Asperger syndrom

[AnonymDiskusjon]

Heisann. Har over en lengre periode vært bekymret for at jeg kan ha asperger syndrom. Jeg har aldri hørt noen andre nevne det og har aldri vært hos lege og snakket om det. Jeg fikk oppmerksomhet for det når jeg så en som hadde det i en dokumentar og kjente meg igjen i mye av det han sa. Har ofte sterke interesser for noen få områder og strever en del sosialt, og jeg føler at jeg har helt andre synspunkter enn de rundt meg. Tror jeg analyserer mange av de rundt meg, og bekymrer meg mye for hva de tenker om meg osv. Leste også på nhi.no at mange er overfølsomme eller mangler respons når det kommer til temperatur, lukt og smak osv.

 

Alt i alt gjenkjenner jeg meg i så og si alt av symptomer, men er 22 år. Er det mulig at jeg da har asperger, og at jeg først finner ut av det nå? Og i så fall; bør jeg gjøre noe med det?

Anonymous poster hash: 82daf...e25

[Naiits]

Ut i fra inlegget ditt virker du som en helt vanlig person med samme tanker om seg selv som mange andre har. Det er veldig mange som føler at de strever sosialt.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar. Ja jeg vet at det er mange som strever sosialt, men jeg føler at de fleste strever på en annen måte. Jeg har ikke noen spesielle problemer med selvtillit og lignende, det er mer det at jeg tenker utrolig mye over små ting som f.eks øyekontakt med den du snakker med, hva skal man si osv.. 

 

Det jeg egentlig lurer på er om folk som har asperger anbefaler å sjekke det hos legen? Det er vel ikke medisiner eller noe for det uansett, men kan det være andre grunner for å sjekke det? Og hvis jeg gjør det, kan det få konsekvenser for jobber senere i livet?

Anonymous poster hash: 82daf...e25

[AnonymDiskusjon]

Det kan være greit å få det sjekket. Husk at det fins andre tilstander som også kan ligne litt og som kan gjøre at du "kjenner deg igjen" i det en med aspergers beskriver. Er det snakk om aspergers så oppdages det gjerne tidlig, og et av kjennetegnene er at det er tilstede helt fra barndommen av. Det er mulig at man går seg først når man er voksen og begynner å se det selv at man ikke fungerer helt som alle andre.

 

Ville det ikke vært bedre å finne ut av det nå, og så eventuelt ta det med når du legger fremtidsplanene dine, enn å risikere at du faktisk sikter deg inn mot noe du ikke er spesielt egnet til? Kansje kan du få flere sånne "aha"-momenter av å få sett litt på det du kjenner deg igjen i?

 

Hva har du å tape på å ikke få undersøkt det? Det kan være slitsomt med en sånn utredningsprosess, men det kan også være veldig greit å få svar.

 

Jeg har ikke aspergers, men noe galt er det med meg - og underveis i prosessen ble jeg sjekket for aspergers. Jeg opplevde også det å "kjenne meg igjen" i beskrivelser av aspergers.

Anonymous poster hash: 57314...c4a

[xRun]

Hvis uvissheten oppleves som plagsom så kan det være greit å få det avklart. Kontakt legen, be om henvisning. Du må kanskje gå noen runder med tverrfaglig utredning som kan ta tid. Løser det floken og fører til en autismespekter-diagnose, så vil det trolig oppleves som en befrielse ellerno, og gi langt bedre selvinnsikt, forståelse, komfort. Fint med ting som faller på plass.

[Gjest Slettet-376f9]

@TS: du vil bli spurt om du hører stemmer i hodet ditt, og om du har vurdert selvmord. Dette er standardspørsmål innen psykiatrien, bare sånn at du er forberedt. For øvrig er det tonnevis av artikler om psykiske lidelser på nettet, så hvis du vil ljuge på deg en diagnose så er ikke dette vanskelig.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar igjen Nei har aldri vurdert selvmord og hører ingen stemmer i hodet mitt.

 

Plager meg vel ganske mye i det dagligdagse. Vil for eksempel helst unngå å få besøk etter skoletid, og vil heller ikke for eksempel dra på restaurant og spise med noen medstudenter, og jeg vet at de synes jeg er spesiell og kjip på det settet. 

Anonymous poster hash: 82daf...e25

[Gjest Slettet-376f9]

Kan ikke så mye om dette, men de jeg har møtt/sett som har Asperger, er karakterisert av at de har en egen evne til å fordype seg i ting. Jeg så blant annet en som hadde alle rutetabellene til NSB i hodet. På den måten var han litt autist, men samtidig kunne han omgås greit med folk. Jeg sier greit, fordi en kollega av meg hadde Asperger, og det var vanskelig å føre en personlig samtale med ham. Når han snakket med meg, var det omtrent som han hadde en sjekkeliste: har du barn, er du gift, har du hund, osv. Han husket innmari mye detaljer, men kunne ikke sette sammen detaljene og trekke slutninger på bakgrunn av dem.

 

Må også legge til at jeg er utadvendt, kjapp i replikken og gjerne snakker foran store forsamlinger, med etterfølgende spørsmål og svar. Likevel har jeg møtt psykologer som trodde jeg hadde Asperger. Forstå det, den som kan.

[Sanzu]

Hei TS. Jeg har vært gjennom den samme "bekymringen" som deg. En stebror av meg fikk diagnosen og jeg kjente meg igjen i overraskende mye av det som stod i beskrivelsene av Asperger syndrom. Selv kjenner jeg og er venner med flere med Asperger, og også en del snåle folk som ikke har noen diagnose (som jeg er klar over). Folk med Asperger er like forskjellige som alle andre med tanke på intelligens, personlighet, interesser, men de har også en del fellestrekk som kjennetegner diagnosen. En trenger ikke å ha "splinter skills", områder der en er ekstremt kompetent, men ofte blir de med diagnosen kunnskapsrike innenfor områder de interesserer seg for, naturlig nok.

 

Men tilbake til TS sitt spørsmål. Ut fra det du skriver høres det ut som du er introvert. Det er helt normalt, og ingen grunn til bekymring. En kan selvfølgelig ikke "fjerndiagnostisere" slike tilstander, og det er i følge moderne teorier et spektrum der en vil finne alle varianter på skalaen, så det er fint mulig å ha autistiske tendenser uten at det representerer noen entydig diagnose. En må derfor spørre seg hva konsekvensene av en diagnose er. Trenger en profesjonell eller økonomisk støtte for å mestre hverdagen, samt oppfølging eller terapi? I ditt tilfelle er svaret på dette mest sannsynlig nei, så i så fall blir det meningsløst med videre utredning. Du er dessuten såpass gammel at jeg har litt vanskelig for å tro at ingen har stilt spørsmålet om en autisme-spekter diagnose tidligere hvis det er hensiktsmessig å avklare...

 

Er du fortsatt i tvil eller føler behov for en slags merkelapp som forklarer at du er som du er oppfordrer jeg deg til å ta en prat med din fastlege. En erfaren fastlege vil relativt kjapt identifisere om du har autistiske trekk som gjør det ønskelig eller meningsfullt med videre utredning.