Hva gjør man med voksne folk som ikke klarer å forstå egen sykdom?

[AnonymDiskusjon]

Har en voksen mann i familien som ikke forstår egen sykdom! Det er så frustrerende å se på!

 

Det er en kronisk, ganske sjelden blanding av flere systemiske sykdommer. FastLegen har ingen andre pasienter med samme sykdomsbilde, aldri hatt før heller. Mannen følges opp av flere spesialister, men de er eksperter på hver sine fag og snakker ikke sammen.

 

Mannen har fått flere skriftlige råd til forebygging (livsstil) og kosthold. Ingen av disse blir fulgt, eller han tror han følger dem, men har ikke forstått.

 

Nylig har har en ny følgesykdom oppstått. Kanskje på grunn av feilaktig kosthold. Han påstår å ha forstått hva legen forklarte om dette, men kontrollspørsmål avslører at han ikke har peiling. Han prøver å rette opp kostholdet med å bytte til annen mat med akkurat samme innhold av uheldige stoffer >:-(

 

Jeg mistenkte tilstanden for over ett år siden på grunn av jevnt dårligere helse, men trodde det var utelukket fordi det ikke var funn på blodprøver. Dette kan ha varige, negative effekter som ikke kan repareres. Nå sier han at prøvene har vært lett forhøyet tidligere! Men legen gjorde ingenting! Fordi verdiene var bare litt for høye. Dette er slikt som ikke SKAL være over normalverdi uten at det skal tas flere prøver og undersøkes mer.

 

Jeg blir så sliten og frustrert av dette! Jeg har fått lov til å være med på noen legetimer, men det oppleves vanskelig. Legen synes visst jeg er hysterisk. Jeg må tone ned hvor mye jeg vet om sykdommen for å ikke såre pasienten som helst vil tro han er eksperten selv.

 

Pasienten har lovet å få alle prøveresultater skriftlig. Men glemmer det etter kort tid. Og i tillegg kaster han gamle resultater! I dette tilfellet gjør det at vi ikke vet hvor lenge han har gått med forhøyede verdier og risiko for senskader. Jeg vet fra tidligere at ikke alt blir journalført. Negative eller antatt normale prøver for eksempel. Behandling og prøver fra spesialister på ulike sykehus følger heller ikke alltid journalen.

 

Hva kan jeg gjøre? Han er jo ikke umyndig.

 

Anonymous poster hash: f4702...f70

[Professor Balthazar]

Det er vel ikke så mye du kan gjøre med den saken. Foreslår at du bare gir slipp. En voksen og myndig person som bevist eller ikke velger å ikke følge de råd han får for å forbedre egen helse er selv ansvarlig for følgene. Kanhende er det for han såpass vanskelig eller ubehabelig å følge disse rådene at dette offeret ikke veier opp for eventuelle gevinster med å rette seg etter rådene.

 

Dette ser vi på en rekke områder, særlig områder som har med avhengighet å gjøre. Tenker da på røykere, dem som overspiser / sliter med fedme og dem som misbruker rusmidler eller lykkepiller. Vi mennesker velger ofte det som er mest behagelig i nuet uten å tenke på hva som er mest fornuftig på lang sikt.

 

Det er dessuten ikke gitt at alle higer etter et langt liv.

[vidor]

Folk må ta sine egne konsekvenser. Se hva som skjer om du slutter å bry deg så mye. Sannsynligvis driver pesonen aktiv sympatisanking og får en viss tilfredsstillelse av at du synes synd på vedkommende og prøver å hjelpe, men samtidig misbruker personen deg ved å ta imot hjelp uten å bry seg noe om det. Det blir halvhjertet. Jeg hadde en far som røyka i mange år. Så ble han skikkelig syk av det og slutta på dagen og han har holdt seg 100% unna i ettertid fordi det ikke er verdt det. Det er dyrt, fullpakket av skit og er kortvarlig glede for langvarig lidelse, en lidelse personen selv velger og som er en slags manipulasjon for sekundærgevinster. Det tok ikke lang tid før han var i mye bedre form og hadde mer livsglede. Min mor derimot valgte å fortsette. Når jeg forsvant ut av livet hennes valgte hun av desperasjon å slutte, men da var jeg helt ferdig. Det er ingen som tvinger deg til å kaste perler for svin, det er noe du velger å gjøre selv basert på din egen ideologi.

