Her starter livet mitt

[High5!]

Vi skriver 1.november og jeg er i full sving med å få litt orden på livet mitt.

 

Etter mange år i psykiatrien sitter jeg her, snart 30 år gammel og føler jeg har fått NULL ut av mitt liv.

Jeg er singel, barnløs og nokså ensom(selvpåført). Har et usedvanlig ensformig og trist liv, hvor jeg bare sover - går på jobb - spiser middag - og går til sengs igjen.

 

I det ene øyeblikket er jeg deprimert, apatisk og gir faen i livet, i det andre er jeg livredd og full av angst. Tenkte litt over det her om dagen, at de aller lykkeligste øyeblikkene mine er når jeg er driiita full. Det sier vel sitt

Jeg har lyst til å lære meg å sette pris på de små tingene her i livet, det er jeg ikke noe flink til akkurat nå.

Jeg har derfor bestemt meg for å skrive noen ord i denne tråden hver dag, og forsøke å utfordre meg selv litt hver dag. Være litt crazy, rett og slett. Kom gjerne med tips til hva jeg kan finne på.

 

Jeg har tyvstartet litt. For i går kveld var jeg faktisk på date med en jente!

Det var veldig hyggelig. Søt og koselig jente.

Jeg hadde bare lyst til å sjekke det ut. Lagde meg profil på et nettsted for homofile og kom i kontakt med denne jenta. Så tenkte jeg bare fuckit, jeg kjører på. Ganske lei av gutter for tiden, og har hatt lyst til å prøve lenge. Liker jeg både gutter og jenter kanskje? Tja nja... Kjente litt på det i går kveld, at det her nok ikke er noe for meg. Jeg er litt for glad i gutter til å kunne ha en jentekjæreste.

Men det var en helt super kveld! Vi hadde det ålreit, ble litt for fulle og uansett er det ganske sprøtt for kjedelige meg, å faktisk være på "lesbe-date". 

 

Så der må jeg si at jeg overrasket meg selv litt.

Yep, ny uke nye muligheter. I morgen er det jobb men jeg har lyst til å få klemt inn et eller annet kult jeg kan gjøre likevel. Kom gjerne med forslag.

Endret 2. november 2015 av High5!

[gulpetter]

Kvifor følar du at du må vere "crazy" for å få mest mogleg ut av livet ditt?

[Myst]

Er du dobbeltgjengeren min? Virker som vi er i identiske faser i livet og prøver å finne ut av ting. Om du har lyst å dele tanker og få en samtalepartner med felles utfordringer, er det bare å ta kontakt.

Endret 2. november 2015 av Myst

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hyggelig å høre at du hadde en positiv opplevelse i helgen.

 

Lykke til med prosjektet.

[Gjest Bruker-95147]

 

I det ene øyeblikket er jeg deprimert, apatisk og gir faen i livet, i det andre er jeg livredd og full av angst. Tenkte litt over det her om dagen, at de aller lykkeligste øyeblikkene mine er når jeg er driiita full. Det sier vel sitt

 

Kanskje det .., du er vel ikke deg selv når du blir full, og du synes det er godt å være fri fra det "selvet" og opplever lykke. Da er saken enkel, ikke vær deg selv, og stol på at du lykkes uten noen form for ekstern rus, føl heller rusen som frihetsfølelsen gir når du slipper klamringen til selvet!

 

Mine refleksjoner, og du behøver ikke tro på det

[Btbw]

Når du tenker på at du jobber, spiser og går til sengs så virker det som ting går litt av seg selv, og det kan jo være en bra ting? Faktisk kan det være bra å ha en rytme selv om det er slitsomt. Hva med å melde seg inn i en idrettsklubb eller lignende? Når det gjelder seksualiteten så finnes det mange ulike jenter og gutter. Prøv deg litt frem:) Ler man mye sammen så er det et godt tegn. Prøv å tenk på hva som kan gjøre deg glad og ikke på hva som er normalt. Hvis du får tilbakemelding "you are funny, cute, nice" osv. så er det bra tegn.

 

Selv drikker jeg 1-2 enheter alkohol om dagen, det har faktisk gjort meg piggere, Du trenger ikke være med noen mens du drikker, bare ta ein cider og hørre på en sang, du kjenner jo selv når det er nok. Hva med bilderedigering, filme seg selv, starte et band? Har du en hobby, ex. et fotballag som du heier på så kan du satse på det og lese deg litt opp på temaet osv.

Endret 3. november 2015 av Btbw

[mursinn]

Vi har mye til felles:)

[High5!]

Heisann! Så hyggelig at det er flere som har tatt seg tid til å skrive her. Vet jeg skrev at jeg skulle oppdatere hver eneste dag, men jeg ser at det ikke er vits, da jeg enkelte dager ikke gjør annet enn å jobbe og sove. Så derfor tar jeg det heller når jeg har tid. Og lyst, ikke minst, ellers er det jo ikke noe vits.

