Begynner å hate livet mitt....

[Workman94]

Jeg er en mann på 20 (snart 21) som begynner å hate livet mitt.

 

Går studier og er gøy,men er fryktelig redd for at jeg ikke skal komme meg igjennom dette studiet og at jeg ender opp som taper ettersom jeg ikke har verdens beste karakterer og ikke kan komme inn på noe annet med ordinærvitnemålet mitt.  Er dette patetisk?

 

Har nesten ingen ordentlige venner. Har 1,men han har aldri tid til å møtes. Har fler som jeg kjenner gjennom tidligere skolegang men ingen jeg har kontakt med. Prater med folk på skolen,problemet er at ingen virker det grann interessert i å prate med meg,og sånn er det som oftest at de bare gir blanke faen. Er utadvent,er åpen,men om det er mer enn meg og den andre personen virker det som om de alltid foretrekker å preike med den andre,smiler og er glad men det er en grense til hvor mye man kan gjøre det. Her blir folk invitert til fester 24/7 og jeg som er like utadvent kommer ingen vei,kan kanskje ikke prate direkte til en person jeg ikke kjenner som sitter vesiden av meg hele tiden,men ganske mange ganger og alle virker uinteressert. Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?

 

Har aldri kysset en jente før engang,hvor stor taper er man da? Hører at alle rundt meg går fra dame til dame og så kommer jeg ingen vei. Har en type frykt for å føle at om jeg viser hva jeg føler for noen så blir jeg rejecta fordi jeg ikke er kjekk nok og vet ikke hvordan jeg flørter engang,føler meg patetisk. Føler at jeg kommer til å sitte der 40 år alene mens alle andre har hatt 10-30 forhold og nå sitter med kone barn og bra jobb. Hvordan kan jeg møte damer og komme noen vei?

 

Om noen kunne svart på disse spørsmålene hadde det vært kult

 

Må bare få alt dette ut fordi jeg blir gal og har ingen spesielle jeg kan snakke med.

[Ardenus]

Vel, du som alle andre er ikke alene med disse tankene i den alderen, jeg var ukyssa til jeg var 21, jeg var derimot sjenert og klarte ikke å prate til jenter jeg likte, hvis de bare var venner, så gikk det som regel greit.

 

Så er man heldig og treffer ei som ser deg for den du er og du får muligheten til å utvikle deg på flere områder.

 

Det kan virke litt mørkt, men tro meg, det blir lyst for deg også.

[Kikert]

Du bør kanskje bare lage en konto på sukker.no el.l. Det er ikke bare folk som søker kjærlighet der, mange vil bare ha venner også. Du kan muligens få opp selvtillitten litt og andre ting kan skje

 

Du er ikke noen taper slik du beskriver det, på langt nær. Middels karakterer VS toppkarakterer er ofte noe som kan bli misforstått. En med strake 2-ere kan vær bedre i jobben enn en med strake 6-ere. Det er mange som gjør det dårlig på prøver etc og som ikke "får bruk for" det man lærer før man er ute i jobb.

 

Kjipt at du trenger mer sosialt samvær enn du får i dag, kan ikke være gøy. Nei, slutt å tenk på karakterene du, de har ikke betydning før du skal jobbe. Ta deg en tur på sukker så kanskje du får litt mer av det sosiale du trenger. Ikke bekymre deg så mye og slutt å tenke på fremtiden, du er ung og ting skjer. Hvem vet, kanskje det blir krig, du redder tusenvis av folk og blir en nasjonalhelt, ingen kommer til å tenke på karakterene dine da og damene vil ikke være noe problem

[Visum]

Kjøpe dama fra Thailand er trend, som du kan være med på - om det ikke går veien.

 

 

Har aldri kysset en jente før engang,hvor stor taper er man da?

 

Du er ingen taper, men er dette noe du har hatt stort fokus i det siste?

[G27]

Gå på byn i helgene. Både fredag og lørdag. Gjør ikke noe om du går alene. Du vil garantert møte massevis av nye folk, og du vil garantert få nye venner. Dette inkluderer møte med damer forresten. Skal love deg at det kysset bare er noen drinker unna.

 

Det kan være tøft de første gangene, men alt nytt vil være tøft til en viss grad i starten. Du må tørre. Du kommer til å vokse av det. Sitter du hjemme og tenker at alle har det bedre enn deg vil du aldri få deg venner, dame eller et liv med glede.

