Leve uten mobil

[jakja83]

Prøver en mellomting, men det skjer ofte at jeg lurer på hvor telefonen er når jeg skal legge med og da ligger den ofte i bilen fra jeg kom hjem fra jobb. Tar det som et sunnhetstegn.

[Btbw]

 

  "hvor er du?", "går det bra?","kommer du hjem til middag"...

De spørsmålene blir jo sendt av en god grunn.

 

"Hvor er du", "går det bra" er bare små bekymringer som dine foreldre har for deg og de ønsker bare å vite at du har det fint og er på et trygt sted. Send de en liten melding innimellom uten at de trenger å spørre, så skal du se at de blir ekstra glad.

 

"Kommer du hjem til middag" er et logistikkspørsmål. Antagelig må de planlegge innkjøp og mengde mat de skal lage og ha ferdig til en gitt tid. Da trenger de litt info fra deg for å få dette til. Du må gjerne droppe å svare men da kan du heller ikke forvente å få mat...

 

Jeg tror det enkleste du kan gjøre er å se på mobilen din som et hjelpemiddel for både deg selv og alle rundt deg til å forenkle hverdagen til alle. Det er ikke noe poeng å lage den til et problem, den kommer nok til å bli mer og mer sentral i alles liv.

 

Sant det men samtidig så er jeg 26 år og har mitt eget liv å tenke på. Jeg tar spanskkurs 2 ganger i uken, PT-timer 1-2 ganger i uken, innebandytrening, basketballtrening, går til psykolog og søker på jobb. Hvordan konsentrere seg når mobilen piper i tide og utide? I tillegg vil jeg ikke at mor og mormor skal vite hvor jeg er til enhver tid. Prøver meg litt på dating osv;) Hvordan skal jeg treffe kvinnen i mitt liv hvis jeg henger med de eldre på kveldene? Da blir det Dagsrevyen og Norske Talenter resten av livet. Hadde ei jente som jeg var sammen med men hun er i Romania. Chatter av og til litt og snakker med jenter i butikker men så må jeg alltid tilbake igjen "til middag", "kveldsmat", "Norske Talenter" og lignende.

[Zeph]

Sant det men samtidig så er jeg 26 år og har mitt eget liv å tenke på. Jeg tar spanskkurs 2 ganger i uken, PT-timer 1-2 ganger i uken, innebandytrening, basketballtrening, går til psykolog og søker på jobb. Hvordan konsentrere seg når mobilen piper i tide og utide? I tillegg vil jeg ikke at mor og mormor skal vite hvor jeg er til enhver tid. Prøver meg litt på dating osv;) Hvordan skal jeg treffe kvinnen i mitt liv hvis jeg henger med de eldre på kveldene? Da blir det Dagsrevyen og Norske Talenter resten av livet. Hadde ei jente som jeg var sammen med men hun er i Romania. Chatter av og til litt og snakker med jenter i butikker men så må jeg alltid tilbake igjen "til middag", "kveldsmat", "Norske Talenter" og lignende.

Henger du med eldre? Kva har det med saken å gjere?

 

Skru av lyden om du ikkje vil bli forstyrra. Eventuelt skru av varsel på det du ikkje vil ha varsel om. I ein alder av 26 treng du ikkje oppdatere familien på kvar du er til ei kvar tid. Du kan sjå på mobilen her og der, på den måten er det du som avgjer når du vil svare på meldingar og sånt.

[rogkas]

 

 

  "hvor er du?", "går det bra?","kommer du hjem til middag"...

De spørsmålene blir jo sendt av en god grunn.

 

"Hvor er du", "går det bra" er bare små bekymringer som dine foreldre har for deg og de ønsker bare å vite at du har det fint og er på et trygt sted. Send de en liten melding innimellom uten at de trenger å spørre, så skal du se at de blir ekstra glad.

 

"Kommer du hjem til middag" er et logistikkspørsmål. Antagelig må de planlegge innkjøp og mengde mat de skal lage og ha ferdig til en gitt tid. Da trenger de litt info fra deg for å få dette til. Du må gjerne droppe å svare men da kan du heller ikke forvente å få mat...

