Er dette synet på gud feil?

[Noxhaven]

At "bibelen er skrevet av Gud" kan åpenbart ikke bety det du forstår med dette. En del mennesker har vansker med å forstå hva som menes med "i overført betydning", kanskje du er en av dem. Da tar du gjerne ting bokstavelig som ikke er ment slik. Bibelen er ikke faktisk skrevet av Gud, men du vil finne kunnskap om Gud der, om du leter. Du vil også kunne finne hat og ondskap, om du leter etter det, og det har du tydeligvis en forkjærlighet for. Du finner det du leter etter. Er det kanskje bedre å lete etter kjærlighet, enn etter hat?

 

Har søsteren din en mann som banker henne 5 dager i uken og er snill mot henne 2 dager i uken så er det lett at man tar opp hva han driver med under disse 5 dagene og ikke de siste 2.

Å tilbe et slikt individ og fornekte alt det brutale han driver med å samtidig spre med glede og fokusere på det gode er god blanding av cherrypicking, tunnel-syn og skyggelapper. Men nå er da alt bare historier samlet av tilhengere i en bok skrevet for det meste ukjente eller anonyme forfattere, så å ta dette som en realitet kan likestilles med Harry Potter om forfatteren var anonym.

 

 

 

Det er to typer mennesker: De kristne, og de andre. Ekte kristne mennesker har nådd et høyere evolusjonært utviklingstrinn enn andre. Ja, det er det høyeste og endelig trinn. Det er mennesets evolusjonære mål å bli kristne mennesker, det vil si komme til tro på Guds kjærlighet som manifestert gjennom Jesus Kristus.

 

Og hvordan har du kommet frem til dette? 

Den forrige som kom med noe lignende hadde en smal bart og tok livet sitt når realiteten ikke var i samsvar med has mening om en høyere utviklet menneskegruppe.

 

En annen gruppe religiøse med lignende holdning til verden driver å sprer dette budskapet nede i midtøsten og nå også Frankrike, heng deg på der så finner du nok en haug likesinnede, eller kanskje indoktrinerte er et mer passende ord.

[RWS]

 

 

Det er to typer mennesker: De kristne, og de andre. Ekte kristne mennesker har nådd et høyere evolusjonært utviklingstrinn enn andre. Ja, det er det høyeste og endelig trinn. Det er mennesets evolusjonære mål å bli kristne mennesker, det vil si komme til tro på Guds kjærlighet som manifestert gjennom Jesus Kristus.

 

He he. Merkelige vendinger de har hjernevasket deg med... Selvsagt er ikke en primitiv ørken religion neste skritt i en slik evolusjon. Det skjønner du også, gitt at vi går lenger og lenger unna påstandene i bibelen i samfunnet i dag. Det burde vel vært omvent om dette var sant, er du ikke enig?

 

 

 

Så du mener Gud har skrevet bibelen? Det gjør ikke jeg. Når det heter "evangeliet etter Johannes" betyr det at Johannes har skrevet dette, ikke Gud. Når største delen av Det nye testamentet består av brev etterlatt av Paulus, så betyr det at han er forfatteren, direkte eller indirekte (diktert til en skriver).

 

At "bibelen er skrevet av Gud" kan åpenbart ikke bety det du forstår med dette. En del mennesker har vansker med å forstå hva som menes med "i overført betydning", kanskje du er en av dem. Da tar du gjerne ting bokstavelig som ikke er ment slik. Bibelen er ikke faktisk skrevet av Gud, men du vil finne kunnskap om Gud der, om du leter. Du vil også kunne finne hat og ondskap, om du leter etter det, og det har du tydeligvis en forkjærlighet for. Du finner det du leter etter. Er det kanskje bedre å lete etter kjærlighet, enn etter hat?

 

 

Inspirert av gud... Ingen av disse forfatterne var innspirert av annet enn sin egen fantasi og til dels av andres vandre historier, rykter, fantasier og overdrivelser. Om det var en gud som var så dum at han ønsket seg en selvbiografi, som jo bibelen tar mål av seg for å være, hvorfor da velge en bok? Hvorfor velge en bok full av faktafeil, løgn og ubekreftede påstander? Hvorfor i all verden formidlet/formidler han seg ikke direkte isteden, uten slike fordummende mellom ledd som vi VET ikke stemmer med det meste av det som påstås?