 

Se deg selv i speilet. Liker du det du ser? Ikke? Så ta deg sammen og gjør noe med det. Tren, helst styrke. Få deg en ny sveis. Spørr frisøren. Kjøp inn nye klær. Trenger ikke være dyrt, bare pass på at klærne sitter. Poenget er at kun du kan gjøre noe med livet du er kommet i. Enten du føler du mot din vilje har blitt satt i situasjonen. Kun du kan redde deg selv.

 

Frem med brystet. Dette klarer du om du ønsker et bedre liv.

[Workman94]

Kjøpe dama fra Thailand er trend, som du kan være med på - om det ikke går veien.

 

 

Har aldri kysset en jente før engang,hvor stor taper er man da?

 

Du er ingen taper, men er dette noe du har hatt stort fokus i det siste?

Dette med karakterene er vel det jeg har mest fokus på hvis jeg fucker opp akkurat på eksamen så vet jeg ikke hva jeg gjør.

 

Dette med sukker.no hørtes greit ut,men mer for å møte andre mennesker enn å finne seg en dame ettersom føler at online dating ikke re no for meg,men om jeg kan møte folk å chille med hadde det vært nice

[AnonymDiskusjon]

Anonymous poster hash: c16e7...b69

[Workman94]

Skal prøve mitt beste med forandringer. Men er DRITT redd for å ende opp som taper,har klart å snu livet rundt før.

 

Klarte å gå fra å være drit feit til å faktisk ha en ok kropp (ikke no sixpack)

Har klart å skaffe jobb uten sosiale kontakter (Som var et mål)

 

Men hvis jeg fresher meg opp,hvor i oslo er det mulig å møte andre medstudenter? Jeg pendler fra og tilbake fra et annet fylke til Oslo så kjenner ingen studenter i norge.

 

Så hvis jeg fresher meg opp og tar på meg pene klær og voks i håret.Hvor i oslo kan jeg møte andre studenter? Hvilke utesteder er anbefalt (Er 20)?

 

Hvordan går jeg fram for å prate med de fremmede? Jeg drikker ikke alkohol,men som regel når jeg har fått i meg kaffe er jeg utadvent. Pleier å si "Skjer?" når jeg møter noen nye ettersom jeg ikke er så veldig formell. Burde jeg heller bruke et bedre språk? med "Hei", "Hvordan går det?" "Hva heter du?" "Hvor er du fra?" framfor de jeg pleier å bruke som er "Skjer?" "Gjøru'a" "Hva heteru?" "Hør,hvor kommer u fra?"

[misanthrope]

Jeg har en kompis som nettopp fylte 22 som er i nøyaktig samme situasjon. Men som jeg forsøker å si til ham: Hovedproblemet er holdningen hans. Det finnes noen der ute for absolutt alle. Men du er i en forferdelig "awkward age". Du er ikke tenåringsgutt lenger, og nå forventer plutselig alle at du skal være "mann". Men ting kommer sjelden gratis om du ikke jobber for det. Er man sjenert så er det ekstra vanskelig å bare møte noen randomly eller gjennom felles venner, skole eller jobb. Internett er faktisk den store redningen. Den beste strategien du kan legge på datingsider er faktisk å være deg selv og å være dønn ærlig, også om dine svakheter. Da møter du i tillegg noen som ikke bryr seg om dem. Jeg har rundt 40% kroppsfett og var helt ærlig om at jeg var svært overvektig. Var aldri noe problem å finne dame. Men kan hende det tar litt tid. Og jenter i slutten av tenårene / opp til kanskje midten av tyveårene kan være litt overfladiske. Hang in there. It gets better.

[Workman94]

Jeg har en kompis som nettopp fylte 22 som er i nøyaktig samme situasjon. Men som jeg forsøker å si til ham: Hovedproblemet er holdningen hans. Det finnes noen der ute for absolutt alle. Men du er i en forferdelig "awkward age". Du er ikke tenåringsgutt lenger, og nå forventer plutselig alle at du skal være "mann". Men ting kommer sjelden gratis om du ikke jobber for det. Er man sjenert så er det ekstra vanskelig å bare møte noen randomly eller gjennom felles venner, skole eller jobb. Internett er faktisk den store redningen. Den beste strategien du kan legge på datingsider er faktisk å være deg selv og å være dønn ærlig, også om dine svakheter. Da møter du i tillegg noen som ikke bryr seg om dem. Jeg har rundt 40% kroppsfett og var helt ærlig om at jeg var svært overvektig. Var aldri noe problem å finne dame. Men kan hende det tar litt tid. Og jenter i slutten av tenårene / opp til kanskje midten av tyveårene kan være litt overfladiske. Hang in there. It gets better.

