Kjærlighetssorg... tenker tilbake på alt jeg gjorde feil...

[AnonymDiskusjon]

Jeg møtte en mann for over et år siden. Nå er det snart 2 måneder siden det ble slutt. Han sier at han mistet forelskelsen sin for meg av at jeg ikke lot han hilse på min familie, og at det ødela alt. Jeg hadde heller ikke fått hilse på hans familie. Jeg angrer på at jeg ikke lot han hilse på familien min men jeg var usikker på om han var seriøs av mange årsaker. Det var også mest meg som innledet dialoger. Han hadde ogå kontakt med en dame som han sa kun var venninne av han. Men han var hjemme hos henne iblant og det gjorde meg usikker. Men han gjorde ikke noe tiltak for å betrygge meg, og sa at jeg var bare så sjalu.

 

Nå vil han ikke ha mer med meg å gjøre. Jeg er fortsatt glad i han og lei meg for det jeg gjorde feil pga min egen usikkerhet på han.

 

Har dere også lett for å angre på det dere mulig gjorde feil. Hvordan bearbeide det? Og er det forståelig for dere at jeg kunne bli usikker på om han var seriøs mot meg?

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[danielch]

Man reflekterer oftest på feil etter slike brudd, men utifra det du forklarer så virker han som en type som ikke er verdt å ta vare på. Forstår godt at du føler deg usikker, spesielt mtp. sjalusiepisodene. En som faktisk prissetter sin partner ville ikke gjort det på den måten. 

[AnonymDiskusjon]

Ja det var det at han hadde dennw andre damen som en veldig god venninne som gjorde meg så usikker at jeg trodde at jeg fikk nei om jeg spurte om han ville hilse på familien min. Jeg var redd for avslag. Helt i starten sa han at han var forelsket. Men etter ca to til tre uker stoppet han å si det selv om jeg skrev: jeg er så forelsket i deg. Ja jeg bør nok ikke tenke sånn tilbake. Det er nok typisk vi mennesker.

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[danielch]

Dessverre er det sånn mennesker tenker, prøv å få fokuset på noe annet fornuftig. Ikke heng deg opp i folk som drar deg ned på den måten, helt klart at han ikke er verdt det utifra måten han oppførte seg på. Det er ikke noe du har gjort feil, jeg elsker når min forlovede sier sånne ting. Godt at du holdt han unna familien. Om du er personen som det virker som du er så er det mange gode mennesker du kan møte og dele livet med, du skulle bare visst! 

[AnonymDiskusjon]

Dessverre er det sånn mennesker tenker, prøv å få fokuset på noe annet fornuftig. Ikke heng deg opp i folk som drar deg ned på den måten, helt klart at han ikke er verdt det utifra måten han oppførte seg på. Det er ikke noe du har gjort feil, jeg elsker når min forlovede sier sånne ting. Godt at du holdt han unna familien. Om du er personen som det virker som du er så er det mange gode mennesker du kan møte og dele livet med, du skulle bare visst! 

Ja, veldig lett å tenke på hva jeg kan ha gjort feil. Jeg ble veldig forelsket i han. Og da ble det sånn at jeg var så redd å miste han at jeg ikke var modig nok til å være pågående om at han måtte hilse på min familie. Det var mest en følelse om at han ikke ønsket å binde seg som gjorde det. Jeg hadde det på følelsen. Jeg vet ikke om den magefølelsen var riktig eller ikke. Og på grunn av den damen som kom i veien for at jeg følte meg sikker og trygg.

 

Ja, jeg skal vel ikke tenke så mye over det. Det var nok årsaker som gjorde meg utrygg. Han var tung i kommunikasjon. Ikke flink til å prate. Tung å prate med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[Workman94]

Jeg møtte en mann for over et år siden. Nå er det snart 2 måneder siden det ble slutt. Han sier at han mistet forelskelsen sin for meg av at jeg ikke lot han hilse på min familie, og at det ødela alt. Jeg hadde heller ikke fått hilse på hans familie. Jeg angrer på at jeg ikke lot han hilse på familien min men jeg var usikker på om han var seriøs av mange årsaker. Det var også mest meg som innledet dialoger. Han hadde ogå kontakt med en dame som han sa kun var venninne av han. Men han var hjemme hos henne iblant og det gjorde meg usikker. Men han gjorde ikke noe tiltak for å betrygge meg, og sa at jeg var bare så sjalu.

