Usikker på forhold (Slå opp eller ikke? Hvordan gjøre det?)

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en gutt på 19 år som har vært i et forhold med ei jente i snart 2 år (hun er også 19). Hun er den første jeg har hatt et ordentlig forhold til (og jeg er hennes første, så vi har altså heller ikke hatt sex med noen andre enn hverandre).

 

Forholdet vårt har vært fantastisk og vi har alltid vært veldig glad i hverandre og kjærlige mot hverandre. Mange gode minner sammen, og ikke noe særlig krangler eller lignende. Problemet mitt er at jeg i det siste har vært usikker på om jeg vil fortsette med forholdet, av litt forskjellige grunner.

 

Jeg føler at hun krever mer av meg og er mer avhengig av meg, enn det jeg er av hu. Når vi ikke er med hverandre, så føler jeg at hu savner meg mer enn jeg savner henne. Hun skriver til meg veldig ofte, og jeg har jo ting jeg holder på med når vi ikke er med hverandre, og er ikke alltid så flink til å svare med en gang. Når jeg ikke svarer med en gang, reagerer hun ofte ved å bli sur, og jeg syntes jo det samtidig er irriterrende/masete fordi jeg har andre ting å holde på med, og kan ikke skrive meldinger med hu hele dagen. Det er forresten sånn 3-4 dager i uka der vi ikke er med hverandre, vi bor ikke sammen, men er med hverandre hvertfall i helgene.

 

Dette bygger jo litt på også noen andre problem, hun har egentlig ikke noen spesielle hobbyer og når jeg har andre ting jeg holder på med, PC, spilling, trening, skole, være med venner, familie, osv. Så har jo hun også skole og slikt, men hun tenker kanskje enda mer bare på meg fordi hun ikke har noen spesielle hobbyer eller andre aktiviteter å holde på med. Og dette er kanskje litt dumt fordi dette er noe av grunnen til at hun forventer at jeg skal svare hu på alle meldinger hele dagen og at jeg skal bruke all min tid på henne. Mens hun ikke forstår min situasjon, fordi hun ikke holder på med så mye annet, så da går hun å venter på at jeg skal svare..

 

Føler også samtidig at hun veldig fort blir sjalu på meg, jeg har ikke veldig mye kontakt med andre jenter, men det hender jo at jeg snakker med bekjente/venninner. Jeg føler hun da kan bli veldig fort sjalu, og hun har tidligere kjeftet på meg fordi jeg smilte til ei tidligere venninne når jeg møtte hu, etter å ikke ha sett hu på flere år.

 

Noen ganger føler jeg hun vil ha kontroll over meg også, og sier ting så det høres ut som hun skal bestemme hva jeg får lov til eller ikke. Når vi var på studietur i utlandet, dro alle kompisene mine ut på byen, så jeg var såklart med, og da ble kjæresten min sur på meg og kjeftet på meg. Så når resten av gjengen dro ut på byen igjen senere på turen, så valgte jeg å bli igjen alene på hotellrommet fordi hun hadde vært så sur for at jeg dro ut første dagen.

 

 

Jeg har følt tidligere på dette, at kanskje jeg skal gjøre det slutt, men så har det bare blitt ved tanken, også har tanken gått bort en liten periode, men så har den fort kommet tilbake igjen.

 

I det siste så har det vært verst, når jeg er med henne så tenker jeg veldig mye på at jeg vil gjøre det slutt, og det er omtrent slik at jeg gleder meg mer til å komme hjem så jeg kan være alene litt, enn at jeg gleder meg til å dra til henne. Når vi først er med hverandre nå så gleder jeg meg liksom til å dra fra henne igjen og å komme hjem så jeg er alene litt, og det virker jo helt feil..

Selvom det er jo også koselig når vi er sammen, og jeg savner jo henne noe når vi ikke er med hverandre. Oftest går jeg rundt om dagen og tenker på at "jeg vil gjøre det slutt, snart må jeg få gjort det", men innimellom får jeg noen tanker som er litt mer som "vil jeg virkelig gjøre det slutt? kanskje jeg burde prøve litt til, jeg er jo glad i henne". Men som regel når vi er med hverandre tenker jeg mest på det at jeg vil gjøre det slutt.. og det er ikke lett å vite hva jeg skal gjøre.

 

 

Jeg vet ikke om jeg sliter med å finne ut om jeg vil slå opp, eller om jeg sliter med hvordan jeg skal slå opp..