 

Så nei, den evolusjonen du tror "ekte" mennesker (så alle andre er falske da altså, fordi de ikke tror på løse, ubekreftede påstander?) gjennomgår er nødt til å gå den andre veien, (noe medlems flukten fra kristendom også tilsier), med mindre man mener at mennesker evolverer dummere og uærligere da... Det siste er heller ikke tilfelle, da flere undersøkelser viser at til mindre overtroist religiøs man er til mer nestekjær og ærlig er man... Jeg kan underbygge mine påstander, kan du? Det er så enkelt at du bare kan google det selv til og med... Men du skal vel høre hva jesus sier du vel... Det er slik "de som tror de er ekte" uærlig holder på og slik de finner sin "info"... ER jo ikke rart at denne primitive og brutale ørken religionen skyr informasjon og viten som pesten, da enhver informasjon om hvordan virkeligheten faktisk henger sammen er ødeleggende for troen på denne guden... Alt etter hvor ærlig det mennesket som leter er selvsagt, men ærlighet koblet sammen med åpen og ærlig søken etter skikkelig viten og kunnskap vil alltid sende folk hodestups ut av vrangforestillingene man finner i religiøse påstander... Og hva sier dette oss egentlig? Jo, at de som klamerer seg til tro er uærlige... Og dette mener du er ekte mennesker? På en annen side, som religiøs, hva vet du om ærlighet og ekte? Du gjør jo ikke annet enn å misbruke begge deler så fort sjansen byr seg... Så nei, du må nok komme opp med noe bedre en "ekte" skal du beskrive kristne og religiøse... Er vel så lite ekte det går an å komme når man tror blindt på slike påstander...

[RWS]

. Tvert imot, hvis det var mulig, ville troen vært meningsløs.

 

 

Så det du sier er at for ALLE som har fått en visshet om denne guden, jesus inkludert, (og det er en del skaller som påstår at de har sikker viten, også i kristendom, så er troen meningsløs? Hvorfor meningsløs, hvis man VET at det finnes en gud... Hvorfor er det meningsløst å ha viten om noe?

 

Spørsmålet jeg heller stiller meg er hvorfor gud(er) har konstruert denne meningsløse gjetteleken, (forøvrig en gjettelek ALLE guder, samme hvilken du drar frem) alltid har lekt.... Hvorfor har ALLE guder vi mennesker har trodd på valgt det samme systemet, nemlig blind, meningsløs og høyst uærlig tro og ikke sikker viten... Tilfeldighet? Neppe... Det er faktisk mer som taler for at dette tros baserte systemet som alle religioner uten unntak benytter seg av er konstrusert for å dekke over at det ikke finnes noen gud... Man er bare påkrevet å tro blindt for å få "visshet" (les: innbildninger og fantasier), men med visshet er alt meningsløst? Tror du bør forklare hvorfor jesus bablet om viktigheten av å tro når han selv, påståelig, hadde visshet...  Hvor meningsløst jesus ville syntes at visshet var også videre... Her er du litt på tynn is, du gjentar bare et matra som har blitt gjentatt for å dekke over det kjedelige faktum at det ikke finnes et eneste bevis... Og det er jammen ganske godt gjort når man tenker på de, å gjøre så enorme anstrengelser for å slette alle spor at man står bak en skapelse som denne guden har gjort... Vi har faktisk ikke funnet et eneste spor der en sånn gud er påkrevet for noe som helst... 

[G]

<snip>

 

Nå tenker jeg at Mennesket er kjærlighet. Gud er kjærlighet. altså mennesket er gud. Så om du tenker at alle mennesker har kjærlighet, at vi alle kan vise kjærlighet selv om de er en massemorder. Så tror du på gud. Fordi gud er kjærlighet, og kjærlighet er en følelse.

