IQ, sosial kompetanse og sosiale medier

[Daxt3r]

Har tenkt litt rundt sosiale media og samanhengen mellom behovet for å dele livet sitt med alle rundt seg. Ser på meg sjølv som ganske smart, mtp evne til å reflektere, resonnere, logisk tankegang osv.

Derimot skal eg ikkje skryte på meg høg sosial kompetanse(det nokon vil kalle sosial IQ, som ikkje er ein betegnelse).

 

Ta Facebook f.eks, eg ser ein samanheng mellom dei som gjorde det bra på skulen og dei som legg ut mest vås på denne sida. Dei som tar høgare utdanning type lege, advokat, medisin/kjemi har ikkje det behovet for å dele livet sitt i like stor grad som dei eg ser på som "dumme" i den forstand dei gjorde det dårleg på skulen, ikkje gadd å gjere ein innsats.

Sjølv har eg kun 2 på vidaregåande og 2 år læretid. Tenker mykje på kvifor folk har den store trangen for å dele livet sitt på nettet(slik som eg gjer her), er det ofte slik at dei med høg sosial kompetanse og dei "IQ-dumme" er dei mest aktive her?

Dei fleste har eit behov for å høyre heime ein stad, om det er i ein gjeng eller ei sosial gruppe. Kan det være dette behovet som kjem fram ved å legge ut meiningslause statusar og bilder?

Ser og gjerne dette i kommentar feltet på FB, folk legg ut noko, og dei får "likes" og like tåpelege kommentarar tilbake. Tenker ofte at desse kommentarane kjem fordi dei følar at dei må pga den personen er ein venn/brukar å kommentere på ditt bilde/status.

 

Eit morsomt eksempel er trangen for å få kompliment, ta jenter som legg ut eit nytt bilde(då meir dei under 18 år). - "ååååh såå fiin du e!" - "søta!" - "deilig, hjertehjerthjerte" Sånn går det, side på side med vas og tom informasjon. Har aldri brukt verken Snapchat eller Instagram då eg ser på det som lite intelligent bruk av tid, det verste er vel at eg faktisk skumrar gjennom FB feeden og ristar på hovudet mens eg les alt folk legg ut, men forsett å lese. Andre synspunkt?

Endret 10. november 2015 av Daxt3r

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror vi alle er ganske avhengige av å bli bekreftet, og den "lasten" er noe alle har. Forskjellen er bare hvor man henter den bekreftelsen fra. Vil tippe at en godt utdannet/intelligent, ikke vil søke bekreftelse hos den jevne fb bruker, men heller i ett sterkt faglig/sosialt miljø, hvor de da blir "like barn leker best" 

[Daxt3r]

Jeg tror vi alle er ganske avhengige av å bli bekreftet, og den "lasten" er noe alle har. Forskjellen er bare hvor man henter den bekreftelsen fra. Vil tippe at en godt utdannet/intelligent, ikke vil søke bekreftelse hos den jevne fb bruker, men heller i ett sterkt faglig/sosialt miljø, hvor de da blir "like barn leker best" 

Sant nok, alle treng bekreftelse, enten dei vil innrømme det eller ei.

Nokon treng bekreftelse frå venner og familie, andre frå framande på nettet eller på gate, mens eit fåtall klarar seg med sin eigen bekreftelse.

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg tror vi alle er ganske avhengige av å bli bekreftet, og den "lasten" er noe alle har. Forskjellen er bare hvor man henter den bekreftelsen fra. Vil tippe at en godt utdannet/intelligent, ikke vil søke bekreftelse hos den jevne fb bruker, men heller i ett sterkt faglig/sosialt miljø, hvor de da blir "like barn leker best" 

Sant nok, alle treng bekreftelse, enten dei vil innrømme det eller ei.

Nokon treng bekreftelse frå venner og familie, andre frå framande på nettet eller på gate, mens eit fåtall klarar seg med sin eigen bekreftelse.

 

 

Hva med å ikke ta hensyn i det hele tatt til konseptet "bekreftelse", jeg mener hva er det som må ha bekreftelse, siden det vi kaller "selv" egentlig er en egen skapelse uten substans, og dermed ikke fakta. Vi er som korthus som søker bekreftelse fra andre korthus, og når det korthuset som vi elsker bekreftelse fra og som vi er avhengige av for vår "livslykke" plutselig slutter å bekrefte, endrer seg, eller dør og forsvinner, faller vi sammen som ett korthus, og selv om man ser kortene ligge spredt der, kan man ikke annet enn å gråte over "ingenting" ..

 

Folk er pussige vesener, fordi på den ene siden "stor vett", mens på den andre siden "fremdeles apekatter"

[Daxt3r]

Bra sysnpunkt.

Som vi ser meir opp til nokon enn andre, vil den meininga vi set høgst veie meir enn f.eks om en tilfeldig person meinar noko om deg.

Selektiv bekreftelse er vel og noko som står høgt i ein person når set kjem til bekreftelse.

 

Er og interessant å tenke på korleis IQ og oppvekst har samanheng. Nokon forskarar seier at man ikkje skal rose barnet sitt som person for noko, men heller sei "bra jobba, ditta var eit godt arbeid".

 

Tenker og ofte på om "dumme" mennesker tenker på at dei er dumme? Vil dei ressonnere seg fram til det?

Man kan soklart tenke; "eg er smart, men blir ingen forsker", tenker meir på folk som kun treng sosial bekreftelse for å kome seg igjennom dagen.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tenker om IQ at det er ett fenomen som kommer og går, fordi når jeg er på "topp" kan jeg være helt genial, og når jeg er på bånn er jeg håpløst "grønnsak", og når jeg kontemplerer over dette, ser jeg at jeg er mest genial når jeg agerer ut fra intuisjon mer enn person, og dummest når jeg agerer mer ut av person enn intuisjon. Dette får meg til å anta at intelligens egentlig er ett universelt fenomen som vi alle har samme mengde av, men det "fordummes" når vi forsøker å "fange den" for så å kalle dette universelle fenomen for noe så tarvelig som min personlige eiendom, som jeg går rundt å prøver å imponerer noen med og søke bekreftelse for hos andre som også tror de er spesielt smarte ..

Endret 10. november 2015 av Bruker-95147

[Løgn]

Daxt3r,

 

Det høres mer ut som du beskriver forskjellen på introvert vs. extrovert, og ikke forskjellen på høy og lav IQ.

 

Det er ingen relasjon mellom introvert/extrovert og IQ. Og de fleste på høyskoler og universitet er extroverte, og legger ut like mye på facebook som andre extroverte uten utdanning. De fleste i hele verden er forsåvidt extroverte og sosiale. Det gjelder folk med høy, så vel som folk med lav IQ.