Er dette synet på gud feil?

[G]

Kan være den guden er helt borti-veggene, og ikke eksisterende (Yahweh). Man skal jo ikke vite noe, og den som påstår han vet noe bør man være skeptisk til. Tror det er det greieste utgangspunktet man har for å sile. Men så sitter man igjen med undringen da. Og nytelsen man har igjen de få årene man lever. Hva som skjer etterpå er jo en ganske brå endring om ikke annet. Etter-døden blir fjernt å skulle diskutere. Så forresten den dokumentaren om Yogananda. Var litt interessant, men det er det samme greiene der, de tror på en guddom. Kvinnelig sådan, og jeg har ingen problemer med kjønnsmerkelappen. Bare det med guddommen, som blir litt fjernt å forholde seg til.

Endret 16. november 2015 av G

[Andysowhatgg]

Det faktum at du i det hele tatt har et syn på gud er feil. Gud finnes nemlig ikke. Han er et figment av menneskelig kreativitet.

Betyr vel at han finnes det? Om jeg lager skybert og lager en bok om han så er han vel skapt da? Ja det er jeg som er lageren av skybert men han finnes han. Han finnes som en historie og en eventuelt venn eller lignende symbol ting.

 

Jeg har jo skapt Gud. Hvordan kan du si at det jeg har skapt ikke finnes? Gud som en kjærlighet finnes, min fantasi lyger ikke. Den er min skapelse, og du skriver nå med skaperen. Du kan vel ikke si at starwars ikke finnes. Det er jo en god historie.

[Andysowhatgg]

Bibelen er jo bestemt at ikke kan forandres, så:

 

 

Hva har denne tråden med bibelen å gjøre?

[G]

Hvilken gud er det du beskriver i førsteinnlegget?

[G]

 

Det faktum at du i det hele tatt har et syn på gud er feil. Gud finnes nemlig ikke. Han er et figment av menneskelig kreativitet.

Betyr vel at han finnes det? Om jeg lager skybert og lager en bok om han så er han vel skapt da? Ja det er jeg som er lageren av skybert men han finnes han. Han finnes som en historie og en eventuelt venn eller lignende symbol ting.

 

Jeg har jo skapt Gud. Hvordan kan du si at det jeg har skapt ikke finnes? Gud som en kjærlighet finnes, min fantasi lyger ikke. Den er min skapelse, og du skriver nå med skaperen. Du kan vel ikke si at starwars ikke finnes. Det er jo en god historie.

 

 

 

Da finnes hun her også da (eller han) ?

 

[Andysowhatgg]

Hvilken gud er det du beskriver i førsteinnlegget?

Gud som kjærlighet? Jeg beskriver min Gud. Hvorfor knytter du min gud opp til kristendommen?

Endret 17. november 2015 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

 

 

 

Det faktum at du i det hele tatt har et syn på gud er feil. Gud finnes nemlig ikke. Han er et figment av menneskelig kreativitet.

Betyr vel at han finnes det? Om jeg lager skybert og lager en bok om han så er han vel skapt da? Ja det er jeg som er lageren av skybert men han finnes han. Han finnes som en historie og en eventuelt venn eller lignende symbol ting.

 

Jeg har jo skapt Gud. Hvordan kan du si at det jeg har skapt ikke finnes? Gud som en kjærlighet finnes, min fantasi lyger ikke. Den er min skapelse, og du skriver nå med skaperen. Du kan vel ikke si at starwars ikke finnes. Det er jo en god historie.

Da finnes hun her også da (eller han) ?

 

Vel, ja den finnes på den YouTube videoen. Den finnes som farger på en PC skjerm. Om den finnes i virkeligheten som er 50meterhøyt monster og en anal på 2meter bredde... Eeehhh mest sannsynlig ikke ^^ tror ikke vi hadde hatt mat nok om den spiste menneskelig type mat for å engang gi den nok mat xD

 

Men nå er det feil av meg til å bruke min egen fantasi på det her. Kanskje det der er bare en wierd sex fetish tegneren har hatt mens hun/han var farget i et grønt kostymet. Da kan den absolutt være sann ^^ og episoden følte sånn for vedkommende

Endret 17. november 2015 av Andysowhatgg

[Noxhaven]

 

Det faktum at du i det hele tatt har et syn på gud er feil. Gud finnes nemlig ikke. Han er et figment av menneskelig kreativitet.