Her sporer du av. Kjærlighet kan gi følelser, men er ikke selv en følelse. Gud er kjærlighet, men det er ikke mennesket. Men vi har evner til kjærlighet, akkurat som Gud. Det er det som menes når kristendommen forteller at mennesket er skapt i Guds bilde. Dyr mangler denne evnen. Evnen til og behovet for kjærlighet er det som definerer mennesket.

 

Kjærlighet er noe alle mennesker lengter ..

<snip>

 

 

Nå tror jeg du befinner deg på dypt vann. Jeg kan selvsagt ikke stå inne for å påstå noe annet om dyr enn det du gjør, men jeg kan likevel kritisere at du forsøker å ilegge forskjellige "mangler". Dyr kommuniserer jo ikke nøyaktig på samme måte som vi mennesker, så da blir det værre å tolke. Men, man kan forsøke å tolke for det. Og ikke bare ta for god fisk hva enn andre måtte mene om temaet.

 

Jeg mener å ha sett typer av kjærlighet blant dyr. Også i mellom dyr og mennesker. Det er ikke kun maten som gjør at en hund f.eks. er sosial og ønsker å omgås deg, ligge nær deg, slikke deg og den har også stort utbytte av å bli klappet tilbake på magen. Jeg vil påstå at dette er en form for kjærlighet, selv om dyrene ikke kan utrykke det med velformulerte ord, så kan de vise det med oppjagethet og masse godlyder når de treffer deg.

 

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

 

Jeg kan ikke forstå at du har tatt til deg kristen(fot)folkets ekle tolkning om skillet mellom mennesker og dyr. Det skiller ihvertfall ikke i forhold til kjærlighet, selv om hunder f.eks. har vanskelighet for å styre en seilbåt eller hva det måtte være som skiller mennesker og dyr. Det er mine tanker om det.

 

Man skal heller ikke glemme at mennesket også er et dyr. Selv om vi skiller oss litt ut på enkelte områder. Jeg tror mennesker har en tendens til å tro at de er bedre enn dyr. Det tror jeg er en dårlig idé.

Endret 24. november 2015 av G

[Horten Market]

Jeg mener å ha sett typer av kjærlighet blant dyr. Også i mellom dyr og mennesker. Det er ikke kun maten som gjør at en hund f.eks. er sosial og ønsker å omgås deg, ligge nær deg, slikke deg og den har også stort utbytte av å bli klappet tilbake på magen. Jeg vil påstå at dette er en form for kjærlighet, selv om dyrene ikke kan utrykke det med velformulerte ord, så kan de vise det med oppjagethet og masse godlyder når de treffer deg.

 

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

Jeg er helt enig i at det du beskriver finnes blant dyr. Men jeg er uenig i at det du beskriver er kjærlighet. Dyr har en egeninteresse i alt de gjør. Det samme vil mange si også om mennesker, men i tillegg har mennesket denne evnen som gjør at det kan handle uten egeninteresse. Dette er et valg mennesker har, som dyr ikke har. Kjærlighet er fri for egeninteresse.

[Larzen_91]

Kjærlighet føles godt, å føle seg godt er en egeninteresse. Blir litt for dumt egentlig, mennesker er per definisjon dyr.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

 

Lignende finner du hos f.eks. maur også, hvor en maur vil ofre seg for å redde dronninga. Andre ting som ikke er uvanlig blandt dyr er å voldta, drepe og spise sitt eget avkom, drepe "ektemannen" etter paring o.l.. Jeg tviler sterkt på om dyr har moralske kompass, de er nok mer instinkt-drevet.

Endret 24. november 2015 av Fustasjeopphengsforkobling

[Imlekk]

Du ser problemer som ikke finnes. Igjen.

 

Å fremsette en testbar hypotese blir vanligvis ikke omtalt som "å late som du vet noe du ikke kan vite". Det er selvfølgelig ingenting i veien for at en subjektiv opplevelse kan gi objektiv innsikt.

Beklager, mister. Du fremsetter ikke dette med evolusjon som en hypotese. Du fremsetter det som om det er tilfellet. Du kan ha ment noe annet, men i så fall ligger skylden for misforståelsen helt og holdent på dine skuldre.

 

Men siden dette nå er en hypotese... hvordan kan den testes? Hvordan kan den falsifiseres? Hva gjør at du tror dette er en fornuftig hypotese å komme med?

