Uføretrygd og samboer

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg har noen spørsmål om uføretrygd og samboerskap.

 

Generelt må man ha samme bostedsadresse (folkeregistrert) for å kunne anses som samboere, så vidt jeg har skjønt.

Har Nav en egen definisjon på samboerskap som de opererer ut ifra, som skiller seg fra dette?

Er det eventuelt flere steder i lovverket med ulike definisjoner på samboerskap? En del rettigheter/plikter defineres ut fra dette.

 

Det er mulig å "bo" (praktisk, men ikke formelt) i samme bolig over tid under enkelte omstendigheter i forbindelse med (arbeids)innvandring (EØS), uten å ha rett til å melde flytting til Norge, derav problemstillingen.

 

Er det riktig at uføretrygden blir redusert når man har samboer, hvis samboeren ikke har egen inntekt? I så fall, hvorfor er det slik? Jeg kan forstå det når samboeren har egen inntekt (da deler man jo mange utgifter = stor fordel), men ellers ikke.

 

Jeg tenker slik at dersom Nav anerkjenner et samboerskap uten egen definisjon på dette, har de enten gjort en feil eller så vil man kunne få åpnet opp rettigheter fra andre deler av lovverket, f.eks. familieinnvandring, der det er avgjørende om man har vært samboere i minst 2 år. Da har jeg i så fall blitt feilinformert om hva som kreves for at et samboerskap skal gjelde formelt.

Anonymous poster hash: b0158...f88

[Friluftskar]

TS. Nav har nok ikke egne regler på dette. Du får nok søke lovverket, for hva som er lovlig bostedsadresse. Jeg har ingen link til deg. Men du finner sikkert info, hos Folkeregisret.

 

At folk ikke følger opp og registrerer rett bostedsadresse, er vel et lovbrudd. Og så det er både "slendiran" og fusk med slik manglende registrering. Så må en regne med reaksjoner fra Nav, der det berører støtte fra dem. Det kan bli dyrt å fuske med slikt.

[AnonymDiskusjon]

TS. Nav har nok ikke egne regler på dette. Du får nok søke lovverket, for hva som er lovlig bostedsadresse. Jeg har ingen link til deg. Men du finner sikkert info, hos Folkeregisret.

 

At folk ikke følger opp og registrerer rett bostedsadresse, er vel et lovbrudd. Og så det er både "slendiran" og fusk med slik manglende registrering. Så må en regne med reaksjoner fra Nav, der det berører støtte fra dem. Det kan bli dyrt å fuske med slikt.

 

Min samboer får ikke lov til å melde flytting til Norge, så lenge hun ikke har jobb, ellers hadde vi gjort det for lengst. For å melde flytting må man ha oppholdstillatelse som gjelder for mer enn seks måneder i gangen, og det får hun heller ikke uten jobb. Og det er vel ikke noe nytt at mange utlendinger sliter med å få jobb i Norge.

 

Nav må ha noe de forholder seg til for å kunne vurdere om to mennesker er å anse som samboere eller ikke. Dersom de ikke har egne regler, så er det tvilsomt at vi faktisk kan anses som samboere fra deres ståsted.

 

Anonymous poster hash: b0158...f88

[Ståle Nordlie]

 

Generelt må man ha samme bostedsadresse (folkeregistrert) for å kunne anses som samboere, så vidt jeg har skjønt.

 

Folkeregistrering kan sikkert være et bevismoment, men er ikke noe vilkår.

 

Definisjonen av "samboere" kommer an på sammenhengen. Jeg vet ikke om det er noen egen definisjon knyttet til uføretrygd. 

 

Mer her: http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/1780/1781/1782 

 

Utdrag fra artikkelen: 

 

I arveloven § 28a er det gitt følgende definisjon på begrepet samboere:

 

”§ 28a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman”.

 

I offentligrettslig lovgivning kan det også stilles ulike krav til hvor lenge et samliv skal ha vart for at man skal komme inn under de rettigheter som samboerskap gis, eks. i forhold til skatteregler, pensjonsregler, godtgjørelse, stipend mv. Det vanligste er at det er stilt krav om at samboerskapet må ha vart i minst 2 år for at samboere uten felles barn skal få rettigheter eller ytelser fra det offentlige.

 

[AnonymDiskusjon]

Da registrerer jeg at samboerskap i seg selv er ganske løst og uformelt definert, slik at ens personlige oppfatning typisk er tilstrekkelig for å kunne kalle det et samboerskap også i formell sammenheng. Jeg registrerer også at det kan stilles ytterligere krav der det er et spørsmål om rettigheter og plikter. Det var dette med meldeplikt som fikk meg til å ta kontakt med Nav i utgangspunktet, for jeg var usikker på om jeg falt inn under definisjonen av meldepliktig samboer.

