Veglag opprettet ved jordskifte, fordeling av kostnader

[jenage]

Jeg er medlem i et veglag stiftet ved jordskifte. Veglaget består grovt sett av fastboende, et par bønder, noen eiere av utmarksteiger. Jeg tilhører den siste kategorien. Veglaget har ved årsmøte bestemt at utgiftene til vedlikehold skal fordeles likt på alle andelseiere. For min del betyr det utgifter på et par tusen pr år. Min eiendom har ikke vært i drift på mange tiår, og det er uvisst om det er regnings svarende å drifte den skogen som befinner seg der. Eiendommer er på ca 100 mål, men store deler av den er uframkommelig med vanlige maskiner. Jeg vet heller ikke om den skogen som befinner seg på eiendommen har noen verdi i dagens marked.

 

Årsmøtet har også bestemt at alle andelseiere skal ha et bestemt antall dugnadstimer, eller betale for å ikke delta på disse.

 

Jordskifteretten har sagt følgende: Dersom utgiftene til vedlikehold ikke fordeles mellom medlemmene etter deres andel, skal de fordeles etter bruken av vegene, jfr. veglovens § 54.

 

I et annet punkt står det: Årsmøtet kan utligne en avgift på medlemmene som skal benyttes til vedlikehold. Vedlikeholdsavgift skal ikke betales for tomter som ikke er bebygd.

 

Styret i veglaget mener bestemt at utgiftene skal fordeles likt i forhold til andelene, og at tomter kun er betegnelsen på små eiendommer.

 

Har veglaget rett til å kreve at medlemmer som ikke benytter vegen, og heller ikke har benyttet denne de siste 30 - 40 årene skal være med å dekke kostnadene til vedlikehold på lik linje med de som bor ved veien, og benytter denne daglig, eller flere ganger pr dag?

 

I praksis er det jo de som bor på stedet som møter på årsmøter, og også har interesse av en slik fordeling. Jeg antar derfor ut fra erfaringen så langt at det ikke er mulig å få til en annen fordeling ved forlag på årsmøtet.

[Inge Rognmo]

Både loven og jordskifteretten er jo relativt klar. Se veglovens §54, 3. ledd, jfr §60.
 

§54, 3. ledd: Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.

 

§60. Skjønn etter denne lova skal haldast som rettslig skjønn etter skjønnslova. Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.

 

Hadde du, eller noen av de andre, krevd at jordskifteretten skulle avgjort også dette spørsmålet i forbindelse med selve saken, så hadde de altså gjort det (om det er i et LNFR-område..). Nå må det nok gjennom en ny prosess.

[jenage]

Jordskiftesaken gikk mens min far var i live, og eier av eiendommen. Han døde i tiden fra jordskifteretten avsa sin dom om til jordskifteoverrettens dom kom. Dommen  ble avsluttet 5.12.2008. Jeg overtok eiendommen på et senere tidspunkt etter min mor som satt i uskifte.  Må vi vente til det er gått 10 år etter rettskraftig dom, eller kan et slikt skjønne kreves uavhengelig av dette?

 

Noen har snakket om å kreve ny jordskiftesak, er det en alternativ måte å få saken opp på?

[krikkert]

Regelen er veglova § 54 første ledd første punktum:

 

 

 

Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand.

 

Her gjelder altså at den som bruker vegen skal betale for vegen. Den som bruker vegen mest skal betale mest. Det vil bare være riktig å utligne vedlikeholdsutgiftene likt på alle dersom alle bruker vegen like mye (eller i alle fall sånn cirka like mye). Veglagets flertall avgjør hvordan vedlikeholdsplikten/-betalingen skal oppfylles - ved arbeid, materialer, eller i rene penger.

 

Hvis du er uenig i veglagets avgjørelse har du en frist på tre måneder til å kreve skjønn, jfr. veglova § 54 fjerde ledd. Fristen regnes fra du tidligst kunne fått beskjed om avgjørelsen og om tremånedersfristen. Den avbrytes når begjæring om skjønn fremmes for tingretten. Det er tingretten i vegens rettskrets som er kompetent til å behandle saken. I visse tilfeller kan man i stedet velge å gå til jordskiftesak.

 

Merk at det er forskjell på en del regler. For eksempel gjelder de vanlige reglene om saksomkostninger i skjønnssaker ("vinneren får alt dekket", som oftest), mens i jordskiftesaker gjelder det som hovedregel at den eller de som har nytte av resultatet må bære kostnadene.