Blir bare litt frustrert noenganger når alle fikser dette mens jeg sliter.

[misanthrope]

Det er langt ifra alle som fikser det. Jeg har inntrykk av at veldig mange, og stadig fler, i akkurat den alderen sliter.

[Imlekk]

Jeg er en mann på 20 (snart 21) som begynner å hate livet mitt.

Hei! Jeg er en mann på 28, som forhåpentligvis kan skrive noe som får deg til å føle deg bedre.

 

Går studier og er gøy,men er fryktelig redd for at jeg ikke skal komme meg igjennom dette studiet og at jeg ender opp som taper ettersom jeg ikke har verdens beste karakterer og ikke kan komme inn på noe annet med ordinærvitnemålet mitt.  Er dette patetisk?

For det første så vil man ikke være en taper fordi man ikke fullfører et studie. Det er også veldig vanlig at man stryker en gang eller to, og må ta opp fag. Tro meg, etter syv år på Blindern veit jeg at mange bruker mer enn normert tid, av forskjellige årsaker. Du nevner nedenfor her at du bor i et annet fylke, og det gjør det mer krevende å studere.

 

Det er derimot ikke patetisk å være bekymret for dette. Det er greit å være litt bekymret fra tid til annen, men prøv å ikke la deg sluke deg. Det er fortsatt lyspunkter i hverdagen!

 

Har nesten ingen ordentlige venner. Har 1,men han har aldri tid til å møtes. Har fler som jeg kjenner gjennom tidligere skolegang men ingen jeg har kontakt med. Prater med folk på skolen,problemet er at ingen virker det grann interessert i å prate med meg,og sånn er det som oftest at de bare gir blanke faen. Er utadvent,er åpen,men om det er mer enn meg og den andre personen virker det som om de alltid foretrekker å preike med den andre,smiler og er glad men det er en grense til hvor mye man kan gjøre det. Her blir folk invitert til fester 24/7 og jeg som er like utadvent kommer ingen vei,kan kanskje ikke prate direkte til en person jeg ikke kjenner som sitter vesiden av meg hele tiden,men ganske mange ganger og alle virker uinteressert. Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?

Noe mange responderer negativt på, eller blir usikre på, er de som virker så overdrevent blide og entusiastiske. Det kan være vanskelig å forholde seg til slike personer, fordi man vet ikke helt hvor man har dem. Kan det være at du faller inn i denne kategorien, uten at det er meninga? Det kan rett og slett være at du prøver for hardt.

 

Men la oss tenke litt konstruktivt. Jeg ser at du får tips her om å dra ut på byen. Greit nok det, og det kan godt være at det funker. Men siden det ikke er min greie så kommer jeg til å foreslå noe annet.

 

Du studerer i Oslo. Nå vet jeg ikke hvor, men det finnes studentforeninger på tvers av studiesteder. Du har Chateu Neuf, faggrupper eller Oslostudentenes Idrettsforening (OSI), for å nevne to organisasjoner. Jeg har best kjennskap til OSI sjøl, og vet at dere er det flere grupper som syns det er kjempekult med nye folk som er interessert i å lære idretten de driver med. Jeg vet at både kampsportgruppene og dansegruppa har flere sosiale fester iløpet av semesteret, og har gode muligheter for å bli kjent med folk. Jeg vil faktisk foreslå at du prøver deg i dansegruppa til høsten, og melder deg på et kurs eller to i pardans. Litt utenfor komfortsonen til de fleste av oss mannfolk, men det er jo alltids gøy å pushe den litt. I verste fall lærer du å danse (som alltid kommer godt med), og i beste fall så får du muligheten til å henge med folk som er interessert i å bli kjent med nye venner, og kan regne med 2-3 ting hver måned av sosiale ting som du automatisk blir invitert til.

 

Mer generelt så vil jeg anbefale deg i gruppesituasjoner å si noe fornuftig når du først sier noe. Vær heller litt tilbakeholden og reservert enn å bare si noe for å fylle stillheten.

 

Har aldri kysset en jente før engang,hvor stor taper er man da? Hører at alle rundt meg går fra dame til dame og så kommer jeg ingen vei. Har en type frykt for å føle at om jeg viser hva jeg føler for noen så blir jeg rejecta fordi jeg ikke er kjekk nok og vet ikke hvordan jeg flørter engang,føler meg patetisk. Føler at jeg kommer til å sitte der 40 år alene mens alle andre har hatt 10-30 forhold og nå sitter med kone barn og bra jobb. Hvordan kan jeg møte damer og komme noen vei?