 

Jeg tror det enkleste du kan gjøre er å se på mobilen din som et hjelpemiddel for både deg selv og alle rundt deg til å forenkle hverdagen til alle. Det er ikke noe poeng å lage den til et problem, den kommer nok til å bli mer og mer sentral i alles liv.

 

Sant det men samtidig så er jeg 26 år og har mitt eget liv å tenke på. Jeg tar spanskkurs 2 ganger i uken, PT-timer 1-2 ganger i uken, innebandytrening, basketballtrening, går til psykolog og søker på jobb. Hvordan konsentrere seg når mobilen piper i tide og utide? I tillegg vil jeg ikke at mor og mormor skal vite hvor jeg er til enhver tid. Prøver meg litt på dating osv;) Hvordan skal jeg treffe kvinnen i mitt liv hvis jeg henger med de eldre på kveldene? Da blir det Dagsrevyen og Norske Talenter resten av livet. Hadde ei jente som jeg var sammen med men hun er i Romania. Chatter av og til litt og snakker med jenter i butikker men så må jeg alltid tilbake igjen "til middag", "kveldsmat", "Norske Talenter" og lignende.

 

 

Når du er 26 år er du både gammel nok og myndig nok til å bestemme over ditt eget liv. Du trenger jo heller ikke å spørre her inne om du skal leve uten en mobiltelefon. Det bestemmer du selv.

 

Men uansett hvor gammel du blir så vil du alltid være guttungen til din mor. Det tar aldri slutt, noe som egentlig er bra. Så ta vare på din mor og mormor og send de en liten hilsen innimellom. Det trenger ikke være noe annet enn at du minner dem på at du husker dem...Det tar deg noen få sekunder og har ingen tidsmessig påvirkning på hvor travelt man ellers måtte ha laget livet sitt. Det har heller ingen påvirkning på om du treffer en jente eller ikke. Jeg tipper at en jente vil være imponert over deg hvis du tar vare på din mor og mormor med en liten melding i ny og ne i ditt ellers så travle liv...:-)

 

Med det sagt, hvis du virkelig ønsker å delvis melde deg ut av samfunnet ved å legge bort mobilen din så er det ditt valg. Men du gjør ikke deg selv en tjeneste med dette og du blir jo bare asosial av det. Det er også et valg man selv skal stå helt fritt til å ta.

[zeebra]

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

 

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

 

 

Absolutt, veldig viktige poeng. Angst spesielt. Nervøsitet osv også. Folk blir nesten nervøs nå idag om de må se noen inne i øynene eller holde en full samtale. Da er det enklere å gjemme seg bort i telefonen. Det med å kjede seg er rimelig trist. Kjedsomhet gjør at kreativitet blomstrer. Det er bra å kunne kjede seg! Det er et viktig symptom på et bra samfunn vil jeg si. Det må være forferdelig å miste evnen til å kunne kjede seg, og da er jo mobilen en glimrende løsning, full av distraksjoner og ting man kan bedrive tiden med slik at man aldri kjeder seg. Kjedelighet vil nok etterhvert utarte seg som dramatisk for disse menneskene og konsekvensene vil nok oppleves som abstinenser.

 

Jeg er enig i det du sier med telefonbruk også. Selv liker jeg ikke å være tilgjengelig hele tiden. Jeg er egentlig kun tilgjengelig når jeg ønsker å være tilgjengelig. Ellers ligger telefonen i et annet rom stort sett hele dagen. Hvis noen ringer kan jeg bare ringe tilbake. Vanligvis er det få ting som haster så veldig at det ikke er mulig å ringe tilbake eller bli enig om noe neste dag, og da er det som du sier mye enklere med tekstsamtale hvor f.eks 5 enkle utsagt i en dialog kan utspille seg over 24 timer og gjøre planlegging mye enklere for begge parter

[zeebra]

 

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

Et lite innspill, siden du setter spørsmålstegn til slutt der...:-)

 

Det kan virke som du har lyst til å forsøke å leve et liv uten mobiltelefon, eller i det minste redusere bruken av den til et absolutt minimum. For all del, gjør det! Du trenger da ikke spørre noen her inne om du kan gjøre det.

 

Men ikke glem at d kanskje er noen i den andre enden som trenger en tilbakemelding fra deg, enten skriftlig eller muntlig, når de forsøker å få tak i deg. Det er ikke alltid sånn at du selv kan bestemme deg for når du gidder å svare.