 

Nå vil han ikke ha mer med meg å gjøre. Jeg er fortsatt glad i han og lei meg for det jeg gjorde feil pga min egen usikkerhet på han.

 

Har dere også lett for å angre på det dere mulig gjorde feil. Hvordan bearbeide det? Og er det forståelig for dere at jeg kunne bli usikker på om han var seriøs mot meg?

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

Skjønner faen ikke hva som er din feil her. ( beklager ordbruken,er ikke sint,men er bare sånn jeg prater til vanlig). Utifra det du skriver høres han ut som en drttunge, og ja, han har pult hu andre,trenger ikke være don juan for å skjønne det. Han sier ikke en dritt og sier du er sjalu eller gir deg ikke no grunn til å gjøre situasjonen bedre? spørsmålet er ikke om han har pult hu,men om hvor mange ganger.

 

Spørru meg høres han bare ut som en fitte som ikke vet hva det betyr å være i et forhold. Dette får meg til å lure på hvordan han er ellers fordi han høres jævlg spesiell ut,og ikke på den bra måten

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg møtte en mann for over et år siden. Nå er det snart 2 måneder siden det ble slutt. Han sier at han mistet forelskelsen sin for meg av at jeg ikke lot han hilse på min familie, og at det ødela alt. Jeg hadde heller ikke fått hilse på hans familie. Jeg angrer på at jeg ikke lot han hilse på familien min men jeg var usikker på om han var seriøs av mange årsaker. Det var også mest meg som innledet dialoger. Han hadde ogå kontakt med en dame som han sa kun var venninne av han. Men han var hjemme hos henne iblant og det gjorde meg usikker. Men han gjorde ikke noe tiltak for å betrygge meg, og sa at jeg var bare så sjalu.

 

Nå vil han ikke ha mer med meg å gjøre. Jeg er fortsatt glad i han og lei meg for det jeg gjorde feil pga min egen usikkerhet på han.

 

Har dere også lett for å angre på det dere mulig gjorde feil. Hvordan bearbeide det? Og er det forståelig for dere at jeg kunne bli usikker på om han var seriøs mot meg?

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

Skjønner faen ikke hva som er din feil her. ( beklager ordbruken,er ikke sint,men er bare sånn jeg prater til vanlig). Utifra det du skriver høres han ut som en drttunge, og ja, han har pult hu andre,trenger ikke være don juan for å skjønne det. Han sier ikke en dritt og sier du er sjalu eller gir deg ikke no grunn til å gjøre situasjonen bedre? spørsmålet er ikke om han har pult hu,men om hvor mange ganger.

 

Spørru meg høres han bare ut som en fitte som ikke vet hva det betyr å være i et forhold. Dette får meg til å lure på hvordan han er ellers fordi han høres jævlg spesiell ut,og ikke på den bra måten

 

Ja, han var spesiell. Jeg trodde at han ble glad i meg etter at vi hadde hatt kontakt ganske lenge. Men når han sa at forelskelsen ble borte fordi han ikke hadde fått hilse på familien min. 

 

Først møtte han meg via nettdating. Men han poengterte før treffet at den venninnen var viktig for han, og at hun ville han aldri miste ut av sitt liv. Men jeg trodde ikke at kontakten deres var så ekstrem som den var. 

Jeg klarte aldri å åpne meg helt for han, for han var litt tung i prat og dialog. Jeg følte at han var veldig sexuellt interessert. Og da han sluttet å si at han var forelsket i meg tilbake, når jeg sa det til han, så følte jeg at toget var kjørt. Itilegg pratet han så voldsomt om hvor viktig venninnen hans var. Dermed så klarte ikke jeg annet enn å se på han som en venn. Og jeg var sikker på at hvis jeg hadde spurt han om å treffe familien min så tror jeg at han hadde sagt nei. Jeg tror det var en fake unnskyldning for å slå opp. Man mister normalt sett ikke forelskelsen av noe sånnt. Hvis det var et problem, så burde han ha kommunisert med meg , og fortalt at det var et problem. Men det gjorde han ikke. Han snakket om at jeg kunne få hilse på venninnen hans, men ikke familien. Men er det nødvendig at du hilser på venninnen min sa han.. for da prater dere vel bare om meg... 

