Gå til innhold

Bjørkeallè i høstdrakt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du er flink til å ta bilde av helt vanlige motiv og allikevel få de til å se interessante ut, synes jeg.

Bildet var fint å se på, med alléen og veien som svinger seg innover.

Naturlige og fine farger av høsten som tydeligvis er på hell der du bor.

 

Takk for din hyggelige kommentar !

Skj

Lenke til kommentar

Hei Ragnar. Komposisjonsmessig fungerer dette greit, spesielt med veien som slanger seg oppover tunet. Kunne kanskje tenkt meg litt mer av trærne, men det er nok en smaksak. Fine farger og bra skarphet.

 

-Frode

 

Takk for konstruktiv kommentar. Alltid et spørsmål om utsnitt og hvor mye som skal tas med. Det kan godt hende mer av trærne vil være av det bedre for helhetsinntrykket. Bra å få andres syn på slike ting.

Skj

Lenke til kommentar

Ja om ikke lenge står de nakne.

Fint komponert med venstre rekka som drar blikket innover i bildet med "godset" i bakgrunnen.

Kom til å tenke på at jeg i -72 så ut av vinduet på Nansenskolen der jeg tok vinterkurset, så de nakne bjerkene og så tegnet jeg dem. Hvor det ble av den tegningen aner jeg ikke. Ligger vel et eller annet sted.

Senere kom jeg til å tenke på øyeblikket og skrev:

 

 

BJERKENE OG DIKTET

 

 

Nakne står bjerkene der nå

Og slik har de stått

gjennom en hel vinter.

 

Snart vil de bluferdig

Kle seg i sin grønne drakt

Og prise våren.

 

Nakne møter de

Vinterens kulde og snø

Og blotter seg for verden.

 

Forsvarsløse blottstiller de seg

For vreden og kreftene

Som ubarmhjertig hakker løs.

 

Men om våren reiser de seg

Og slår tilbake

Med sin stolte grønne prakt.

 

Slik også med diktet.

Åpent står det for hugg

Og lar seg slå til jorden.

 

Men det reiser seg igjen,

Reiser seg og slår

Generasjon etter generasjon.

 

Roar

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja om ikke lenge står de nakne.

Fint komponert med venstre rekka som drar blikket innover i bildet med "godset" i bakgrunnen.

Kom til å tenke på at jeg i -72 så ut av vinduet på Nansenskolen der jeg tok vinterkurset, så de nakne bjerkene og så tegnet jeg dem. Hvor det ble av den tegningen aner jeg ikke. Ligger vel et eller annet sted.

Senere kom jeg til å tenke på øyeblikket og skrev:

 

 

BJERKENE OG DIKTET

 

 

Nakne står bjerkene der nå

Og slik har de stått

gjennom en hel vinter.

 

Snart vil de bluferdig

Kle seg i sin grønne drakt

Og prise våren.

 

Nakne møter de

Vinterens kulde og snø

Og blotter seg for verden.

 

Forsvarsløse blottstiller de seg

For vreden og kreftene

Som ubarmhjertig hakker løs.

 

Men om våren reiser de seg

Og slår tilbake

Med sin stolte grønne prakt.

 

Slik også med diktet.

Åpent står det for hugg

Og lar seg slå til jorden.

 

Men det reiser seg igjen,

Reiser seg og slår

Generasjon etter generasjon.

 

Roar

 

Hei Roar, et eller annet sted har du sikkert tegningen(e). Plutselig dukker de opp ved opprydding på kott el. For noe år siden fant jeg mine håndskrevne top twenty lister fra Radio Luxembourg, skrevet under dyna med lommelykt som lys sammen med Kurer reiseradio. (Vanskelige arbeidsforhold, min bror lå på samme rom og ville ikke forstyrres). Hadde for lengst avskrevet listene, men de dukket omsider opp.

 

Leser med stor interesse ditt dikt om bjerkene, passer som hånd i hanske til bildet ovenfor.

Skj

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...