 

Folketrygdloven § 25-4 (utdrag):

 

 

Også samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt til å gi Arbeids- og velferdsetaten melding om samboerskapet når de mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19.

 

Dette er det eneste punktet som kanskje vil gjelde for oss. Det kommer an på hva som ligger i begrepet pensjon. Uføretrygd heter det jo nå, men det ser ut som det samme begrepet ble brukt før endringen også (mens det het uførepensjon).

 

Dersom jeg ikke er meldepliktig samboer, kan jeg selv velge om jeg vil regnes som samboer eller ikke (siden jeg i prinsippet selv kan bestemme om jeg sier ifra eller ikke)? Det virker rart hvis det skulle være sånn.

 

Dersom jeg er meldepliktig samboer, vil det få virkninger for skattetrekk? Vil det ha tilbakevirkende kraft?

Anonymous poster hash: b0158...f88

[Friluftskar]

 

 

 

Min samboer får ikke lov til å melde flytting til Norge, så lenge hun ikke har jobb, ellers hadde vi gjort det for lengst. For å melde flytting må man ha oppholdstillatelse som gjelder for mer enn seks måneder i gangen, og det får hun heller ikke uten jobb.  

 

Anonymous poster hash: b0158...f88

 

Da er hun en nok en ulovlig innvandrer! Og du kan bli straffet med bøter/fengsel, for å huse slike folk.

 

Men generelt så er dere å betrakte som samboere, hvis hun bor mer i din lelighet enn andre steder, uavhengig av registrert adresse.

 

Men her er det vel flere forskjellige forhold. Trolig ulovlig opphold. Og samboerskap. Men da samboeren muligens ikke har inntekt, bør kanskje ikke dette ha betydlig for din støtte fra Nav. Det er forskjell på uføretrygd/stønad og pensjon. De behøver ikke ha samme regelverk.

Endret 19. oktober 2015 av Friluftskar

[krikkert]

Enhver har plikt til å melde fra til NAV om alle forhold som har betydning for ytelsens størrelse, jfr. folketrygdloven § 21-3. 

 

Samboerskap reguleres for uføretrygd primært av minsteytelsesbestemmelsen i folketrygdloven § 12-13 annet ledd (tredje ledd for personer med "ung ufør"-fordel):

 

 

 

Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se §  1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).

 

Vurderingen av om man er samboer foretas på bakgrunn av objektive holdepunkter. Hva en selv definerer seg som får ikke betydning. Samboers inntekt får ikke betydning (i motsetning til etter den tidligere pensjonslovgivningen). 

 

Samboerskap etter folketrygdloven er et selvstendig rettsforhold, og utløser ingen rettigheter etter annen lovgivning (som f.eks. utlendingsloven). 

[AnonymDiskusjon]

Da er hun en nok en ulovlig innvandrer! Og du kan bli straffet med bøter/fengsel, for å huse slike folk.

 

Faktisk ikke, tro det eller ei. Man får oppholdstillatelse i seks måneder i gangen, og da er det ikke tilstrekkelig til å få folkeregistrert adresse i Norge (med en del ringvirkninger), men det gjelder ingen karantenetid, så man kan i prinsippet forlenge til evig tid så lenge man er arbeidssøkende ved å forlate landet for en uspesifisert periode. Her får du sikkert ulike svar fra ulike personer, men det vil jeg tro er deres egne oppfatninger uten basis i lovverket. I praksis holder det med en tur over svenskegrensa, med en kvittering eller billett som dokumentasjon.

 

Begrensningen på seks måneders opphold i gangen regner jeg med er en formalitet nettopp slik at man ikke får flere rettigheter enn man skal ha i en slik situasjon.

 

Det foregår ikke noe fusk her, jeg bare tråkler meg gjennom et forvirrende lovverk.

 

Enhver har plikt til å melde fra til NAV om alle forhold som har betydning for ytelsens størrelse, jfr. folketrygdloven § 21-3.

 

Hva som har betydning, er til dels uklart. Det gis noen punkter, og så et generelt forbehold om alt annet som kan ha betydning.

