Stipend/lån til hjemmeboende studenter til høyere utdanning

[Herr Brun]

 

Det er vel tenkt at det ikke er nødvendig med statlig støtte når man klarer å finansiere seg selv.

 

Men hva er poenget med det, det vill jo bare skape mindre produktivitet. folk gidder jo ikke jobbe mer når de når 160 000. Personlig er jeg en av de som taper alt og det er irriterende, hvorfor skal jeg bli straffet, mens de som ligger hjemme og drar seg hver dag skal få kose seg på mine skattepenger? Latterlig kaller jeg det.

 

Stipend er et sosialt gode som går til de som trenger det. Om du tjener mer enn 160 000 så trenger du det ikke. Videre er det sannsynligvis bra for samfunnet på lengre sikt at studentene begrenser deltidsarbeidet og fokuserer på å lære. Jeg har for øvrig giddet å jobbe ganske mange timer midt i det området hvor det svir mest, slik at jeg de siste par årene har tjent noen tusenlapper mer eller mindre enn det punktet hvor jeg har mistet all stipend. Det er ikke synd på meg for det. Jeg har hatt jobber som har vært studierelevante og interessante. Om noen studenter velger å sitte færre timer i kassa på rema fordi de prøver å innrette seg for å få mest mulig velferdsgoder, ja så tror jeg samfunnet lever godt med det.

 

Argumentet ditt kan for øvrig brukes for å fjerne enhver form for behovsprøvning av sosiale rettigheter og trygderettigheter. Hvorfor skal folk få kose seg med mine surt opptjente skattepenger bare fordi de er syke eller blir sagt opp? Helt latterlig.

[Herr Brun]

 

Hvem er "vi"? Er noen av effektene du snakker om målt og systematisert?

"vi" er meg og to medstudenter som klinket hodene våre sammen for og få lys på hvor dårlig reglementet til Lånekassa er. synes at det skal være mulig med dokumentfremlegging slik at det ikke skulle være mulig og lure til seg stipend.

hvorfor skal det være slik at hvis du bor gratis hos en venn/slekning, skal man få stipend, men når man bor betalende hjemme skal det ikke vær mulig i det hele tatt.

 

Fordi enhver slik regel vil være en avveining mellom enkel administrasjon og presisjon. Studenter som bor hjemme har som gruppe et klart mindre behov for stipend enn borteboere. Om du må betale for å bo hjemme, så er det bare å flytte ut.

[Salvesen.]

Stipend er et sosialt gode som går til de som trenger det. Om du tjener mer enn 160 000 så trenger du det ikke. Videre er det sannsynligvis bra for samfunnet på lengre sikt at studentene begrenser deltidsarbeidet og fokuserer på å lære. Jeg har for øvrig giddet å jobbe ganske mange timer midt i det området hvor det svir mest, slik at jeg de siste par årene har tjent noen tusenlapper mer eller mindre enn det punktet hvor jeg har mistet all stipend. Det er ikke synd på meg for det. Jeg har hatt jobber som har vært studierelevante og interessante. Om noen studenter velger å sitte færre timer i kassa på rema fordi de prøver å innrette seg for å få mest mulig velferdsgoder, ja så tror jeg samfunnet lever godt med det.

 

Argumentet ditt kan for øvrig brukes for å fjerne enhver form for behovsprøvning av sosiale rettigheter og trygderettigheter. Hvorfor skal folk få kose seg med mine surt opptjente skattepenger bare fordi de er syke eller blir sagt opp? Helt latterlig.

 

 

Jeg er med på at jeg ikke trenger det, men alikevell er det irriterende å se studenter som ikke gidder å jobbe og derfor får betalt. Det er noe helt annet en å ikke ha mulighet til å jobbe og derfor får penger til å overleve som du fremmer i ditt eksempel. 