Dette er sannsynligvis et klassisk tilfelle av confirmation bias. Du kjenner veldig godt på at du føler du henger etter. Og legger veldig godt merke til de som har draget på damene, samtidig som du ikke legger merke til de andre som er i nøyaktig samme situasjon som deg selv. Dette er helt naturlig (vi gjør alle dette), men det gjør at du får et inntrykk av virkeligheten som simpelthen ikke stemmer.

 

Nå er jeg på ingen måte noen ekspert på damer, selv om jeg har en viss erfaring under beltet (see what I did there? Eh? Eh???), så du får ta det følgende jeg sier med en klype salt.

 

Vi mennesker observerer når noen ikke er komfortable med seg selv, eller mangler selvtillit. Og det er ikke attraktivt. Jeg vet det er fullstendig bortkastet å be deg om å ikke tenke på det (vi er dårlige til å la være å tenke på spesifikke ting), så jeg vil heller foreslå at du fokuserer på andre ting. Føle deg mer komfortabel med den du er. Kanskje få deg en hobby eller to, gjøre ting som du er lidenskapelig opptatt av. Hvis det ikke er noe spesielt som virkelig fenger deg, kanskje prøve forskjellige ting helt til du finner du noe brenner for.

 

Når det er sagt. Du er 20 år. Det føles nok ikke sånn, men du har mange år foran deg. For hva det er verdt; Du har intet hastverk.

 

Om noen kunne svart på disse spørsmålene hadde det vært kult

 

Må bare få alt dette ut fordi jeg blir gal og har ingen spesielle jeg kan snakke med.

Jeg håper at svarene mine var litt til hjelp! Si gjerne ifra om du trenger noen å snakke med på PM eller noe en dag. Det kan være greit å snakke med komplette fremmede fra tid til annen.

[zeebra]

Det du snakker om er ingenting. De fleste har det langt verre enn du har det. Det er tross alt derfor så mange i samfunnet misbruker alkohol.

 

Det du trenger er åpenbart en dame. Dette kan høres flåsete ut: men du får deg ikke dame om du ikke prøver.

Du trenger heller ikke ny dame hver uke, bare finn deg en du liker og som gjør livet ditt bedre. Det finnes mange av dem.

 

Selv har jeg sett mange idioter og virkelige tapere som har mange damer. Ofte er de damene rene idioter og ganske tilbakestående individer som egentlig kan klassifiseres som "sjeleløse".

 

Siden du føler deg som du er så er det iallefall et sikkert tegn på at du ikke er sjeleløs i et sjeleløst samfunn. Glem heller ikke at "venner" ofte kan være idioter som har negativ innflytelse på deg. Finn deg noen virkelig venner (vanskelig) og ikke bare heng med idioter fordi du har lyst på venner. Mange personer gjør det. Det skaper ofte en situasjon av selvfortstyrkelse i negativitet, hvor man blir belønnet for å være idiot. Kanskje de som smiler hele veien er fordi de synes idiotiske aktiviteter og primitive ting er kult. Kanskje du er mer kompleks som menneske enn det. Kanskje du ikke finner glede i små ting.

 

Samfunnet er fullt av idioter, det må du iallefall lære deg å innse. Jeg vet ikke om du er idiot eller ikke, men du bør iallefall sikte deg inn mot å være et bra menneske som bidrar på en positiv måte i samfunnet og som lever et bevisst liv. Det er fullt mulig. Ofte vil "venner" være en hindring for det med mindre vennene er eksepsjonelle.

 

Du er uansett for ung til å vite om livet ditt er verdt å hate eller ikke. Du har nesten ikke levd livet i det hele tatt. Frem til man er 18 år er livet "autopilot", så i realiteten har du egentlig bare levd 2-3 år. De 2-3 årene er heller ikke de enkleste årene i livet.

 

Heldigvis er det mye enklere å treffe personer av motsatt kjønn i dagens samfunn enn det var før internett. De finnes massevis av sider på internett hvor man kan treffe damer. Det er ingenting feil eller merkelig med å gjøre det på den måten heller, selv om det kan oppfattes slik eller selv om noen tror det. Faktisk treffes en stor del av par i dagens samfunn hverandre på nett.

