sannheten(en liten historie om agino og yogien shar)

[t_o_m_m_y]

(jeg ble ganske fornøyd med denne historien,så bestemte meg for å dele den.
diskusjoner er tillatt vis rundt samme emne).

Agino og yogien shar

Agino spurte den kjente yogi shar om følgende:
«yogi, hvor er sannheten?»

Yogien sa:
«sannheten er rett foran deg,
sannheten er faktisk så nærme deg at du berører den nå».

«hva mener du?» sa agino.

Yogien fortsatte:
«hva er det som er rett foran deg,
som du berører hele tiden,
og som aldri forlater deg?».

Agino kikket undrende på yogien,
og etter en stund sa han spørrende
«følelsene mine?»

yogien nikket aksepterende på agino.
Yogien fortsatte med å si:
«hvor er denne sannhet du søker etter?
Er sannheten i fremtiden?»

agino besvaret
«vel mester,
Det er derfor jeg kom til deg for å få svar».

Yogien svaret
«agino,
du hadde ikke trengt å komme til meg for svar om hva sannhet er.
Sannheten er den som alltid er tilstede og i nærkontakt med deg».

Agino forsto fremdeles ikke hva yogien mente,
så yogien sa følgende spm:
«agino,vil du si at du lever i nåtiden nå?»
agino nikket samtykkende ja.
«agino, vil du si at din fortid er borte nå?»
agino nikket samtykkende ja.
«agino,vil du si at fremtiden enda ikke har skjedd?»,
agion nikket samtykkende ja.
«agino, finnes det noe annet enn nåtid å leve i akkurat nå?»
«nei, ikke som jeg vet om».
«agino, forstår du nå?»
agino så forvirret på yogien.

Yogien trampet plutselig hard på agino sin venstre fot med sin stokk,
og ut av agino kom et voldsomt smerte skrik.

«hvorfor gjorde du det?» spurte agino opphissende.

Yogien kikket balansert og rolig på agino.
«hva følte du når jeg slo deg på foten med min stokk?».
«jeg følte smerte» sa agino.
«agino,tenkte du på fortid eller fremtid når jeg slo deg med min stokk?».
«nei yogi, jeg følte kun på smerten stokken ga meg».
«agino, akkurat nå sa du den sannhet som du søker etter».

Agino var fremdeles forvirret,
til tross for at sannheten var direkte i kontakt med agino i dette øyeblikk.

Yogien kunne ikke si den direkte sannhet via ord til agino,
fordi agino måtte selv forstå og erkjenne sannheten som egen oppdagelse.

«agino,vil du meditere sammen med meg?»
«ja yogi, men hva skal det hjelpe meg til å forstå hva sannheten er?»
«agino, sannheten er noe du må erfare,
inget ord kan forklare den sannhet du søker,
du må selv innse at sannheten har alltid vært nær deg hele tiden.
Derfor skal du nå meditere med meg».

Agino og yogien mediterte sammen i en times tid.

Deretter sa yogien til agino:
«agino,søker du en sannhet som er i fremtiden eller nå?»
«yogi, jeg søker en sannhet som er nå».
«agino,hvorfor søker du i fremtiden vis du søker noe nå?».

Og plutselig oppsto det en erkjennelse og oppvåkning i agino.
«yogi,jeg forstår hva du prøvde å si meg,
jeg forstå deg nå yogi.
Så enkelt men likevel så vanskelig å få tak på.
Så nærme men likevel så fjernt for tanken å berøre.»

agino stoppet opp for et øyeblikk,
med fullåpne øyne skuet over omgivelsene rundt seg.

Yogien satt rolig og balansert og stille.

Agino fortsatte:
«yogi,sannheten er her og nå,
det finnes ingen sannhet i fremtiden!
Sannheten er her og nå.
Hvorfor har jeg ikke forstått dette før nå?!»

yogien observerte agino med nøytralt og balansert blikk,
og sa til agino:
«agino,nå vet du sannheten,
så slutt å snakk,
og føl på denne sannhet».

Sammen mediterte yogien og agino sammen i de neste 10 år,
følende på den store sannhet som mennesker så ofte søker men ikke kan føle.
 

[Noxhaven]

 

 

Yogien kikket balansert og rolig på agino.

«hva følte du når jeg slo deg på foten med min stokk?».

«jeg følte smerte» sa agino.

«agino,tenkte du på fortid eller fremtid når jeg slo deg med min stokk?».

«nei yogi, jeg følte kun på smerten stokken ga meg».

«agino, akkurat nå sa du den sannhet som du søker etter».

 

Agino var fremdeles forvirret,

til tross for at sannheten var direkte i kontakt med agino i dette øyeblikk.

 

En munk spente opp 10 rottefeller og festet tørket frukt på hver felle.

Munken sa at Agino kunne forsyne seg av frukten, han samlet hendene og takket munken for kindness.

 

Når Agino tok frem hånden og tok den første fruktbiten så smekket rottefellen over fingrene så de ble blå, han skrek av smerte.

 

Med en blå og skjelven hånd rettet han synet mot rottefelle nummer 2 med tanken om hva som hadde hendt forrige gang, men han visste at kun å føle var sannhet så han grep fruktbiten og fellen slo nok en gang over fingrene, denne gangen sprakk huden og blod fosset ut.

 

Med svette, blod og tårer fortsatte Agino og plukke frukt bitene, felle etter felle, med en hånd som ble mer og mer ødelagt med en viten om at kun ved å erfare fellen kunne man vite om den neste også ville medføre smerte.

 

Etter den åttende fellen forstå Agino at mennesker har evnen til å lære av erfaring så han tok en pinne og utløse fellen, så tok han frukten uten å bli skadet, gjennom erfaring i fortiden så kan man forutsi mye av hva handlingene og sannheten i nuet kan gjøre med fremtidens resultat.

 

Agino takket munken for læren om hva som har hendt, hva som hender og hva som vil hende er koblet sammen. Vi kan så mye mer en kun det som er, her og nå.

 

--

 

Folk bruker for mye av hva som kan gjøres i nuet på å engste seg om hva som har hendt og hva som muligens kan hende, dette er en negativ egenskap som mange sliter med nå i dag, men det er også negativt å være blind på fortiden og fremtiden.

 

Lær av det som har hendt, og forbered deg på hva som vil komme. Men aldri la det gå på bekostning av hva som er, her og nå..

Endret 11. november 2015 av Noxhaven

[t_o_m_m_y]

Noxhaven:

takk for en utdypelse i den opprinnelige historie

 et morsomt og gøyalt konsept å kommentere hverandre gjennom historier som skal få fram et dypere poeng,
ved å bruke en original historie til å danne et "fortsettelses" historie.

 

Endret 11. november 2015 av t_o_m_m_y

[ChiaroScuro]

1. I dag er onsdag. På mandag lovte jeg min kjære å feie opp løvet på plenen, i løpet av uken. Mandag er fortid. Gjelds ikke løftet lengre?

 

2. En nomade stamme i ørkenen hadde en vis mann som foretok smertefri kastrering av kameler.

Peta hørte om dette.

Reiste dit og ba om bevis.

Javel sa den kloke beduinen. Leiet en kamel til 5 betongklosser og bant kamelens hode og hvert ben til hver sin kloss. Tok opp to murstein, stilte seg opp mellom bakbeina og mæla mursteinene sammen på ballene til kamelen.

Kamelen brølte!

Peta var i harnisk!

 

Sannheten er at det gjør ikke vondt, så lenge du ikke får fingrene mellom mursteinene.

 

Ikke alltid det foran deg er sannt - relatert til fortid. 

Endret 11. november 2015 av Thonord