For samboerskap er det i utgangspunktet klart nok, men for øvrig er akkurat dette ganske vrient, for det er såpass vanskelig å vite hva som har betydning, og da spesielt for en som befinner seg i en lovmessig corner case. I mye av lovverket er det fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal forholde meg til, hva som gjelder for meg/oss og ikke. Hva som har betydning må man jo ha en viss oppfatning av, for et sted må grensen gå for hva man skal informere om. Saken for meg var at jeg gikk og trodde lenge at samboerskap var et mer uniformt begrep i regelverket, og jeg hadde oppfattet det slik at vi ikke kunne anses som samboere (uten rett til å melde flytting til Norge, blokkeres mye av det som har med samboerskap å gjøre). Det kan hende jeg hadde rett også, iallfall før 1. januar i år.

 

Man blir ganske kynisk av å måtte forholde seg til lovverket på denne måten, så folk må bare unnskylde meg. Det er et resultat av de erfaringene jeg har gjort meg med byråkratiet og regelverket den siste tiden.

 

Samboerskap reguleres for uføretrygd primært av minsteytelsesbestemmelsen i folketrygdloven § 12-13 annet ledd (tredje ledd for personer med "ung ufør"-fordel):

 

Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se [/size]§  1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).[/size]

 

 

Er denne ny/endret for årets overgang? Dvs. gjaldt dette før 1. januar 2015? Jeg må nesten anta at dette er nytt, for Nav sa samboerskapet ikke hadde noen betydning før den tid, kun i omregningen i den forbindelse.

 

Vurderingen av om man er samboer foretas på bakgrunn av objektive holdepunkter. Hva en selv definerer seg som får ikke betydning.

 

Hva er så disse objektive holdepunktene?

 

Det er forskjell på uføretrygd/stønad og pensjon. De behøver ikke ha samme regelverk.

 

Ja nettopp, men uføretrygden het jo uførepensjon før i år (tror ikke denne paragrafen er endret, dvs. at det sto pensjon også mens det het uførepensjon). Var det da å regne som pensjon før eller ikke? Og hvis ja, er det ennå å regne som pensjon i denne sammenhengen? Hvis ikke, så er jeg ikke meldepliktig samboer, så vidt jeg kan se.

 

Mulig jeg angriper dette i for mye detalj, men det er noe jeg har lært meg hovedsaklig i møte med innvandringslovverket. Det kan ligge mye i tekniske finurligheter bak begrepene som er brukt. Det gjør lovverket fryktelig utilgjengelig for vanlige folk.

 

Anonymous poster hash: b0158...f88

[krikkert]

 

Enhver har plikt til å melde fra til NAV om alle forhold som har betydning for ytelsens størrelse, jfr. folketrygdloven § 21-3.

 

Hva som har betydning, er til dels uklart. Det gis noen punkter, og så et generelt forbehold om alt annet som kan ha betydning.

For samboerskap er det i utgangspunktet klart nok, men for øvrig er akkurat dette ganske vrient, for det er såpass vanskelig å vite hva som har betydning, og da spesielt for en som befinner seg i en lovmessig corner case. I mye av lovverket er det fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal forholde meg til, hva som gjelder for meg/oss og ikke. Hva som har betydning må man jo ha en viss oppfatning av, for et sted må grensen gå for hva man skal informere om. Saken for meg var at jeg gikk og trodde lenge at samboerskap var et mer uniformt begrep i regelverket, og jeg hadde oppfattet det slik at vi ikke kunne anses som samboere (uten rett til å melde flytting til Norge, blokkeres mye av det som har med samboerskap å gjøre). Det kan hende jeg hadde rett også, iallfall før 1. januar i år.

 

Samboerskap er som du sier "klart". Det er helt klart at inngått samboerskap har betydning for uføretrygdens størrelse. Er du i tvil om definisjonen av samboerskap tar du en bevisst risiko ved ikke å forelegge spørsmålet for NAV. Du taper ethvert krav du måtte ha på bedre behandling pga. god tro når du må forsvare deg med "definisjonen av samboerskap var uklar for meg". 

 

 

 

Er denne ny/endret for årets overgang? Dvs. gjaldt dette før 1. januar 2015? Jeg må nesten anta at dette er nytt, for Nav sa samboerskapet ikke hadde noen betydning før den tid, kun i omregningen i den forbindelse.

 

Før 1.1.15 hadde man tilsvarende regler i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd (samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 måneder fikk kun 85 % av grunnbeløpet som grunnpensjon). Det gjaldt den gangen uføretrygden var en pensjon. 

 

 

 

Hva er så disse objektive holdepunktene?

 

Samboerskap i norsk rett har tradisjonelt blitt forstått som "ekteskapslignende forhold", og ble tidligere definert som "uvigslet samliv". Når man ser på hva som er samboerskap ser man derfor på i hvilken grad forholdet ligner et ekteskap. Delt økonomi, delt bolig, felles barn, og varighet er de fire faktorene man vanligvis ser på. 

