Usikker på samlivssituasjonen

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en mann i fra nord i landet som har vært sammen med kona i snart et tiår. Vi er polyamorøse, noe som betyr at vi også kan inngå nære, romantiske relasjoner til andre mennesker dersom vi ønsker det, og i tillegg er vi SM-ere, noe som medfører at vi også har lett for å inngå litt mer lettbeinte lekerelasjoner av varierende intimitetsgrad med andre SM-ere. Opp igjennom årene har min kone hatt ett langvarig kjæresteforhold utenom vårt ekteskap (dette forholdet ble avsluttet i sommer), og både jeg og henne har nytt flere fantastiske og berikende lekerelasjoner med diverse mennesker - dog hun i langt større grad enn meg. I veldig mange av disse årene har hun slitt med sykdom og har vært avhengig av litt ekstra støtte og pleie fra min side. Dette er litt bakgrunn og historikk for vårt forhold.

 

Status på vårt forhold for inntil en måneds tid siden var "trygt og godt". Forutsigbart. Vi hadde vel de samme problemene som alle parforhold som er så gamle har: det bar litt preg av hverdagsgråhet og vi manglet gnist seksuelt sett. Men igjen: det var trygt og godt. Forutsigbart. Jeg kan ikke si at jeg lenger umiddelbart tenner på min kone - det kreves litt innsats. Dette er nok dels fordi hun er ganske overvektig (hun har alltid vært det, men før tente jeg i det minste på henne) og dels fordi vi gjennom årene med sykdom har havnet i en situasjon hvor jeg har vært mer omsorgsperson og pleier for henne enn kjæreste og seksualpartner. Vi har også havnet i et mønster i hverdagen hvor vi sitter i hver vår ende av sofaen med nesa i hver vår telefon mens en eller annen serie går på TV. 

 

Det som har skapt usikkerhet for min del er at for kort tid siden kom det inn i livet vårt ei jente som jeg har blitt ganske så betatt av. Hun er slank, stram og fin, vi deler mye av den samme humoren og har en kjemi både sosialt og seksuelt som er ganske elektrisk. Hun er på sin side sammen med en kar som ikke er hverken SM-er eller polyamorøs, men som lar henne få utfolde seg innenfor visse grenser.

 

Dette har vekket til live følelser i meg som jeg ikke har kjent på på årevis. Spenning, iver etter å se noen, intense seksuelle opplevelser. Ganske skarp kontrast til det vante, forutsigbare livet jeg har levd i noen år med andre ord.

 

Spørsmål jeg nå går og kverner på: gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste ved å bli værende i ekteskapet? Godtar jeg situasjonen fordi jeg ikke tror at jeg kan gjøre det bedre? Gudene skal vite at jeg blir lamslått av skrekk ved tanken på å skulle bli singel. Skyldes denne usikkerheten og disse spørsmålene det faktum at jeg akkurat nå er litt oppslukt og betatt av denne nye jenta, og dermed ikke tenker helt klart?

 

Er det noen som har noen betraktninger? Vi har en uortodoks samlivsform, så det er kanskje vanskelig å skulle sette seg i mine sko, men jeg håper på at det er noen som har noen innspill.

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1

[Gjest Bruker-95147]

Du virker på meg å være litt for avhengig av kropp/sex

 

Men for å gi ett konstruktivt svar: det er usikkert!

[Konto brukes ikke]

Gresset er ikke bestandig grønnere på andre siden av elva ....

Selvfølgelig blir man fristet og etter mange år sammen, så blir alt en vane og glemmer man å prioritere hverandre, så blir det lett at man sitter hver for seg - klassisk sak det der.

 

Personlig syns jeg ikke samlivsformen deres betyr mye i dette, annet enn at det kan være vanskeligere å finne seg en ny partner med samme ønsker/lyster, hvis man gjør det slutt med den man er sammen med (hvis det er det man ønsker å finne igjen)

[AnonymDiskusjon]

Takk for innspill.

 

Det som plager meg mest her er vel todelt: hvorfor tenner jeg ikke på kona mi? For å bruke en metafor: hvis mitt forhold seksuelt til min kone er et ulmende bål, så er dette med hun nye fyrverkeri. Hvorfor kan jeg ikke ha fyrverkeri med min kone? Er det en urealistisk forventning etter 10 år?

