Selvmord - Tabu i media

[tomtolv]

I går kveld fikk jeg høre via en bekjent, at en kvinne tok livet sitt på jernbanen ved Billingstad. Har sjekket både vg,db,nettavisen,aftenposten og budstikka, men finner ingenting om det. Står heller ingenting på twitter siden til Asker & Bærum politiet.

 

Hvorfor skrives det veldig sjeldent om sånne ting? Og hvis det blir nevnt, så står det som regel "ulykke". Finnes det noen statistikker over mørketall når det gjelder selvmord i Norge? 

 

 

Takker for alle svar!

[the_last_nick_left]

Grunnen til at man ikke skriver så mye om det, er frykt for smitteeffekt, altså at marginalt suicidale kan oppleve det å lese om et selvmord som "oppmuntringen de trenger" til selv å begå selvmord.

 

Når det gjelder mørketall, så ligger det litt i mørketallenes natur at det ikke finnes så mye statistikk på det, men det er nok noen ulykker som reellt er selvmord, front mot front mot trailer på en åpen landevei er et eksempel, så de reelle selvmordstallene er nok noe høyere enn det som rapporteres, men nøyaktig hvor mye er vanskelig å si.

Endret 27. oktober 2015 av the_last_nick_left

[Isbilen]

Selvmord har et eget punkt (4.9) på Vær Varsom-plakaten. Tanken er at omtale av selvmord kan gjøre det mer normalt og bidra til at flere tar livet sitt. Uansett er det som regel slik at man i utgangspunktet bare vet at noen har blitt påkjørt av et tog. Selv om alt tyder på at det er snakk om et selvmord, kan man ikke bare skrive slikt uten å vite det sikkert. Nærmere undersøkelse kan nok avdekke sannheten, men siden man uansett er forsiktig med slike saker lar journalisten det heller ligge. Dessuten skal politiet undersøke, pårørende varsles etc. Da tror jeg slike saker havner underst i bunken, og når man kunne omtalt dem er de ikke nyhetsverdige lenger. 

[Simen1]

Skriverier om selvmord har ofte en psykisk smitteeffekt, slik at det ofte skjer flere etter medieskriverier om en sånn sak. Redaktørforeningen har utarbeidet et sett med etiske retningslinjer for media kalt vær varsom-plakaten, der punkt 4.9 spesielt fraråder omtale av selvmord og selvmorsførsøk.

 

Det hender likevel at selvmord/forsøk omtales i media, etter nøye vurdering opp mot andre forhold. For eksempel da en tidligere helseminister og konsernleder, Tore Tønne først ble meldt savnet og så funnet død etter selvmord. Det hender også at tidligere selvmordsførsøk omtales for eksempel anonymt av personen selv i konteksten å fraråde andre å prøve.

 

SSB har statistikk over selvmord.

http://ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak/aar/2013-11-01

http://ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/selvmord-blant-de-unge

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=SelvmordMaate&KortNavnWeb=dodsarsak&PLanguage=0&checked=true

Endret 27. oktober 2015 av Simen1

[Isbilen]

Det å ikke bli påkjørt av tog er dessuten ganske lett, så når det omtales er det ofte underforstått at det er selvmord. 

Endret 27. oktober 2015 av Isbilen

[tomtolv]

Skriverier om selvmord har ofte en psykisk smitteeffekt, slik at det ofte skjer flere etter medieskriverier om en sånn sak. Redaktørforeningen har utarbeidet et sett med etiske retningslinjer for media kalt vær varsom-plakaten, der punkt 4.9 spesielt fraråder omtale av selvmord og selvmorsførsøk.

 

Det hender likevel at selvmord/forsøk omtales i media, etter nøye vurdering opp mot andre forhold. For eksempel da en tidligere helseminister og konsernleder, Tore Tønne først ble meldt savnet og så funnet død etter selvmord. Det hender også at tidligere selvmordsførsøk omtales for eksempel anonymt av personen selv i konteksten å fraråde andre å prøve.

 

SSB har statistikk over selvmord.

http://ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak/aar/2013-11-01

http://ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/selvmord-blant-de-unge

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=SelvmordMaate&KortNavnWeb=dodsarsak&PLanguage=0&checked=true

 

Takk for utfyllende svar! Vel, da kan vi hindre denne smitte effekten ved å slette denne tråden. Aner ikke hvordan jeg gjør det, men moderator kan vel gjøre det for meg. 

[ATWindsor]

Bare for å spe på litt her, det er ikke bare en tanke man har for seg heller, det er relativt godt underbygd i forskning at omtale av selvmord (ihvertfall en del typer av det) er korrelert med økt mengde selvmord.