 

Men men, jeg jobber og bidrar til fellesskapet enn så lenge, karakterene er også gode enn så lenge. Får se hvor lenge jeg orker å holde på før jeg også høster det rolige liv på staten(skjer nok ikke sålenge karakterene holder seg oppe).

[Herr Brun]

Makan til moralistisk vås. "Ikke gidder å jobbe", "det rolige liv på staten". Hva vet du om studentene har "mulighet" til å jobbe? En som blir sagt opp har da vitterlig "mulighet" til å jobbe han også, på samme måte som studenter. Denne gruppen som tjener tett opp mot 160 000 fra før, har "mulighet" til å jobbe mer men ikke gidder det fordi de tilpasser seg skattesystemet tror jeg er veldig, veldig liten.

 

Videre overser du fullstendig den ekstra likviditeten du får i form av et ekstremt gunstig usikret (og i lang tid rentefritt) lån. Det gjør at du ikke merker noe som helst til denne regelen før du er ferdigutdannet, og da står du der med en masse likvide midler som du for eksempel kan bruke til egenkapital på bolig. Det er ikke mye synd på deg som ikke får mere penger.

[Salvesen.]

Makan til moralistisk vås. "Ikke gidder å jobbe", "det rolige liv på staten". Hva vet du om studentene har "mulighet" til å jobbe? En som blir sagt opp har da vitterlig "mulighet" til å jobbe han også, på samme måte som studenter. Denne gruppen som tjener tett opp mot 160 000 fra før, har "mulighet" til å jobbe mer men ikke gidder det fordi de tilpasser seg skattesystemet tror jeg er veldig, veldig liten.

 

Videre overser du fullstendig den ekstra likviditeten du får i form av et ekstremt gunstig usikret (og i lang tid rentefritt) lån. Det gjør at du ikke merker noe som helst til denne regelen før du er ferdigutdannet, og da står du der med en masse likvide midler som du for eksempel kan bruke til egenkapital på bolig. Det er ikke mye synd på deg som ikke får mere penger.

 

 

Jaja, jeg får slutte å jobbe da. Det tjener jo alle på ikke sant... 

[Herr Brun]

Nei, det tjener ikke alle på. Ikke du heller, for marginalskatten inkludert stipendkutt er aldri på eller over 100%. Men over tid er det slettes ikke umulig at staten tjener på at alle i din situasjon jobber litt mindre, fordi det gir lavere studiefrafall og bedre studenter som lærer mer og blir mer produktive i framtiden. Det vil naturligvis være unntak, og du kan meget vel være ett av dem, men special cases make bad law.

[Salvesen.]

Nei, det tjener ikke alle på. Ikke du heller, for marginalskatten inkludert stipendkutt er aldri på eller over 100%. Men over tid er det slettes ikke umulig at staten tjener på at alle i din situasjon jobber litt mindre, fordi det gir lavere studiefrafall og bedre studenter som lærer mer og blir mer produktive i framtiden. Det vil naturligvis være unntak, og du kan meget vel være ett av dem, men special cases make bad law.

 

Jeg kan være enig i det du sier her, men det er fortsatt veldig surt for meg Det hadde vært fint å få tilbake for god innsats,det er på en måte hele poenget mitt. Om en står på, jobber for seg selv å andre både med skole og arbeid så burde en også "belønnes" der etter, men det vill kreve mye tilsyn for en god ordning, som igjen sannsynligvis er bortkastet bruk av tid. 

[€uropa]

Men over tid er det slettes ikke umulig at staten tjener på at alle i din situasjon jobber litt mindre, fordi det gir lavere studiefrafall og bedre studenter som lærer mer og blir mer produktive i framtiden.

 

Det vet vi ikke. Jeg mener å huske at du selv i en annen tråd sa at hvis ikke du hadde jobbet ved siden av studiene, hadde du kastet bort mye av tiden på andre ting enn studier. Studenter flest jobber jo ikke fordi de synes det er kjempegøy å være kassemedarbeider eller fordi de ikke tar studiene seriøst.

