[Løst] Avtalebrudd?

[Krh]

Jeg ble kontaktet av Peder Ås som lurte på om det forelå et avtalebrudd og hvordan han skulle gå frem. Mitt juridisk kunnskap når det gjelder avtaler er begrenset til første år avtalerett.

Peder Ås fikk et forliksrådsdom på seg for noen år siden. Peder Ås ønsker å gjøre opp for seg og derfor kontakter den selskapet som er ansvarlig for kravet for å inngå et betalingsavtale.

Etter litt frem og tilbake blir de enige om at Peder Ås skal betale hovedkravet og resten når han er ferdig med omskolering. Selskapet som er ansvarlig for kravet gir beskjed at han skal forholde seg til å "betale "beløp" inn på konto før "dato" og resten av kravet når han er ferdig med omskolering. Rentene skulle han se bort fra".

 

Peder Ås syns at dette hørtes akseptabelt og for å være sikker på avtalen skrev han tilbake til selskapet som er ansvarlig for innkreving av kravet hvilken avtale han godkjente. Peder Ås skrev " her er avtalen jeg godtar: jeg innbetaler "beløp" inn på konto og resten når jeg er ferdig med omskolering, ser bort fra rentene". Dette hadde han klipt og limt inn fra tilbudet som han fikk.

Peder Ås betalte inn "beløp" etter avtale og før fristen. I mellomtiden hadde saksbehandler forlangt å få er gjeldsbrev for at avtalen skulle være gyldig.

 

I den forslag til avtale sto det klart og tydelig, "du forholder deg til følgende" betale ned den skyldig beløpet og resten når ferdig med omskolering. Videre ned på e-posten står det om ikke beløpet er innbetalt til "dato" og gjeldsbrevet returnert signert er avtalen ikke gyldig og hele kravet forfaller.

Peder hevder at han har forholdt seg til det han fikk beskjed å forholde seg til. Videre hevder han at han sendte tilbake hvilken avtale han godkjente. Han sendte et e-post til innkrever at han hadde innbetalt pengene etter den avtale som han godtok. Uten den gjeldsbrevet.

Nylig har Peder mottatt et brev fra namsmannen om krav for resten av beløpet. Etter å ha kontaktet innkrever fikk Peder beskjed at siden gjeldsbrevet ble ikke returnert forfalte hele kravet, og det forelå ingen anvtale.

Peder mener at dette er avtalebrudd ettersom han sendte inn hvilken avtale gan godkjente og innkrever hadde beholdt de innbetalte midler. Peder hevder at ettersom innkrever beholdte de innbetalte midler at de er bundet av den avtale som han godkjente, uten gjeldsbrevet.

 

Videre hevder Peder at dersom innkrever ikke mente at det forelå en avtale hadd de plikt til å tilbakeføre de midlene som ble innbetalt i "henhold" til avtalen. Noe som innkrever har ikke ville gjøre.

 

Peder er en stå person, han vil gjøre opp for seg, men ønsker at ting skal gjøres riktig.

Jeg må nesten si meg enig med Peder at dersom det foreligger en avtale mellom han og innkrever har innkrever brudt avtalen og Peder burde få erstattet kr 1,500 for rettsgebyrer pluss eventuelle renter på det. Videre om det ikke foreligger en avtale burde de innbetalte penger blitt returnert, uansett om det er penger han skylder. Pengene er innbetalt i henhold til en avtale som ikke er gyldig. I det minste burde innkrever ha hørt om det var greit de beholdte pengene uansett om det ikke forelå en avtale.

Avtalerettslige kunnskapene mine er ganske laber og jeg vet ikke helt hva jeg kan råde han til å gjøre rent praktisk.

[krikkert]

Generelt sett vil det at et krav er fastslått ved dom ikke være noe hindre for at partene inngår en senere avtale om kravet. Det er den som hevder at en avtale er kommet i stand som har bevisbyrden.

 

Her ligger problemstillingen i når en avtale er bindende når avtalen er resultat av forhandlinger. Slik du presenterer saken har selskapet kommet med et tilbud og Peder har returnert en aksept. Da er avtalen bindende. Et etterfølgende krav om gjeldsbrev vil da være uhjemlet med mindre det følger av tilbudet.

 

Det kan ikke legges vekt på at kreditor mottok og beholdt de innbetalte midlene. Peder Ås er debitor for et forfalt pengekrav også selv om avtalen ikke var kommet i stand. Noen restitusjonsplikt blir det ikke snakk om, og kreditor kunne uansett møtt et restitusjonskrav med defensiv motregning.

 

Denne saken krever ikke bare kunnskap om avtalerett, men også om pengekravsrett og prosessrett. Hvilken stilling står saken i hos namsmannen? Foreleggelse, nedlagt løpende utleggstrekk, ferdigstilt utleggstrekk?

[Krh]

Peder har snaket med namsmannen og har nå betalt ned beløpet som han ble krevet for pluss rettsgebyret på ca. Kr 1,500.- . Namsmannen mente at de var ikke noe annet de kunne gjøre en å innkreve pengekravet. Innkrever besvarer ikke forespørsler som omhandler om det har vært et avtalebrudd eller ikke.

 

Han mener at det er urettferdig å måte betale den rettsgebyret, siden han mente å ha en avtale med innkrever. Jeg må si meg enig at det er urimelig å måte ha en ekstra utgift ettersom han var under den inntrykk at det var en avtale.

[krikkert]

Namsmannen burde ha informert om at Peder har adgang til å fremsette innsigelser mot kravet fastslått i tvangsgrunnlaget, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 annet ledd. Det gjelder da særlig rentene, som basert på referatet i første post synes å være ettergitt.

 

Er innkrevingen avsluttet er det ikke lenger klageadgang, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd. Avgjørelsen om at saksøkte må dekke sakskostnader (herunder rettsgebyr) kan påklages innen en måned etter avslutningen av saken, jfr. tredje ledd.

 

 

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1 skal saksøkte som hovedregel alltid ilegges ansvar for sakskostnader (herunder rettsgebyr) så langt sakskostnadene var nødvendige, med mindre tvangsfullbyrdelsessaken nektes fremmet. Her kan det sies at sakskostnadene var unødvendige. I så fall må man klage innen fristen jeg har nevnt over.

 

EDIT: Det kan også være at tvangsgrunnlaget ikke var tvangskraftig pga. regelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-19.

Endret 30. oktober 2015 av krikkert

[Krh]

Takk for svar. 

 

Med fare for å virke ufølsom overfor Peder, syns jeg dette var spennende felt.

[krikkert]

Det er det, de første gangene. Etter at du har sett noen hundre saker (og nedlagt noen trekk selv) blir det bare en tragisk skjebne etter en annen. Nettopp derfor bør du aldri stole på at namsmyndigheten gir deg nøytral informasjon. Det er en "sett det før, sett det før"-faktor til stede der, og det enkleste for namsmyndigheten er om du bare gjør opp for deg. Saken ferdig, værsågod neste.