Trene Arnholdt Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 Fuck this! Vært deprimert så lenge jeg kan huske, men de siste mnd har vært heeelt jævlige! Jeg jobber for tiden kun kveld på fabrikk og kan stort sett være for meg selv hele kvelden. Hadde jeg vært nødt til å jobbe dagtid, så måtte jeg bare sykemeldt meg og gitt faen i alt! (Orker ikke mennesker rundt meg.) Når jeg kommer hjem fra jobb så setter jeg enten på en serie, eller går å legger meg.. Når jeg har lagt meg, så bruker jeg all tiden jeg har til rådighet til å sove. jeg kan fint sove 12-15 timer, og hvis jeg våkner så går jeg bare å tisser før jeg ikke har mer å gjøre i våken tilstand; rett tilbake til sengs og sovner. Jeg har masse jeg skulle ha gjort, men ingen lyst til verken det, venner eller å leve.. Jeg har vært hos legen før og fikk time nesten på dagen hos DPS og "lykkepiller" Gikk på cipralex og Zoloft i litt over et år. (ca 1/2 år på hver) De hadde så jævlige bivirkninger på meg at det halve året med hver av dem, så det var mer enn nok! "Lykkepiller" fungerer selvfølgelig på noen, men hos meg må det nesten bare fungert på feil reseptorer i hjernen eller noe.. Jeg hadde bla så livlige drømmer som kroppen ville være med på.. Våkna en gang på natta av at jeg hadde stått å pissa i gangen rett ved dass og en annen gang sloss jeg (i drømme) å våkna når jeg sparka til veggen.. Sånn bortsett fra kramper og utslett på kroppen, så var det et helvete! hehe. Må nesten le av det hele også, men det som funka var "brannslukkerne" jeg fikk av legen før "lykkepillene" begynte å virke. Jeg fikk Sobril den gangen. Så har jeg kjøpt Stesolid på svartebørs i etterkant. (Mye det samme, bare sterkere.) Men jeg har noian for at jeg skal miste lappen og jobben hvis jeg blir tatt for å bruke noe jeg ikke har resept på. Tenker det sikkert ihjel, men er litt desperat her.. Jeg er livredd for å gå tilbake til legen å få samme dritt-medisinene igjen. Sykemeldes jeg, så kan jeg takke farvel til jobben når jeg er tilbake igjen. (Dårlige tider innen produksjon) Da kan jeg vel bare si farvell til leiligheten også.. +++++ Det er så mye dritt i livet mitt og alt er pga den jævla depresjonen som har fulgt meg nesten hele livet! Finnes det en utvei, uten å kjøre av veien? Lenke til kommentar
Ardenus Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 Dette er et delikat teama jeg har lite greie på, men har du noen formening om hva som gjorde at du blei deprimert? Det må finnes en utvei, er lett å si, men vanskelig å utføre, men tror man må finne noe å glede seg over, se gleder hvor man ser negativt på ting. Hva tenker du om saken? Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 (endret) Det er så mye dritt i livet mitt og alt er pga den jævla depresjonen som har fulgt meg nesten hele livet! Det er så mye dritt i livet mitt og alt er pga den jævla depresjonen "som jeg har tviholdt på" nesten hele livet! ? .. Endret 8. november 2015 av Bruker-95147 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 (endret) Føler med deg TS, har slitt mye jeg også. Du gir veldig lite informasjon med mange ord, veldig vanskelig å prøve å hjelpe eller gi råd når man ikke vet litt bakgrunn og, som Ardenus sier, litt av dine tanker om hvor det startet. Jeg synes det virker som ren latskap at du bare fikk noen piller slengt i trynet når du gikk til legen/ DPS. Her trengs det kraftigere skytts enn piller. Jeg "overlevde" pga en kombinasjon av "terapi", medisin, egen vilje og "nok er nok" tankegang, dvs at jeg ga opp på en måte og prøvde å hjernevaske meg selv. Dette er jo viktig for det å få orden på, hvertfall stabilisere slik at du kan være tilfreds nok i hverdagen. Det verste er om du mister jobben som du skriver, da går alt i dass. Jeg vet at benzodiasepiner funker for noen, men det er den definitivt dårligste løsningen man kan velge. Det er rett og slett å ruse seg "glad", tro meg, det vil du ikke. Endret 8. november 2015 av Belphegor Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 (endret) Dette er et forum der alle leser trådene og kommenterer/ svarer på det de vil, hvis du skal svare personlig til noen uten at noen andre svarer så sender du en PM. Forklar hva du skriver da og forklar navnet. Fint å være vag Edit; Leif Forklaring: ikke tro at det å være snill med andre betyr at du bare kan stryke dem med hårene! Noen ganger er det mest vennlige å "trampe folk på tærne, littegranne ...", men aldri med vond vilje. Noen får hjelp på den måten, andre ikke. Det handler om akkurat "nu" og om du I det hele tatt er I nuet, eller om du sitter å "koser" med din forhistorie, enda en gang. Jeg antar at første gang du brente labben din, lærte du, og det er fullt mulig å overføres den måten å reagere på når man opplever ren mental smerte. "‘Kondanna-who-knows.’ What did Kondanna know? What was his insight that the Buddha praised at the very end of the sermon? It was: ‘All that is subject to arising is subject to ceasing.’ Now this may not sound like any great knowledge but what it really implies is a universal pattern: whatever is subject to arising is subject to ceasing; it is impermanent and not self....So don’t attach, don’t be deluded by what arises and ceases. Don’t look for your refuges, that which you want to abide in and trust, in anything that arises - because those things will cease. If you want to suffer and waste your life, go around seeking things that arise. They will all take you to the end, to cessation, and you will not be any the wiser for it. You will just go around repeating the same old dreary habits and when you die, you will not have learned anything important from your life. Rather than just thinking about it, really contemplate:‘All that is subject to arising is subject to ceasing.’ Apply it to life in general, to your own experience. Then you will understand. Just note: beginning....ending. Contemplate how things are. This sensory realm is all about arising and ceasing, beginning and ending; there can be perfect understanding, samma ditthi, in this lifetime. I don’t know how long Kondanna lived after the Buddha’s sermon, but he was enlightened at that moment. Right then, he had perfect understanding." Endret 8. november 2015 av Bruker-95147 Lenke til kommentar
Grievdus Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 Benzo er noe dritt, hjelper en periode, så må du øke dosene for og få noen virkning, en ond sirkel. Hva kommer det av at du ikke liker og ha mennesker rundt deg, kan det være at du har sosial angst? Hva med litt fysisk aktivitet? det hjelper meg veldig om jeg er nedfor. Det virker litt for meg som du er ganske lat (ikke vondt ment!) Hadde jeg jobbet i en fabrikk hele kvelden, for så og reist hjem og ligge i sofaen og sett en serie eller to og lagt meg for og sove fram til jeg skal på jobb igjen og gjentar dette hver dag hadde jeg selv blitt deprimert.Kom deg litt ut, snakk med folk. høres trist ut og bare jobbe, sove pisse, jobbe, sove pisse... Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 (endret) 1 : Tråden har fått en oppryddning , siden dere forstod at dere sporet av får det ikke noen større følger enn at jeg påpeker at fokuset skal være på de som spør om råd og vi må huske på tonen i diskusjonene våre. Det er viktig at vi tar ting seriøst , kan vi ikke bidra bør vi ikke komme med innlegg som kanskje i verste fall gjør situasjonen til trådstarter vanskeligere.2 : Tenk godt igjennom hva du poster i helsedelen , tenk deg selv om du er i samme situasjon og folk er mer opptatt av å diskutere selv imellom enn å gi deg gode råd. Trådstarter : Jeg har full forståelse for at det er tøft å være deprimert , det er viktige å ha noen du stoler på som du kan snakke med og som forstår at du har behov for å lufte ut det du har på hjertet , så mitt råd er å være åpen til kanskje en venn eller noen andre du kjenner og som kan lytte på det du har å si. Om mulig bør du få profesjonell hjelp , men inntil da er det som sagt viktig å snakke og lufte det man føler , forumet kan også fungere til en viss grad til det , men i slike tilfeller er det bedre å ha fagpersonell som kan hjelpe deg når du har behov for det. Endret 8. november 2015 av Malvado 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 Kom deg ut. Hvor enn meningsløst det føles, kom deg ut. Beveg deg. Det løser ikke noe umiddelbart, men om du bare gidder å bevege deg, hver eneste dag i månedsvis, så blir ting bedre. Merk bedre, ikke nødvendigvis superlykkelig. Men at ting blir bedre er jo en start for at noe skal bli bra. Lenke til kommentar