Betyr vel at han finnes det? Om jeg lager skybert og lager en bok om han så er han vel skapt da? Ja det er jeg som er lageren av skybert men han finnes han. Han finnes som en historie og en eventuelt venn eller lignende symbol ting.

 

Jeg har jo skapt Gud. Hvordan kan du si at det jeg har skapt ikke finnes? Gud som en kjærlighet finnes, min fantasi lyger ikke. Den er min skapelse, og du skriver nå med skaperen. Du kan vel ikke si at starwars ikke finnes. Det er jo en god historie.

 

 

Riktig, konseptene finnes ikke foruten som en fiktiv skikkelse eller verden, altså et resultat av menneskets fantasi.

Om flere hadde brukt den definisjonen angående guders eksistens så hadde nok de fleste vært enig.

 

Men nei, de fleste teistiske religioner påstår at deres gud(er) er mer en kun fantasi, at guden(e) deres har makt over oss mennesker samt verden vi lever i. Dette er påstander som kan falsifiseres og verifiseres.

 

Påstander som ikke kan bevises eller motbevises er påstander som man kan hoppe over inntil noen har noe å vise til.

Godtar man ekstraordinære påstander helt uten bevis så lider man av vrangforestillinger og godtroenhet - dette er ikke akseptert noe annet sted enn den blinde troen til religiøse. 

 

Ps. Vi har et godt ord for kjærlighet, nemlig kjærlighet. Du kan godt kalle kjærlighet for gud om du ønsker det, men det vil nok bare føre med seg unødvendig forvirring da gud blir assosiert med ganske så mye annet.

 

"Make love god to me baby" 

[Larzen_91]

Det er da ingen som jeg er klar over som bestrider eksistensen av konseptet "gud". Men de aller fleste i verden (om man skal tro statistikken) tror at gud er en personlighet som eksisterer i virkeligheten. Det å da bruke ordet som kun et synonym med kjærlighet er da enten bedrageri eller meget ineffektiv kommunikasjon.

[nebrewfoz]

Men de aller fleste i verden (om man skal tro statistikken) tror at gud er en personlighet som eksisterer i virkeligheten.

 

Kilde?

(Det er spesielt det med "tror at gud er en personlighet" jeg er skeptisk til.)

[G]

Påstander som ikke kan bevises eller motbevises er påstander som man kan hoppe over inntil noen har noe å vise til.

Godtar man ekstraordinære påstander helt uten bevis så lider man av vrangforestillinger og godtroenhet - dette er ikke akseptert noe annet sted enn den blinde troen til religiøse. 

 

 

 

Samme som med hva doktoren forteller en. Ikke spis sjokolade, for da får du i deg usunt fett? Er jo et åpent spørsmål. Sjokoladeplaten må jo ha en del herding i og med den er så stiv. Tørt fettredusert kakaopulver alene kan vel ikke gjøre sjokoladeplaten så stiv.

 

Samtidig så vet man at litt sjokolade (eller er det kakaoen) som kan gi et sunt blod, som kan bidra til god hjertehelse. Om så doktoren forteller at du skal dø fordi du spiste for mye sjokolade (overdriver litt nå da) så er det hans tro.

 

Inntil noen vitenskapelig beviser det med å overspise på sjokolade. La oss si en del kilogram pr. uke i 50 år, for så å ta en full gjennomlysning av kroppene til 10.000 forsøksobjekter og 10.000 kontrollobjekte, så kan du ikke konkludere med noe som helst. Helst så bør dette replikeres flere steder omkring i verden for at man skal få mer pålitelige data (fra andre forskerteam).

 

Også har man mer ullne ting som lavkarbodietter og det ene med det andre som ikke en gang doktor nesegreve har sagt at er sunt. Hvem tror du mest på doktor allmennmedisiner eller doktor nesegreve? Eller er det viktigere hva du selv tror?