 

Ja, hva er nytt? Ikke så veldig mye. Dagene går fort, og ser veldig like ut. I det siste har jeg hatt det litt sånn at jeg bare sitter å gleder meg til å komme på jobb, for da kan jeg tenke på noe annet enn det stusselige livet mitt. Og når jeg kommer hjem på kvelden så tenker jeg det samme om neste dag. Noen som kjenner seg igjen?

Når jeg står å prater skit med kollegaer som på sin side gleder seg til å komme hjem til barn/fredagstaco/bursdag/utflukt og jegvetikkehva(..) hender det seg at det føles som jeg går ut av min egen kropp og står å betrakter meg selv. Står å ler av meg selv. Der står HU ja, og nikker bekreftende på at "nei nå skal det bli godt med helg!". Det er så falskt som det går an å få det, men hva skal jeg egentlig si da? Når jeg ikke skal gjøre noe i helgen? Eller helgen etter det igjen, eller neste mnd.

 

Èn ting som hjelper meg veldig i hverdagen er å kunne hjelpe andre.Jeg jobber derfor i frivilligsentralen. Det er utrolig befriende å kunne flytte fokuset litt vekk fra seg selv og hjelpe andre som ikke har det bra. Det går opp for meg at jeg faktisk ikke har en dritt å klage på, sammenlignet med disse menneskene. Og den takknemligheten du blir møtt med er også bare...gull verdt.

Nå er det en god stund siden jeg har hatt tid eller ork til å ta oppdrag fra frivilligsentralen, så jeg tenkte jeg skulle ta en tlf og høre om de trenger noe hjelp frem mot jul eller i julen.

 

Viljestyrke er ikke mitt sterkeste punkt, og jeg er overhodet ikke noe flink til å sette grenser for meg selv når det kommer til mat, godis, alkohol.. (noe som helt sikkert er en god pådriver for mitt svingende humør og depresjoner, jeg vet).

Men er det noe jeg er veldig stolt over er at jeg etter maaange forsøk har greid å slutte å snuse.

Jepp, jeg sluttet å snuse for over 1mnd siden. Og jeg var ganske så avhengig. Snuset veldig sterk snus, og der holdt det ikke bare med 1 pose under leppa, jeg måtte ha 2. Kanskje helst 3 også - hvis jeg virkelig skulle kose meg. En jente med 3 snus i kjeften, hvor sexy er ikke det? Så ja, jeg var ganske så avhengig.

Det var helt forjævlig vanskelig den første tiden. Så gikk det over til bare.....savn etter snus, egentlig. Deretter har det gått veldig greit.

Klart jeg savner snus. Tenker på snus store deler av døgnet, men ikke pokker om jeg går igjennom dette her en gang til. Jeg er veldig stolt over at jeg har greid det og det føles som at med snusen ute av bildet er det bare å bla om til neste side i boken og starte på et helt nytt kapittel.

 

Takk til dere som har skrevet til meg:)

 

Kvifor følar du at du må vere "crazy" for å få mest mogleg ut av livet ditt?

For meg er egentlig ALT crazy, sammenlignet med det livet jeg lever og har levd. Jeg tar aldri noen sjanser og liker det trygge og stabile jeg har i livet mitt. Men jeg ser jo at det utelukker en god del ting som livet har å by på, for min del. Jeg kommer ikke i kontakt med noen, folk anser meg som en kjedelig person. Derfor vil jeg med denne tråden utfordre meg selv litt, om du forstår hva jeg mener.

 

 

Er du dobbeltgjengeren min? Virker som vi er i identiske faser i livet og prøver å finne ut av ting. Om du har lyst å dele tanker og få en samtalepartner med felles utfordringer, er det bare å ta kontakt.

Tøft! Fint å vite at en ikke er alene. Hadde vært hyggelig med en samtalepartner som vet hva dette innebærer ja.

 

 

 

 
I det ene øyeblikket er jeg deprimert, apatisk og gir faen i livet, i det andre er jeg livredd og full av angst. Tenkte litt over det her om dagen, at de aller lykkeligste øyeblikkene mine er når jeg er driiita full. Det sier vel sitt

Kanskje det .., du er vel ikke deg selv når du blir full, og du synes det er godt å være fri fra det "selvet" og opplever lykke. Da er saken enkel, ikke vær deg selv, og stol på at du lykkes uten noen form for ekstern rus, føl heller rusen som frihetsfølelsen gir når du slipper klamringen til selvet!

Mine refleksjoner, og du behøver ikke tro på det

 

Helt enig, det er hit jeg prøver å komme! Jeg var det for noen år siden, hvor jeg gikk litt ut av komfortsonen min. Dro på kino alene, tok meg en drink på et utested alene, hilste og smilte til alle jeg møtte på.. Den type ting. Shit jeg savner den perioden:) Var egentlig ganske interessant.

