Hva gjør jeg nå? Eksen er iferd med å forsvinne ut av livet mitt og han er den eneste jeg har

[AnonymDiskusjon]

Jeg visste det kom til å skje en dag og har prøvd å forberede meg på det. Sliter med litt relasjonsproblemer så jeg har ikke så mange rundt meg. Vi har hengt sammen som erteris i flere år nå, og i det siste har jeg lagt merke til at han har trukket seg unna. Han er ikke så interessert i å være med meg lenger, og nedprioriterer meg bare mer og mer.

 

Jeg sliter virkelig med dette, da jeg er helt knust - mens han på sin side ikke ser ut til å bry seg nevneverdig. Det er vondt da jeg føler jeg har gjort så utrolig mye for han i alle år, og han har også gjort veldig mye for meg. Han har hjulpet meg med å flytte og diverse..

 

Problemet mitt nå er at jeg har innsett at denne epoken er over, og har mest lyst til å komme meg vekk fra plassen jeg bor på. Jeg får meg ingen venner her, og jeg orker bare ikke tanken på å skulle  møte noe mer på eksen min etter dette. Nå må jeg bare glemme han og komme meg videre, ellers kommer jeg ALDRI til å komme meg videre noensinne.

 

Det betyr at jeg må flytte til et helt nytt sted hvor jeg kan få meg en jobb. Men nå er jeg helt alene. Familien min bor langt borte, og jeg må ordne flytting og alt som hører med på egenhånd. Jeg blir livredd av tanken på dette, og jeg føler samtidig på en helt vanvittig intens kjærlighetssorg som jeg må bære på helt alene, da jeg ikke har venninner eller venner generelt utenom min eks.

 

Kjenner en panikkfølelse når jeg skriver dette for jeg er livredd av tanken på at lille jeg skal flytte helt alene til en plass hvor jeg ikke kjenner noen. Men jeg må bare gjøre det nå for å komme meg videre. Men hva gjør jeg? Hvor starter jeg?

 

Jeg griner, er deprimert og lei meg og det føles som at jeg aldri kommer til å finne noen som bryr seg om meg igjen

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

[Sebby]

Huff da. Føler med deg! Bare å sende meg en PM om du trenger noen å snakke med. Vet åssen det er å føle seg alene og forlatt, men ting vil bli bedre.

[Ardenus]

Finn en jobb, få jobben, flytt til der jobben er, ta det derifra.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg visste det kom til å skje en dag og har prøvd å forberede meg på det. Sliter med litt relasjonsproblemer så jeg har ikke så mange rundt meg. Vi har hengt sammen som erteris i flere år nå, og i det siste har jeg lagt merke til at han har trukket seg unna. Han er ikke så interessert i å være med meg lenger, og nedprioriterer meg bare mer og mer.

 

Jeg sliter virkelig med dette, da jeg er helt knust - mens han på sin side ikke ser ut til å bry seg nevneverdig. Det er vondt da jeg føler jeg har gjort så utrolig mye for han i alle år, og han har også gjort veldig mye for meg. Han har hjulpet meg med å flytte og diverse..

 

Problemet mitt nå er at jeg har innsett at denne epoken er over, og har mest lyst til å komme meg vekk fra plassen jeg bor på. Jeg får meg ingen venner her, og jeg orker bare ikke tanken på å skulle møte noe mer på eksen min etter dette. Nå må jeg bare glemme han og komme meg videre, ellers kommer jeg ALDRI til å komme meg videre noensinne.

 

Det betyr at jeg må flytte til et helt nytt sted hvor jeg kan få meg en jobb. Men nå er jeg helt alene. Familien min bor langt borte, og jeg må ordne flytting og alt som hører med på egenhånd. Jeg blir livredd av tanken på dette, og jeg føler samtidig på en helt vanvittig intens kjærlighetssorg som jeg må bære på helt alene, da jeg ikke har venninner eller venner generelt utenom min eks.

 

Kjenner en panikkfølelse når jeg skriver dette for jeg er livredd av tanken på at lille jeg skal flytte helt alene til en plass hvor jeg ikke kjenner noen. Men jeg må bare gjøre det nå for å komme meg videre. Men hva gjør jeg? Hvor starter jeg?

 

Jeg griner, er deprimert og lei meg og det føles som at jeg aldri kommer til å finne noen som bryr seg om meg igjen

 

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

Har det på samme måte. Eksen forlot meg for halvannen måned siden. Jeg sliter. Og har ikke venner å prate med om det. Så vet nøyaktig hva du går igjennom nå. Det er tungt å bli forlatt.

 

Anonymous poster hash: cfe06...bf4

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg visste det kom til å skje en dag og har prøvd å forberede meg på det. Sliter med litt relasjonsproblemer så jeg har ikke så mange rundt meg. Vi har hengt sammen som erteris i flere år nå, og i det siste har jeg lagt merke til at han har trukket seg unna. Han er ikke så interessert i å være med meg lenger, og nedprioriterer meg bare mer og mer.

 

Jeg sliter virkelig med dette, da jeg er helt knust - mens han på sin side ikke ser ut til å bry seg nevneverdig. Det er vondt da jeg føler jeg har gjort så utrolig mye for han i alle år, og han har også gjort veldig mye for meg. Han har hjulpet meg med å flytte og diverse..

