Ferdig med antidepressiva, hva nå?

[AnonymDiskusjon]

Har nylig blitt ferdig med 10 mg Cipralex om dagen, etter litt over ett år. Jeg følte jeg var 100% klar for å slutte, og tok eget initiativ, og legene mente det var greit. Merket ingenting på nedtrappingen som varte i 3 uker, men nå, ca. 1 uke etter at jeg sluttet merker jeg at alt går til helvete. 

 

Jeg er konstant på gråten (av ingenting, har ikke noe å være lei meg over), alle følelsene jeg hadde fra tiden jeg var deprimert er tilbake. Tankene er ikke tilbake, men de syke følelsene av å være konstant stressa er der.

 

Hva skal jeg gjøre? Ble nettopp ferdig med dps, siden hun mente jeg var "frisk" nok. Jeg har ingen planer om å begynne på Cipralex igjen.

 

Vil gjerne høre noen tanker, opplevelser, erfaringer etc fra folk som har opplevd noe av det samme, for jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre nå.

 

Anonymous poster hash: 201ef...f05

[Emancipate]

Vent en måned før du dømmer hvordan det er uten. Når man slutter på medisiner får man ofte en reaksjon.

[Seen]

Gå turer og ta deg en løpetur om du kan. Det vil ta litt tid før du venner deg til tilværelsen, tankene og følelsene dine uten hjelp av Cipralex. Det er helt normalt, og du trenger ikke bekymre deg for at du havner tilbake til der du var før du begynte eller at alt har vært forgjeves.

 

Har du sjekket ut mindfulness-apper? Prøv Headspace for android og iphone og test det ut litt.

[Bytex]

Bare å ta tiden til hjelp. Medisinen har "ødelagt" den kjemiske balansen i hjernen, og det tar tid å få den tilbake igjen.

[Hardrocktarzan]

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

[Seen]

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

Hva får deg til å skrive noe sånt? Ligger det noe bitterhet her i at du ikke klarte det, kanskje?

Kombinasjonen med terapi og antidepressiva har hjulpet mange å komme seg på beina igjen. Det tar helt klart tid og krefter og bevissthet for å endre sine mønster og tanker i hverdagen, det lærer du hos terapeuter. Jeg mistenker at det TS går igjennom nå kun er en kjemisk ubalanse, og når du har fokuset på at det er kjemisk og ikke noe "feil" med deg, kan det hjelpe for å komme seg igjennom det.

[Bytex]

Poenget her er at antidepressiva takler ikke selve årsaken til sykdommen. Det stagger bare symptomene. Du må gjøre andre ting for å bli kvitt det EGENTLIGE problemet. Antidepressiva bare endrer hjernens kjemi mens du tar dem, og når du stopper går hjernen inn i en abstinens-periode fordi stoffene slutter å komme konstant.

 

Noen kan sikkert knaske antidepressiva hele livet og aldri gå til terapi og ha det helt greit med det.

Leser jo stadig om folk i USA som har gått på tunge medisiner i 8-9 år.

Endret 24. oktober 2015 av Bytex

[Sitronsaft]

Basert på førstepost får jeg inntrykk av at du var blitt "kvitt" depresjonen din, og at dette var årsaken til at du avsluttet bruken av cipralex? 

Sluttet selv med AD for noen uker siden, det var helt jævlig i ca to uker men så, litt "over natten", ga det seg. Gi det littegrann tid, tenk at det vil gå over av seg selv. 

[Hardrocktarzan]

 

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

Hva får deg til å skrive noe sånt? Ligger det noe bitterhet her i at du ikke klarte det, kanskje?

Kombinasjonen med terapi og antidepressiva har hjulpet mange å komme seg på beina igjen. Det tar helt klart tid og krefter og bevissthet for å endre sine mønster og tanker i hverdagen, det lærer du hos terapeuter. Jeg mistenker at det TS går igjennom nå kun er en kjemisk ubalanse, og når du har fokuset på at det er kjemisk og ikke noe "feil" med deg, kan det hjelpe for å komme seg igjennom det.

 

Jeg skriver det, fordi det er slik det er. Det å bruke SSRI fjerner ikke årsaken til depresjonen.

[Harley Davidson]

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

For noe tøv. Har du ikke peiling så sier du ikke noe heller. .

[Hardrocktarzan]

 

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

For noe tøv. Har du ikke peiling så sier du ikke noe heller. .

Du som tøver her.

[FrihetensRegn]

Ikke ta det DPS sier for god fisk. Det er stor mangel på psykiatere i offentlig sektor så hva disse "vikarene" som ofte er miljøterapeuter og helsesøstrene sier er ofte ganske tynt faglig begrunnet. Ofte blir folk skrevet ut eller nedtrappet fordi de vil spare penger. Ta heller kontakt med private tjenester da disse ofte har mye bedre kapasitet og profesjonalitet. Jeg vet om folk som har alvorlige selvmordstanker men som blir nesten ignorert av lokale DPS som har lett for å si at folk som sliter "ikke har videre fare for selvmord", selv om det i ettertid har vist å vært nettopp det. Om medisinen fungerer så foreslår jeg at du fortsetter med den.

