Skjemmer meg for å være deprimert

[Finnmarken]

Har hatt depresjon nå i endel år, har ikke fått noe hjelp for dette da jeg før ikke visste hvorfor jeg følte meg slik og når jeg begynnte å forstå og gikk til fastlegen så flyttet jeg til en annen by for å gå skole.

 

Nå er jeg ferdig med skole (Bare såvidt, hadde ca 100 dager fravær fra hele VGS på grunn av depresjonen min) og jeg har fått lærlingplass, men jeg sliter med å komme meg på jobb.

 

Bor enda hjemme så de dagene jeg ligger i sengen klikker faren min vinkel. Har lyst å flytte ut, men det får jeg aldri råd til visst jeg ikke kommer meg på jobb.. Blir jeg sykemeldt så har jeg værtfall ikke råd. Så fikk jeg også lærlingplassen pga av prosjekter som må gjøres, så visst jeg blir sykemeldt blir det helt kaos visst jeg er sykemeldt gjennom prosjektene.. (Er en ganske liten bedrift)

 

Siste 2 ukene har det forverret seg å jeg ligger hjemme ofte. Ringte legekontoret forrige uke å fikk time fredag denne uken. (Syns ikke jeg trengte akutt time)

 

Så nå ligger jeg her, jeg vet at visst jeg ikke kjører på jobb snart blir det månelyst her. Visst jeg kjører på jobb har jeg lyst å bare kjøre bilen rett i havet når jeg kommer frem, eller bare ikke ta innkjørseln å kjøre E6 til den stopper. Ikke at det er dårlig på jobb, jeg vet bare at jeg kommer til å være irritert på meg selv og sliten hele dagen.

 

Hva skjer nå? Visst jeg fortsetter i jobb blir det nok bare å bli værre å værre, (Var det som skjedde når jeg gikk skole, helt til jeg krasjet helt å stakk av (Hvor jeg krasjet bilen og måtte ringe hjem å forklare at jeg er 1700km unna og har ikke råd til flybillet hjem)

[Bytex]

Pell deg på jobb, gutt.

[Gjest Slettet-OcukAq7QPp]

For det første så bør du virkelig si at du har lyst å kjøre bilen rett i havet, for dette er jo selvmordstanker, og de SKAL legen ta på alvor. Jeg vet hvordan du har det, har selv vært deprimert , jeg visste ikke at jeg var det før jeg gikk til legen på grunn av en hode pine. 

Mens jeg satt der og forklarte at jeg hadde vondt i hode hele tiden, så fortalte jeg alt annet hva jeg følte, og da ble hun beskymret og ville ha meg tilbake en uke etterpå. Jeg fikk god hjelp, og jeg følte timene hjalp. Det endte med at jeg ble like alvorlig deprimert igjen og måtte begynne på medisiner, og jeg er sikker på at dem redda livet mitt. Når jeg satt der første timen så sa hun at det virker som jeg var alvorlig deprimert, og jeg skjønte ikke hvorfor i alle dager JEG skulle være det!? Men hun sa at det ikke alltid er en forklaring, for det ligger i hode og det er ikke like lett å håndtere. 

Jeg sier ikke at du skal begynne på medisiner altså, men det høres ut som du er alvorlig deprimert, og ikke "bare litt" deprimert. Jeg hadde også maaaaaaaaaaange fraværsdager, og det plager meg den dag idag, men heller masse fraværsdager enn ligge i grava. 

Ønsker deg lykke til, og håper du oppdaterer oss (meg) når du har vært hos legen. Jeg unner ingen å ha det slik, for jeg vet hvor jævlig vondt det er. Spesielt alle som dømmer og tror man bare er lat. 

Vet du ikke spurte om noe jeg sa nå, men prøv og gå på jobb og om det blir så fælt så får du heller bare gå hjem. 

[Gjest Slettet-OcukAq7QPp]

Og forresten, du skal ikke skjemme deg for å være deprimert. Det finnes mange der ute som tenker det samme som deg, du er ikke alene, og det finnes mange du kan prate med dette om. 

[Chroma]

Pell deg på jobb, gutt.

Du vet tydeligvis ikke hvordan det er å være dypt deprimert.

[Vannlinjen]

Kom deg på jobb. Du ødelegger kun for deg selv om du ikke går. Er du ensom, mangel på venner?

[Bytex]

Jeg vet at å bare bli strøket med hårene og bli dullet med og fortalt "jaaada bare ligg i senga du det er sååå synd på deg" hjelper ikke mot depresjon. Da tenker man seg selv enda sykere.

[Aiven]

Dette er noe du må ta tak i, fordi det er svært alvorlig. Det at du har skrevet dette innlegget tyder jo på at du skjønner det selv. Du trenger terapi. Jeg vet ikke om du har gått i terapi før, men det er forsvåvidt ikke noe å være redd for. Når du møter din terapeut, husk å legge godvilja til. Å få en god kjemi med behandler er alfa og omega, for at behandlingen skal fungere. Depresjon er noe som jeg mener du bør være åpen om og som du skal regne med at omgivelsene tar på alvor. Dersom de ikke gjør det, så skal du bare trekke deg unna og forsøke og ikke bry deg om det. Sunne, normale voksne tar depresjon på alvor. Forhåpentlig så har du noen slike i livet ditt, eller så møter du noen snart.

 

Og husk, det finnes lys i tunnellen. Jeg har selv vært dypt deprimert og slitt med mye rart, i dag er jeg velfungerende og ser lyst på framtida med en yrkeskarriære. Veldig mange mennesker har slitt alvorlig psykisk i livet, for så å ha kommet seg ut av det og fått gode liv. Det finnes alltid håp og du er ikke alene om dette. Det er garantert noe du burde skamme deg mindre over enn du gjør og du er nøyaktig like mye verdt som alle andre, selv om du har depresjon.

 

Lykke til.

Endret 12. november 2015 av Aiven

[Finnmarken]

Vært hos legen idag, ble sykemeldt frem til neste fredag med ny time da. Skal på voksenpsykiatrisk poliklinikk, kanskje noe annet som var litt raskere. (Het noe med apa?) Fikk også en telefon fra sjefen idag om fraværet mitt, han vil ha meg på møte.

 

Forhåpentligvis kan jeg bli frisk nok til å fungere i det vanlige liv.

[Gjest Slettet-OcukAq7QPp]

Masse masse lykke til på møte.

Er glad du møtte opp på timen! Ang møte, fortell han om det, og forklar at har syke meld, men væt ærlig om alt. 

[Aiven]

Vært hos legen idag, ble sykemeldt frem til neste fredag med ny time da. Skal på voksenpsykiatrisk poliklinikk, kanskje noe annet som var litt raskere. (Het noe med apa?) Fikk også en telefon fra sjefen idag om fraværet mitt, han vil ha meg på møte.

 

Forhåpentligvis kan jeg bli frisk nok til å fungere i det vanlige liv.

 

Bra at du har fått time hos psykiatrisk.

 

Det er forståelig at sjefen din vil prate med deg, når du er mye sjukmeldt. På møtet vil jeg anbefale deg å legge alle korta på bordet, om du ikke gjør det så går det nok i alle fall ikke særlig bra. Husk at om «det verste» skulle skje og du mister jobben, så er du selv uendelig mye mer viktig enn den jobben du har/ikke har. Du kan garantert få et godt liv, du trenger bare litt hjelp.

Endret 13. november 2015 av Aiven