Problemer med å håndtere endrede grenser

[AnonymDiskusjon]

Jeg har kost med veldig sammen med ei herlig jente de siste ukene. Vi er begge i forhold, men har avtalte grenser med partnerne våre for hva vi kan gjøre med andre mennesker. Vi har utrolig god kjemi, og vi fant etter hvert en samværsform som var alt jeg kunne drømt om av en slik ordning.

 

Men så ga plutselig partneren hennes uttrykk for ubehag ved enkelte av tingene vi gjorde, så da har vi måttet slutte med disse tingene. Dette er selvsagt helt på sin plass å respektere, det er det ingen tvil om.

 

Men jeg opplever det allikevel som følelsesmessig vanskelig, og jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal håndtere det. Én ting er at det føles som en avvisning - det var greit for en uke siden, nå er det ikke greit lenger. En annen ting er at det føles som et skår i gleden - det var alt jeg kunne ha drømt om av en slik ordning, nå er det bare nesten[/ı] det. Jeg har på en måte tapt noe jeg satte veldig stor pris på.

 

Hvordan skal jeg klare å overvinne disse følelsene og sette pris på det vi faktisk har? De tingene vi ikke lenger kan gjøre er isolert sett forholdsvis bagatellmessige og vi kan oppnå mye av de samme tingene med andre metoder, men jeg klarer ikke helt å se forbi "jeg hadde det, og nå har jeg mistet det". 

 

Det gjør vondere enn jeg kan skjønne at det burde gjøre. 

 

Noen tanker?

Anonymous poster hash: 68682...5cf

[G27]

Du må nesten forklare litt mer detaljert om forholdet du har/hadde med denne jenta.

 

Du må uansett bare respektere avgjørelsen, ellers kommer du til å ødelegge forholdet til jenta og kjæresten, og det blir da meget egoistisk.

[Kikert]

Er du den fyren som har et åpent forhold og en kone du ikke er tiltrukket av lenger? Husker godt den tråden der og fyren var veldig frustrert og usikker på hva han skulle gjøre. Hvis det er deg så kan det være en grei idè å linke til den tråden så folk får infoen uten at det trengs å skrives her en gang til.

 

Uansett om det er deg eller ikke så må du vel nesten bare bite tennene sammen og ta det for hva det er. Gi det tid, prøv å ikke tenke og savne for mye, tenk på gledene du har her i livet og hva du nå kan gjøre for å tilfredsstille deg selv. Det er vel ingen fasitsvar på hvordan man skal komme seg over/ takle slike ting.

[AnonymDiskusjon]

Du må nesten forklare litt mer detaljert om forholdet du har/hadde med denne jenta.

 

Du må uansett bare respektere avgjørelsen, ellers kommer du til å ødelegge forholdet til jenta og kjæresten, og det blir da meget egoistisk.

 

Ja, avgjørelsen skal respekteres. Det er det ikke spørsmål om en gang.

 

Det handler mer om hvordan jeg skal håndtere måten jeg tenker rundt dette på.

 

Når det gjelder forholdet, så er det følelsesmessig et godt vennskap, med intimitet i tillegg. Våre primære romantiske partnere er for hennes del typen hennes og for min del min kone.

 

Eller tenker du detaljer rundt hva disse forskjellige tingene vi kan og ikke kan gjøre er?

 

Anonymous poster hash: 68682...5cf

[G27]

Altså, jeg går faktisk ut i fra at dere hadde sex, og at det er dette typen til "jenta di" nå har satt en stopper for. Det følelsesmessig og gode vennskapet regner jeg med dere får ha fortsatt. Og da regner jeg med at det innebærer å kunne snakke med hverandre om alt osv. Du kan åpne deg om ting du egentlig ikke vil at konen din skal vite om, og vica versa med jenta og typen hennes. 

 

Eventuelt, om du og din elskerinne delte en fetisj som deres partnere ikke har og ønsker å utføre, så skjønner jeg at du synes dette er vanskelig å takle. Er det noe heller spesielt, så kan det bli tøft å finne en ny elskerinne, selv om konen din skulle være åpen for det. 

 

Jeg har aldri vært i en slik situasjon og personlig har jeg ikke noe behov for å være i en slik situasjon heller, så jeg kan faktisk ikke svare på hvordan du skal komme deg igjennom det. Men man kan ikke alltid "få alt". Slik er det bare. Hvis du vil ha det lille ekstra, så må du nesten på utkikk etter en ny. 

[Gjest Bruker-245639]

Hvis du ikke kan ta hennes grensesetting på strak arm så er ikke denne livsformen noe for deg. Du er rett og slett ikke mentalt skikket til å leve slik.