 

Jeg kjenner selv mennesker som har truffet hverandre på nettspill osv. Det gjør dem ikke mindre lykkelige.

 

Finn deg en bra dame, tenk over ting litt grundigere, sikt på å være et bra menneske, være smart og lev på en fornuftig måte. Så kan du komme tilbake her om 10 år eller 20 år om du føler på samme måte.

 

 

Ps. Det kan hende du er en introvert person. Det er ingenting galt i det.

Endret 31. oktober 2015 av zeebra

[Budeia]

Husk at kyss og kjærlighet også kan føre til kjærlighetssorg, noe som gir en betraktelig dårligere livskvalitet. De personene du ser som har nye kjærester hele tida, det kan være de lever på den måten fordi det er det eneste som gjør kjærlighetssorgen deres til å leve med...

 

Dersom du systematisk blir oversett slik at det til slutt blir veldig tungt å ta initiativ overfor andre, mener jeg det har dypere årsaker enn hvilke setninger du bruker. Jeg mener at det har åndelige årsaker, og åndelige årsaker må man søke åndelig behandling for.

[Workman94]

Men hva tenker folk om at man drar på byen alene? Er nytt og er usikker,men er ikke redd for å prøve noe nytt og er ikke redd for å plappre med random mennesker. Er det lettere å få kontakt med andre mennesker der sånn som man kan kontakte på nytt i senere tid?

[1814_]

Men hva tenker folk om at man drar på byen alene? Er nytt og er usikker,men er ikke redd for å prøve noe nytt og er ikke redd for å plappre med random mennesker. Er det lettere å få kontakt med andre mennesker der sånn som man kan kontakte på nytt i senere tid?

 

Folk flest som er fulle, tror ikke de legger merke til det engang. Du kan henge rundt baren og prøve å snakke med folk. Utenfor der hvor folk røyker er også bra. Beveg deg mye rundt, si hei her og der. Sørg for å ikke bli stasjonær, da kan det fort bli kjipt.

Endret 31. oktober 2015 av 1814_

[Workman94]

 

Jeg er en mann på 20 (snart 21) som begynner å hate livet mitt.

Hei! Jeg er en mann på 28, som forhåpentligvis kan skrive noe som får deg til å føle deg bedre.

 

Går studier og er gøy,men er fryktelig redd for at jeg ikke skal komme meg igjennom dette studiet og at jeg ender opp som taper ettersom jeg ikke har verdens beste karakterer og ikke kan komme inn på noe annet med ordinærvitnemålet mitt.  Er dette patetisk?

For det første så vil man ikke være en taper fordi man ikke fullfører et studie. Det er også veldig vanlig at man stryker en gang eller to, og må ta opp fag. Tro meg, etter syv år på Blindern veit jeg at mange bruker mer enn normert tid, av forskjellige årsaker. Du nevner nedenfor her at du bor i et annet fylke, og det gjør det mer krevende å studere.

 

Det er derimot ikke patetisk å være bekymret for dette. Det er greit å være litt bekymret fra tid til annen, men prøv å ikke la deg sluke deg. Det er fortsatt lyspunkter i hverdagen!

 

Har nesten ingen ordentlige venner. Har 1,men han har aldri tid til å møtes. Har fler som jeg kjenner gjennom tidligere skolegang men ingen jeg har kontakt med. Prater med folk på skolen,problemet er at ingen virker det grann interessert i å prate med meg,og sånn er det som oftest at de bare gir blanke faen. Er utadvent,er åpen,men om det er mer enn meg og den andre personen virker det som om de alltid foretrekker å preike med den andre,smiler og er glad men det er en grense til hvor mye man kan gjøre det. Her blir folk invitert til fester 24/7 og jeg som er like utadvent kommer ingen vei,kan kanskje ikke prate direkte til en person jeg ikke kjenner som sitter vesiden av meg hele tiden,men ganske mange ganger og alle virker uinteressert. Hvordan kan jeg gjøre dette bedre?

Noe mange responderer negativt på, eller blir usikre på, er de som virker så overdrevent blide og entusiastiske. Det kan være vanskelig å forholde seg til slike personer, fordi man vet ikke helt hvor man har dem. Kan det være at du faller inn i denne kategorien, uten at det er meninga? Det kan rett og slett være at du prøver for hardt.

 

Men la oss tenke litt konstruktivt. Jeg ser at du får tips her om å dra ut på byen. Greit nok det, og det kan godt være at det funker. Men siden det ikke er min greie så kommer jeg til å foreslå noe annet.

