Herre Gud! Ditt dyre navn og ære

[Fearling]

Skjønner ikke strofe 10, 11 og 13, kan noen forklare hva de betyr? Har prøvd å søke på nett, finner ingen som detaljert forklarer hva de betyr.

Strofe 10
Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.
Strofe 11
Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde
det ene.
Strofe 13
La ditt lys for folket smukt så brenne,
at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig,
lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

 

Og kan noen gi eksempler på hva i diktet hans som har innslag av realisme og hverdagslige situasjoner? Finner ikke noe.

Endret 8. november 2015 av Fearling

[Fearling]

hjelp

[Aleks855]

Strofe 10 er en selvpåklagelse.

 

Strofe 11, dunno.

 

Strofe 13 er bare Kardemommeloven med litt mer fancy ord.

[Fearling]

Hva mener du med selvpåklagelse?

[Budeia]

Strofe 11 virker som den vanskeligste, men prøver meg på en tolkning.

 

Strofe 10
Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.

 

Selv om hans lemmer/kroppsdeler hadde vært så vakre som på en dukke, ville han ikke sett på dem som noe godt. For selv silkedukker må bukke. Eller kanskje at alles lemmer, både stygge og vakre, uansett skal knele ydmykt med sukk og et medfølgende kroppsspråk.

 

 

Strofe 11
Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde
det ene.

 

Kanskje sikter dette til ordet "Hvis disse menneskene ikke jublet, ville steinene rope". (Da folkemengden ropte Hosianna! da Jesus ankom Jerusalem på en eselfole.)

P. Dass er i flere tidligere vers inne på at naturen, dyrene, de målløse menneskene, og selve himmelen allerede priser Gud. Det er derfor ikke riktig å tro at bare prest og bonde kan love Gud på en tilstrekkelig måte. Prester og bønder var vel blant de få som hadde stemmerett på den tida.

 

Et av versene sier at havet og fiskene uansett vil prise Gud: "Før Gud sin ære skal forlise (miste), før skal hav og grummen hval Ham prise", og deretter fortsetter det med diverse fiskeslag.

 

Om Herren mangler svenner (gutter?), se, det står titusener i himmelen og tjener. Ja titusen ganger titusen.

 

Nei, prester og bønder som åpner sine munner er ingenlunde det eneste. I neste vers står det: Herrens navn kan ikke helliges med bare ord og nikke (nikking).

Nei, livsførselen er også svært viktig. "Se til du lever som Guds ord krever til prikke" (punkt og prikke).

 

 

Strofe 13
La ditt lys for folket smukt så brenne,
at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig,
lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

 

Dette viser nok til ordet "Sett ikke ditt lys under en skjeppe". En som har et lys, setter det ikke under sengen men lar det lyse så andre mennesker kan se det.

Så vil man bli kjent blant andre folk for sitt dydige liv, som stadig er under tukt (det motsatte kan være "utukt"). Man skal ha tukten (straffen) for øye når man lever sitt liv. Livet ble på den tida sett på med stort alvor.

Vær ikke begjærlig, og skap ikke vanskeligheter for folk.

Lev from (gudfryktig, som en god kristen?) og ærlig, og vær god mot din neste. Altså, handle ikke ukjærlig eller ubarmhjertig mot noen.

 

 

Litt vanskelig å påpeke veldig mye realistisk her, men han viser til at ulike mennesker har ulik status. Han nevner blant annet treller (slaver) og geseller. Gesellene hadde vel en noe høyere status en trellene.

Han nevner også funksjonshemmede og svake (de halte, lamme, målløse, stamme).

 

Som de mer bedrestilte nevner han vel prester og bønder.

 

Det blir på en måte laget et scenario der man ser for seg at alle mennesker på jorda er døde. Dette blir vel kanskje litt i overkant realistisk, for det er litt usannsynlig at absolutt alle skal bli utslettet samtidig.

Men en kan si at det omtrent var det som skjedde under syndefloden, da visstnok kun åtte mennesker overlevde (Noa og hans familie).