[Larzen_91]

 

Men de aller fleste i verden (om man skal tro statistikken) tror at gud er en personlighet som eksisterer i virkeligheten.

 

 

Kilde?

(Det er spesielt det med "tror at gud er en personlighet" jeg er skeptisk til.)

Mulig en hyperbole av meg, men det kommer vel noe an på hva man legger i kristendom, jødedom og islam samt f.eks. hinduisme som har opptil flere personlige guder. Wikipedia gir vel kanskje svaret på de beste anslagene for hver gruppe, men hører stadig det prates varmt om milliarder av mennesker som er "troende". Flesteparten vil jo da være om dette tallet overskrider 50% av verdens befolkning (ca. 3,5 milliarder).

[Noxhaven]

 

Påstander som ikke kan bevises eller motbevises er påstander som man kan hoppe over inntil noen har noe å vise til.

Godtar man ekstraordinære påstander helt uten bevis så lider man av vrangforestillinger og godtroenhet - dette er ikke akseptert noe annet sted enn den blinde troen til religiøse. 

 

 

 

Samme som med hva doktoren forteller en. Ikke spis sjokolade, for da får du i deg usunt fett? Er jo et åpent spørsmål. Sjokoladeplaten må jo ha en del herding i og med den er så stiv. Tørt fettredusert kakaopulver alene kan vel ikke gjøre sjokoladeplaten så stiv.

 

Samtidig så vet man at litt sjokolade (eller er det kakaoen) som kan gi et sunt blod, som kan bidra til god hjertehelse. Om så doktoren forteller at du skal dø fordi du spiste for mye sjokolade (overdriver litt nå da) så er det hans tro.

 

Inntil noen vitenskapelig beviser det med å overspise på sjokolade. La oss si en del kilogram pr. uke i 50 år, for så å ta en full gjennomlysning av kroppene til 10.000 forsøksobjekter og 10.000 kontrollobjekte, så kan du ikke konkludere med noe som helst. Helst så bør dette replikeres flere steder omkring i verden for at man skal få mer pålitelige data (fra andre forskerteam).

 

Også har man mer ullne ting som lavkarbodietter og det ene med det andre som ikke en gang doktor nesegreve har sagt at er sunt. Hvem tror du mest på doktor allmennmedisiner eller doktor nesegreve? Eller er det viktigere hva du selv tror?

 

 

Å "overspise på sjokolade", eller "melkesjokolade inneholder usunt fett" er ikke en ekstraordinær påstander, at man kan dø av å spise for mye sjokolade er nok heller ikke en ekstraordinær påstand. Man kan dø om man drikker for mye vann også..

 

Prøv igjen med at doktoren hadde sagt til deg at du vill dø om noen mater deg med usynlig sjokolade.

Dette er en ekstraordinær påstand, som igjen krever ekstraordinære beviser. F.eks bevis at denne usynlige sjokoladen finnes, så hva den inneholder som er livstruende, så hvor stor mengde av dette livstruende stoffet menneske kroppen tåler osv.

 

Hva var det egentlig som koblet det å ikke tro på ekstraordinære påstander uten beviser, med leger, sjokolade, lavkarbodiett, nesegreve og doktor allmennmedisin?   

[G]

Så du tenker ikke som TS, at det folk innbiller seg blir deres virkelighet? Selv om det ikke skulle bli din virkelighet..

 

F.eks. så vil jo en lavkarbofrelst kunne plassere mat i kategorier gode og onde. 

Gitt at ondt vil drepe/skade. Da blir jo det hans/hennes levevei, og utnevnte makter.

Endret 17. november 2015 av G

[Larzen_91]

 

 

Men de aller fleste i verden (om man skal tro statistikken) tror at gud er en personlighet som eksisterer i virkeligheten.

 

Kilde?

(Det er spesielt det med "tror at gud er en personlighet" jeg er skeptisk til.)