 

 

Når du tenker på at du jobber, spiser og går til sengs så virker det som ting går litt av seg selv, og det kan jo være en bra ting? Faktisk kan det være bra å ha en rytme selv om det er slitsomt. Hva med å melde seg inn i en idrettsklubb eller lignende? Når det gjelder seksualiteten så finnes det mange ulike jenter og gutter. Prøv deg litt frem:) Ler man mye sammen så er det et godt tegn. Prøv å tenk på hva som kan gjøre deg glad og ikke på hva som er normalt. Hvis du får tilbakemelding "you are funny, cute, nice" osv. så er det bra tegn.

 

Selv drikker jeg 1-2 enheter alkohol om dagen, det har faktisk gjort meg piggere, Du trenger ikke være med noen mens du drikker, bare ta ein cider og hørre på en sang, du kjenner jo selv når det er nok. Hva med bilderedigering, filme seg selv, starte et band? Har du en hobby, ex. et fotballag som du heier på så kan du satse på det og lese deg litt opp på temaet osv.

Jeg har hobbyer og interesser som jeg enten ikke har bedrevet på mange år, eller bare sitter som ideer oppi hodet mitt. Og disse skal til livs en etter en. Det absolutt verste jeg vet er når folk spørr hva slags hobbyer jeg har eller hva jeg driver med på fritiden. For det er virkelig lite. Da kjører jeg som regel "musikk/film/venner", det er jo alltid innafor. Men ikke spesielt interessant, akkurat.

 

1-2 enheter alkohol om dagen? Så bra det funker for deg, men for meg tror jeg ikke det er veien å gå. Jeg har nemlig prøvd. Alt for mange ganger. Jeg kom dithen at jeg forstod at fortsetter jeg dette her stort lenger nå så har jeg et problem. Dessuten, jeg blir et helvete å ha med å gjøre, med alkohol i kroppen. Folk syns jeg er fæl, innpåsliten og grinete når jeg drikker, og jeg liker heller ikke meg selv når jeg drikker.

 

 

 

Vi har mye til felles:)

Ta gjerne kontakt:)

 

Velvel, i kveld er jeg faktisk bedt på middag hos en hyggelig kar jeg ble kjent med i sommer.

Jeg vet ikke helt hva han legger i dette, om det er date eller bare vennemiddag. Uansett er han en veldig bra og morsom fyr som jeg liker å tilbringe tid sammen med. Jeg omfavner absolutt alle som gidder å tilbringe tid med meg! For sure.

Utenom denne middagen i kveld har jeg ikke rare planene for resten av helgen. Så sånn sett er jeg veldig glad for at han inviterte meg på middag i kveld. Han skal få en vinflaske av meg som takk.  Greit å komme seg ut av leiligheten og få luftet luggen litt. Det er faktisk ganske stort for meg å faktisk HA planer i helgen. Som regel er jeg jo bare hjemme, og/eller drikker meg full for så å ta meg til et utested.

 

God helg, folkens

Endret 7. november 2015 av High5!

[Sir-Allistair]

Med et så elendig selvbilde er alkohol en utrolig dårlig idé. Hva med å gjøre noe som kan få opp selvfølelsen litt, som i å drive en sosial hobby du er god i eller kan bli god i? Eller bare ta en langhelg i Amsterdam eller London(f.eks.) for å få opplevd noe helt annet.

Endret 7. november 2015 av Sir-Allistair

[High5!]

Søndag 8.november.

 

Hei. Det er søndag morgen og jeg sitter å venter på at painkilleren jeg tok for 10 minutter siden skal fungere.

Smertestillende medikamenter er noe jeg så og si aldri tar, men nå måtte jeg bare.. Dunker nokså heftig i hodet i dag, pluss at jeg ble vekket litt for tidlig.

 

Middagen i går gikk fint, det var en hyggelig kveld med god mat og drikke. Jeg hadde egentlig planlagt å drikke minimalt i går men det ble satt frem både det ene og det andre, og da er jeg ikke vond å be. Viser seg at denne karen i tillegg har ganske så ålreit musikksmak, så det ble endel dansing og fjasing utpå kveldinga.