 

Nei jeg tror ikke at jeg skal tenke så mye på hva jeg gjorde feil her. Jeg tror at jeg har riktig i at mannen oppførte seg useriøs ovenfor meg. For alle hadde vel følt at et slikt forhold han hadde til venninnen ville blitt forvirrende, uansett om det var noe mer mellom de eller ikke. 

 

Jeg får bare slutte å tenke over hva jeg gjorde feil. Han gjorde sine feil han og. Men selv om han gjorde feil så ville jeg ikke dumpe han. Så det var meg som ble dumpet. 

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[mortex2008]

Jeg sier bare Gratulerer. Det er helt fantastisk at dere ikke lenger er sammen. Egentlig så burde du ringe og takke han.... Ja du føler ikke det slik nå, men bare vent noen mnd så kan du ta frem dette innlegget og smile.... Tenkt om dere hadde fått barn sammen om noen år.... hvordan ville det gått....

 

Nei pris deg lykkelig for at dere ikke er sammen. Et forhold skal ikke være slik.

 

Og slutt å skyld på deg selv. Tenk heller at du var fornuftig og dersom du ikke hadde handlet slik så hadde du kanskje ikke funnet ut hvem han egentlig var.... Så du gjorde helt rett og ikke noe feil..... (ut ifra den informasjonen som du gir oss)

 

Feir friheten med å gjøre noe sprøtt. Unn deg noe som du ellers ikke ville gjort. Belønn deg selv og si det fortjener du faktisk.

 

:-)

[AnonymDiskusjon]

Jeg sier bare Gratulerer. Det er helt fantastisk at dere ikke lenger er sammen. Egentlig så burde du ringe og takke han.... Ja du føler ikke det slik nå, men bare vent noen mnd så kan du ta frem dette innlegget og smile.... Tenkt om dere hadde fått barn sammen om noen år.... hvordan ville det gått....

 

Nei pris deg lykkelig for at dere ikke er sammen. Et forhold skal ikke være slik.

 

Og slutt å skyld på deg selv. Tenk heller at du var fornuftig og dersom du ikke hadde handlet slik så hadde du kanskje ikke funnet ut hvem han egentlig var.... Så du gjorde helt rett og ikke noe feil..... (ut ifra den informasjonen som du gir oss)

 

Feir friheten med å gjøre noe sprøtt. Unn deg noe som du ellers ikke ville gjort. Belønn deg selv og si det fortjener du faktisk.

 

:-)

Ja, jeg kan vel bare gratulere meg selv i stedet for å slippe å ha mer med han å gjøre. For et forhold med han var nok helt feil. Tiden jeg har brukt med han ... over et år, føles ut som Waste of time men samtidig får jeg heller se på det som en lærdom og erfaring.

 

Han fortalte på slutten at han ville ikke ha mer med meg å gjøre, og at han ikke hadde de samme følelsene som meg. Var ganske vondt å høre. Tror at han skal ha funnet seg en dame som er 14 år yngre enn han selv. En fotomodell. Og det var et slag i ansiktet. Jeg føler jo det sånn at jeg ikke var bra nok, men jeg bør nok heller tenke at hans måte å behandle meg på var for useriøs og ikke bra nok for meg. Selv om det var meg som ble dumpet.

 

Det som såret meg mest var all den tiden vi hadde brukt sammen, også plutselig er han helt borte av livet mitt. Den var litt tung. Men tror ikke at han savner meg.

 

Jeg skal være glad at det er over når han ikke kunne verdsette meg høyere. Og jeg bør nok slutte å ta skyld på meg selv.

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[BadCat]

Finn deg en som er kjærestemateriale. Hver dag er en ny mulighet og livet er for kort til å gråte over det som glapp.

[AnonymDiskusjon]

Finn deg en som er kjærestemateriale. Hver dag er en ny mulighet og livet er for kort til å gråte over det som glapp.

Ja, samtidig så sånn som de andre sier her.. så tror jeg faktisk at den mannen ikke var seriøs med meg fra starten. For hadde han vært seriøs så ville han aldri ha vært så opptatt av den venninnen fra starten. Han ville i det minste betrygget meg bedre, og gjort meg trygg og sikrere.

Jeg vet: Selv om jeg føler at dette var vondt, og selv om jeg føler at denne mannen var mer tiltrekkende enn de fleste jeg vet om, så vet jeg at jeg kan finne en mann som tar vare på meg og verdsetter meg. Jeg skulle ha gått tidligere, for den mannen kan ikke ha verdsatt meg. Men erfaring gjør en klokere.