[Larzen_91]

 

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

 

Lignende finner du hos f.eks. maur også, hvor en maur vil ofre seg for å redde dronninga. Andre ting som ikke er uvanlig blandt dyr er å voldta, drepe og spise sitt eget avkom, drepe "ektemannen" etter paring o.l.. Jeg tviler sterkt på om dyr har moralske kompass, de er nok mer instinkt-drevet.

 

 

Dyr, slik som homo sapiens? Så klart er det forskjeller, en amøbe og et sofistikert menneske har forskjellig kapasitet til moral. Moral ser jeg på som en høyst kognitiv aktivitet, en aktivitet man resonnerer seg frem til basert på ens egne og samfunnets premisser. Da er det naturlig, slik som vi også ser, at de kognitivt avanserte dyrene (oss) har mer komplisert moralsk tankegang enn de dyrene som er mindre kognitivt avanserte.

[G]

 

Jeg mener å ha sett typer av kjærlighet blant dyr. Også i mellom dyr og mennesker. Det er ikke kun maten som gjør at en hund f.eks. er sosial og ønsker å omgås deg, ligge nær deg, slikke deg og den har også stort utbytte av å bli klappet tilbake på magen. Jeg vil påstå at dette er en form for kjærlighet, selv om dyrene ikke kan utrykke det med velformulerte ord, så kan de vise det med oppjagethet og masse godlyder når de treffer deg.

 

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

Jeg er helt enig i at det du beskriver finnes blant dyr. Men jeg er uenig i at det du beskriver er kjærlighet. Dyr har en egeninteresse i alt de gjør. Det samme vil mange si også om mennesker, men i tillegg har mennesket denne evnen som gjør at det kan handle uten egeninteresse. Dette er et valg mennesker har, som dyr ikke har. Kjærlighet er fri for egeninteresse.

 

 

Hva er egeninteressen i å løfte en artsfrends luftehull (delfiner) over vannflaten da per din definisjon? Å bevare / opprettholde det sosiale nettverket, fordi det stimulerer delfiner å være sosiale? Å være sosial, har det noe med kjærlighet å gjøre?

 

 

 

 

Delfiner har høyt utviklede evner. De vil f.eks. redde en annen delfin som holder på å drukne. Da trør delfinene til og løfter og holder den syke delfinen opp slik at pustehullet kommer over vannflaten.

 

Lignende finner du hos f.eks. maur også, hvor en maur vil ofre seg for å redde dronninga. Andre ting som ikke er uvanlig blandt dyr er å voldta, drepe og spise sitt eget avkom, drepe "ektemannen" etter paring o.l.. Jeg tviler sterkt på om dyr har moralske kompass, de er nok mer instinkt-drevet.

 

 

Kjenner til litt slik dyreatferd også. Har hørt om vill gnu eller noe slikt som voldtar det fuktige og røde (kanskje de ser fargen) såret til en såret gnu. Hvorfor den gjør det, aner jeg ikke, men det sjokkerte ihvertfall filmteamet.

Endret 24. november 2015 av G

[Imlekk]

Det er merkelig at vår moralske intuisjon matcher så godt med det som er evolusjonært fordelaktig...

[RWS]

Det er merkelig at vår moralske intuisjon matcher så godt med det som er evolusjonært fordelaktig...

Ikke sant?

 

Moralen vår utvikler seg, liten tvil om det... Vi har en mye bedre moral i dag, og er mye mer tolerante, enn foreksempel for femti år siden... Ser faktisk ut som til lenger vekk og til mindre kristendom har å si til bedre blir moralen 

Endret 24. november 2015 av RWS

[oophus_3do]

Hvorfor gjøre det så tungvindt? Du trur på kjærlighet, men må bruke et annet ord for det? 

[Gjest Bruker-95147]

 

Det er merkelig at vår moralske intuisjon matcher så godt med det som er evolusjonært fordelaktig...

 

Ikke sant?

