"Å være sur": Det siste tabu?

[AnonymDiskusjon]

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

 

Syns den vinklingen virker urettferdig. Kan man bevise at surhet smitter mer enn annet?

Er det rettferdig at en sur må spille falsk av hensyn til andre?

 

Hvis noen babler og prater mye, og prakker på andre sitt form for "gode humør" som ofte er støy og høyrøstet latter, "positive" meninger og handlinger som de fleste ikke tør å kritisere fordi de da blir sett på som ja, nettopp sure og negative. Selv om mange innerst inne synes det er slitsomt og helst ville vært dette "positive" foruten.

 

Ja jeg blir ofte sur, men i de aller fleste tilfeller syns jeg det har ganske god grunn, fordi det kommer av andres teithet, lettvinthet og overkjørsel av bedre meninger jeg har, men som andre ikke forstår og/eller gidder å forstå.

 

Så det er ikke så enkelt som du sier syns jeg.

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror at mange av de som mener at "hvis jeg smiler, må de andre smile tilbake, ellers er det noe feil med dem" ... feilen, om man skal kalle nope for feil i sånne sammenhenger, ligger hos den som går rundt i lett panikk og smiler som en tankeløst lallende fjott, og får han ikke bekreftelse fra andre like fjottede fjols, så tror han verden holde på å gå under, eller at den andre vil han uvel ...

 

De som er så avhengige av "bekreftende smil", går egentlig rundt å maser på hele verden: Vær så snill å si at det går bra, please please please ...!!!

 

 

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermer og bare når vi vinner?
Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet
Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailai

Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere?
Har du et kjøleskap,
har du en TV,
har du alt du trenger for å leve, for...

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=uovQlEOYB30

Endret 6. november 2015 av Bruker-95147

[G27]

 

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

 

Syns den vinklingen virker urettferdig. Kan man bevise at surhet smitter mer enn annet?

Er det rettferdig at en sur må spille falsk av hensyn til andre?

 

Så det er ikke så enkelt som du sier syns jeg.

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

 

Om "negativitet/surhet" smitter mer enn annet har du ikke i fra meg, bare så du vet det. Smil smitter f.eks. også. Et smil kan endre følelsene til en person momentant. Men da er det ikke den dårlige følelsen vi snakker om. Da får man en "godfølelse". En følelse alle liker. En trivelig følelse. 

 

Trenger man egentlig å bevise at surhet smitter over på andre? Det er sikkert forsket på, uten at jeg skal vise til noen forskning. "Surhet" smitter. Det merker alle. 

 

Er det rettferdig at en sur person ikke skal ta hensyn til andre? Tar du ikke hensyn til andre, så bør du heller ikke forvente at andre skal ta hensyn til deg. Det ender i en ond sirkel med mennesker helt uten medlidenhet for hverandre. 

 

Jeg forteller dere bare hvorfor det ikke er akseptert å være sur i sosiale sammenhenger. Fordi det smitter.

[AnonymDiskusjon]

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

 

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

Troller du eller er du veldig ung?? Viser du ikke her akkurat det du beskylder andre for- nemlig manglende empati og forståelse for andre? Det kan være ulike grunner til at folk fremstår som sure- og hvis du ikke klarer å skille deres humør fra ditt eget og lar deg påvirke- så er det faktisk ditt problem. Skaff deg litt innsikt i menneskets psyke. Det er faktisk menneskelig å vise andre sider enn å være glad hele tiden, i tillegg er det kanskje greit å akseptere at mennesker er forskjellige.

Og med din siste setning viser du at din ignoranse er komplett. Gratulerer!

 

Anonymous poster hash: ff43d...266

[Kalevala]

 

Det, som mange andre ting vi mennesker gjør, har sin årsak i de grunnleggende instinktene våre.   Det er derfor oftere en automatisk handling, enn en bevisst.

 

[G27]

 

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

 

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

Troller du eller er du veldig ung?? Viser du ikke her akkurat det du beskylder andre for- nemlig manglende empati og forståelse for andre? Det kan være ulike grunner til at folk fremstår som sure- og hvis du ikke klarer å skille deres humør fra ditt eget og lar deg påvirke- så er det faktisk ditt problem. Skaff deg litt innsikt i menneskets psyke. Det er faktisk menneskelig å vise andre sider enn å være glad hele tiden, i tillegg er det kanskje greit å akseptere at mennesker er forskjellige.