 

Jeg forstår ikke poenget med eksperimentet ditt, for meg er mobiltelefonen en dings som har gjort livet lettere. Men hvis du syns den gjør ditt liv vanskeligere, så bør du droppe å bruke den.

 

 

Poenget er vel at det finnes et midtpunkt mellom ingen bruk og misbruk. Fordel med dagens telefoner er at de kan kommunisere på mange måter, som alle har egne fordeler. Samtaler (tradisjonell), ip telefoni, sms, email, datasamtale m.fl. Jeg bruker selv ikke datasamtale (chat) fordi jeg synes om noen ønsker å skrive noe til meg kan de ofre et par øre på en sms om det er viktig, eller sende meg en lang epost om det er mer komplekst. Jeg ser ikke noe problem med å bruke chat, det kan ofte være mer fordelaktiv enn samtale, epost, sms osv, men det kan også misbrukes til de grader. "Overkommunikasjon" er jo et rimelig vanlig problem idag. Enkleste måten det kan forekomme på er jo med datasamtaler eller ip telefoni. Det kan selvsagt også forekomme over de andre kommunikasjonsmetodene. Jeg bruker ikke IP telefoni fordi jeg ikke liker å være tilkoblet nett hele tiden. Jeg kobler til nett manuelt og holder selv kontroll over det. Det har litt med sikkerhet osv å gjøre, mindre angrepsvektor. IP telefoni på hele tiden bruker masse strøm i tillegg og avhenger normalt av wifi eller 3g som enten er krevende for batteri eller koster penger, eller begge deler.

 

Alle samtaleformer er fordelaktige på egne måter. Da blir det litt flåsete og unødvendig å foreslå at han skal leve uten telefon bare fordi han argumentere for fornuftig bruk av teknologi heller enn misbruk. Det betyr jo selvsagt ikke at han påstår at "mobil gjør livet vanskeligere" slik som du legger påstand om hva han sier.

[rogkas]

 

 

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

Et lite innspill, siden du setter spørsmålstegn til slutt der...:-)

Det kan virke som du har lyst til å forsøke å leve et liv uten mobiltelefon, eller i det minste redusere bruken av den til et absolutt minimum. For all del, gjør det! Du trenger da ikke spørre noen her inne om du kan gjøre det.

Men ikke glem at d kanskje er noen i den andre enden som trenger en tilbakemelding fra deg, enten skriftlig eller muntlig, når de forsøker å få tak i deg. Det er ikke alltid sånn at du selv kan bestemme deg for når du gidder å svare.

Jeg forstår ikke poenget med eksperimentet ditt, for meg er mobiltelefonen en dings som har gjort livet lettere. Men hvis du syns den gjør ditt liv vanskeligere, så bør du droppe å bruke den.

 

Poenget er vel at det finnes et midtpunkt mellom ingen bruk og misbruk. Fordel med dagens telefoner er at de kan kommunisere på mange måter, som alle har egne fordeler. Samtaler (tradisjonell), ip telefoni, sms, email, datasamtale m.fl. Jeg bruker selv ikke datasamtale (chat) fordi jeg synes om noen ønsker å skrive noe til meg kan de ofre et par øre på en sms om det er viktig, eller sende meg en lang epost om det er mer komplekst. Jeg ser ikke noe problem med å bruke chat, det kan ofte være mer fordelaktiv enn samtale, epost, sms osv, men det kan også misbrukes til de grader. "Overkommunikasjon" er jo et rimelig vanlig problem idag. Enkleste måten det kan forekomme på er jo med datasamtaler eller ip telefoni. Det kan selvsagt også forekomme over de andre kommunikasjonsmetodene. Jeg bruker ikke IP telefoni fordi jeg ikke liker å være tilkoblet nett hele tiden. Jeg kobler til nett manuelt og holder selv kontroll over det. Det har litt med sikkerhet osv å gjøre, mindre angrepsvektor. IP telefoni på hele tiden bruker masse strøm i tillegg og avhenger normalt av wifi eller 3g som enten er krevende for batteri eller koster penger, eller begge deler.