 

Moralen vår utvikler seg, liten tvil om det... Vi har en mye bedre moral i dag, og er mye mer tolerante, enn foreksempel for femti år siden... Ser faktisk ut som til lenger vekk og til mindre kristendom har å si til bedre blir moralen 

Jeg er ikke så sikker på at det har blitt bedre bare fordi vi har blitt mer tolerante, spørsmålet blir heller hva konkret har vi blitt mer tolerante til, eller brukes kanskje feil ord, og at ett riktigere ord er "følelsesløse" ..

 

Hvor er det du ser at vi har fått bedre resultater aV forfinet moral?

[Andysowhatgg]

 

Jeg skal ikke motsi den forklaringen heller. Gud er min skapelse ikke en teori eller en "lov". Det er jeg som står som skaperen av Gud. Jeg skapte den eneste guden som finnes.

 

Men uansett, jeg er villig til å tro på kristendommen som en institusjon som har lyst å gjøre noe godt for hverdags mennesket. Selv om de har køddet det noe veldig så lenge jeg kan huske det. Men det er jo pga at folk har misbrukt religion til krig, dreping, og unødvendig beskyttelse av det uforståelige (som homofili) som igjen har skapt et hat for homofile?

Jeg skjønner at du tror på Gud, og det er greit, det jeg prøver å forklare deg er hvorfor det er ulogisk, noe det er.

 

Et annet problem er jo også at du tror på den kristne bibel når en helt del i den er bevist feil, den porterer heller ikke en all elskende og god Gud, men heller en tyrann som føder av menneskers elendighet, og hvorfor folk vil tilbe en slik gud er meg uvisst.

 

Jeg tror ikke på den kristne bibelen. Jeg bare sa at jeg er villig å tror på den som en "orginisasjon" til å gjøre gode ting.

 

Akkurat som at jeg tror på at redd barna redder barn i afrika. Aldri vært der personlig så jeg vet ikke 100% sikkerhet. Så da er jeg troende at instutisjonen/orginasasjonen redd barna redder barn i afrika.

 

 

"Hva sitter man egentlig igjen med om man fjerner personligheten..?"

 

Man sitter igjen med friheten fra å være personligheten!

 

Hæ går det an? Er ikke personligheten en del av en? Har ikke de erfaringene du måtte ha.

Eller den indoktrinering som du har gått igjennom.

 

 

 

 

<snip>

Jeg skal ikke motsi den forklaringen heller. Gud er min skapelse ikke en teori eller en "lov". Det er jeg som står som skaperen av Gud. Jeg skapte den eneste guden som finnes.

 

Men uansett, jeg er villig til å tro på kristendommen som en institusjon som har lyst å gjøre noe godt for hverdags mennesket. Selv om de har køddet det noe veldig så lenge jeg kan huske det. Men det er jo pga at folk har misbrukt religion til krig, dreping, og unødvendig beskyttelse av det uforståelige (som homofili) som igjen har skapt et hat for homofile?

 

Synes ikke du var helt utfyllende om begrepet "køddet". Selv om jeg forstår begrepet å kødde som du benytter, så går tankene mine til pedofile prester (penis, kuk, ordentlig tilkøddet) 

 

På en side så vil de ha monopol og styring på våre seksualvaner, men samtidig så har de stellet det til sånn for seg selv de som skal forvalte budskapet, at de selv faller til kort når de velger sølibattilværelse. Seksualdriftene kan man ikke bygge et lovverk i mot.

 

hahahahaha xD Nei det er ganske riktig det! Jeg trur du tolker ordet mitt ganske godt der xD

 

 

 

Jeg tenker at gud betyr kjærlighet.

Du er absolutt inne på noe.

 

Men hva er kjærlighet? Jeg vil si at kjærlighet er to veldig sterke bånd mellom to eller flere mennesker.

Kjærlighet er ikke båndene mellom mennesker, men bånd og nærhet øker betydningen av kjærligheten. Det betyr mer for deg å være elsket av noen som står deg nær, enn av noen som er deg fjern. Hvorfor er det slik? Les videre.

 

En hvilken som helst person fylt med kjærlighet bekjemper jo frykt. Min mor lot meg jo altid komme oppi senga da jeg hadde mareritt.