[AnonymDiskusjon]

Samboerskap er som du sier "klart". Det er helt klart at inngått samboerskap har betydning for uføretrygdens størrelse. Er du i tvil om definisjonen av samboerskap tar du en bevisst risiko ved ikke å forelegge spørsmålet for NAV. Du taper ethvert krav du måtte ha på bedre behandling pga. god tro når du må forsvare deg med "definisjonen av samboerskap var uklar for meg".

 

Samboerskap er krystallklart for mitt personlige vedkommende. At det har betydning for uføretrygdens størrelse er overhodet ikke klart. Og det har det heller ikke hatt, sier Nav, frem til 2015. Bestemmelsene er tullet inn i alskens vilkår som gjør at de ikke treffer meg: inntekt, barn, tidligere gift. Jeg føler meg helt trygg på at jeg har handlet i mer enn god tro, så du kan slappe av på mine vegne. Jeg har som nevnt hatt telefoner opp og ned og i mente for å prøve å finne ut av slike spørsmål, i ulike regelverk, og altså fått en del motstridende informasjon fra ulike svarpersoner. Hvis det forventes mer av meg enn som så, så skal jeg like å se den jevne nordmann komme seg helskinnet gjennom et slikt system. Jeg setter ennå såpass lit til at man har et snev av rimelighet igjen, slik at jeg ikke vil lastes videre hvis jeg har rotet meg litt bort.

 

Før 1.1.15 hadde man tilsvarende regler i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd (samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 måneder fikk kun 85 % av grunnbeløpet som grunnpensjon). Det gjaldt den gangen uføretrygden var en pensjon.

 

Hvis samboeren har inntekt på mer enn 2G, ja. Den treffer heller ikke meg, for som nevnt er samboeren min uten inntekt.

 

§ 12-13 derimot er den eneste som har generell henvisning til samboerskap uten andre vilkår enn samboertid (noe man som samboere oppfyller ganske lett). Med mindre dette også er en tåkelagt utvidelse av § 1-5. Er denne § 12-13 ny i sin nåværende ordlyd, eller har den vært slik lenge? I så fall har jeg oversett den eksakte ordlyden i denne ene bestemmelsen, eller bare misforstått den (pga. henvisningen til §1-5 forut, kanskje).

 

Navs respons til meg tyder på at jeg har handlet riktig etter regelverket, frem til i år, da pga. en endring jeg ikke har fått med meg. Og det kan jeg selvfølgelig ikke klandres for, så lenge jeg ellers sier ifra så fort jeg finner ut av det. Det gjorde jeg på dagen.

 

Samboerskap i norsk rett har tradisjonelt blitt forstått som "ekteskapslignende forhold", og ble tidligere definert som "uvigslet samliv". Når man ser på hva som er samboerskap ser man derfor på i hvilken grad forholdet ligner et ekteskap. Delt økonomi, delt bolig, felles barn, og varighet er de fire faktorene man vanligvis ser på.

 

Helt kurante og uformelle holdepunkter med andre ord. Men som vi har sett kommer dette gjerne sammen med ytterligere vilkår, og det er disse jeg eventuelt har sett meg blind på.

 

Det er jo da riktig av Nav å legge til grunn en redusert ytelse for 2015 og framover. Det siste spørsmålet mitt, som jeg kanskje må stille utenfor juss-kategorien er: Hvorfor er det slik at en person med samboer som ikke har egen inntekt, skal få redusert ytelse? Jeg har forståelse for at man ikke kan få noen økning (fordi samboer uten inntekt = større utgifter enn enslig) når samboeren ikke selv har noen rettigheter i folketrygden (ikke har man underholdsplikt som samboer uansett, så det er ikke statens problem), men hvorfor redusert?

 

Anonymous poster hash: b0158...f88

[krikkert]

§ 12-13 er ny i sin nåværende form, den avløser den tidligere bestemmelsen i § 3-2 fjerde ledd (men får et annerledes virkeområde fordi grunnpensjonen gjaldt alle, men den nye bestemmelsen kun gjelder minstesatser).

 

 

Poenget med reduserte minsteytelser til samboere er begrunnet i stordriftsfordelen ved samboerskap. Samboere får derfor "ordinær sats". Enslige får "høy sats". Det blir derfor riktigere å karakterisere det som at enslige får mer, fordi det er dyrere å ha husholdning som enslig. Her har lovgiver lært av mye klaging over at samboere og gifte fikk 85 % av grunnpensjonen, mot 100 % for enslige. Dette ble oppfattet som en reduksjon. Ved overgangen til ny pensjonsordning og ny uføretrygd har lovgiver derfor valgt å være mer pedagogisk: Ordinær sats for samboende og gifte, og høy sats for enslige.

