"Å være sur": Det siste tabu?

[AnonymDiskusjon]

Det er sånn at det skal være åpenhet og aksept for alle ting i dag, så lenge det ikke forvolder andre skade.

Psykiske problemer, seksuell legning, depresjoner, personlig overbevisning osv. Ingenting skal være tabu og skal vises forståelse og ikke ses ned på.

Untatt EN ting:  Å være sur.

Er en peson sur, blir vedkommende diskriminert og ingen reagerer på det. Med andre ord, det er forsatt stuerent å se ned på en person som er sur. Det er forsatt akseptabelt, ja sogar anerkjent å omtale en person som er sur i nedsettende ordelag.

Men kan man hjelpe mer fór at man er sur, mer enn man kan hjelpe for andre lidelser og ting man ikke har bestemt selv?

Sagt på en annen måte: Man forventer ikke at en homofil skal gjøre noe for å endre seg, man forventer ikke at med depresjon skal skjerpe seg og endre seg for å være akseptert. Men av en sur person, forventes dette av. Åpenlyst og offiselt.

Jeg sliter personlig med at jeg lett blir sur. Og surheten kjennes godt på kroppen, spesielt i magen.
jeg skulle veldig gjerne sett at jeg fikk bort surheten, men som med andre problemer er det langt lettere sagt enn gjort.

Mange ganger ser og hører jeg en gjenganger når folk blir spurt om hva de ikke liker i forskjellige utspørringer og sånt "Liker ikke sure folk".

Når jeg ser det, kjenner jeg igjen på noe av håpløsheten og avmakten: jeg er blant de siste som det er ok å se ned på og diskriminere.

Nioen som kjenner seg igjen? 

Anonymous poster hash: e0270...27d

[gulpetter]

Problemet med å vere sur er at det smittar. Det gjer at andre blir i dårleg humør, og folk likar stort sett ikkje å vere i dårleg humør. Det er derfor det er litt ukult å vere sur. Men samstundes er det ikkje alltid folk er so interessert i å prøve å gjere ein sur person blid, dei føretrekk å vere like sur tilbake, uten at det hjelp nokon. Vond sirkel

 

 

Eg vil for øvrig påstå at du overdriv når du skriv at dette er det siste tabuet, eg kjem på ein drøss med ting som det blir sett ned på framleis, meir enn det å vere sur. 

[Gjest Bruker-95147]

Vi har muligens litt overdrevet beundring for ekstroverte typer, og ditto mangel for introverte ..!? Selv er jeg for det meste ganske stille, sier lite og er bare til stede. Skulle tror at det ville gå bra, men slik jeg erfarer det så blir folk veldig usikre på tausheten, og får det for seg at man er både sur og mer til ... uten at det i det hele tatt stemmer, de fantaserer om mitt humør, og er ikke bestandig fornøyd når jeg forklarer at det er ikke noe feil med noe, det er bare sånn at man liker å være "konsentrert"

 

Folk er litt for avhengige av å hele tiden få bekreftelse, både irl og på nett, blir som en sykdom det jaget etter å bli sett og likt ..

Endret 5. november 2015 av Bruker-95147

[Kikert]

Er det tabu å være sur? Sikkert, hvis man omgås personer som ikke orker å gjøre en innsats for andre eller overse dem/ det. Er det det siste tabu? Definitivt ikke. Psykiske problemer er fortsatt tabu og det er mange som ikke forstår det å være psykisk syk, de sier "bare skjerp deg" eller ser rart på deg. Homofile blir sett ned på av veldig mange. Personlig overbevisning blir sett ned på. Religion blir sett ned på.

 

Jeg forstår ikke vilke kretser du sirkler i eller hvor påvirket du har blitt av media. En ting er det som "forventes" av oss i forhold til at "ingenting skal være tabu" en annen ting er realiteten. Du må også se på forskjellige deler av samfunnet. Det er mange som sier de ikke bryr seg om ting og at de godtar masse rart, de fleste lyver fordi de ikke har vært i en situasjon der de blir utsatt for det de sier de synes er greit.

 

På global basis så er alle tingene du nevner stort sett tabu enda.