Jeg er egentlig ikke noe fan av middagsdater av ulike årsaker, så jeg gir meg selv en klapp på skulderen i dag som faktisk gjennomførte. Det er dessuten ikke ofte at jeg møter opp på sosiale settinger som dette uten å ha tatt en svelg eller to med alko på forhånd. I går var jeg altså edru da jeg ankom, noe som føltes veldig bra. Så er det jo alltid kos å kunne pynte seg og spjåke seg opp for noen. Ta på en fin kjole, gjøre seg litt ekstra fjong:)

 

Jeg vet ikke om jeg fikk så mye ut av kvelden sånn ellers. Litt usikker på hvor han står og hva han vil med dette her, men det gjør ikke noe. Han er relativt nysingel, etter å ha vært i et forhold som varte i mange år. Så jeg tror kanskje han bare forsøker å komme seg  videre i livet. Litt sånn som meg egentlig. Tviler på at han er tiltrukket av meg. Jeg er hvertfall ikke tiltrukket av han, men jeg håper dette kanskje kan bli starten på et godt vennskap, for han er en morsom og smart kar som jeg liker å tilbringe tid med. Det samme tenker jeg om den jenta jeg traff sist helg. Uansett var det en knallbra kveld!

 

 

Med et så elendig selvbilde er alkohol en utrolig dårlig idé. Hva med å gjøre noe som kan få opp selvfølelsen litt, som i å drive en sosial hobby du er god i eller kan bli god i? Eller bare ta en langhelg i Amsterdam eller London(f.eks.) for å få opplevd noe helt annet.

Jeg vet, jeg vet.. Har bestemt meg for at alkohol er jeg relativt ferdig med, sett bortifra den iskalde duggfriske på sommeren i 30 varmegrader og akevitt til lutefisken og sånn.  Men det å drikke bare for å drikke, det gidder jeg bare ikke mer. Jeg er for gammel.. .orker ikke. Orker ikke flere dager som denne jeg har nå, hvor det er søndag, jeg har fri, det er nydelig vær ute med sol og høstfarger, og jeg veeeet at jeg bare kommer til å ligge i koma her inne i leiligheten og sove av meg fyllesyken.

 

Men det er noe positivt med alt. Hvis jeg allikevel bare skal dasse rundt inne i dag kan jeg likegjerne hive meg rundt å få gjort litt "forefallende arbeid" i heimen her. Vasking og rydding er utmerket terapi for meg og får meg alltid i godt humør. Etter en lang arbeidsuke har det lett for å flowe over både her og der med skittentøy og oppvask. Og hvor digg er det ikke å starte en ny uke med nyvasket kåk, rent sengetøy og orden i skuffer og skap?

 

Ellers har jeg ingen planer. Har lyst til å finne på noe i kveld, noen tips til hva jeg kan gjøre? Hva skal dere andre i dag?

Endret 8. november 2015 av High5!

[Hannah00]

Er dette på en måte en dagbok? Har lyst til å skrive en selv! Men vet ikke helt hvor jeg skal plassere den, eller om det finnes noe dagbok opplegg her. I kveld skal jeg bare gå en lang tur. Lage god mat og se en film. En rolig søndag.

 

Du kan jo trene. Trening gjør at man føler seg mer lykkelig. Det er så fint høstvær at man virkelig burde komme seg litt ut Eller så kan du begynne en hobby. Skal selv begynne å strikke. Har lest at når man blir flink vil strikking ha samme effekt som yoga og meditasjon.

[Myst]

Spørs egentlig hvilket forum du helst vil skrive i, da Diskusjon ikke har egen kategori for dagbok, men Kvinneguiden har. Vi har mulighet for blogg da, i profilen din, men aner ikke hvordan man skriver ting der. Det kan funke som dagbok.

[Andysowhatgg]

Så herlig! Når jeg ble lei av å bare sitte hjemme begynte jeg gjøre masse rare ting. En av de var å gå randomly på gaten og smile til alle jeg så, mens eg prøvde å gi en klem i minuttet xD

[Kikert]

Jeg har spillt Rimworld i hele dag, vondt i øynene Er deilig å bare glemme hele verden og styre noen datagenererte folk, dårligere humør enn meg var de i også, da ble jeg glad

 

Virkelig imponert over deg TS, du skal jaggu i meg ha skryt for å ha klart å ta tak i deg selv!

[High5!]

Mandag 9.november.

 

God mandag, folkens. Håper alle får en fin start på uken.

Jeg har en litt tung dag i dag kjenner jeg. Har ikke hodet med meg.. Jeg er stressa fordi jeg må reise med tog i dag(noe jeg virkelig hater, kommer tilbake til det senere), dessuten prøvde jeg nettopp å skrive en tekst til dere som jeg har ligget å tygget på lenge nå og som jeg vil ha ned på papir. Men fikk det liksom ikke helt til... Jeg har lagret kladden, så jeg skal prøve å jobbe litt mer med den i kveld når jeg er litt mindre stressa.

 

Til dere som sier det er kult at jeg gjør dette, tusen takk. Jeg anbefaler andre å prøve det samme. Jeg er ikke noe flink til å formulere meg, hverken i tekst eller tale, så ett av formålene med dette er at jeg skal bli flinkere til å sette ord på ting og da er det veldig motiverende å vite at det er noen der ute som leser det. Så er jeg ikke superfan av blogging og den type ting, derfor velger jeg å heller skrive på et forum.