 

AtW

[Skatteflyktning]

Tja, vi får slette ordet selvmord i ordboka ASAP

[The Avatar]

Er det gjort noke forskning på korleis ein slik media-taktikk slår ut i Norge, kontra f.eks. i USA der dei er langt meir direkte med utlevering av både åstedsdetaljar og ofte også bilder og video frå sakane?

 

Utan at eg har så mykje greie på dei psykologiske innvirkningane av å dekke slike saker så stusser eg litt i at vi fortsatt har dette punktet. I dagens samfunn der sosiale media er ein nesten like viktig nyheitskilde som vanlig journalistikk så er det svært vanskelig å holde slike opplysningar skjult for publikum. Ofte bruker ein uansett "kodeord" så dei som lurer vil ofte finne ganske klare hint til om det var sjølvmord eller ulykke i nyheitsartikkelen.

 

Eg drar eigentleg litt parallellar til dette med å ikkje offentleggjere navn eller idenitifiserande opplysningar før alle pårørande er varsla. I "gamle dagar" var dette eit viktig mål, men i dag er folk så vande til å få rask informasjon at mange slått seg til ro med at dei kan få dødsbudskapet levert via venner og familie, og ikkje nødvendigvis frå den lokale lensmannen og presten mange timar etterpå.

Samfunnet er i stadig utvikling, så i dag er det nesten betre å få varsla dei pårørande så raskt som mulig sjølv om budskapet blir litt direkte, kontra at dei finner ut av det sjølv utan at nokon har bekrefta mistanken deira.

 

Den tida der ein kunne la være å fortelle nærmaste pårørande om dødsfall i mange dagar fordi dei var på ferie og nesten må få lov til å nyte ferien sin bekymringslaust er vell eigentleg over for lenge sidan?

[ATWindsor]

Jeg vet ikke om forskning i norge, men i europa er det ihvertfall gjort. Poenget er heller ikke å holde selvmord hemmelig for de som oppsøker informasjon, men at man omtaler enkelttilfeller med omhu. 

 

Jeg ser ikke koblingen til å vente med å fortelle slektninger om dødsfall. 

 

AtW

[Gunman1986]

En komparativ analyse mellom Norge og Japan ville vært interessant, der omhandler nesten alt av poesi og kjærlighet om døden ut ifra mitt begrensede lærdom.

[Gjest Bruker-95147]

Synd at vi lever i konstant fornektelse om døden, og når den kommer til sin tid, blir vi stort sett fryktelig skuffet

 

Vi jubler når barnet blir født, når vi heller skulle innse at første gave for den nyfødte er det faktum at nå kan du dø når som helst ..

[Gunman1986]

Synd at vi lever i konstant fornektelse om døden, og når den kommer til sin tid, blir vi stort sett fryktelig skuffet

 

Vi jubler når barnet blir født, når vi heller skulle innse at første gave for den nyfødte er det faktum at nå kan du dø når som helst ..

 

Folk lever i konstant fornektelse om døden? Dette stemmer ikke for meg, du har enkelte år og til og med tiår hvor en ikke blir berørt en slektning eller venn sin død men anerkjennelsen for døden kommer og går på samme måte som sykdom, smerten derimot forsvinner aldri.

[Gjest Bruker-95147]

 

Synd at vi lever i konstant fornektelse om døden, og når den kommer til sin tid, blir vi stort sett fryktelig skuffet

Vi jubler når barnet blir født, når vi heller skulle innse at første gave for den nyfødte er det faktum at nå kan du dø når som helst ..

 

 

Folk lever i konstant fornektelse om døden? Dette stemmer ikke for meg, du har enkelte år og til og med tiår hvor en ikke blir berørt en slektning eller venn sin død men anerkjennelsen for døden kommer og går på samme måte som sykdom, smerten derimot forsvinner aldri.

Jeg vet at ikke alle er sånn, men sa min mening om generell holdning, som man finner årsaken mye i vestlig tenkemåte. Jeg erfarer at i miljøer hvor det er overvekt av østlig tenkemåte, har de en langt mer naturlig måte å forholde seg død og ettervirkningene. Trøst er vel og bra, men det handler om å "letting go", både for den som skal dø, og de som står en nær. Jeg "koser meg med døden" hver eneste dag, og her vil jeg prøve å holde hjertedøren på vid gap, når den tiden er min

 

Vi burde gråte for hver nyfødt, og feire hver nydød!

[Gunman1986]

 

 

Synd at vi lever i konstant fornektelse om døden, og når den kommer til sin tid, blir vi stort sett fryktelig skuffet

Vi jubler når barnet blir født, når vi heller skulle innse at første gave for den nyfødte er det faktum at nå kan du dø når som helst ..

 

Folk lever i konstant fornektelse om døden? Dette stemmer ikke for meg, du har enkelte år og til og med tiår hvor en ikke blir berørt en slektning eller venn sin død men anerkjennelsen for døden kommer og går på samme måte som sykdom, smerten derimot forsvinner aldri.

Jeg vet at ikke alle er sånn, men sa min mening om generell holdning, som man finner årsaken mye i vestlig tenkemåte. Jeg erfarer at i miljøer hvor det er overvekt av østlig tenkemåte, har de en langt mer naturlig måte å forholde seg død og ettervirkningene. Trøst er vel og bra, men det handler om å "letting go", både for den som skal dø, og de som står en nær. Jeg "koser meg med døden" hver eneste dag, og her vil jeg prøve å holde hjertedøren på vid gap, når den tiden er min

 

Vi burde gråte for hver nyfødt, og feire hver nydød!

 

 

[Budeia]

Strengt tatt, hvis det ikke har noen nyhetsverdi at en tilfeldig person dør hjemme i sengen sin av piller og alkohol, hvorfor skal det ha noen nyhetsverdi hvis den samme personen hopper utfor noe eller foran noe, utenfor sitt hjem?

 

Det er visst slik at man ikke dekker det når folk hopper fra broer, fordi det har en smitteeffekt. Tenk bare på broa Golden Gate ved San Franscisco, det er en turistattraksjon... men også den broa deprimerte mennesker i området søker til når de har selvmordstanker.

Har lest at det er broer i Norge som har lignende tendens... sikkert et lite antall mennesker i forhold til dem som søker til Golden Gate Bridge, men likevel.

 

Har forresten lest at det var folk på 1800-tallet som tok livet av seg ved bevisst å ånde inn røyken fra datidas giftige svovelstikker.

De fikk vel ingen ærefull omtale, og ble begravd på utsida av kirkegårdsgjerdet, uten gravstein.

[hekomo]

Tja, vi får slette ordet selvmord i ordboka ASAP

 

Hvorfor?

[Horten Market]

At omtale av selvmord har smitteeffekt er en utbredt myte, som de fleste som kommenterer her formidler videre i den tro at de gjør en nyttig gjerning. Tvert imot, dagens helseminister oppfordrer media til å skrive mer om selvmord. Det er tabuet og feigheten man må til livs. Organisasjonen Leve, en organisasjon for etterlatte etter selvmord, har lenge ønsket større åpenhet i media.

 

Diskusjon.no har nitidig fulgt opp pressens linje og sletter alltid innlegg hvor noen antyder at de vurderer selvmord. Det er basert på fordommer og uvitenhet. De fleste mennesker har tanker om selvmord i løpet av sitt liv. Når verden går deg imot, så vil det nok ikke virke positivt om du i tillegg bli avvist og sensurert i sosiale media, ofte det eneste stedet du våger å snakke fra hjertet.

[Budeia]

Horten;

At man blir sensurert er også for at de regner med at den vanlige bruker her ikke kan hjelpe på en tilstrekkelig måte.

 

Dette her ledet meg inn på wikis List of suicide sites, og jeg lærer veldig mye av å lese om stedene på den lista. Men det er selvsagt et veldig nedtrykkende tema. Det er for eksempel noen "chaplains" (pastorer) som har eller har hatt en virksomhet ved de hvite klippene ved Beachy head (utrolig pene klipper).

 

På et punkt registrerte man 997 selvmord fra Golden Gate bridge, men sluttet da brått å registrere antallet fordi man ikke ville ha noen som ville prøve seg på en ny rekord...

Dette viser at det ikke bare er i Norge man tenker på å dysse ned ting.

Det gjelder også flere av stedene jeg leser om i utlandet, også ved en skog i Japan har de tatt slike forholdsregler.

[The Avatar]

Det har nok ein viss smitteeffekt når ein snakker om sjølvmord, men samtidig så er jo også den javne nordmann nesten heilt uvitande om temaet med mindre dei har personleg erfaring.

Dette gjer også at folk flest ikkje veit om kva faretegn ein skal sjå, og når dei suicidale ikkje får hjelp og støtte frå dei rundt dei, så blir dei enda meir ensome, som igjen aukar sannsynlegheita for sjølvmord.

Lekfolk skal sjølvsagt ikkje leike hobbypsykolog for folk som sliter, men litt informasjon om kva ein bør gjere når ein trur nokon rundt seg sliter hadde vært greit å snakke åpent om.

 

Ein form for middelveg der ein ikkje dysser ned alt som har med sjølvmord å gjere, men samtidig ikkje bretter ut alt for mange detaljar som nyheiter må vell være ein god måte å håndtere dette på?