 

Problemet mitt nå er at jeg har innsett at denne epoken er over, og har mest lyst til å komme meg vekk fra plassen jeg bor på. Jeg får meg ingen venner her, og jeg orker bare ikke tanken på å skulle møte noe mer på eksen min etter dette. Nå må jeg bare glemme han og komme meg videre, ellers kommer jeg ALDRI til å komme meg videre noensinne.

 

Det betyr at jeg må flytte til et helt nytt sted hvor jeg kan få meg en jobb. Men nå er jeg helt alene. Familien min bor langt borte, og jeg må ordne flytting og alt som hører med på egenhånd. Jeg blir livredd av tanken på dette, og jeg føler samtidig på en helt vanvittig intens kjærlighetssorg som jeg må bære på helt alene, da jeg ikke har venninner eller venner generelt utenom min eks.

 

Kjenner en panikkfølelse når jeg skriver dette for jeg er livredd av tanken på at lille jeg skal flytte helt alene til en plass hvor jeg ikke kjenner noen. Men jeg må bare gjøre det nå for å komme meg videre. Men hva gjør jeg? Hvor starter jeg?

 

Jeg griner, er deprimert og lei meg og det føles som at jeg aldri kommer til å finne noen som bryr seg om meg igjen

 

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

Har det på samme måte. Eksen forlot meg for halvannen måned siden. Jeg sliter. Og har ikke venner å prate med om det. Så vet nøyaktig hva du går igjennom nå. Det er tungt å bli forlatt.

 

Anonymous poster hash: cfe06...bf4

 

Hvordan greier du deg? Føles som hele livet mitt er over siden jeg ike har noen rundt meg. Alle sier at den beste medisinen er å være med venner og snakke ut, men hva faen gjør man når man er helt alene da`?

 

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

[BadCat]

Det går fint etter hvert selv om det kan ta uker, måneder eller år. Se fremover ikke bakover.

Endret 26. oktober 2015 av BadCat

[AnonymDiskusjon]

Det går fint etter hvert selv om det kan ta uker, måneder eller år. Se fremover ikke bakover.

Det er veldig lett å si, men de ordene er noe vi må følge. Som noen sa til meg: er det egentlig vits i å ha den mannen i ditt liv?... Da tenkte jeg: ja, jeg hadde jo mye tid med han... og i løpet av å ha delt mye tid og opplevelser, så blir man jo glad i et menneske. Man knytter jo bånd. Men når den personen ikke verdsetter å ha meg i livet, så vet jeg at jeg har ikke annet valg enn at jeg må gå. Men det er tungt. Jeg sliter. Men jeg håper faktisk på at jeg aldri ser han igjen, siden han ikke vil ha mer med meg å gjøre. 

 

Anonymous poster hash: cfe06...bf4

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg visste det kom til å skje en dag og har prøvd å forberede meg på det. Sliter med litt relasjonsproblemer så jeg har ikke så mange rundt meg. Vi har hengt sammen som erteris i flere år nå, og i det siste har jeg lagt merke til at han har trukket seg unna. Han er ikke så interessert i å være med meg lenger, og nedprioriterer meg bare mer og mer.

 

Jeg sliter virkelig med dette, da jeg er helt knust - mens han på sin side ikke ser ut til å bry seg nevneverdig. Det er vondt da jeg føler jeg har gjort så utrolig mye for han i alle år, og han har også gjort veldig mye for meg. Han har hjulpet meg med å flytte og diverse..

 

Problemet mitt nå er at jeg har innsett at denne epoken er over, og har mest lyst til å komme meg vekk fra plassen jeg bor på. Jeg får meg ingen venner her, og jeg orker bare ikke tanken på å skulle møte noe mer på eksen min etter dette. Nå må jeg bare glemme han og komme meg videre, ellers kommer jeg ALDRI til å komme meg videre noensinne.

 

Det betyr at jeg må flytte til et helt nytt sted hvor jeg kan få meg en jobb. Men nå er jeg helt alene. Familien min bor langt borte, og jeg må ordne flytting og alt som hører med på egenhånd. Jeg blir livredd av tanken på dette, og jeg føler samtidig på en helt vanvittig intens kjærlighetssorg som jeg må bære på helt alene, da jeg ikke har venninner eller venner generelt utenom min eks.

 

Kjenner en panikkfølelse når jeg skriver dette for jeg er livredd av tanken på at lille jeg skal flytte helt alene til en plass hvor jeg ikke kjenner noen. Men jeg må bare gjøre det nå for å komme meg videre. Men hva gjør jeg? Hvor starter jeg?

 

Jeg griner, er deprimert og lei meg og det føles som at jeg aldri kommer til å finne noen som bryr seg om meg igjen

 

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

Har det på samme måte. Eksen forlot meg for halvannen måned siden. Jeg sliter. Og har ikke venner å prate med om det. Så vet nøyaktig hva du går igjennom nå. Det er tungt å bli forlatt.

 

Anonymous poster hash: cfe06...bf4

 

Hvordan greier du deg? Føles som hele livet mitt er over siden jeg ike har noen rundt meg. Alle sier at den beste medisinen er å være med venner og snakke ut, men hva faen gjør man når man er helt alene da`?

 

Anonymous poster hash: 6006f...7b8

 

Jeg sliter... Er et under at jeg i det hele tatt går oppreist. Gråter mye. Men jeg har bestemt meg for at jeg må trylle hjernen min litt i andre fokus...men det er ikke lett. Man blir veldig følelsesmessig avstumpa av det. 

 

Anonymous poster hash: cfe06...bf4