 

Vi har ingen gode undersøkelser på dette spørsmålet, så effekten kan like gjerne slå den andre veien. Studenter som jobber har bedre råd, som kan føre til bedre helse, eller i det minste god psykisk helse hvis de ekstra pengene går til fest og sosiale aktiviteter. Jobben i seg selv kan også være sosialisering for ellers ensomme studenter. Jobb hjelper studentene å ha struktur på hverdagen, ikke bare på timene som brukes på jobb, men også resten av uka fordi man i større grad tvinges til å prioritere og planlegge. Jobb kan også bidra med tanke på produktivitet. På en eller annen måte kan man ofte bruke erfaringer fra uattraktive deltidsjobber etter studiene. Og selv i de jobbene som ikke er det minste relevant for noe man skal jobbe med senere, er det positivt at studenten lærer seg å balansere arbeidsliv og andre ting og å forholde seg til ledere, kolleger og kunder.Og selv om man ser bort fra alle disse potensielle effektene, er det som i ditt tilfelle ikke gitt at studenten studerer mer eller mer effektivt med mindre jobb.

 

Det behøver ikke å være så mange studenter som jobber så mye at jobben (alene) går ut over studiene. Studenter jobber mer i feriene enn i resten av året. Selv kan jeg komme halvveis til inntektsgrensen i løpet av sommerferien alene. Hvis jeg legger til påskeferien også (som involverer mye helligdagstillegg), har jeg nesten nådd 100 000. Hvis jeg jobber annenhver helg resten av skoleåret, tjener jeg 5 - 10 000 kroner i måneden (avhengig av om jeg får korte eller lange skift, samt dager eller netter). Hvis jeg vil, kan jeg jobbe nesten hver helg. Hadde jeg gjort det, hadde jeg kanskje hatt en årslønn på 200 000 kroner, uten å ofre én hverdag utenfor feriene, og dermed hatt nok av tid til å studere like mye og godt som noen annen, arbeidsløs student.

 

Ellers er det ingen som har tatt så ekstreme standpunkt som du gir inntrykk av. Det er selvsagt ikke slik at studenter skal få masse penger uten å bidra eller uten at det skal balanseres mot andre hensyn. Men en inntektsgrense som er så lav, med en avkortning av stipendet som er så høy som 50 %, er brutalt mot en gruppe som er så svak, spesielt med tanke på at lite tyder på at noen vinner noe som helst. Studenter kan selvfølgelig overleve på stipend og lønn på 160 000 kroner, men det kan alle andre også og jeg ser ikke hvorfor studenter som studerer fulltid og jobber deltid skal ha det verre enn en gjennomsnittlig arbeidstaker. Det er svært viktig at alle har muligheten til å ta en utdannelse uavhengig av økonomi, bakgrunn og familie. Slik er det i stor grad i dag, men det er fortsatt noen som kan falle utenfor på grunn av trang økonomi. Og så er det flere som ikke faller helt utenfor, men likevel har det vanskelig. Et annet hensyn vi må ta, er jo at vi ønsker at folk, også de som allerede har jobb, skal ta utdannelse og bidra til vekst. Da bør det til en viss grad være attraktivt å være student og ikke minst å gjennomføre studiene. (Sistnevnte handler om andre virkemidler.)

 

Hadde avkortningen blitt satt ned til 20 %, samt at det for de med mest behov hadde vært mulig å låne litt mer penger, hadde ikke jeg hatt så mange andre krav. Da ville stipendet fortsatt vært behovsprøvd i noen grad og man ville fortsatt ikke nådd en veldig høy inntekt før hele stipendet ble borte. Det er heller ikke bare urimelig at studenter får litt betalt for arbeidet de legger ned i studentene, spesielt ikke siden utdannelse i tilfeller kan bli et tapsprosjekt for den enkelte når man sammenlikner nåverdien av økt inntekt med alternativkostnaden.

Endret 3. november 2015 av Zarac