 

 

Er dette på en måte en dagbok? Har lyst til å skrive en selv! Men vet ikke helt hvor jeg skal plassere den, eller om det finnes noe dagbok opplegg her. I kveld skal jeg bare gå en lang tur. Lage god mat og se en film. En rolig søndag.

 

Du kan jo trene. Trening gjør at man føler seg mer lykkelig. Det er så fint høstvær at man virkelig burde komme seg litt ut Eller så kan du begynne en hobby. Skal selv begynne å strikke. Har lest at når man blir flink vil strikking ha samme effekt som yoga og meditasjon.

Trening er bra. Jeg liker å bruke marka i form av jogging og turer. Nå er det imidlertid rævlengesiden jeg har mosjonert, så jeg skal tvinge meg selv ut de neste dagene. Jeg skal ut hver eneste dag, jeg får ansvaret for en hund de nærmeste dagene, så da MÅ jeg nesten bare komme meg ut. God motivasjon. Det er utrolig hvor mye bedre en føler seg etter en lang tur ute i skauen,med frisk luft og fullstendig stillhet rundt seg. Strikking er også en god idé. Jeg har strikket litt sporadisk nå og da, men jeg suger lem i strikking og greier liksom aldri å komme inn i et bra driv. Kan da umulig være så vanskelig å få til? Er du god til å strikke selv?

Planen var å følge rådet ditt ang. trening i går kveld. Istedet tok jeg med en god venn på kino for å se den nye james bond-filmen.

Men i kveld skal jeg gå tur i skogen, det er i alle fall målet mitt. 

 

 

Så herlig! Når jeg ble lei av å bare sitte hjemme begynte jeg gjøre masse rare ting. En av de var å gå randomly på gaten og smile til alle jeg så, mens eg prøvde å gi en klem i minuttet xD

Bra! Hvordan reagerte folk?

 

 

Jeg har spillt Rimworld i hele dag, vondt i øynene Er deilig å bare glemme hele verden og styre noen datagenererte folk, dårligere humør enn meg var de i også, da ble jeg glad

 

Virkelig imponert over deg TS, du skal jaggu i meg ha skryt for å ha klart å ta tak i deg selv!

Takk skal du ha:) Må ikke spille alt for mye da, det er ikke bra vet du

 

 

Hadetbra så lenge, kos dere i dag. Jeg er fremdeles snusfri og det skal bli rart å reise med tog uten å ha den runde, hvite, giftige men  o så digge og obligatoriske snusboksen med meg. Men pyttsann, det går nok fint.

 

 

 

Prøv å smil litt til folk,forresten:)  Det har jeg begynt med. Er det ikke rart hvor glad man blir inni seg av at et fremmed menneske som passerer deg på gaten gir deg et varmt smil?

Endret 9. november 2015 av High5!

[Hannah00]

Nei, jeg har aldri forsøkt å strikke før. Det burde jo ikke være så veldig vanskelig. Får begynne med noe enkelt. Da kan jeg strikke julegaver Og store skjerf til meg selv. Noe jeg elsker. Kino er jo koselig på søndager da! Ha en fin uke

[Andysowhatgg]

Vel, jeg gjennomførte jeg! Var helt utrolig pinlig i starten! Men i dag tror jeg kunne gjort sånne ting helt uten hemmninger, nå syns jeg at det er veldig koslig om noen smiler til meg eller spør meg om en random klem på gaten. Ikke at det har skjedd enda D: #Sadlife

Egentlig så har sånne ting som det forandret meg veldig. Jeg har nesten ingen hemninger lengre for å gjøre noe som helst, eller lære hva som helst. Jeg vet ikke engang. Jeg har blitt et sosialt menneske iallefall ^^ Du burde prøve å gå dør til dør og synge julesanger! Det er langt morsommere enn man tror xD

[Btbw]

Heisann! Så hyggelig at det er flere som har tatt seg tid til å skrive her. Vet jeg skrev at jeg skulle oppdatere hver eneste dag, men jeg ser at det ikke er vits, da jeg enkelte dager ikke gjør annet enn å jobbe og sove. Så derfor tar jeg det heller når jeg har tid. Og lyst, ikke minst, ellers er det jo ikke noe vits.

 

Ja, hva er nytt? Ikke så veldig mye. Dagene går fort, og ser veldig like ut. I det siste har jeg hatt det litt sånn at jeg bare sitter å gleder meg til å komme på jobb, for da kan jeg tenke på noe annet enn det stusselige livet mitt. Og når jeg kommer hjem på kvelden så tenker jeg det samme om neste dag. Noen som kjenner seg igjen?