 

Det spørs om det pedagogiske grepet virker.

[AnonymDiskusjon]

Poenget med reduserte minsteytelser til samboere er begrunnet i stordriftsfordelen ved samboerskap.

 

Helt forståelig når samboeren har egen inntekt. Var ikke det hele poenget med "inntekt over 2G" slik det var før, og til dels er ennå? De kunne i så fall redusert grensa hvis de ikke var fornøyd.

 

Er matutgiftene mine liksom så mye mindre enn det dobbelte enn hva jeg ville hatt som enslig, at det rettferdiggjør en så drastisk reduksjon av ytelsen? Dette selv om realiteten ved samboerskap hvor samboer ikke har egen inntekt (og det er nødvendigvis da man blir truffet hardest av denne bestemmelsen), er at jeg forsørger henne og dermed har langt større utgifter totalt. Og likevel kan man gjennom samboeren ha opptil 15 000 ekstra i måneden uten at det medfører ytterligere reduksjon per § 3-2 (med mindre denne minsteytelsen da er absolutt minimum). Likevel utgjør det et slingringsmonn på 15 000 oppad for mange andre, som de da kan nyte utrolig godt av, og jeg som har minst får ikke engang ha de 500 ekstra?

 

Det er latterlig tynn argumentasjon, spør du meg.

 

Anonymous poster hash: b0158...f88

[AnonymDiskusjon]

Lavere utgifter per person er fullstendig irrelevant når de ikke deles på to inntekter, så dette med å redusere minsteytelsen er faktisk helt absurd!

Anonymous poster hash: b0158...f88

[krikkert]

Samboeren din får skaffe seg en jobb, da, alternativt skaffe seg alternative stønader. Litt av poenget med omleggingen til uføretrygd (blant annet i form av at man avskaffet forsørgertillegget for ektefelle) var nettopp det at det skulle være mindre adgang til å "leve på samboeren/ektefellen". 

[AnonymDiskusjon]

Samboeren din får skaffe seg en jobb, da, alternativt skaffe seg alternative stønader. Litt av poenget med omleggingen til uføretrygd (blant annet i form av at man avskaffet forsørgertillegget for ektefelle) var nettopp det at det skulle være mindre adgang til å "leve på samboeren/ektefellen". 

 

Statlig sponsing av ektefelle er én ting (fantes ikke forsørgertillegg for samboer, vel?), og hvis de ville avskaffe dette så får det så være. Dette har jo ikke noe med forsørgertillegg å gjøre. Dette har å gjøre med meg som enslig vs. meg som samboer. Dette er heller statlig sponsing av enslige. Jeg lurte i så fall på motivasjonen bak dette. Om det har noen forståelig årsak som også gjelder i min situasjon, eller om jeg bare er maks uheldig å være i en situasjon der jeg er samboer uten at vi begge har inntekt. Jeg vil jo tro de aller fleste samboere har to inntekter, og det er sikkert sånn de rettferdiggjør denne endringen. Det vil være av minimal betydning for de fleste, men som sagt av størst betydning for de som allerede har minst.

 

Hvis dette er statens måte å oppfordre folk til å skaffe seg jobb, så er jeg lite imponert. Hadde det vært så enkelt, så hadde vi ikke vært i denne situasjonen i utgangspunktet og ikke behøvd å stille slike spørsmål. Hennes oppholdsgrunnlag er at hun er arbeidssøkende, og det er i begges aller største interesse at hun får seg jobb. Det burde si noe om hvordan jeg oppfatter situasjonen, så slikt behøver du slett ikke fortelle meg. Åpenbart så fort samboeren har inntekt overhodet så vil vi jo dra stor fordel av det, og de 500 vil bli ubetydelige.

 

Alternative stønader er neppe aktuelt når hun er utlending og ikke har jobbet her ennå. Og det ville jeg heller ikke forventet, men hvis det er slik at jeg skal tynes av absurde årsaker, så vil jeg gladelig gjengjelde. Likevel: Hvis Nav mener vi er samboere, så får jeg sjekke bostøtte da. Og vil de der ikke se på oss som samboere, så må jeg nesten ta en prat med Navs vurdering av oss nettopp som samboere i denne sammenhengen.

 

Det blir fort meningsløst å se på oss som samboere, enn så mye vi er det i personlig forstand, så lenge vi ikke får status som samboere i flere samfunnstjenester.

 

Anonymous poster hash: b0158...f88