 

Det er jo tydelig at jeg kan skape interesse hos en slank og fin kvinne - hvorfor skal jeg "ta til takke" med en overvektig en? Og ja, jeg vet at det spørsmålet ser utrolig stygt ut, men det er nå en gang sånn jeg tenker. 

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1

[Gjest Bruker-95147]

Nå vil du bare ha bekreftelse!

[Kikert]

Ble dere gift i kirken og avga "til døden skiller dere" løftene? Hvis ja, bli værende.

 

Bortsett fra det så er det nok mange gode grunner til å bli med din kone og samlivsformen er en viktig en. En ting som taler imot å forbli sammen er at dere sitter i hver deres ende av sofaen uten å snakke, hva er vitsen med å kun eksistere sammen med noen.

 

I bunn og grunn så er det jo ditt liv og du må tenke forbi frykten din og hva andre kommer til å si, før du kan ta en rasjonell avgjørelse.

[AnonymDiskusjon]

Ja, kanskje det er det? Jeg vet ikke... Jeg har ikke verdens beste selvfølelse, vet jeg. Selvtillit og selvbilde er stort sett på g, men selvfølelsen er nok ikke helt der den bør være.

 

På den annen side - på hvilket tidspunkt ser man på forholdet man er i og finner ut at det ikke lenger er verdt det? Når har man vokst så langt fra hverandre at det ikke lenger er verdt det å finne tilbake til hverandre?

 

Og igjen: er alt dette tankearbeidet her kun et resultat av "forelskelsen" jeg er inne i?

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1

[Konto brukes ikke]

Interessen er som oftest slik når man ikke er sammen. Etter en tid sammen så blir alt en vane og man faller i 'en tralt'.

 

Det man ikke har er alltid spennende, men det får være opp til hver enkelt om man vil søke spenningen og kanskje ofre det sikre og trygge.

 

Et forhold bør og skal være mye mer enn bare utseende og sex. Så får du nå vurdere om hele pakka er verdt å satse videre på, eller om du vil søke nytt.

[AnonymDiskusjon]

Ble dere gift i kirken og avga "til døden skiller dere" løftene? Hvis ja, bli værende.

 

Bortsett fra det så er det nok mange gode grunner til å bli med din kone og samlivsformen er en viktig en. En ting som taler imot å forbli sammen er at dere sitter i hver deres ende av sofaen uten å snakke, hva er vitsen med å kun eksistere sammen med noen.

 

I bunn og grunn så er det jo ditt liv og du må tenke forbi frykten din og hva andre kommer til å si, før du kan ta en rasjonell avgjørelse.

 

Ja, vi gifta oss i kirken for hennes del men ho er ikke så religiøs at akkurat det er spesielt relevant ut over det symbolske med hensikten i øyeblikket.

 

For øvrig godt poeng det med å bare eksistere sammen.

 

Kanskje jeg burde bruke denne nye energien som det nye forholdet gir meg til å gjøre en innsats for å prøve å skape det samme med min kone igjen? Det er jo ikke tvil om at et 10 år gammelt forhold representerer en hel masse med innsats og ting som er verdt å ta vare på, så hvis en kan klare å få det beste av to verdener med å også skape fyrverkeri er det jo vinn-vinn.

 

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1

[anon12234]

vel du har jo muligheten til å inngå et langvarig romantisk forhold til denne jenta uten å måtte bryte med kona, hva kan vel være bedre enn det? kjør på med hun nye. livet er for kort til å sitte i sofaen med ei man ikke har lyst på, fy flate altså!

Endret 27. oktober 2015 av Henrik2k

[AnonymDiskusjon]

vel du har jo muligheten til å inngå et langvarig romantisk forhold til denne jenta uten å måtte bryte med kona, hva kan vel være bedre enn det? kjør på med hun nye. livet er for kort til å sitte i sofaen med ei man ikke har lyst på, fy flate altså!