Når jeg står å prater skit med kollegaer som på sin side gleder seg til å komme hjem til barn/fredagstaco/bursdag/utflukt og jegvetikkehva(..) hender det seg at det føles som jeg går ut av min egen kropp og står å betrakter meg selv. Står å ler av meg selv. Der står HU ja, og nikker bekreftende på at "nei nå skal det bli godt med helg!". Det er så falskt som det går an å få det, men hva skal jeg egentlig si da? Når jeg ikke skal gjøre noe i helgen? Eller helgen etter det igjen, eller neste mnd.

 

Èn ting som hjelper meg veldig i hverdagen er å kunne hjelpe andre.Jeg jobber derfor i frivilligsentralen. Det er utrolig befriende å kunne flytte fokuset litt vekk fra seg selv og hjelpe andre som ikke har det bra. Det går opp for meg at jeg faktisk ikke har en dritt å klage på, sammenlignet med disse menneskene. Og den takknemligheten du blir møtt med er også bare...gull verdt.

Nå er det en god stund siden jeg har hatt tid eller ork til å ta oppdrag fra frivilligsentralen, så jeg tenkte jeg skulle ta en tlf og høre om de trenger noe hjelp frem mot jul eller i julen.

 

Viljestyrke er ikke mitt sterkeste punkt, og jeg er overhodet ikke noe flink til å sette grenser for meg selv når det kommer til mat, godis, alkohol.. (noe som helt sikkert er en god pådriver for mitt svingende humør og depresjoner, jeg vet).

Men er det noe jeg er veldig stolt over er at jeg etter maaange forsøk har greid å slutte å snuse.

Jepp, jeg sluttet å snuse for over 1mnd siden. Og jeg var ganske så avhengig. Snuset veldig sterk snus, og der holdt det ikke bare med 1 pose under leppa, jeg måtte ha 2. Kanskje helst 3 også - hvis jeg virkelig skulle kose meg. En jente med 3 snus i kjeften, hvor sexy er ikke det? Så ja, jeg var ganske så avhengig.

Det var helt forjævlig vanskelig den første tiden. Så gikk det over til bare.....savn etter snus, egentlig. Deretter har det gått veldig greit.

Klart jeg savner snus. Tenker på snus store deler av døgnet, men ikke pokker om jeg går igjennom dette her en gang til. Jeg er veldig stolt over at jeg har greid det og det føles som at med snusen ute av bildet er det bare å bla om til neste side i boken og starte på et helt nytt kapittel.

 

Takk til dere som har skrevet til meg:)

 

 

Kvifor følar du at du må vere "crazy" for å få mest mogleg ut av livet ditt?

For meg er egentlig ALT crazy, sammenlignet med det livet jeg lever og har levd. Jeg tar aldri noen sjanser og liker det trygge og stabile jeg har i livet mitt. Men jeg ser jo at det utelukker en god del ting som livet har å by på, for min del. Jeg kommer ikke i kontakt med noen, folk anser meg som en kjedelig person. Derfor vil jeg med denne tråden utfordre meg selv litt, om du forstår hva jeg mener.

 

Er du dobbeltgjengeren min? Virker som vi er i identiske faser i livet og prøver å finne ut av ting. Om du har lyst å dele tanker og få en samtalepartner med felles utfordringer, er det bare å ta kontakt.

Tøft! Fint å vite at en ikke er alene. Hadde vært hyggelig med en samtalepartner som vet hva dette innebærer ja.

 

 

 

I det ene øyeblikket er jeg deprimert, apatisk og gir faen i livet, i det andre er jeg livredd og full av angst. Tenkte litt over det her om dagen, at de aller lykkeligste øyeblikkene mine er når jeg er driiita full. Det sier vel sitt

Kanskje det .., du er vel ikke deg selv når du blir full, og du synes det er godt å være fri fra det "selvet" og opplever lykke. Da er saken enkel, ikke vær deg selv, og stol på at du lykkes uten noen form for ekstern rus, føl heller rusen som frihetsfølelsen gir når du slipper klamringen til selvet!

 

Mine refleksjoner, og du behøver ikke tro på det

Helt enig, det er hit jeg prøver å komme! Jeg var det for noen år siden, hvor jeg gikk litt ut av komfortsonen min. Dro på kino alene, tok meg en drink på et utested alene, hilste og smilte til alle jeg møtte på.. Den type ting. Shit jeg savner den perioden:) Var egentlig ganske interessant.

 

Når du tenker på at du jobber, spiser og går til sengs så virker det som ting går litt av seg selv, og det kan jo være en bra ting? Faktisk kan det være bra å ha en rytme selv om det er slitsomt. Hva med å melde seg inn i en idrettsklubb eller lignende? Når det gjelder seksualiteten så finnes det mange ulike jenter og gutter. Prøv deg litt frem:) Ler man mye sammen så er det et godt tegn. Prøv å tenk på hva som kan gjøre deg glad og ikke på hva som er normalt. Hvis du får tilbakemelding "you are funny, cute, nice" osv. så er det bra tegn.