 

Alle samtaleformer er fordelaktige på egne måter. Da blir det litt flåsete og unødvendig å foreslå at han skal leve uten telefon bare fordi han argumentere for fornuftig bruk av teknologi heller enn misbruk. Det betyr jo selvsagt ikke at han påstår at "mobil gjør livet vanskeligere" slik som du legger påstand om hva han sier.

La oss i det minste håpe at trådstarter finner sin naturlige balanse i sin bruk av mobiltelefon. For jeg tror ikke det er så enkelt å leve helt uten, som han spurte om opprinnelig, og det var det jeg tolket dit at mobilen kunne være et element som gjorde ting unødvendig vanskelig for han.

[Btbw]

 

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

 

Absolutt, veldig viktige poeng. Angst spesielt. Nervøsitet osv også. Folk blir nesten nervøs nå idag om de må se noen inne i øynene eller holde en full samtale. Da er det enklere å gjemme seg bort i telefonen. Det med å kjede seg er rimelig trist. Kjedsomhet gjør at kreativitet blomstrer. Det er bra å kunne kjede seg! Det er et viktig symptom på et bra samfunn vil jeg si. Det må være forferdelig å miste evnen til å kunne kjede seg, og da er jo mobilen en glimrende løsning, full av distraksjoner og ting man kan bedrive tiden med slik at man aldri kjeder seg. Kjedelighet vil nok etterhvert utarte seg som dramatisk for disse menneskene og konsekvensene vil nok oppleves som abstinenser.

 

Jeg er enig i det du sier med telefonbruk også. Selv liker jeg ikke å være tilgjengelig hele tiden. Jeg er egentlig kun tilgjengelig når jeg ønsker å være tilgjengelig. Ellers ligger telefonen i et annet rom stort sett hele dagen. Hvis noen ringer kan jeg bare ringe tilbake. Vanligvis er det få ting som haster så veldig at det ikke er mulig å ringe tilbake eller bli enig om noe neste dag, og da er det som du sier mye enklere med tekstsamtale hvor f.eks 5 enkle utsagt i en dialog kan utspille seg over 24 timer og gjøre planlegging mye enklere for begge parter

Gode poeng. Det med at jeg kjeder meg er pga. har vert uten jobb i 10mnd, hm. En stor grunn til at jeg ikke har på mobilen er at jeg kom inn i et miljø jeg ikke trivdes i og prøver enten å finne nye venner / søke tilbake til røttene. Kanskje du kan ha et tidsrom der du sjekker sånn at folk vet ca. når du svarer (mellom 16-18 eks.) så har du litt fleksitid?

[zeebra]

 

 

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

 

Absolutt, veldig viktige poeng. Angst spesielt. Nervøsitet osv også. Folk blir nesten nervøs nå idag om de må se noen inne i øynene eller holde en full samtale. Da er det enklere å gjemme seg bort i telefonen. Det med å kjede seg er rimelig trist. Kjedsomhet gjør at kreativitet blomstrer. Det er bra å kunne kjede seg! Det er et viktig symptom på et bra samfunn vil jeg si. Det må være forferdelig å miste evnen til å kunne kjede seg, og da er jo mobilen en glimrende løsning, full av distraksjoner og ting man kan bedrive tiden med slik at man aldri kjeder seg. Kjedelighet vil nok etterhvert utarte seg som dramatisk for disse menneskene og konsekvensene vil nok oppleves som abstinenser.

 

Jeg er enig i det du sier med telefonbruk også. Selv liker jeg ikke å være tilgjengelig hele tiden. Jeg er egentlig kun tilgjengelig når jeg ønsker å være tilgjengelig. Ellers ligger telefonen i et annet rom stort sett hele dagen. Hvis noen ringer kan jeg bare ringe tilbake. Vanligvis er det få ting som haster så veldig at det ikke er mulig å ringe tilbake eller bli enig om noe neste dag, og da er det som du sier mye enklere med tekstsamtale hvor f.eks 5 enkle utsagt i en dialog kan utspille seg over 24 timer og gjøre planlegging mye enklere for begge parter

Gode poeng. Det med at jeg kjeder meg er pga. har vert uten jobb i 10mnd, hm. En stor grunn til at jeg ikke har på mobilen er at jeg kom inn i et miljø jeg ikke trivdes i og prøver enten å finne nye venner / søke tilbake til røttene. Kanskje du kan ha et tidsrom der du sjekker sånn at folk vet ca. når du svarer (mellom 16-18 eks.) så har du litt fleksitid?