[Kjetil Larsen]

Tar nok litt tid for kroppen å fungere uten kjemiske tillegg igjen. Bra jobbet så langt :-) Keep it up!

[Seen]

 

 

Du skal nå være depressiv til du har noe å finne glede i. For de fleste mennesker så varer denne perioden livet ut eller til de begynner på antidepressiva igjen.

Hva får deg til å skrive noe sånt? Ligger det noe bitterhet her i at du ikke klarte det, kanskje?

Kombinasjonen med terapi og antidepressiva har hjulpet mange å komme seg på beina igjen. Det tar helt klart tid og krefter og bevissthet for å endre sine mønster og tanker i hverdagen, det lærer du hos terapeuter. Jeg mistenker at det TS går igjennom nå kun er en kjemisk ubalanse, og når du har fokuset på at det er kjemisk og ikke noe "feil" med deg, kan det hjelpe for å komme seg igjennom det.

 

Jeg skriver det, fordi det er slik det er. Det å bruke SSRI fjerner ikke årsaken til depresjonen.

 

En medisin kan ikke direkte påvirke måten et menneske tenker på, men derimot indirekte kan det ha stor effekt. Mange opplever økt energi, bedre selvtillit og økt produktivitet når de finner det riktige legemiddelet for dem. Dette kan føre til en positiv spiral som virkelig kan utrette en stor forandring i personens selvoppfattelse, selvfølelse og det kan være med på å endre et inngrodd tankemønster.

Dette krever oppfølging av personens nettverk og eventuelt terapeut, og at riktig legemiddel blir brukt. Dette kan ta tid, noe som selvfølgelig oppleves veldig vanskelig for en person som har mild til alvorlig depresjon. Men ikke kom her å si at det ikke fungerer, bare fordi det kanskje ikkje gjorde det for deg. Det blir heeelt feil!!

[crystalcastles]

Gå turer og ta deg en løpetur om du kan. Det vil ta litt tid før du venner deg til tilværelsen, tankene og følelsene dine uten hjelp av Cipralex. Det er helt normalt, og du trenger ikke bekymre deg for at du havner tilbake til der du var før du begynte eller at alt har vært forgjeves.

 

Har du sjekket ut mindfulness-apper? Prøv Headspace for android og iphone og test det ut litt.

 

Det har vært supervanskelig, men har klart å tvinge meg ut med en gang jeg føler det er noe "galt" som foregår i hodet og kroppen. En gåtur er altfor undervurdert. Tusen takk for tips!

 

Basert på førstepost får jeg inntrykk av at du var blitt "kvitt" depresjonen din, og at dette var årsaken til at du avsluttet bruken av cipralex? 

 

Sluttet selv med AD for noen uker siden, det var helt jævlig i ca to uker men så, litt "over natten", ga det seg. Gi det littegrann tid, tenk at det vil gå over av seg selv. 

 

Ja, ble heldigvis "kvitt" depresjonen rundt nyttår, og orket ikke å føle meg som "pilleslave" lenger. Har ikke fått noen depressive tanker tilbake. Har gått to dager siden jeg lagde tråden, og da følte jeg at alt var på bunn. I går våknet jeg happy, kanskje litt småstressa, men klarte å finne glede i de små tingene i livet. I dag våknet jeg superstressa og rastløs igjen, så jeg kastet på meg klærne og løp ut døra for å se på de vakre tingene som finnes der ute. Har i alle fall mye mer håp nå

 

Ikke ta det DPS sier for god fisk. Det er stor mangel på psykiatere i offentlig sektor så hva disse "vikarene" som ofte er miljøterapeuter og helsesøstrene sier er ofte ganske tynt faglig begrunnet. Ofte blir folk skrevet ut eller nedtrappet fordi de vil spare penger. Ta heller kontakt med private tjenester da disse ofte har mye bedre kapasitet og profesjonalitet. Jeg vet om folk som har alvorlige selvmordstanker men som blir nesten ignorert av lokale DPS som har lett for å si at folk som sliter "ikke har videre fare for selvmord", selv om det i ettertid har vist å vært nettopp det. Om medisinen fungerer så foreslår jeg at du fortsetter med den.

 

Ja, altså greia var at først hadde jeg en psykolog som virka helt ok, litt "fersk" siden hun bare noterte og ikke spurte noen ting tilbake. Hun ga meg liksom ingen råd. Så fikk jeg en ny behandler som er spesialsykepleier, med fokus på kognitiv terapi mener jeg det var. Følte at hun kastet meg ut altfor fort. Etter at jeg var ferdig med å ta Cipralex så var det bare husj bort. Tok opp på den siste timen at jeg ikke følte meg bra, men neeiii DPS har ikke tid til sånt som jeg går gjennom. Folk får bare behandling hos DPS til de mener du er frisk. Hun gadd ikke engang å følge opp tiden etter nedtrappingen... Fikk beskjed om å dra til fastlegen/finne privat psykolog hvis det var nødvendig jippi.

 

Tar nok litt tid for kroppen å fungere uten kjemiske tillegg igjen. Bra jobbet så langt :-) Keep it up!

 

Åh tusen takk, ble så glad da jeg fant ut at så mange hadde skrevet! Sånne små ord fra fremmede betyr utrolig mye for meg. <3

 

- TS