 

Selv drikker jeg 1-2 enheter alkohol om dagen, det har faktisk gjort meg piggere, Du trenger ikke være med noen mens du drikker, bare ta ein cider og hørre på en sang, du kjenner jo selv når det er nok. Hva med bilderedigering, filme seg selv, starte et band? Har du en hobby, ex. et fotballag som du heier på så kan du satse på det og lese deg litt opp på temaet osv.

Jeg har hobbyer og interesser som jeg enten ikke har bedrevet på mange år, eller bare sitter som ideer oppi hodet mitt. Og disse skal til livs en etter en. Det absolutt verste jeg vet er når folk spørr hva slags hobbyer jeg har eller hva jeg driver med på fritiden. For det er virkelig lite. Da kjører jeg som regel "musikk/film/venner", det er jo alltid innafor. Men ikke spesielt interessant, akkurat.

 

1-2 enheter alkohol om dagen? Så bra det funker for deg, men for meg tror jeg ikke det er veien å gå. Jeg har nemlig prøvd. Alt for mange ganger. Jeg kom dithen at jeg forstod at fortsetter jeg dette her stort lenger nå så har jeg et problem. Dessuten, jeg blir et helvete å ha med å gjøre, med alkohol i kroppen. Folk syns jeg er fæl, innpåsliten og grinete når jeg drikker, og jeg liker heller ikke meg selv når jeg drikker.

 

 

Vi har mye til felles:)

Ta gjerne kontakt:)

 

Velvel, i kveld er jeg faktisk bedt på middag hos en hyggelig kar jeg ble kjent med i sommer.

Jeg vet ikke helt hva han legger i dette, om det er date eller bare vennemiddag. Uansett er han en veldig bra og morsom fyr som jeg liker å tilbringe tid sammen med. Jeg omfavner absolutt alle som gidder å tilbringe tid med meg! For sure.

Utenom denne middagen i kveld har jeg ikke rare planene for resten av helgen. Så sånn sett er jeg veldig glad for at han inviterte meg på middag i kveld. Han skal få en vinflaske av meg som takk. Greit å komme seg ut av leiligheten og få luftet luggen litt. Det er faktisk ganske stort for meg å faktisk HA planer i helgen. Som regel er jeg jo bare hjemme, og/eller drikker meg full for så å ta meg til et utested.

 

God helg, folkens

Hei igjen. Hvis du venter på jobb så betyr det kanskje at du liker den? Da kan du kanskje se på fritiden som hvile / restitusjon? Hvordan klarte du å slutte å snuse?

[High5!]

Tirsdag 10.november.

 

Her kommer teksten jeg egentlig skulle poste her i går.

 

 

Hvis jeg skrur klokken nøyaktig ett år tilbake i tid, november 2014, var jeg på denne tiden i fjor involvert med en utrolig bra fyr.

Et stort vendepunkt for meg. Jeg visste godt hvem han var, for jeg hadde sett han før. Han var en av de største innen sitt felt, og reiste verden rundt for å gjøre det han gjorde best. Han var med i filmer og konkurranser, og fikk sponsorer kastet etter seg.

Da jeg traff ham i fjor hadde han allerede sittet i rullestol i årevis. Lam fra livet og ned etter en stygg ulykke.

Han er uten tvil den mest inspirerende og positive gutten jeg noen sinne har møtt.

Han fikk meg til å endre tankegang, jeg kjente meg mye friskere i sinn og tankemønster av å være med han. Han fikk meg til å innse at selv om livet til tider kan være aldri så mørkt og nådeløst, så finnes det alltid små lyspunkt som en er nødt til å klamre seg fast til.

 

I hans tilfelle, gå fra å ha bena som levebrød i form av idrett, til å ikke kunne bruke de i det hele tatt.

Være avhengig av rullestol resten av livet.

Han fikk livet så til de grader snudd opp-ned og allikevel var han så forbausende blid og positiv til alt..? Det fascinerte meg virkelig.

Hans gode humør smittet over på meg, og jeg kjente at hverdagen min ble enklere å håndtere.

Det kjentes som jeg fikk et helt nytt perspektiv på livet.

Her går jeg rundt på denne jordkloden å sutrer over hubbabubba-problemer, som egentlig ikke er problemer(annet enn i ditt eget hode),

mens andre mennesker som virkelig har noe å klage over, ikke griner over noen ting som helst.

 

Uansett, dette forholdet varte dessverre  ikke veldig lenge. Vi var så forkjellige.. Men jeg tror aldri jeg har vært så tilfreds med meg selv og min egen sinnsstemning som i den tiden jeg var med han. Det var en befrielse. Han var som en mentor for meg som virkelig fikk meg til å våkne opp og nyte livet.