Og med din siste setning viser du at din ignoranse er komplett. Gratulerer!

 

Anonymous poster hash: ff43d...266

 

Jeg troller ikke. Jeg er i midten av 20 årene, så om jeg er ung eller ikke kommer an på hvordan du ser det. Jeg mangler hverken empati eller forståelse for andre. Jeg blir også sur og grinete. Det hender jeg "står opp på feil fot", og mine kolleger kan f.eks. merke at lunten min er kortere når kaffen enda ikke har tatt effekt på morgenkvisten. Da merkes det at de ikke er like interessert i å snakke med meg. Hvorfor? Fordi jeg er sur og grinete. Og er det ikke nettopp dette trådstarter tar opp? "Liker ikke sure folk" er noe TS reagerer på. Vet du hvorfor "folk ikke liker sure folk"? Fordi sure personer er dårlig selskap.

 

Ja, det er vel min egen feil at mitt humør kan la seg påvirke av andres humør. Men det er slik de aller fleste mennesker er.

[Gjest Bruker-95147]

It's your world, I just have to live in it ..

[Andysowhatgg]

Må, da si at det er langt fler tabuer enn bare en igjen. Herregud som folk klager nå som jeg begynte å gå med nisselue i november. Skulle tro jeg skulle dra å bombe Hiroshima!

[AnonymDiskusjon]

 

 

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

 

Syns den vinklingen virker urettferdig. Kan man bevise at surhet smitter mer enn annet?

Er det rettferdig at en sur må spille falsk av hensyn til andre?

 

Så det er ikke så enkelt som du sier syns jeg.

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

 

Om "negativitet/surhet" smitter mer enn annet har du ikke i fra meg, bare så du vet det. Smil smitter f.eks. også. Et smil kan endre følelsene til en person momentant. Men da er det ikke den dårlige følelsen vi snakker om. Da får man en "godfølelse". En følelse alle liker. En trivelig følelse. 

 

Trenger man egentlig å bevise at surhet smitter over på andre? Det er sikkert forsket på, uten at jeg skal vise til noen forskning. "Surhet" smitter. Det merker alle. 

 

Er det rettferdig at en sur person ikke skal ta hensyn til andre? Tar du ikke hensyn til andre, så bør du heller ikke forvente at andre skal ta hensyn til deg. Det ender i en ond sirkel med mennesker helt uten medlidenhet for hverandre. 

 

Jeg forteller dere bare hvorfor det ikke er akseptert å være sur i sosiale sammenhenger. Fordi det smitter.

 

 

Nå ser jeg at du utelater og hopper over deler av det jeg skrev, og ikke tar med hele konteksten.

Men det får du bare gjøre som du vil.

 

Dette med hensynet til hverandre blir litt på siden. Man (hvertfall jeg) prøver alltid så godt jeg kan å komme andre i møte sånn, men det er ikke bare bare å skjule surheten.

 

Når jeg snakker om surhet, snakker jeg mest om en tilstand. En opplevelse, og ikke så mye om uttrykk og handlinger utad.

Man blir som jeg sier sur i magen, mister energi, snakker lite, ser kansje ut mer trist enn sur, men er kanskje også mer unnvikende enn andre i situasjoner.

 

Spesielt på jobb, der man er sammen med noen hele dagen kan dette være vanskelig. Jeg prøver ofte å gjemme meg vekk når jeg blir sur. Dels for å spare andre, dels for å skaffe meg tid og pusterom til å ta meg innn igjen. 

 

Det er i situasjoner som jeg var inne på(som du slettet fra sitatet) der jeg kommer skjevt ut ift andre pga av de tvinger gjennom teite avgjørelser og sånt. Ofte vha et avstumpet flertallstyranni i arbeidsgjengen, og overkjører mine mer innsiktsfulle løsninger. Avbryter meg, snakker over og forbigår meg. Ofte fordi "humørfulle" sosialt "velykkede" folk har trang til å bestemme og sjefe over andre. 

Når jeg ofte blir satt ut og sur pga av det, blir jeg over tid sett mer og mer ned på og gjerne omtalt som en "surpotte". Da er det liksom veldig greit.

 

Og sånn regner jeg med det er for mange av de som blir oppfattet som sure. De blir gitt F i, og får lite og ingen forståelse for sitt vesens væremåte.