Det er kjærligheten i seg selv som har denne virkningen. I det hele tatt er kjærlighet noe som dekker over alt som er galt.

 

Om vi så hopper videre til kristendommen, så får vi tildelt gud som Agape. Agape betyr ubetinget kjærlighet.

 

Ja, men "ubetinget kjærlighet" er egentlig smør på flesk, for kjærlighet er ubetinget. Det er likevel en god ting å fremheve at den er ubetinget, for det er kjærlighetens natur.

 

Nå tenker jeg at Mennesket er kjærlighet. Gud er kjærlighet. altså mennesket er gud. Så om du tenker at alle mennesker har kjærlighet, at vi alle kan vise kjærlighet selv om de er en massemorder. Så tror du på gud. Fordi gud er kjærlighet, og kjærlighet er en følelse.

Her sporer du av. Kjærlighet kan gi følelser, men er ikke selv en følelse. Gud er kjærlighet, men det er ikke mennesket. Men vi har evner til kjærlighet, akkurat som Gud. Det er det som menes når kristendommen forteller at mennesket er skapt i Guds bilde. Dyr mangler denne evnen. Evnen til og behovet for kjærlighet er det som definerer mennesket.

 

Kjærlighet er noe alle mennesker lengter etter, fra vugge til grav. Barn som ikke får nok kjærlighet, kan streve med psykiske lidelser hele livet. Svikt i forventet kjærlighet fra andre fører til store lidelser for mennesker. Drap er ofte motivert av mangel på eller svikt i kjærlighet.

 

Uten kjærlighet opplever mennesket seg selv som verdiløst. Det er verdiløst, for verdien bestemmes av den kjærligheten det blir til del. Den som ikke gir kjærlighet til andre, reduserer andres verdi som mennesker. Andre er ikke like mye verdt som deg hvis du ikke elsker dem som deg selv.

 

Det er lett å si du elsker folk du ikke kjenner, men vanskeligere jo mer du kjenner dem. Det er fordi kjærlighet er betingelsesløs, og folk du ikke kjenner har du få ting å betinge den på. Jo nærmere du står et menneske, desto mer kjenner du dets feil og mangler. Da er det ikke like lett å være betingelsesløs. Men det er nettopp det alle lengter etter: Å bli elsket til tross for alle feil og mangler. Derfor har kjærlighet fra personer som kjenner deg og står deg nær, langt større betydning for deg.

 

Den kristne Gud er en personlig gud. Det er en person som kjente deg før du ble til, og kjenner hele din fremtid. Alle dine innerste tanker, alle dine feil og mangler, men også dybden i din godhet som ingen andre ser. Kjærlighet fra Gud er derfor det største et menneske kan oppnå. Det er den endelige og fullkomne oppfyllelse av menneskets lengsel.

 

Til tross for at Gud kjenner deg fullkomment, bedre enn deg selv, så elsker Han deg. Det er mulig fordi Guds kjærlighet er fullkomment betingelsesløs.

 

Kjærlighet har ingen virkning om den ikke gjenspeiles i handling. Det hjelper lite om en mor overøser sitt barn med ord om at hun elsker det, om handlingene viser noe annet. Da skaper hun et barn som forbinder ordet kjærlighet med vanskjøtsel. Det vil likevel lengte etter kjærlighet, men mangler ord for å uttryke det, for moren har gitt det et feil innhold.

 

Gud viser sin kjærlighet først i at vi i det hele tatt er skapt. Som foreldre som har unnfanget sitt første barn, elsker Han oss, før vi har gjort en eneste handling, akkurat som foreldre elsker barnet før det har kommet ut fra mors mage. Men Gud elsker oss også som voksne, til tross for alle feil vi har begått gjennom et langt liv. Det viser Han gjennom å selv bli født som menneske, det er Jesus Kristus, og gå i døden for hver enkelt av oss. Det gjør Han for at hver den som tror på Hans kjærlighet, skal ha liv. For liv er resultatet av kjærlighet. Den som velger kjærligheten, velger livet.