 

Han skriver en del om alderdom og død, noe som kan sies å være realistisk.

Ellers ser jeg ikke at han skriver så mye om dagligliv, men han nevner ordet "strev". Hvordan du strever, se til at du lever som Guds ord krever til prikke. Mange arbeidere på den tida hadde svært strevsomme liv med lange arbeidsdager.

[Fearling]

 

[Fearling]

[Fearling]

Strofe 11 virker som den vanskeligste, men prøver meg på en tolkning.

 

Strofe 10

Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.

 

Selv om hans lemmer/kroppsdeler hadde vært så vakre som på en dukke, ville han ikke sett på dem som noe godt. For selv silkedukker må bukke. Eller kanskje at alles lemmer, både stygge og vakre, uansett skal knele ydmykt med sukk og et medfølgende kroppsspråk.

 

 

Strofe 11

Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde

det ene.

 

Kanskje sikter dette til ordet "Hvis disse menneskene ikke jublet, ville steinene rope". (Da folkemengden ropte Hosianna! da Jesus ankom Jerusalem på en eselfole.)

P. Dass er i flere tidligere vers inne på at naturen, dyrene, de målløse menneskene, og selve himmelen allerede priser Gud. Det er derfor ikke riktig å tro at bare prest og bonde kan love Gud på en tilstrekkelig måte. Prester og bønder var vel blant de få som hadde stemmerett på den tida.

 

Et av versene sier at havet og fiskene uansett vil prise Gud: "Før Gud sin ære skal forlise (miste), før skal hav og grummen hval Ham prise", og deretter fortsetter det med diverse fiskeslag.

 

Om Herren mangler svenner (gutter?), se, det står titusener i himmelen og tjener. Ja titusen ganger titusen.

 

Nei, prester og bønder som åpner sine munner er ingenlunde det eneste. I neste vers står det: Herrens navn kan ikke helliges med bare ord og nikke (nikking).

Nei, livsførselen er også svært viktig. "Se til du lever som Guds ord krever til prikke" (punkt og prikke).

 

 

Strofe 13

La ditt lys for folket smukt så brenne,

at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig,

lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

 

Dette viser nok til ordet "Sett ikke ditt lys under en skjeppe". En som har et lys, setter det ikke under sengen men lar det lyse så andre mennesker kan se det.

Så vil man bli kjent blant andre folk for sitt dydige liv, som stadig er under tukt (det motsatte kan være "utukt"). Man skal ha tukten (straffen) for øye når man lever sitt liv. Livet ble på den tida sett på med stort alvor.

Vær ikke begjærlig, og skap ikke vanskeligheter for folk.

Lev from (gudfryktig, som en god kristen?) og ærlig, og vær god mot din neste. Altså, handle ikke ukjærlig eller ubarmhjertig mot noen.

 

 

Litt vanskelig å påpeke veldig mye realistisk her, men han viser til at ulike mennesker har ulik status. Han nevner blant annet treller (slaver) og geseller. Gesellene hadde vel en noe høyere status en trellene.

Han nevner også funksjonshemmede og svake (de halte, lamme, målløse, stamme).

 

Som de mer bedrestilte nevner han vel prester og bønder.

 

Det blir på en måte laget et scenario der man ser for seg at alle mennesker på jorda er døde. Dette blir vel kanskje litt i overkant realistisk, for det er litt usannsynlig at absolutt alle skal bli utslettet samtidig.

Men en kan si at det omtrent var det som skjedde under syndefloden, da visstnok kun åtte mennesker overlevde (Noa og hans familie).

 

Han skriver en del om alderdom og død, noe som kan sies å være realistisk.

Ellers ser jeg ikke at han skriver så mye om dagligliv, men han nevner ordet "strev". Hvordan du strever, se til at du lever som Guds ord krever til prikke. Mange arbeidere på den tida hadde svært strevsomme liv med lange arbeidsdager.

Tusen takk!!!