Vegvedlikehold

[Ragnar Steinmoen]

Jeg og en nabo har en felles vei på ca 400m Jeg har siden jeg flyttet hit i 1995 kostet vedlikeholdet på denne veien. Siste store kostnad på ca 40k var i 2006 med grus og grøfter.

 

Naboen var her sjeldent, så det ble nå slik. De siste 8 år har de vært her en del og siden huset deres brant ned i 2011 har det vært stor aktivitet selvfølgelig, med mye tungtrafikk som har gjort veien dårlig.

 

Jeg har forsøkt å få de til å utbedre veien, men de vil ikke være med på noe som helst.

 

Tok en telefon til han som hadde bodd her før meg og han sa at de aldri hadde vært med på vedlikeholdet.

 

For 2 år siden skrev jeg et brev til de om at jeg ikke ville finne meg i dette lenger og at de nå fikk ta ansvaret for vegen fremover. Har ikke fått noe svar på dette og nå er vegen mildt sagt dårlig. Så dårlig at han som brøyter lurer på om han i det hele tatt skal gidde. Naboen har begynt å betale halvparten av brøyting etter at de begynte bygging.

 

Hva pokker skal jeg gjøre med dette.  

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hvem eier tomten veien ligger på ?

[Krozmar]

http://www.velnett.no/informasjon/juridiske-temaer/plikten-til-aa-betale-felleskostnader.aspx

 

 

Plikt til å være med å dekke fellesutgifter kan også følge av at en er bruker av et område. De som bruker en privat vei som adkomst til sin eiendom vil være forpliktet til å betale sin andel av nødvendige kostnader til drift og vedlikehold av veien. Tilsvarende vil de som bruker et felles oppvarmingssystem, et felles privat vannverk eller privat avløpsanlegg, også ved å gjøre bruk av anlegget, være forpliktet til å dekke sin andel av kostnadene til drift og vedlikehold. Det normale er at man fordeler kostnadene likt på brukerne, eventuelt ut fra hvor omfattende bruken er, dersom dette gir en rimeligere fordeling. For eksempel vil utgifter til en privat vei normalt deles likt mellom eiendommene tilknyttet veien, men det kan i enkelte tilfelle være rimelig å fordele utgiftene ut fra omfanget av bruken, for eksempel etter veilengde, eller intensitet i belastning (tungtransport til en næringseiendom vil slite mer enn vanlig biltrafikk til bolig). Flere regler om private veier finnes i veiloven.

 

Står forresten i vegloven også:

 

§ 54.Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

 

Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.

 

Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.

 

Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.

Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.

 

0 Endra med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996). Vert endra med lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016, etter res. 21 juni 2013 nr. 736).

 

Endret 23. oktober 2015 av Krozmar

[Ståle Nordlie]

Det ser ut som vi er i veglova, ja. 

§ 54.Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.

Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.

Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha gjort seg kjent med ho og om fristen.

Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste skjønn, kan dei interesserte eller veglaget krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.
 
http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§54

 

Om skjønn:

 

§ 60.Skjønn etter denne lova skal haldast som rettslig skjønn etter skjønnslova. Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom partane er samde om det.

I områder som er lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i medhald av plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak. Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 tredje ledd gjeld tilsvarande.

http://lovdata.no/lov/1963-06-21-23/§60

 

Jeg antar at "skjønnslova" er Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker. Særlig relevant, 

 

 

§ 8. Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv eller muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen.

Begjæringen må oppgi forretningens gjenstand og øyemed og redegjøre for det som trengs for å bedømme om det er adgang til å holde forretningen. Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med særlige kvalifikasjoner og i tilfelle hvilke. Motpart oppgis om det kan gjøres.

Kart, tegninger og andre dokumenter som det må antas å være av betydning å få framlagt på et tidlig tidspunkt, skal så vidt mulig følge som vedlegg til skjønnsbegjæringen, eller i tilfelle skjønn er begjært etter § 4 annet ledd, som vedlegg til ekspropriantens uttalelse, jfr. § 21 første ledd. Det samme gjelder utkast til skjønnsforutsetninger dersom det antas nødvendig å oppstille slike.

http://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§8

 

 

Rent praktisk vil jeg tro du bør ta kontakt med den lokale tingretten og spørre dem om råd.

 

[ChiaroScuro]

Veien er 400 meter lang.

 

Hvor lang del bruker du?

Hvor lang bruker naboen?

 

Grunnen til spørsmålene er:

Alle plikter å delta!

 

Blir det ikke enighet om deling av utgifter, avgjøres det ved skjønn.

[Ragnar Steinmoen]

Veien er på 4 grunneiere, som har bruksrett (tinglyst), men som aldri bruker den. Vi er to som bruker den eier ikke grunnen veien ligger. Jeg bor ca 400 meter fra veiens begynnelse, naboen bor ca 50 meter videre til enden.

[Dragen]

Synsing fra min side, helt uten juridisk tyngde:

1. Dere deler samtlige utgifter på 4. Du sender da nå krav om etterbetaling (med renter) på de utgiftene du har lagt ut for for de andre.
2. Dere dekker utgifter utifra faktisk bruk. Dere regner ut antall kroner pr meter, og betaler en fast sum årlig for antall meter dere bruker.
3. Du krever eierett og full bruksrett, grunnet du har finansiert veien i sin helhet.

Du har uansett et regresskrav mot de andre som ikke har betalt for seg.

[Ragnar Steinmoen]

De 4 Grunneiere har fra før av tinglyst dokument som gir de bruksrett, men ingen plikt til vedlikehold utenom det de måtte ødelegge ved eventuell tømmerdrift. Dette ble slik da vegen ble bygd på 70 tallet. Ingen av de bruker veien til noe som helst. Så det gjelder kun min kjære nabo som syntes at utgifter er pyton.