 

Her ligger visdommen i fortellingen om kunnskapens tre og livets tre. Å velge kunnskapens tre innebærer å velge livet uten kjærlighet, å leve på naturens premisser, som dyr. Jesus Kristus er livets tre, manifestasjonen av fullkommen kjærlighet. Ingen feil er så stor at den ikke kan dekkes av Jesu kjærlighet. Det din mors kjærlighet gjorde for deg som barn, kan Guds kjærlighet gjøre for deg som voksen, og uendelig mer enn det.

 

Syns det er pent det du skriver. Men jeg må si meg generelt uenig. Jeg skal ikke blande inn kristendom inn i min gud. Selv om jeg allerede har dummet meg ut og gjort det til grads, ved å bruke kristne begreper for å forklare det hele. Men jeg må erkjenne at jeg har rett og slett ikke har et bedre vokabular... Kristendommen er nok ganske got intrigert i det ubeviste "sjelelivet" mitt xD (da tenker jeg sjeleliv som noe ureligiøst. altså bare en betingelse på min Dannelse/kunnskap.)

[Andysowhatgg]

Hvorfor gjøre det så tungvindt? Du trur på kjærlighet, men må bruke et annet ord for det? 

 

Gud har et symbolsk verdi som det "viktigste" eller det mest "verdifulle". Det å kalle gud for kjærlighet gjør meg rett og slett mer bevist over kjærligheten som finnes, og det å vise den til andre.

 

Kjærlighet i seg selv, er så "kjedelig" det er liksom i tusenvis av filmer, i sosiale medier, blah blah blah osv. Men problemet er at om jeg bare kaller kjærlighet for kjærlighet så er det så lett å glemme seg. Glemme sine nærmeste, man tar forgitt at du har en kjæreste ved siden av deg. Du glemmer av at bestemor er 85, og hun har kanskje bare 5år igjen å leve. Det å kalle kjærlighet for gud, gir ordet kjærlighet en liten gnist, slik at det er lettere å huske disse daglidagse tingene. Gud er jo også et så omstridt, diskutert ord, så da er det litt vanskelig å glemme/tilsidelegges/ta for gitt det som burde bety veldig mye for meg.

 

Nå i dag, hver gang noen nevner ordet gud rundt meg. Tenker jeg automatisk kjærlighet, og jeg får lyst til å gi noen en klem. Gjøre noe hyggelig eller tenke at jeg skal vise noen av mine nærmeste at jeg er glad i de. ^^ Men jeg tror jeg har glemt hva kjærlighet er da? men jeg forstår og husker følelsen selv om jeg har problemer å forklare ordet i seg selv ^^

 

Nå sitter jeg egentlig og lurer på om jeg egentlig har retten til å kalle hva som helst for gud? Kan jeg kalle en bil for gud? eller definere gud som dronningen av england? er det en begrensning på hva jeg kan definere gud som? Derfor en gud er jo definert som en overnaturlig kraft... hmmm? Hva er en overnaturlig kraft? Huh... hahaha Kanskje dette starter en trend? 

 

- "Hva er din gud da?"

- "Min gud er maskulinitet."

- "sorry bror, men i denne clubben er induvidualisme guden ;)"

 

hahahaha xD Men da forsvinner nok denne symbolske verdien ganske raskt.....

Endret 25. november 2015 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

Er jeg den eneste som tenker at vitenskap, fornuft og lignende er en tro?

Du må jo tro i bunden på at fornuft og vitenskap fungerer eller kan skape Naturlover. Før at det i det heletatt skal bli "sant". 

En person som tror på fornuft og vitenskap. er like troende som en som tror på gud?

[Imlekk]

En person som tror på fornuft og vitenskap. er like troende som en som tror på gud?

Nei.

[Noxhaven]

Du kan kalle hva du vil, for akkurat hva du måtte ønske. 

Du kan finne opp ditt eget røverspråk der alle ordene har en egen gnist i ditt hode om ønsker det. Men om det fører til stort mer enn kun ord som bare du vil forstå tviler jeg på.

 

 

Hvorfor gjøre det så tungvindt? Du trur på kjærlighet, men må bruke et annet ord for det? 

 

Gud har et symbolsk verdi som det "viktigste" eller det mest "verdifulle". Det å kalle gud for kjærlighet gjør meg rett og slett mer bevist over kjærligheten som finnes, og det å vise den til andre.