[Gjest Bruker-95147]

enig i at det virker som tabu

[AnonymDiskusjon]

Er det tabu å være sur? Sikkert, hvis man omgås personer som ikke orker å gjøre en innsats for andre eller overse dem/ det. Er det det siste tabu? Definitivt ikke. Psykiske problemer er fortsatt tabu og det er mange som ikke forstår det å være psykisk syk, de sier "bare skjerp deg" eller ser rart på deg. Homofile blir sett ned på av veldig mange. Personlig overbevisning blir sett ned på. Religion blir sett ned på.

 

Jeg forstår ikke vilke kretser du sirkler i eller hvor påvirket du har blitt av media. En ting er det som "forventes" av oss i forhold til at "ingenting skal være tabu" en annen ting er realiteten. Du må også se på forskjellige deler av samfunnet. Det er mange som sier de ikke bryr seg om ting og at de godtar masse rart, de fleste lyver fordi de ikke har vært i en situasjon der de blir utsatt for det de sier de synes er greit.

 

På global basis så er alle tingene du nevner stort sett tabu enda.

 

Jada, jeg er enig med deg. Mange ting er forsatt vanskelig og blir sett skjevt på av mange.

 

Men nå tenkte på alle ting som er blitt opplest og vedtatt som akseptabelt av samfunnet. Og sånn sett ikke lenger SKAL være tabu.

Det er der jeg mener å være sur forsatt ikke er tatt "inn i varmen". Det har ingen støtte blant opinionen, mediene, systemet..whatever. De som er sure har ikke de nye almenne reglene for åpenhet og aksept å støtte seg på, som andre har. Er du sur er du liksom utenfor alt, og kan aldri vente støtte og "blomster" som alle de andre nevnte kan.

 

Anonymous poster hash: 007d8...ba9

[Gjest Bruker-95147]

Hvis man sier til folk sånn i forbifarten, jada, og du skal også dø, blir de gjerne helt bestyrtet og synes at man ødelegger "festen" deres, og så kan man spørre; hvilken fest?, og ut fra svaret skjønner man at vedkommende er sur på deg fordi du ikke vil være med på festen hans ... 

 

livet er en fest, og sier du noe annet, er du festbrems ..

[Isbilen]

Enkelte ting vil aldri bli populære.

Surhet indikerer at noen ikke er fornøyd med situasjonen, og da er reaksjonen ofte først å prøve å muntre vedkommende opp, noe som mer eller mindre pleier å hjelpe. Men hvis noen er vedvarende sure tenker folk gjerne at de burde finne seg noe de trives bedre med i stedet for å trekke ned stemningen. Jeg synes ikke surhet hører hjemme under ting som ikke forvolder andre skade og derfor burde godtas uten videre.

[Kikert]

Jada, jeg er enig med deg. Mange ting er forsatt vanskelig og blir sett skjevt på av mange.

 

Men nå tenkte på alle ting som er blitt opplest og vedtatt som akseptabelt av samfunnet. Og sånn sett ikke lenger SKAL være tabu.

Det er der jeg mener å være sur forsatt ikke er tatt "inn i varmen".

 

Tankene rundt surhet har ikke blitt "offentlig vedtatt" siden dette ikke er en bestemt gruppering, det er noe alle er i ny og ne. Tenker hvertfall jeg.

 

De få menneskene jeg har kontakt med aksepterer at jeg er sur i ny og ne, jeg sier bare at jeg er litt grinete i dag så vennligst ikke mas på meg. Det er rart at folk generellt er negative på litt surhet, basert på det du sier. Vi skal akseptere andre osv, det mases det jo om hele tiden, og når en person er sur så lar man h*n bare være i fred. Man spør bare "skal du ha et glass saft" og slike enkle ting, men ikke mer enn det.

 

Nei huff, føler med deg TS. Hvis det er en slik opplevelse du har med dette og du blir lett sur som du skriver så er det ikke bra. Jeg tenker egentlig at omgangskretsen din er litt "dårlig". Nå skal det sies at omgangskretsen min, liten som den er, har "blitt lært opp av meg" over litt lengre tid.

 

Edit; Nå er det en del andre ting med meg som har blitt inkludert i den "opplæringen" det har kanskje en del å si

Endret 5. november 2015 av Belphegor

[Gjest Bruker-95147]

Enkelte ting vil aldri bli populære.

Surhet indikerer at noen ikke er fornøyd med situasjonen, og da er reaksjonen ofte først å prøve å muntre vedkommende opp, noe som mer eller mindre pleier å hjelpe. Men hvis noen er vedvarende sure tenker folk gjerne at de burde finne seg noe de trives bedre med i stedet for å trekke ned stemningen. Jeg synes ikke surhet hører hjemme under ting som ikke forvolder andre skade og derfor burde godtas uten videre.