Mulig en hyperbole av meg, men det kommer vel noe an på hva man legger i kristendom, jødedom og islam samt f.eks. hinduisme som har opptil flere personlige guder. Wikipedia gir vel kanskje svaret på de beste anslagene for hver gruppe, men hører stadig det prates varmt om milliarder av mennesker som er "troende". Flesteparten vil jo da være om dette tallet overskrider 50% av verdens befolkning (ca. 3,5 milliarder).

 

 

En oppdatering nå som jeg fikk tid:

 

Kristendom: 1 800 millioner

Islam: 1 300 millioner

Hinduisme: 950 millioner

Jødedom: 12,9 millioner

 

Totalt: drøyt 4 milliarder mennesker

Jordens befolkning per nå (i følge Verdensbanken): 7,125 milliarder.

Basert på disse tallene så vil antall gudstroende være på 57%.

 

Legg også merke til at jeg har brukt de laveste estimatene der det har vært slingringsmonn. Har også tatt de religionene der grunnsteinen er rimelig sentrert rundt en eller flere personlige guder. Hvis man regner litt fratrekk med de som kanskje ikke er tilregnelige i disse statistikkene (barn f.eks.) og plusser på de som ikke havner under disse religionene (deister, enkelte panteister f.eks.) så tror jeg vi rimelig sikkert kan anslå at i hvert fall mesteparten av jordens befolkning tror på en eller annen personlig gud.

 

Du får si fra om du har innvendinger på statistikk eller metode.

[nebrewfoz]

Du får si fra om du har innvendinger på statistikk eller metode.

 

 

Jeg ser ingen statistikk som støtter din påstand om at de aller fleste i verden tror at gud er en personlighet som eksisterer i virkeligheten. Du antar at kristne, jøder, muslimer osv. tror dette, muligens basert på din egen forståelse av kristen( og jødisk, muslimsk, osv.) tro.

 

Men det er kanskje bare min oppfattelse av begrepet "personlighet" som er feil ...

Jeg vet at mange kristne (f.eks.) snakker om en "personlig gud", men jeg tror ikke de mener at de oppfatter gud som en person.

Whatever.

 

Hadde du skrevet "tror at gud er noe som eksisterer i virkeligheten", eller "en kraft som eksisterer", eller noe sånt, så hadde jeg neppe kommentert det. Det var det med denne "personligheten" som trigget meg.

[Noxhaven]

 

 

Det var det med denne "personligheten" som trigget meg.

 

Hvilke religioner praktiserer en gud/guder uten personlighet?

Hva sitter man egentlig igjen med om man fjerner personligheten..?

 

The big bang? En ikke ennå oppdaget naturlov? En magisk pinne? 

[nebrewfoz]

 

Hvilke religioner praktiserer en gud/guder uten personlighet?

Hva sitter man egentlig igjen med om man fjerner personligheten..?

 

 

Å være en personlighet er ikke det samme som å ha en personlighet ...

 

Gud kan f.eks. oppfattes som en kraft, eller et "felt" som trenger gjennom alt. Og da er det muligens ikke nødvendig å snakke om at gud har personlighet.

[Larzen_91]

Da tror jeg uenigheten ligger i personlighet. Ikke personlighet som i en person av kjøtt og blod nødvendigvis. Men en personlighet som i et vesen av ukjente proporsjoner med en eller annen form for bevissthet. Og det va derfor jeg dro frem de religionene jeg gjorde da det blir meningsløst så vidt jeg kjenner temaet å snakke om f.eks. kristendom med en guddom uten bevissthet/personlighet.

[Larzen_91]

 

Hvilke religioner praktiserer en gud/guder uten personlighet?

Hva sitter man egentlig igjen med om man fjerner personligheten..?

 

 

Å være en personlighet er ikke det samme som å ha en personlighet ...

 

Gud kan f.eks. oppfattes som en kraft, eller et "felt" som trenger gjennom alt. Og da er det muligens ikke nødvendig å snakke om at gud har personlighet.

Jødisk, kristen og muslimsk teologi omfavner vel tradisjonelt sett tanken om at denne kraften har en personlighet/bevissthet.

 

Som sagt, min påstand hviler på hva man legger i f.eks. det å være kristen. Men bortsett fra å spørre verden rundt så er vel de ovenstående anslagene rimelig greie som en pekepinn.