 

 

Nei, jeg har ikke noe spesielt tidsrom egentlig. Det er jo mye sjeldnere at ting haster enn det folk har intrykk av. Når alt er tilgjengelig så enkelt tror enkelte individer at selv fleksible ting haster.

 

Egentlig behandler jeg jo mobiltelefonen mer som en fastlinjetelefon når den er hjemme, en fastlinjetelefon jeg KAN (men ofte ikke) ta med meg overalt.

 

Egentlig er det ikke så vanskelig.

- Om noen ringer vil jeg ofte merke det og har mulighet til å ta telfonen om jeg ønsker det

- Hvis jeg ikke merker at telefonen ringer, kan jeg alltids ringe tilbake når jeg ser hvem som har ringt

- Hvis noen umiddelbart ønsker at jeg (eller generelt sett noen) skal vite noe snarest mulig, så er SMS et bra alternativ

- SMS kan brukes til å legge igjen beskjed til noen

- Folk kan også ofte legge igjen telefonsvar til andre

- Hvis SMS ikke er nok til å beskrive en kompleks situasjon, så har de aller fleste også epost tilgjengelig på mobilen

 

Alle de i kombinasjon fungerer egentlig greit nok. Jeg ser ikke behovet med å ha telefonen limt til hånden bare fordi den er mobil. Jeg anser dagens bruk av mobiler som misbruk og sammenlikner ofte dagens mobilmisbruk med narkotikamisbruk. På mange måter samme abstinenser, angst osv vil oppstå om man fratar en person mobilen, som om man fratar en narkotikamisbruker sin narkotika.

 

Jeg synes derfor det er meget viktig å sette grenser når det kommer til mobilbruk. Jeg har kanskje satt min grense noe strengt, men det er fordi jeg vet hvor lett den kan misbrukes og fordi jeg vet at jeg som alle andre ikke er noe superman som mye lettere enn andre kan motstå det. Jeg kjenner jo til problemstillingen siden jeg selv har vokst opp i data alderen og har selv misbrukt både internett, mobil og datamaskiner. Faktisk var det en fyr i Asia som døde av spillgalskap. Ikke den du tenker på, men fordi dataspillgalskapen hans gjorde at han ikke fikk i seg nok veske, fordi han ikke fikk i seg nok mat kombinert med underinntak av vann.

 

Det er prikken over i'en. I Kina har de klinikker for internetavhengighet, data avhengighet osv. Det er faktisk en realitet.

 

Jeg har også i stor grad frasparket med internettavhengighet også, og overforbruker iallefall ikke datamaskiner mer heller. Jeg er nok fremdeles litt avhengig av digitale media totalt sett, og ser f.eks altfor mye film. Det blir nok neste misbruk å forkaste. Forhåpentligvis.

[zeebra]

 

 

 

 

 

Har tatt pause fra mobilen 1 uke pga. influensa. Er det mulig å leve uten mobil i dagens samfunn?

 

Ja, det er fullt mulig. Jeg levde uten mobil i tidsrommet 2008-2010. Jeg angrer på at jeg skaffet meg mobil. Jeg er uansett langt mindre avhengig en folk flest hvor telefonen nærmest er limt til hånden og hvor mobilen er del av nevroser hvor den må sjekkes hele tiden selv om ingenting har skjedd.

 

Jeg ignorerer selv ofte SMS eller liknende. Jeg har ingen behov for å lese det med en gang. Kan godt sjekke det timer senere. Ikke noe problem.

 

Folk flest er på autopilot hvor de gjør samme rutine på mobilen hvert minutt eller hvert andre minutt. Trist.