 

 

Når vi snakker om fremtiden føler jeg at det er noe som skurrer for meg, hun snakker om ferier vi kan reise på og at vi kanskje skulle bestilt en tur til utlandet eller at det hadde vært morsomt å flyttet sammen. Når vi snakker om disse tingene føler jeg liksom at det er noe som skurrer, jeg jatter bare med, men egentlig er jeg veldig usikker på om jeg vil de tingene når vi snakker om de.

 

 

Forholdet vårt har ellers vært veldig koselig, kan hende at vi gjør veldig mye av det samme om dagen, som jeg kanskje kan skylde på meg selv litt for og. Fort gjort at det blir kosekveld med å se på serier/film eller at vi drar ut på kino, men det er jo ting som er koselig. Jeg er veldig glad i henne og henne er veldig glad i meg. Det er dette som skremmer meg også, jeg er redd for å gå fra henne, fordi jeg er redd for hva jeg mister. Tryggheten jeg har hos henne, alt jeg kan snakke med henne om, og alle minnene sammen og så koselig vi har det. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre fordi, hun er jo en fantastisk jente, og jeg har hatt det så fantastisk med hu så lenge som forholdet har vart til nå, men i det siste har liksom ting begynt å skurre litt, men jeg er så usikker. Jeg er så sinnsykt usikker på jeg vil eller burde gjøre.

 

En annen ting som jeg savner er rett å slett å bare få være med kompiser og holde på med akkurat hva jeg vil, være herre over meg selv. Forholdet mitt med kompisene mine nå er ikke helt det samme som det var før jeg ble sammen med kjæresten min, og mens de er ute å har det fett sammen, så savner jeg litt det. Jeg savner å være med de å bare dra ut å ha det gøy uten å tenke på noe annet, konsekvenser, osv.

 

 

 

 

 

Men redd for at jeg skal angre på om jeg går fra kjæresten min.. Jeg er jo glad i henne og hun glad i meg.

 

 

Are you happy, or are you just comfortable?

 

- Er et spørsmål jeg har stilt meg selv i det siste, og litt redd for at jeg ville svart bare komfortabel. Og lurt på om jeg ville vært mer lykkelig uten forholdet eller ei.

 

 

"Det er flere fisk i havet", så man finner vel noe annet en gang, men vil det være like bra, dårligere, eller bedre?

 

Også er jeg så redd for å såre henne hvis jeg skal slå opp, og har tenkt masse på hvordan jeg isåfall kunne fått til å slå opp, jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle gjort det. Føler at situasjonen vi er i nå er vanskelig å slå opp i, men samtidig er det vel aldri en tid der det "passer" å slå opp..

 

 

Veldig lang tråd.. håper noen tar seg tid til å lese og kan prøve å gi meg noen tips og råd som kan få meg til å tenke og klare å beslutte hva jeg vil. Fordi akkurat nå bikker jeg over på at jeg har lyst til å slå opp, men isåfall hvordan? Men samtidig er det usikkerhet i meg også som er usikker på om jeg burde gjøre dette...

Anonymous poster hash: b4f7c...6bc

Anonymous poster hash: b4f7c...6bc

[ozone]

Du beskriver helt perfekt slik de aller fleste menn føler seg i sitt forhold 

 

Fantastisk jente! Men hun vil være sammen med meg litt for mye hele tiden, kommenterer alt jeg gjør mer enn hun burde, forsøker å endre meg mer enn hun burde, hindrer meg i å snakke med gamle venninner, hindrer meg i å gå på byn med kompiser...

 

Men hva skulle jeg gjort uten henne???

 

Det er ikke uten grunn at et av de mest kjente ordtakene på det feltet er: Women: Can't live with them, can't live without them...

 

Du kommer nok til å angre hvis du slår opp ja! Helt til du finner deg ei ny søt nydelig snelle...

...som viser seg å være omtrent slik som beskrevet over, med noen små variasjoner 

 

Et annet ordtak som passer er jo: Gresset kan se grønnere ut på andre siden av elven, men er det sjeldent...

 

Hold deg til hun du har!

Men snakk med henne på en god dag, og forklar at du elsker henne, men at: "hør her hva jeg trenger at du jobber med, for å elske deg enda mer!"

[Civilix]

Ja, det som beskrives i første post er ganske normalt.

