at rehabilitering faktisk virker. Det at du fikk redusert straff, betyr at du ble trodd på de omstendigheter du har fortalt om her, og det må vi også legge til grunn. Og det er stor forskjell på en som soner sin straff, men ville gjort det samme om igjen, sammenlignet med deg som innser at du gjorde en tragisk feil og angrer.

 

Det viser styrke og karakter at du med din livshistorie har klart å komme dit du er i dag. Å forandre retning på livet så dramatisk som du har gjort, krever ressurser som ikke mange har. Dette viser at du har personlige egenskaper som bør være ettertraktet.

 

Kan du bruke historien din til noe positivt?