Bra svar. Jeg tror det har litt med angst å gjøre. Det er enklere å sitte med mobilen enn å gå ut og snakke med folk. I tillegg så kan det være at man kjeder seg og føler at det må skje noe hele tiden. Uten mobil så kan det være at man er redd for å gå glipp av noe, men hva skal man gå glipp av? Kanskje man går glipp av noen invitasjoner så det kan jo være litt dumt da, men så kan man si neste gang man treffer personen "du, jeg var litt trøtt så jeg sjekket ikke telefonen, beklager det. La oss treffes en annen gang". Eller så kan man ha faste avtaler. Dette gjør at man ikke trenger telefonen så mye fordi da vet man hvor man skal være de ulike dagene. Meldinger kan man få på messenger-app og bruke for eksempel en ipod. Da slipper man ringingen. Jeg liker å bruke litt tid på å tenke hva jeg skal svare sånn at jeg finner et bra svar. Når det ringer må jeg ta det på sparket og det går ikke alltid så bra. Innspill?

Et lite innspill, siden du setter spørsmålstegn til slutt der...:-)

Det kan virke som du har lyst til å forsøke å leve et liv uten mobiltelefon, eller i det minste redusere bruken av den til et absolutt minimum. For all del, gjør det! Du trenger da ikke spørre noen her inne om du kan gjøre det.

Men ikke glem at d kanskje er noen i den andre enden som trenger en tilbakemelding fra deg, enten skriftlig eller muntlig, når de forsøker å få tak i deg. Det er ikke alltid sånn at du selv kan bestemme deg for når du gidder å svare.

Jeg forstår ikke poenget med eksperimentet ditt, for meg er mobiltelefonen en dings som har gjort livet lettere. Men hvis du syns den gjør ditt liv vanskeligere, så bør du droppe å bruke den.

 

Poenget er vel at det finnes et midtpunkt mellom ingen bruk og misbruk. Fordel med dagens telefoner er at de kan kommunisere på mange måter, som alle har egne fordeler. Samtaler (tradisjonell), ip telefoni, sms, email, datasamtale m.fl. Jeg bruker selv ikke datasamtale (chat) fordi jeg synes om noen ønsker å skrive noe til meg kan de ofre et par øre på en sms om det er viktig, eller sende meg en lang epost om det er mer komplekst. Jeg ser ikke noe problem med å bruke chat, det kan ofte være mer fordelaktiv enn samtale, epost, sms osv, men det kan også misbrukes til de grader. "Overkommunikasjon" er jo et rimelig vanlig problem idag. Enkleste måten det kan forekomme på er jo med datasamtaler eller ip telefoni. Det kan selvsagt også forekomme over de andre kommunikasjonsmetodene. Jeg bruker ikke IP telefoni fordi jeg ikke liker å være tilkoblet nett hele tiden. Jeg kobler til nett manuelt og holder selv kontroll over det. Det har litt med sikkerhet osv å gjøre, mindre angrepsvektor. IP telefoni på hele tiden bruker masse strøm i tillegg og avhenger normalt av wifi eller 3g som enten er krevende for batteri eller koster penger, eller begge deler.

 

Alle samtaleformer er fordelaktige på egne måter. Da blir det litt flåsete og unødvendig å foreslå at han skal leve uten telefon bare fordi han argumentere for fornuftig bruk av teknologi heller enn misbruk. Det betyr jo selvsagt ikke at han påstår at "mobil gjør livet vanskeligere" slik som du legger påstand om hva han sier.

La oss i det minste håpe at trådstarter finner sin naturlige balanse i sin bruk av mobiltelefon. For jeg tror ikke det er så enkelt å leve helt uten, som han spurte om opprinnelig, og det var det jeg tolket dit at mobilen kunne være et element som gjorde ting unødvendig vanskelig for han.

 

 

Tja. Jeg er ikke helt enig der. Jeg vokste opp i en digital alder, men såpass tidlig at jeg vet at man fint kan leve uten mobiler også. Jeg kjenner til fordelene og ulempene.

 

Det går fint å leve uten mobiltelefon. Men, det er et meget nyttig produkt.

[Brattus]

Oh God! Stopp med dette siteringshelvete 

 

For min del er avhengig av selve mobilen, men ikke avhengig av å sjekke mobilen hele tiden. Bruker den heller til å oppdatere meg, infomere meg og til å holde kontakten med andre. 

Vankselig å leve uten mobil nå, men tror folk flest kan bli mye flinkere til å bruke mobilen mindre

Bare jeg ser rundt meg her jeg sitter nå, så er det flere som stirrer ned i mobilen uten å snakke med de rundt seg, Litt trist egentlig..