 

Selv om det ga en stor støkk og gjorde meg oppgitt, så fins det nok menn som vil verdsette meg bedre

 

Takk for kommentarene.

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[Civilix]

For å legge en fornuftig stemme som ikke bare er hodeløst støttende inn i tråden, bruk situasjonen til å lære før neste forhold.

 

Sjalusi er en dårlig ting, og dette er noe du kan jobbe med å fjerne før du driver vekk nestemann også.

 

Og jeg tror de fleste har en forventning til å treffe familien før ett år har gått, jeg selv ville hatt en forventning om å treffe svigers innen 3 måneder av starten av forhold. Det er ganske lett å se hvordan dette dempet hans interesse.

 

Men gjort er gjort, så husk at dette er noe du fikser i ditt neste forhold.

[AnonymDiskusjon]

Årsaken til at jeg ikke la familien borti dette var at han virket useriøs ut. Og han hadde den venninnen som han var hjemme hos

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[AnonymDiskusjon]

For å legge en fornuftig stemme som ikke bare er hodeløst støttende inn i tråden, bruk situasjonen til å lære før neste forhold.

 

Sjalusi er en dårlig ting, og dette er noe du kan jobbe med å fjerne før du driver vekk nestemann også.

 

Og jeg tror de fleste har en forventning til å treffe familien før ett år har gått, jeg selv ville hatt en forventning om å treffe svigers innen 3 måneder av starten av forhold. Det er ganske lett å se hvordan dette dempet hans interesse.

 

Men gjort er gjort, så husk at dette er noe du fikser i ditt neste forhold.

Han oppførte seg som om han var uaeriøs. På noen av datene sa han at han egentlig skulle vært hjemme og sovet istedet. Jeg trodde at jeg ville fått nei om jeg hadde spurt. For han stoppet tidlig med å gjengjelde kjærlighetserklæringer

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660

[AnonymDiskusjon]

For å legge en fornuftig stemme som ikke bare er hodeløst støttende inn i tråden, bruk situasjonen til å lære før neste forhold.

 

Sjalusi er en dårlig ting, og dette er noe du kan jobbe med å fjerne før du driver vekk nestemann også.

 

Og jeg tror de fleste har en forventning til å treffe familien før ett år har gått, jeg selv ville hatt en forventning om å treffe svigers innen 3 måneder av starten av forhold. Det er ganske lett å se hvordan dette dempet hans interesse.

 

Men gjort er gjort, så husk at dette er noe du fikser i ditt neste forhold.

Jeg er enig i det at det er riktig å spørre om de vil møte familien innen det er gått 3-4 måneder. Men jeg var ikke modig nok til å spørre. Jeg var så forelsket, og var redd for å miste han med å spørre. Jeg angrer på det den dag i dag, for hadde jeg spurt så hadde jeg iallefall gjort det riktige men samtidig så gjelder det også å sitte seg inn i usikkerheten. 

 

Hvem blir ikke usikker av dette: 

 

- at han sier i starten hvis været var dårlig, at han skulle heller vært hjemme alene hos seg og sovet i stedet. Dette sa han flere ganger da vi møttes. Tilslutt spurte jeg han om hvorfor han sa det. Og da sa han at det var fordi været var dårlig. Men jeg tolket det som et tegn på uinteresse. 

- Han hadde denne venninnen som han hadde jevn kontakt med hele tiden.Han sa at hun ville han aldri miste, så hvis jeg ikke aksepterte vennskapet deres så fikk jeg gå. 

- Jeg skrev til han på melding om at jeg var så forelsket i han, men han skrev ikke det samme tilbake. Han kommenterte det ikke en gang. Dette var tidlig i datefasen, og da ble jeg veldig usikker.

- Han sendte nakenbilder helt i starten, og begynte å sende mye slike bilder. 

 

Så kanskje jeg ikke bør klandre meg selv fordi at jeg ikke var modig nok til å spørre om å forandre status på facebook, og å besøke familie. For hvem ville ikke blitt usikker over det jeg skriver over. Man har ofte en viss magefølelse. Hvis det samme skjer igjen så vil jeg rygge, og gå. 

 

Anonymous poster hash: 2bf5f...660