 

Men hvorfor er det sånn at blide folk føler så sterkt for å muntre opp andre "litt sure" .. jeg mener de mangler respekt for den andre, og innbiller seg at det er noe feil her, som så de må ta tak i, når det egentlig ikke er noe annet enn  at vi er forskjellige. 

[Isbilen]

Tror det er feil å fremstille surhet som et grunnleggende karaktertrekk. Når folk er sure viser de at de ikke er fornøyd, og som flokkdyr prøver vi da å hjelpe til. Det er en form for kommunikasjon. 

Folk som er utadvendte og ikke utpreget empatiske kan derimot feiltolke innadvendthet som surhet. Det er noe annet. Ikke kjøp ordbruken deres når de kaller deg sur.

[Kikert]

Noen har faktisk surhet som et mer eller mindre grunnleggende karaktertrekk

[Isbilen]

Det ville jeg heller kalt negativitet eller bitterhet.

[Kikert]

Potato potato, tomato tomato

[Isbilen]

Det er viktig med et visst mangfold i språket. To forskjellige ting trenger to forskjellige navn.

[Kikert]

Joa, men det kommer også an på hvilken sammenheng man bruker ordene og om man bruker fler ord samtidig.

 

Når det gjelder personlighetstrekk ser jeg på negativitet og bitterhet på samme måte som surhet eller at negativitet og bitterhet er årsaken til surheten. Når man snakker psykologi så har man stort sett et overordnet ord/ diagnose og så graver man seg ned til de underliggende årsakene, derfor står jeg (delvis) fast på potato potato i denne sammenhengen

 

Negativitet og bitterhet oppfattes som oftest som surhet, jeg har en grandtante som er veeeeldig negativ og bitter, ingen kaller henne noe annet enn sur og det er umulig å få henne ut av det dårlige humøret. Men hun er mer eller mindre gal i hodet blitt, stakkars.

[Gjest Bruker-95147]

Noen har faktisk surhet som et mer eller mindre grunnleggende karaktertrekk

Surheten blir jo avgjort av deg selv. Det du ser er ikke annet enn "dirt walking" eller "lys", altså ulike konfigurasjoner av noen få elementer, så som vann, jord, ild og luft. Hvilke av disse elementene er "sure", sa du?

[Anaio]

Det er faktisk ganske irriterende å ikke få lov til å være sur. Av og til har man behov for å avreagere i form av å være sur, og da bør det være innafor. Hvis jeg sier "Beklager at jeg er sur i dag, men jeg <insert noe legitimt>, det har ingenting med deg å gjøre", er det ganske frustrerende når man får slengt tilbake at det ikke er noe trivelig at man er sur blablabla. Selvfølgelig er man klar over det, men det er bedre å bli ferdig med det der og da enn å bygge det opp. Det er verre med de som er dritsure og nekter for at de noensinne er sure i det hele tatt, og skylder på alle andre i omgivelsene.

[G27]

Er man sur vil det i de aller fleste tilfeller smitte over på andre. Som en sykdom med umiddelbar virkning når smitten "oppstår". Og på samme måte som du, TS, føler den dårlige følelsen i kroppen, særlig da i magen, vil personer du kommer i kontakt med føle på akkurat samme følelse. Og det er i bunn og grunn din skyld, selv om du ikke mener noe vondt ved det. Det blir allikevel oppfattet som at du gir faen i om du smitter andre. Du gir faen i hvordan andre personer føler seg i ditt nærvær. Da blir du ikke likt.

En sur person blir ikke diskriminert. En sur person går nemlig rundt å sprer en "sykdom". Det er ikke akseptabelt. Det skal ikke være akseptabelt. Det vil aldri bli akseptabelt. 

 

Hvis det er så alvorlig at du ikke kan kontrollere deg og smøre på et falsk smil og en falsk, hyggelig tone i stemmen, så må du gå til legen og få deg "medisin" som kan gjøre deg lykkeligere.

[Gjest Bruker-95147]

Det høres ut som sprøyt, evnt "ren trolling" ... !?! 

 

Kan du på en fornuftig måte forklare hva du mener, eller er det sånn at det bare er sånn?