Omnithunder Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 Det kan være verdt å få sjekket om du har B-vitaminmangel. Det er neppe hele årsaken, men kan bidra. Cellene i hjernen trenger B-vitaminer for å fungere normalt. Mangel på spesielt folat kan derfor være en medvirkende faktor ved utvikling av depresjon. Utilstrekkelig matinntak er vanlig ved depresjon og kan i seg selv føre til B-vitaminmangel. Vitaminene folat og B12 fjerner mangeltilstanden og kan til og med forsterke virkningen av antidepressiva. Snakk med legen din hvis du mistenker at dine symptomer kan komme av B-vitaminmangel. Det er nok med en enkelt blodprøve for å bekrefte en eventuell B-vitaminmangel. Lenke til kommentar
Dr. Chaos Skrevet 8. november 2015 Del Skrevet 8. november 2015 (endret) 12-15 timer med søvn er da alt for mye, med mindre du er fysisk syk. Voksne mennesker trenger trolig ikke mer enn 7-8 timer med søvn i gjennomsnitt. For mye søvn er i seg sjøl funnet å føre til symptomer på depresjon. Samtidig er det veldig vanskelig å samle motivasjonen til å gidde å stå opp hvis en er deprimert i utgangspunktet, så dette høres ut som negativ syklus hvor depresjonen er selvforsterkende. Når du sover så mye blir det jo lite tid til å gjøre ting du synes er hyggelige også. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, men dersom du klarer det er det er gevinsten stor. Konkrete råd: - Kom deg ut i dagslyset, hest en halvtime eller mer hver dag. Dette bedrer både døgnrytmen og bør være oppløftende på humøret også. Prøv også å stå opp til samme tid hver dag så mye som mulig. Det er bedre at du står opp og heller tar en power-nap på maks. 20 min. etter ei stund om du har behov for det i stedet for å forskyve døgnet. - Fysisk aktivitet: Styrke- og kondisjonstrening, eller kun det å holde seg i bevegelse, hjelper. Kroppen vil da produsere sin egne lykkestoffer, særlig hvis du klarer å få inn økter som varer ei stund- Sosial kontakt. Å holde kontakten med familie og venner hjelper. En har jo gjerne en tendens til å isolere seg når en er deprimert, noe som forverrer situasjonen (og som igjen er en negativ syklus). Dersom det er for mye med slik kontakt kan kjæledyr være en god venn å ha - Hobby, aktiviteter og andre interesser vil du få mer tid til om du slutter å sove så mye. Prøv å finne noe aktivt, enten noe du har brukt å like eller noe nytt, til å drive på med på fritida - Sunt kosthold: At du spiser nok og har mye næringsrike matvarer Du kan få det bedre om du klarer å samle energi og motivasjonen til å bryte ut av den negative spiralen. Ønsker deg lykke til og alt vel! Endret 8. november 2015 av Dr. Chaos Lenke til kommentar
Trene Arnholdt Skrevet 8. november 2015 Forfatter Del Skrevet 8. november 2015 Det var da veldig mye klaging og syting jeg skulle klare å lire av meg med alt for mye promille på natta. Ikke klarte jeg å få posta det som anonym heller, men samme det sikkert. Ja jeg veit og har visst hele tida hva som er roten til depresjonen. Når jeg bar mellom 6 og 7 år så blei jeg voldtatt gjentatte ganger, uten å kunne snakke med noen om det og ingen plukka opp på hvorfor jeg sleit. Dette er jo 30 år siden nå. Jeg kan prate og skrive det ihjel men det hjelper igrunn ikke stort føler jeg. Jeg har jo prata endel om det i samtaleterapi. At depresjonen er selvforsterkende er jeg klar over. Men jeg er ikke sikker på om jeg faktisk vil sloss meg tilbake til et slags liv, eller om jeg like gjerne kan fortsette å gi faen.. Det enkleste er jo bare å sove bort livet. Når ikke engang et tomt kjøleskap er god nok grunn til å gå ut blant folk og dra på butikken, men heller går sulten og kanskje spiser en gang om dagen (hvis jeg i det hele tatt spiser) så er det ikke lett å dra seg ut av sitt eget lille helvete.. Lenke til kommentar
heipameg Skrevet 15. november 2015 Del Skrevet 15. november 2015 Vet du om det er noen spesiell grunn til at alt dette oppsto? Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 15. november 2015 Del Skrevet 15. november 2015 Vet du om det er noen spesiell grunn til at alt dette oppsto? Hva med å lese innlegget over ditt eget? Lenke til kommentar
heipameg Skrevet 16. november 2015 Del Skrevet 16. november 2015 Vet du om det er noen spesiell grunn til at alt dette oppsto? Hva med å lese innlegget over ditt eget? Dukket ikke opp på skjermen min Lenke til kommentar
anon12234 Skrevet 16. november 2015 Del Skrevet 16. november 2015 små skritt, små målrettede skritt..... fom f.eks eat EN kveld i uka skal du IKKE ligge i senga mer enn 7 timer. Resten av tiden skal du være på jobb og ellers i stua eller lignende. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå