ANNONSE: Lær fra ekspertene: Dette er fremtiden til norsk telekom

[TU Native]

Om få uker samles samtlige på ett og samme sted.

ANNONSE: Lær fra ekspertene: Dette er fremtiden til norsk telekom

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

– Det skrives mye om endringer i TV-vaner som hektes på nedgang for tradisjonelle TV-serier og bruk av nye strømmetjenester, og det er unge som driver utviklingen.

I dette avsnittet blandes produksjon og distribusjon. Slutt med det.

 

a)

Distribusjon via tradisjonelt sendenettverk (TV) vil avta. Folk liker å selv velge både hva & når.

 

b)

Behovet for media vil øke med "nye" distribusjonsformer. Dette inkluderer "tradisjonelle TV serier" også, men disse distribueres da over internett.

Produksjonen til Netflix er ikke anderledes enn hos andre, kun distribusjonen. Selv om folket engang synes det var snodig med en TV serie som aldri hadde gått på TV så er det egentlig ikke store forskjellen. Pakken er den samme enten kommer med Posten eller DHL.

 

c)

En annen, og sannsynligvis større, revolusjon innen media er enklere produksjon. Rimelige verktøy gir flere muligheten til å produsere innhold. Siden vi enda har et (forholdsvis) fritt internett får disse distribuert innholdet sitt ved hjelp av nettsteder (f.eks. YouTube/Fjesboka etc).

Dette gir mulighet for innhold innenfor snevre interessefelt, noe tradisjonell media ikke har mulighet til. Her kan det forsvinne en del publikum fra tradisjonelt innhold, siden også publikum har tilmålt tid. De har ikke tid til å se alt og velger innold som best treffer egne interesser fremfor storproduksjoner myntet på den gemene hop.

Endret 26. oktober 2015 av Slettet-Pqy3rC

[Simen1]

A. Statens lisensmodell for TV-titting er i oppløsning og er ikke særlig overførbart til nettbaserte tv/film/medie-tjenester. Samtidig er den kommersielle tv-bransjens stadige press på økt omsetning og sleipe metoder for å låse kundene en utfordring som må kontres med et statlig reklamefritt medietilbud som oppleves som gratis og nøytralt. Med NRK TV/radio/nett bør bestå, men finansieres over skatteseddelen. Endringen gir en gylden mulighet til å gi denne avgiften en sosial profil, der for eksempel studenter og folk på sosialen betaler mindre gjennom lave skatter enn det mer velstående gjør gjennom sine høyere skatter. Altså en slags differensiert medieavgift.

 

B. Staten bør i samarbeid med NRK og nettleverandørene se om det gir økonomisk mening å skalere opp nettet til å erstatte tradisjonelle signaler via eteren, satellitt og kabel.

 

C. Sunn konkurranse er bra, men konkurranseforholdene har over lang tid blitt sykere og sykere grunnet for dårlig statlig regulering og kontring av forbrukerfiendtlige tiltak. For eksempel at kanalpakker hindrer folk å velge kun de tjenestene de vil kjøpe. Eller for eksempel at kabeleiere tar monopol i områder ved å ikke slippe til andre leverandører på deres kabler. Kabelinfrastruktur burde være offentlig eid, privat driftet på anbud og leid ut til innholdsleverandørene. Borettslags-avtaler er et skrekkens eksempel på sviktende reell konkurranse og manglende valgfrihet. Påkrevd bundling av tjenester man ikke ønsker (kanalpakke hvis man skal ha internett) er også en kynisk og grådig svikt i konkurransen. Myndighetene må på banen for å regulere frem kapitalismens gode ideal, sunn konkurranse. Noe må også gjøres for å styrke konkurransen mellom innholdsleverandørene, øke antall konkurrenter og valgmuligheter for mengde, kanaltilbud, enkeltprodukter.

 

D. NRK beta har produsert mange gode løsninger finansiert av staten. Slike utviklingsprogrammer bør ikke være fult så knyttet til NRK og bør utvikle løsninger som også kan deles med statlige medietjenester i andre land også. Med deling mener jeg både gratis småprosjekter og større prosjekter med delt finansiering, samt mulighet for flere land til å kjøpe seg inn i løsningen senere. Prosjektene bør spenne vidt fra tv-produksjoner, radio, nettløsninger, programvare og undervisning.

[LMH1]

A. Statens lisensmodell for TV-titting er i oppløsning og er ikke særlig overførbart til nettbaserte tv/film/medie-tjenester. Samtidig er den kommersielle tv-bransjens stadige press på økt omsetning og sleipe metoder for å låse kundene en utfordring som må kontres med et statlig reklamefritt medietilbud som oppleves som gratis og nøytralt. Med NRK TV/radio/nett bør bestå, men finansieres over skatteseddelen. Endringen gir en gylden mulighet til å gi denne avgiften en sosial profil, der for eksempel studenter og folk på sosialen betaler mindre gjennom lave skatter enn det mer velstående gjør gjennom sine høyere skatter. Altså en slags differensiert medieavgift.

 

B. Staten bør i samarbeid med NRK og nettleverandørene se om det gir økonomisk mening å skalere opp nettet til å erstatte tradisjonelle signaler via eteren, satellitt og kabel.

 

C. Sunn konkurranse er bra, men konkurranseforholdene har over lang tid blitt sykere og sykere grunnet for dårlig statlig regulering og kontring av forbrukerfiendtlige tiltak. For eksempel at kanalpakker hindrer folk å velge kun de tjenestene de vil kjøpe. Eller for eksempel at kabeleiere tar monopol i områder ved å ikke slippe til andre leverandører på deres kabler. Kabelinfrastruktur burde være offentlig eid, privat driftet på anbud og leid ut til innholdsleverandørene. Borettslags-avtaler er et skrekkens eksempel på sviktende reell konkurranse og manglende valgfrihet. Påkrevd bundling av tjenester man ikke ønsker (kanalpakke hvis man skal ha internett) er også en kynisk og grådig svikt i konkurransen. Myndighetene må på banen for å regulere frem kapitalismens gode ideal, sunn konkurranse. Noe må også gjøres for å styrke konkurransen mellom innholdsleverandørene, øke antall konkurrenter og valgmuligheter for mengde, kanaltilbud, enkeltprodukter.

A: Hva med WebTV pakker? Man kan spare mye på dette.

 

B:trenger man andre ting en internett?

 

C: Dette har vært problemer lenge, kanskje alle levrandører bør pålegges å leie fiber eller at alle sameier\borettslag blir pålagt nettnøynalitet, opennet.no koster lite i starten men det er en invistering.