 

Jeg tenker tilbake til det jeg nå har skrevet med blandede følelser. Minner og savn dukker opp. Men jeg smiler også når jeg tenker på han. Jeg har aldri likt ordet "lykkelig", men det må vel være det nærmeste jeg har oppnådd ordentlig lykke i mitt liv, i den forstand at jeg i noen stakkarslige måneder aksepterte meg selv og livet mitt tilnærmet 100%. Det har jeg aldri klart tidligere. Han lærte meg mye som jeg er evig takknemlig for og som jeg bruker som en slags grunnmal i livet mitt generelt den dag i dag.

Så hvis jeg har en dårlig dag og er lei meg, finner jeg veldig mye trøst og styrke til å fortsette videre ved å tenke tilbake til månedene jeg fikk dele med han. Det hjelper meg opp og frem.

 

 

Hei igjen. Hvis du venter på jobb så betyr det kanskje at du liker den? Da kan du kanskje se på fritiden som hvile / restitusjon? Hvordan klarte du å slutte å snuse?

 

 

Jeg er ikke superfan av jobben min. Men det er bedre enn å være hjemme. Grunnen til at jeg gleder meg til å komme på jobb er fordi jeg da automatisk stiger inn i en annen rolle. Jeg går over til jobbmodus, og de giftige tankene mine må vike for profesjonalitet og kundebehandling. Og det er godt. Det er som om problemene mine fordufter helt til klokken slår stengetid og jeg labber hjemover igjen til håpløsheten. Hvis det gir noen mening.

 

Snusingen ja, jeg har prøvd å kutte ut snus mange ganger. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at jeg fikk det til denne gangen. 

Begynte vel å se fremover. Fordeler og ulemper... Tenkte tilbake på hvorfor jeg har sprukket tidligere og hva jeg skulle gjøre for å ikke gi etter denne gangen.  Og så bare kuttet jeg tvert.

Hadde først et mål om å prøve meg uten snus i 10 dager. Greide jeg det skulle jeg kjøpe meg noe jeg hadde ønsket meg lenge.

Når de 10 dagene hadde gått var jeg i et så bra driv at jeg likegjerne fortsatte som snusfri. Gadd ikke å kjøpe meg det jeg hadde planlagt å spandere på meg selv heller, for jeg tenkte at de pengene jeg hadde spart(som tidligere hadde gått til snus)var en sykt bra premie i seg selv.

Det har hjulpet veldig på depresjonene mine å slutte med snus. Trodde ikke jeg hadde den viljestyrken i meg, men endelig har jeg faktisk noe jeg har greid å oppnå og som jeg kan være stolt over å ha lykkes med. Hadde vært så jævlig nedtur å begynne å snuse etter de her beinharde ukene hvor jeg har jobbet så mye med meg selv for å slutte, at det er helt uaktuelt å begynne igjen.

Så er det jo utrolig godt å slippe å være proppet full av nikotin døgnet rundt. Føler meg mye sunnere.

Jeg har ikke våget meg til tannlegen etter jeg begynte med snus, i frykt for å få beskjed om at tennene har tatt skade av snusen. Nå har jeg snust såpass lenge og intenst at jeg VET tennene har tatt skade. Til tannlegen må jeg før eller siden uansett, men nå kan jeg i alle fall si at jeg ikke snuser lenger:)

Hvordan det, prøver du å slutte med snus selv?

Endret 11. november 2015 av High5!

[Sitronsaft]

 

 

Hei igjen. Hvis du venter på jobb så betyr det kanskje at du liker den? Da kan du kanskje se på fritiden som hvile / restitusjon? Hvordan klarte du å slutte å snuse?

 

 

Jeg er ikke superfan av jobben min. Men det er bedre enn å være hjemme. Grunnen til at jeg gleder meg til å komme på jobb er fordi jeg da automatisk stiger inn i en annen rolle. Jeg går over til jobbmodus, og de giftige tankene mine må vike for profesjonalitet og kundebehandling. Og det er godt. Det er som om problemene mine fordufter helt til klokken slår stengetid og jeg labber hjemover igjen til håpløsheten. Hvis det gir noen mening.

 

Snusingen ja,  *snip*

Synes du er sykt flink som laget denne tråden og forandrer livet ditt Mange er (var) i dine sko men gjør aldri noe med det. Kanskje inkludert meg selv. Stå på Du føler nok en ekstra boost nå i starten, og så kan det bli vanskeligere og vanskeligere (eller kanskje ikke, som med snushistorien din og de 10 dagene), men ikke la det hindre deg. Én ting er å ha begynt, det er utrolig bra, men målet her er å aldri gi opp. 

 

Snuser selv og ser ikke noen slutt i nær fremtid, så kudos til deg som klarte det. Interessant at du sier det hjalp veldig på depresjonene. Bekymringsverdig