 

Men det som er viktig her er å trene henne til å godta at man har ett liv som ikke er sentrert rundt henne, ta gjerne diskusjonen hvis hun vil da den er enkel å komme gjennom, men hun må trenes. Du må komme over noen forsøk på å gi deg dårlig samvittighet for å ha ett liv, men hvis du bruker noen minutter på å tenke gjennom ting vil du se at det ikke er du som er urimelig. Vær obs på når hun prøver å kontrollere deg og sett grenser for henne og hva du er villig til å godta.

 

Med tiden vil hun forhåpentligvis bli bedre, og hvis ikke vil du finne at hun slår opp med deg så da trenger du ikke tenke på hvordan du skal bryte forholdet

[AnonymDiskusjon]

Ja, det som beskrives i første post er ganske normalt.

 

Men det som er viktig her er å trene henne til å godta at man har ett liv som ikke er sentrert rundt henne, ta gjerne diskusjonen hvis hun vil da den er enkel å komme gjennom, men hun må trenes. Du må komme over noen forsøk på å gi deg dårlig samvittighet for å ha ett liv, men hvis du bruker noen minutter på å tenke gjennom ting vil du se at det ikke er du som er urimelig. Vær obs på når hun prøver å kontrollere deg og sett grenser for henne og hva du er villig til å godta.

 

Med tiden vil hun forhåpentligvis bli bedre, og hvis ikke vil du finne at hun slår opp med deg så da trenger du ikke tenke på hvordan du skal bryte forholdet

 

 

Du beskriver helt perfekt slik de aller fleste menn føler seg i sitt forhold 

 

Fantastisk jente! Men hun vil være sammen med meg litt for mye hele tiden, kommenterer alt jeg gjør mer enn hun burde, forsøker å endre meg mer enn hun burde, hindrer meg i å snakke med gamle venninner, hindrer meg i å gå på byn med kompiser...

 

Men hva skulle jeg gjort uten henne???

 

Det er ikke uten grunn at et av de mest kjente ordtakene på det feltet er: Women: Can't live with them, can't live without them...

 

Du kommer nok til å angre hvis du slår opp ja! Helt til du finner deg ei ny søt nydelig snelle...

...som viser seg å være omtrent slik som beskrevet over, med noen små variasjoner 

 

Et annet ordtak som passer er jo: Gresset kan se grønnere ut på andre siden av elven, men er det sjeldent...

 

Hold deg til hun du har!

Men snakk med henne på en god dag, og forklar at du elsker henne, men at: "hør her hva jeg trenger at du jobber med, for å elske deg enda mer!"

Takker for svarene dere har kommet med.. hjelper meg med å tenke litt lenger. Men det er den usikkerheten som jeg ikke liker :/ At jeg har tenkt så lenge, over flere måneder, på om jeg snart skal gjøre det slutt osv.. Og at det er noe som liksom skurrer når vi snakker om fremtiden vår liksom, når det kommer til å flytte sammen, osv.

 

Jeg har liksom mere lyst til å bo for meg selv føler jeg, og er usikker på om jeg generelt vil være litt alene nå. Selvom at jeg ja kommer sikkert til å savne henne noe på ensomme dager, så får jeg friheten jeg har hatt lyst på og liksom kan gjøre hva jeg vil. Det er en tanke som har fristet meg ganske lenge, men sånn som jeg sa i førsteposten, så er det det med at jeg er redd for å angre.

 

Skal prøve å få til å snakke med henne en dag, og ikke ta så alt for innover på meg når jeg føler hun prøver å ta kontroll eller gi meg dårlig selvtillit for at jeg holder på med andre ting.

 

Men alikevel er denne usikkerheten fortsatt liggende.

 

 

 

Anonymous poster hash: b4f7c...6bc

 

Anonymous poster hash: b4f7c...6bc

[AnonymDiskusjon]

Bare husk at gresset ikke er alltid grønnere på andre siden. Selv om hun kan bli innpåsliten og du er sentral i hennes verden så finnes det mange langt galere der ute Jeg tror du bør tenke deg godt om, og legge vekk tankene om å slå opp når du har tenkt ferdig. Nyt tiden du har med henne, det høres jo ut som dere har det hovedsakelig bra sammen. Jeg tror du vil angre når du har gjort det slutt, og de tankene er jo ganske ødeleggende for dere begge. Og hun fortjener nok ikke noen som stadig tenker at de vil gjøre det slutt. Vær ærlig mot deg selv og ikke la de tankene ligge for lenge  

Anonymous poster hash: bd870...1bf