Familier som er kastet ut av landet

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Så akkurat denne dokumentaren: http://www.vgtv.no/#!/video/120515/asylbarna-faridaog begynte å tenke litt.

 

Jeg har absolutt ingen innsikt på det å bli kastet ut av landet, bortsett fra at jeg vet at de ikke hadde gyldig oppholdstillatelse her i landet.

 

Men når jeg ser på hvor forferdelig det er for denne familien å flytte tilbake til hjemlandet. En datter som ble født i Norge, og som ser på Norge som sitt hjemland.

 

Hvorfor kan ikke familien sette seg på flyet til Oslo som en vanlig person, ta koffertene sine, sette seg på en buss fra Gardermoen og finne seg et sted og bo? Å leie billig.

 

Det er selvsagt ikke lov, men er ikke det en sjanse som er verdt å ta? Hvor stor er egentlig sjansen for at de blir tatt? De vil neppe bli stoppet på gaten av politiet og si at de må ut av landet, med mindre de gjør noe kriminelt.

 

Jeg er ikke innforstått med hvordan slikt fungerer, så håper du tar det i betraktning når du svarer på dette.

Anonymous poster hash: b0752...68b

[blured]

Et EU direktiv fra 2001 sier at flyselskap eller skip som frakter passasjerer uten nødvendig dokumentasjon, er nødt til å betale returkostnadene. Resultatet er at flyselskapene ikke slipper dem ombord. Det koster f.eks i snitt 400-600 euro mindre å fly enn å bli fraktet i balje over Middelhavet.

 

Ellers så er det ikke bare lett å leve på siden av samfunnet i Norge. Det finnes selvfølgelig de som gjør det, men det er et jævlig stakkarslig liv. Uten personnummer er du ingenting i Norge. Du får ikke opprettet bankkonto, og dermed så kan du ikke ta deg en jobb, leie leilighet (depositum), osv. Ikke kan du studere heller, og trenger man helsehjelp så blir en raskt oppdaget.

[Tåkefyrste]

Det eneste triste med slike saker er at de tar så lang tid å behandle at barn rekker vokse opp i norge, for så å bli sendt ut.

 

Å få barn mens man venter på asylsøknad skal, og bør aldri være grunnlag for å få opphold.

Endret 9. november 2015 av Apox

[Isbilen]

Tja. Dette er en av de sakene hvor asylpolitikk, hensynet til barns beste og retten til personlig frihet (som asylsøkere, legitime eller ikke, har like mye av som alle andre) kræsjer sammen i en vemmelig smørje og det knapt er tale om noe minste onde.

 

Etter å ha tenkt meg litt om (og drukket en øl):

Det å kaste noen ut av fødelandet er så alvorlig at det knapt hører hjemme i krigsdomstoler. Landsforvisning ble avskaffet i 1842, og det er faktisk det vi snakker om her. Selv om systemet kaller det noe annet er det utvilsomt en straff. Barnet er uskyldig og skal ikke straffes. Så barnet må få bli. 

Å skille noen fra foreldrene er heller ikke noe som bør tas lett på. Å nekte noen opphold er ikke noen big deal, men når det medfører at et barn mister foreldrene sine er det uhyrlig.

Selv om det er viktig å passe på at asylinstitusjonen ikke utnyttes, rettferdiggjør ikke det hva som skjer i disse sakene.

 

Et viktig prinsipp i enhver rettsstat er at det er viktigere at uskyldige får gå fri enn at skyldige straffes. Det må gjelde også her, og staten får ikke slippe unna ved å definere dette som noe annet enn en straff.

 

Jeg tror ikke dette vil bli kynisk utnyttet (ofte) av folk som får barn bare for å få opphold. Folk som blir foreldre er gjerne på et stadie i livet hvor det faller seg naturlig, og det ville det gjort enten de var på flukt eller ikke. Vi må la tvilen komme dem tilgode, jfr. forrige avsnitt.

 

Vi må enten gjøre saksbehandlingen så effektiv at barnet ikke rekker å slå rot, eller la det bli her, med sine foreldre.

Endret 9. november 2015 av Isbilen