[Bytex]

Jeg tror også legene hans har litt rett, at du blander deg litt i overkant mye. Leger liker ikke at "vanlige folk" gir dem forslag til behandlinger osv ut fra hva folk har lest på internett. Det er legens jobb å diagnosere, ikke din. At du sitter og taler legen i mot når han er hos fastlegen er nok negativt.

[The Avatar]

Dersom problemet ligger i at pasienten ikkje forstår kva råda som legen gir så må du nok starte prosessen med å få pasienten umyndiggjort eller satt under verge/pleie. Dette er forhold som du kan ta opp med legen.

 

Men dersom pasienten berre ikkje vil følge legens råd så er det ikkje så mykje du kan gjere anna enn å oppfordre pasienten til å følge legens råd.

 

Det er stor forskjell på å døden nær pga fedme der pasienten drikker baconfett fordi han synes det er godt, eller om pasienten drikk baconfett fordi han ikkje veit betre.

[AnonymDiskusjon]

Hva om det er en person jeg ikke kan eller ønsker å forholde meg til? Om hans sykdom direkte påvirker mine hverdager, og ren egoisme fra min side tilsier at jeg bør hjelpe han å holde seg så frisk som mulig?

 

Fastlegen sier selv at han aldri har hatt lignende saker, og er selv ofte nødt til å google etter hjelp under konsultasjone. Det vil si, han søker i medisinske tidsskrift, legemiddelhåndboka, o.l. Det samme gjør jeg. Jeg forstår fagspråket og metodikken. Jeg unngår useriøse nettsider.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4702...f70

[AnonymDiskusjon]

Retning av feil: Mente "...ikke kan eller ønsker å UNNGÅ å forholde meg til"

 

Anonymous poster hash: f4702...f70

[AnonymDiskusjon]

Dersom problemet ligger i at pasienten ikkje forstår kva råda som legen gir så må du nok starte prosessen med å få pasienten umyndiggjort eller satt under verge/pleie. Dette er forhold som du kan ta opp med legen.

 

Men dersom pasienten berre ikkje vil følge legens råd så er det ikkje så mykje du kan gjere anna enn å oppfordre pasienten til å følge legens råd.

 

Det er stor forskjell på å døden nær pga fedme der pasienten drikker baconfett fordi han synes det er godt, eller om pasienten drikk baconfett fordi han ikkje veit betre.

Du er i nærheten. Men det er ikke alt som har med fedme eller sunt/usunt å gjøre. Noen ganger er det mer komplisert. Sunn kost er ikke "sunt" for alle.

Dette er tungt stoff. Tror de fleste ville hatt problemer. Uten at umyndiggjøring er nødvendig. Finnes det ikke en måte legen kan henvise til personlig livsstils-assistent eller grundig opplæring?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4702...f70

[The Avatar]

Fedme-eksempelet var berre eit eksempel for å tydeliggjere eksempelet. Hensikta var å få fram at det er svært vanskelig å tvinge fram ei livsstilsending dersom personen sjølv vil leve usunt.

 

Men dersom den usunne livsstilen skyldes at ein ikkje er i stand til å forstå legens råd så finnes det mekanismer som ein kan bruke for å få andre til å gripe inn med makt for å ivareta pasientens liv og helse. Men då dette er ett ganske grovt inngripen i ein persons liv så er det vanligvis mest aktuelt å bruke mot personar med nedsatt mental funksjon, som f.eks. psykisk utviklingshemma som ikkje forstår råda, eller demente som gløymer å ta medisinen sin (eventuelt gløymer at ein nettopp har tatt medisinen og dermed får overdose).

 

 

Slik som eg forstår deg her Trådstarter så trur eg at problemet ligger meir mot at pasienten ikkje ser viktigheita av å følge helseråda, og ikkje nødvendigvis at pasienten ikkje klarer å forstå kva han bør gjere.