 

Du studerer i Oslo. Nå vet jeg ikke hvor, men det finnes studentforeninger på tvers av studiesteder. Du har Chateu Neuf, faggrupper eller Oslostudentenes Idrettsforening (OSI), for å nevne to organisasjoner. Jeg har best kjennskap til OSI sjøl, og vet at dere er det flere grupper som syns det er kjempekult med nye folk som er interessert i å lære idretten de driver med. Jeg vet at både kampsportgruppene og dansegruppa har flere sosiale fester iløpet av semesteret, og har gode muligheter for å bli kjent med folk. Jeg vil faktisk foreslå at du prøver deg i dansegruppa til høsten, og melder deg på et kurs eller to i pardans. Litt utenfor komfortsonen til de fleste av oss mannfolk, men det er jo alltids gøy å pushe den litt. I verste fall lærer du å danse (som alltid kommer godt med), og i beste fall så får du muligheten til å henge med folk som er interessert i å bli kjent med nye venner, og kan regne med 2-3 ting hver måned av sosiale ting som du automatisk blir invitert til.

 

Mer generelt så vil jeg anbefale deg i gruppesituasjoner å si noe fornuftig når du først sier noe. Vær heller litt tilbakeholden og reservert enn å bare si noe for å fylle stillheten.

 

Har aldri kysset en jente før engang,hvor stor taper er man da? Hører at alle rundt meg går fra dame til dame og så kommer jeg ingen vei. Har en type frykt for å føle at om jeg viser hva jeg føler for noen så blir jeg rejecta fordi jeg ikke er kjekk nok og vet ikke hvordan jeg flørter engang,føler meg patetisk. Føler at jeg kommer til å sitte der 40 år alene mens alle andre har hatt 10-30 forhold og nå sitter med kone barn og bra jobb. Hvordan kan jeg møte damer og komme noen vei?

Dette er sannsynligvis et klassisk tilfelle av confirmation bias. Du kjenner veldig godt på at du føler du henger etter. Og legger veldig godt merke til de som har draget på damene, samtidig som du ikke legger merke til de andre som er i nøyaktig samme situasjon som deg selv. Dette er helt naturlig (vi gjør alle dette), men det gjør at du får et inntrykk av virkeligheten som simpelthen ikke stemmer.

 

Nå er jeg på ingen måte noen ekspert på damer, selv om jeg har en viss erfaring under beltet (see what I did there? Eh? Eh???), så du får ta det følgende jeg sier med en klype salt.

 

Vi mennesker observerer når noen ikke er komfortable med seg selv, eller mangler selvtillit. Og det er ikke attraktivt. Jeg vet det er fullstendig bortkastet å be deg om å ikke tenke på det (vi er dårlige til å la være å tenke på spesifikke ting), så jeg vil heller foreslå at du fokuserer på andre ting. Føle deg mer komfortabel med den du er. Kanskje få deg en hobby eller to, gjøre ting som du er lidenskapelig opptatt av. Hvis det ikke er noe spesielt som virkelig fenger deg, kanskje prøve forskjellige ting helt til du finner du noe brenner for.

 

Når det er sagt. Du er 20 år. Det føles nok ikke sånn, men du har mange år foran deg. For hva det er verdt; Du har intet hastverk.

 

Om noen kunne svart på disse spørsmålene hadde det vært kult

 

Må bare få alt dette ut fordi jeg blir gal og har ingen spesielle jeg kan snakke med.

Jeg håper at svarene mine var litt til hjelp! Si gjerne ifra om du trenger noen å snakke med på PM eller noe en dag. Det kan være greit å snakke med komplette fremmede fra tid til annen.

 

 

Bor i oslo men pendler til hønefoss. er det greit for folk fra HBV og henge på Chateu neuf?

[Imlekk]

Bor i oslo men pendler til hønefoss. er det greit for folk fra HBV og henge på Chateu neuf?

Aha, skjønner.

 

Jeg aner ikke. Send dem en epost og spør! Jeg tipper det vil være OK.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Kjøpe dama fra Thailand er trend, som du kan være med på - om det ikke går veien.

 

Må bare: 

[Workman94]

Må si at det eneste jeg er nervøs for er å komme inn i rutinen å gå ut på disse utestedene. Jobber så og si annenhver helg så tenker å dra på Chataeu hvertfall Lørdager kanskje Fredager de ukene jeg ikke jobber.