 

Det er jo ikke slik at jeg bare kan bytte ut kona med ho nye. Som sagt, jeg har 10 års historie med kona, og det er jo ikke tvil om at jeg bryr meg om henne også. Utfordringen med denne samlivsformen er jo nettopp dette med å balansere og vedlikeholde flere nære relasjoner, og belønningene er jo da også deretter. At jeg kommer til å fortsette med ho nye er det ingen tvil om, men jeg ønsker jo også å enten revitalisere forholdet til kona, eller avslutte det hvis det føles riktig. Det er problemets kjerne, slik jeg ser det.

 

Hvordan skille forelskelses-rablerier fra veloverveide avgjørelser?

 

Kanskje jeg bør bare følge strømmen inntil forelskelsen har lagt seg litt og så sette meg ned igjen med disse spørsmålene...

 

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1

[Notatblokk]

Hva med å prøve å gjøre ting for å pleie forholdet med kona? Det er jo kanskje ikke så lett når du har muligheten til å fly rundt med ei som er "bedre" (ny og spennende) samtidig, men. Tenker på å gjøre ting som er litt utenfor hjemme og hvor mobil og sofa ikke er i fokus. Det er sikkert klisjé å si det, men gå på kafé, dra to netter på hotell ett annet sted, finn et nytt sted og gå en tur med kakao osv. Sånn at dere kan se hverandre litt i et nytt lys og ikke bare hjemme hvor dere kjeder dere og alt er likt som det alltid har vært. 

[Kikert]

Hvordan skille forelskelses-rablerier fra veloverveide avgjørelser?

 

[AnonymDiskusjon]

Klart ting er litt tamt etter ti år, og at en ny flamme er mer spennende. Du er jo forelsket, klart det føles som fyrverkeri. Skal du være med dama di så for all del hold deg til henne. Gjør du det slutt, så ikke gjør det fordi du tror gresset er grønnere på andre siden. Hadde du vært så skeptisk til forhold med dama di om det ikke var noen andre i bildet? Jeg tror du ønsker spenning og bekreftelse, men det høres ikke veldig ut som du har tenkt stort på saken. 

Anonymous poster hash: f1b8e...54b

[AnonymDiskusjon]

Hva med å prøve å gjøre ting for å pleie forholdet med kona? Det er jo kanskje ikke så lett når du har muligheten til å fly rundt med ei som er "bedre" (ny og spennende) samtidig, men. Tenker på å gjøre ting som er litt utenfor hjemme og hvor mobil og sofa ikke er i fokus. Det er sikkert klisjé å si det, men gå på kafé, dra to netter på hotell ett annet sted, finn et nytt sted og gå en tur med kakao osv. Sånn at dere kan se hverandre litt i et nytt lys og ikke bare hjemme hvor dere kjeder dere og alt er likt som det alltid har vært. 

 

Ja, rett og slett prøve å gjenskape fyrverkeriet sammen med kona også. Dette er ingen dum idé.

 

 

Klart ting er litt tamt etter ti år, og at en ny flamme er mer spennende. Du er jo forelsket, klart det føles som fyrverkeri. Skal du være med dama di så for all del hold deg til henne. Gjør du det slutt, så ikke gjør det fordi du tror gresset er grønnere på andre siden. Hadde du vært så skeptisk til forhold med dama di om det ikke var noen andre i bildet? Jeg tror du ønsker spenning og bekreftelse, men det høres ikke veldig ut som du har tenkt stort på saken. 

 

Anonymous poster hash: f1b8e...54b

 

 

Hadde jeg vært så skeptisk til forholdet med kona hvis det ikke var andre med i bildet? Nei. Men jeg må jo innrømme at jeg også før jeg traff hun nye at jeg tidvis har sittet i sofaen og tenkt "hva er det vi driver med? Er dette verdt det? Er jeg fortsatt sammen med kona kun fordi det er trygt og godt og jeg ikke vil være alene?"

 

Det er vel disse tankene som nå har fått bensin på bålet.

 

Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg ikke fatter noen slike avgjørelser nå mens jeg er forelska. Jeg må bare få luftet hodet litt for disse tankene. Det beste er nok som det har blitt foreslått her å prøve å gjenskape gnisten i forholdet til kona også. Klarer vi det, må vel det kunne sies å være det beste mulige utfallet.

 

Anonymous poster hash: dbfcd...ca1