Kjærlighet i seg selv, er så "kjedelig" det er liksom i tusenvis av filmer, i sosiale medier, blah blah blah osv. Men problemet er at om jeg bare kaller kjærlighet for kjærlighet så er det så lett å glemme seg. Glemme sine nærmeste, man tar forgitt at du har en kjæreste ved siden av deg. Du glemmer av at bestemor er 85, og hun har kanskje bare 5år igjen å leve. Det å kalle kjærlighet for gud, gir ordet kjærlighet en liten gnist, slik at det er lettere å huske disse daglidagse tingene. Gud er jo også et så omstridt, diskutert ord, så da er det litt vanskelig å glemme/tilsidelegges/ta for gitt det som burde bety veldig mye for meg.

Nå i dag, hver gang noen nevner ordet gud rundt meg. Tenker jeg automatisk kjærlighet, og jeg får lyst til å gi noen en klem. Gjøre noe hyggelig eller tenke at jeg skal vise noen av mine nærmeste at jeg er glad i de. ^^ Men jeg tror jeg har glemt hva kjærlighet er da? men jeg forstår og husker følelsen selv om jeg har problemer å forklare ordet i seg selv ^^

Nå sitter jeg egentlig og lurer på om jeg egentlig har retten til å kalle hva som helst for gud? Kan jeg kalle en bil for gud? eller definere gud som dronningen av england? er det en begrensning på hva jeg kan definere gud som? Derfor en gud er jo definert som en overnaturlig kraft... hmmm? Hva er en overnaturlig kraft? Huh... hahaha Kanskje dette starter en trend? 

- "Hva er din gud da?"

- "Min gud er maskulinitet."

- "sorry bror, men i denne clubben er induvidualisme guden ;)"

hahahaha xD Men da forsvinner nok denne symbolske verdien ganske raskt.....

 

 

Du kan kalle hva du vil, for akkurat hva du måtte ønske. 

Du kan finne opp ditt eget røverspråk der alle ordene har en egen gnist i ditt hode om ønsker det. Men om det fører til stort mer enn kun ord som bare du vil forstå tviler jeg på.

 

[RWS]

Er jeg den eneste som tenker at vitenskap, fornuft og lignende er en tro?

 

Du må jo tro i bunden på at fornuft og vitenskap fungerer eller kan skape Naturlover. Før at det i det heletatt skal bli "sant". 

 

En person som tror på fornuft og vitenskap. er like troende som en som tror på gud?

Neida, du er ikke den eneste som er så dum, du har mange som ønsker og tror at man må tro på vitenskap og at den troen derfor ikke er mer verdt enn det de selv bare tror på...

 

Man tror ikke på vitenskap, men aksepterer vitenskap. Man aksepterer at vitenskap kommer med det beste svaret basert på tilgjengelig rå matriale. De aller fleste forstår det, bortsett fra de som tror at aksept av vitenskap er en tro... i et håp om å dra vitenskap ned på det samme lave nivået deres egen tro befinner seg for å overbevise andre som er like ignorante... Som du forsøker her

 

Hva syntes du vil skal stole på? Påstander som det ved nærmere undersøklse viser seg at ikke stemmer eller metoder (hypoteser/teorier som stemmer med observasjoner gjort i den virkelige verden?

 

Og hva er egentlig helt sant? Hele tiden? Jupp, ingenting... Men vitenskap har heller aldri påstått at den kommer med noen sannhet, den kommer kun med observasjoner om at det stemmer AKKURAT nå. Og sånn MÅ det være, hvis ikke blir det like dogmatisk og dumt som religiøss tro, som kun tror de har sannhet 100%, men som ikke kan endres når det beviselig er feil... Den vitenskapelige  "sannheten" er ikke bygget på tro, men på aksept. Aksept at dette er det som mest sannsynlig er sant akkurat nå ut i fra evidens tilgjengelig. Og ikke som du tror, at det er noe som vil gi hundre prosent sannhet i evigheter... For ingenting er sant i evigheter så langt...

Endret 25. november 2015 av RWS