 

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

[Lindoniel]

For å svare direkte på den første posten i tråden:

Det er mange ting som ikke burde være tabu å prate om, ha åpenhet rundt, men det er definitivt fremdeles tabu rundt f.eks. det å ha et psykisk problem, sexuell legning og alt det du nevnte.

Hvis en person er sur så er det sannsynligvis ingen som gjør noe som helst om du ikke lar det gå ut over disse andre. Da kan det hende de blir sure, eller går et annet sted osv. Dette er helt normale reaksjoner, som folk må få lov til å gjøre.

For å si det rett ut; du har full rett til å bli fornærmet, men de som fornærmer deg (spesielt i en setting som dette) har aboslutt ingen ansvar ovenfor deg som fornærmet.

Man forventer ikke at depresjon skal endre seg uten behandlig av en eller annen type, enten kan du kanskje komme over det selv, og av og til trenger man profesjonell hjelp. Kanskje dette er noe du burde tenke på selv, hvis du er kronisk sur, så er det nok en bakenforliggende grunn.

Folk liker ikke negative kvaliteter i et menneske. Jeg ville ikke vært sammen med noen som var sur hele tiden, akkurat som jeg ikke ville vært sammen med noen som var deprimerte hele tiden. Prøv å endre de negative delene av deg selv, eller fokuser på de positive.

[AnonymDiskusjon]

For å svare direkte på den første posten i tråden:

 

Det er mange ting som ikke burde være tabu å prate om, ha åpenhet rundt, men det er definitivt fremdeles tabu rundt f.eks. det å ha et psykisk problem, sexuell legning og alt det du nevnte.

 

Hvis en person er sur så er det sannsynligvis ingen som gjør noe som helst om du ikke lar det gå ut over disse andre. Da kan det hende de blir sure, eller går et annet sted osv. Dette er helt normale reaksjoner, som folk må få lov til å gjøre.

 

For å si det rett ut; du har full rett til å bli fornærmet, men de som fornærmer deg (spesielt i en setting som dette) har aboslutt ingen ansvar ovenfor deg som fornærmet.

 

Man forventer ikke at depresjon skal endre seg uten behandlig av en eller annen type, enten kan du kanskje komme over det selv, og av og til trenger man profesjonell hjelp. Kanskje dette er noe du burde tenke på selv, hvis du er kronisk sur, så er det nok en bakenforliggende grunn.

 

Folk liker ikke negative kvaliteter i et menneske. Jeg ville ikke vært sammen med noen som var sur hele tiden, akkurat som jeg ikke ville vært sammen med noen som var deprimerte hele tiden. Prøv å endre de negative delene av deg selv, eller fokuser på de positive.

 

Det er der å være sur skiller seg fra det andre du nevner. "Sure folk" er det nemlig IKKE tabu å snakke om. Men da å snakke negativt om.

 

Det er det jeg vil frem til: Det er helt/offisielt greit å snakke åpent negativt om sure folk. Og det er helt greit å ha negativ holdning til sure folk, i motsetning til andre lidelser du nevner.

 

Man kan si rett ut i media, på facebook, i sosiale settinger, at man" ikke liker sure folk". Og det vil bli akseptert og stort sett bifalt av andre.

Derfor er det riktig å si at det  fortsatt er et tabu å være sur. Men ikke et tabu å snakke om det i negative nedsettende ordelag.

 

Og det er det jeg mener er diskriminerende, nettopp fordi som du sier (og jeg tidligere har beskrevet ang meg selv personlig) det HAR sine bakenforliggende årsaker om man er mer eller mindre kronisk sur. Nøyaktig på samme måte som andre symptomer har sine bakenforliggende årsaker.

 

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

[afterall]

Sur (sammen med fornærmet) må da være en av de mest nyttesløse og bortkastede følelsene.

 

Det beskriver en tilstand der du faktisk kan gjøre noe selv, og burde gjøre noe selv, for å være mer lykkelig i livet ditt.

[AnonymDiskusjon]

Sur (sammen med fornærmet) må da være en av de mest nyttesløse og bortkastede følelsene.

 

Det beskriver en tilstand der du faktisk kan gjøre noe selv, og burde gjøre noe selv, for å være mer lykkelig i livet ditt.

 

Hvis du ikke har bedre forstand om hva du snekker om enn dette, burde du med fordel la være si noe.

 

Tror du virkelig man bestemmer dette selv med en "av og på knapp"? Hallo.

 

Forøvrig synes jeg innlegget ditt er en avsporing av hva temaet dreier seg om.

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9